Leaderboard

Det at gamle "naturreligioner" og såkalte urfolk har så mye mer økologisk bevissthet enn dagens urbane mennesker er en sannhet med sterke modifikasjoner. Det fins en haug av eksempler på at tidligere tiders mennesker overbeskattet næringsgrunnlaget sitt. Man er rimelig sikker på at dette er en viktig grunn til at mange storvokste pattedyr døde ut etter hvert som mennesket koloniserte stadig nye områder. At tidligere tiders mennesker ikke klarte å fiske tom havene handler delvis om befolkningsstørrelse, men mest om at de den gangen ikke hadde teknologi som gjorde dette mulig. Fiskeoppdrett er en evig utfordring. Tanken er god, men for å produsere fiskekjøtt trenger fisken mat, og hvis vi henter denne fra havet fjerner vi jo mat den ville fisken i utgangspunktet trenger. I tillegg kommer utfordringene med sykdommer og avfall. Det er vel få saltvannsbestander som trengs å tynnes ut, men det er nok av innsjøer og tjern med overbefolkede bestander av ørret, røye og abbor. Og selv i ganske sunne bestander er det bedre å ta ut litt småfisk og spare de store, som en bevisst strategi. For i utgangspunktet er jo fisken mer attraktiv jo større den er for oss sportsfiskere. Hvis vi ikke gjør noen systematiske grep risikerer vi derfor ubevisst å skjevbeskatte bestandene, og ta ut de mest verdifulle individene fra bestanden, og dermed over tid bidra til å skape tusenbrødrebestander. Dette har skjedd i veldig mange norske innsjøer og vann. Dette er et klassisk resultat av "allmenningens tragedie". Det er mer enn nok ressurser for en liten beskatning. Men hvis det blir for stor totalbeskatning ødelegger alle for hverandre. Dette er jo grunnen til at mange holder sine god-vann hemmelig. De vet alt for godt at dersom vannet blir allment kjent blir det ødelagt på kort tid.

alle rovdyr har et innebygget instinkt for å drepe, for å skaffe seg mat, det gjelder også det altetende mennesket, uten at det i seg selv er noe galt. At det generelt har blitt slik at mennesker har drept all fisken de får er mer en kulturell enn en biologisk greie. I moderne tid har vi heldigvis klart å bringe nye perspektiver til torgs, og det er i dag mye sterkere bevissthet rundt det å ikke drepe mer fisk enn det man skal spise. I løpet av de femti-isj årene jeg her fisket har det skjedd utrolig mye bra. fang og slipp kulturen har ikke minst fått folk til å handtere fisk på en mye bedre måte. Liten vits å sette ut igjen fisk hvis den ikke vil klare seg. Økt økologisk bevissthet har også gjort det klart at det er viktigere å ta vare på de store individene, som også er de mest ettertraktede. Dette paradokset har jo ytterlig gjort det nødvendig å kunne handtere levende fisk på en forsvarlig måte. Når det er sagt, er det riktig at vi fortsatt har en vei å gå. Men hvis du ønsker å flagge denne kampen, som i seg selv er prisverdig, bør du i det minste sette deg inn i realitetene først. Å "angripe" Ølgylt, som gjennom mange år her på forumet har vist at han både har fornuftige holdninger og praksis på området, blir jo rett og slett et bomskudd. Som han selv skriver blir jo dette å sparke inn en åpen dør. Men for all del, jeg tror vi alle er enige om at vi ikke må slutte kampen for økt respekt for liv. Og en ting til: selv om hovedregelen er ikke å drepe fisk man ikke skal spise, så fins det unntak. Man må ikke bli helt fundamentalistisk heller. I noen situasjoner er det riktig å tynne ut bestander, og mange fisker er ikke spesielt godt egnet som mat. Innimellom lar det seg ikke gjøre å sette ut igjen fisk fordi de er for skadet. Det er lov å bruke sunn fornuft. Og til Ølgylt: håper ikke du opplever at tråden din blir "forurenset" av denne digresjonen. Som vanlig et bra initiativ fra din side, med mange artige perspektiver. Du er jo en av de få som holder denne siden i live. mvh Piscator. PS: og jammen klarte jeg ikke selv å karre meg ut til sesongdebut i helgen. Ble bare en steikerøye, men det var godt å komme igang igjen, og fisken smakte nydelig.