Jump to content
Fiskersiden

piscator

Members
  • Posts

    5539
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    91

Everything posted by piscator

  1. piscator

    Catch 22

    strålende rapport! flotte ørreter dere fikk i Vinstervann. Ellers uproblematisk å bade i Glomma/Øyeren, bortsett fra i de perioder hvor vannet er grumsete pga regn/flom. Glomma er jo tross alt drikkevann for store deler av befolkningen på Nedre Romerike... Men vannet er jo kjølig, selv i varmeperioder om sommeren er det sjelden varmere enn 15-16 grader. Mye mygg i Nordre Øyeren naturreservat ja. En av lagunene kalles jo lokalt for "myggfitta"... men stork har jeg aldri observert der, må jo ha vært en tilfeldig, sjelden "gjest".
  2. synes du ikke kjevebeinet er i korteste laget? Og haleroten kommer ikke tydelig frem på bildene. For øvrig er jeg naturligvis enig at prikkene og helhetsinntrykket tilsier ørret.
  3. vanskelig å bedømme haleroten ut fra bildet. Ut fra kjevebeinet å dømme er dette laks. Finnene synes også å peke i retning av laks. Ut fra prikkene å dømme likner det mer på en ørret.
  4. fossene (dvs Svanfoss, Funnefoss og Rånåsfoss) er også de beste stedene for laksefisk (ørret og harr). Fins også noen andre strekninger/terskler i Glomma og Vorma med litt sterkere strøm hvor det er muligheter. Mye av den store ørreten i Vorma og Glomma er Mjøsørret som har sluppet seg ned. Ellers er det ørret i Kampåa, men mest småfallen fisk. Røye er det dårlig med i Nes. Nes ligger i grunnfjellsbeltet, med nokså sure bergarter. De fleste skogsvannene i området er derfor ikke så bra som ørretvann. Men i enkelte vann forekommer det stor abbor. Men det er mye fin abbor i Glomma også. I Glomma er det lokalt også storvokst karpefisk; vederbuk, brasme og stam. Som regel enklest å komme i kontakt med i forbindelse med vårflommen da vederbuk og brasme bruker "evjene" som gyteplass. Stam er som kjent strømelskende, og er lettest å komme i kontakt med nær fossene. Ellers er det naturligvis mye stor gjedde i Glomma, ihvertfall med 15+ potensial. Og det er mye stor lake, som er enklest å komme i kontakt med om vinteren. Pga Vorma er Glomma stort sett alltid isfri, men det pleier å være is oppstrøms Nestangen og oppover mot Funnefoss. Der kan man fiske lake fra isen. Der kan man også ha bra isfiske etter abbor.
  5. aldri hørt dette uttrykket jeg heller. Vi pleier å bruke betegnelsen "nattbord" om småkveite, mens vi har "spisestuebord" i den andre enden.
  6. gratulerer med flott fangst av asp! Mer "ordentlig" asp-fiske dette, enn å stå i Dynovika... skjønt det er snart 20 år siden jeg var der, så jeg vet ikke om det fortsatt tas asp der.
  7. ja, hvis den er veid på to vekter er nok vekta riktig. Hvis en fisk pakkes slik at ryggvirvelen krølles sammen blir jo lengden helt feil. Ser også at fisken ser ut til å være i god kondisjon på bildet der den henger på vekta. Uansett en veldig flott ørret for Østmarka å være!
  8. gratulerer med flott fangst. Ikke så vanlig med så fin ørret i Losbyvassdraget. Men jeg må dessverre meddele at det må være noe galt med vekt eller måling. For en 36cm ørret kan umulig veie 9 hekto. Ifølge utarbeidede kondisjonstabeller for ørret veier en ørret på 36cm et sted mellom 400 og 560 gram. Så kan man tenke seg "outliere" som tøyer grensene litt i begge ender, men så mye som 340 gram unna øver grense virker svært lite sannsynlig, særlig fordi fisken din ser ganske slank ut. Det er ingen garanti for at elektroniske vekter virker presist, og jeg har selv kjøpt et par slike som viste seg å vise gal vekt, og egentlig bare var å kassere. Jeg tester alltid vektene mine før bruk; vei en gjenstand du kjenner vekta på; for eksempel en full melkekartong (veier ca 1050 gram, melk har litt større tetthet enn vann, og så kommer kartongen i tillegg), eller en kilo mel. I tillegg har jeg alltid med meg to vekter; mest for kontroll, men også en nødløsning hvis en av vektene skulle svikte.
  9. ja, ørreten gyter senhøstes, men rogna begynner å utvikles ganske tidlig på sesongen. Nå på sensommeren begynner rogna å ble nesten ferdig utviklet. Hvis man klarer å se forskjell på kjønnene, kan man sette tilbake hunfisk, men å se forskjell på kjønnene er kanskje ikke så enkelt før hannene begynner å utvikle typisk gytedrakt? Så med mindre man bedriver nesten konsekvent C&R må man nok regne med at det innimellom ryker en hunfisk, uten at det nødvendigvis er noe stort problem. Man kan jo spise rogna, enten ved å steke den, eller ved å lage en improvisert "kaviar". Så får man utnyttet mest mulig av fisken, noe som er bra når man først kakker den.
  10. Normalvekt for en 30cm ørret er 250-300 gram. Kanskje den veide nærmere 300 gram, siden den ser ut til å ha vært i god kondisjon?
  11. vindknuter, eller knuter som oppstår pga feil kasteteknikk er et evig irritasjonsmoment ved fluefiske. Disse svekker sena mye mer enn de nødvendige skjøteknutene, som vanligvis er blodknuter. Jeg fjerner alltid vindknuter så fort jeg oppdager dem, enten ved å "erstatte" dem med en vanlig skjøteknute, eller ved å skifte ut den delen av fortommen der vindknuten har oppstått. I 99% av tilfellene er dette selve fortomsspissen, som jo er den tynneste og svakeste delen, og som derfor også svekkes mest av en vindknute. Unødvendig å miste en fisk fordi den tar fortommen hvis denne er svekket av en vindknute.
  12. Ja, og markdrag med spinnerblader er egentlig basert på samme prinsipp. Sluk med fortomsstump og agnet krok er ofte mer effektivt enn sluk alene på røye om sommeren, særlig litt utpå sommeren. Man kan også fiske med røyeblink og agn vertikalt om sommeren.
  13. balansepilk fungerer alldeles utmerket fra båt om sommeren. Nesten bedre enn om vinteren, hvis sted og tid er riktig. Min tidligere abborpers ble tatt på denne metoden. Som du skriver er de nok en metode som har mest for seg der det er litt dypt. Vet også at balansepilk var en av de mest brukte og effektive metodene for å komme i kontakt med stor røye sommerstid i større svenske innsjøer (Unden mfl), der fisket foregikk på relativt stort dyp; 20-60m. Ikke så lett å fiske med wobbler og sluk på slike dyp, selv om dyprigg naturligvis har endret på det. Ulempen med balansepilk er at man lettere setter seg fast, og at krokingen er en utfordring. Man mister nok mer fisk med denne metoden. En større (avhengig av dyp), agnet pimpel (fortrinnsvis med mark) vil sikkert også fungere bra. Mormyshka er nok vanskeligere å fiske med rent praktisk. Agnet er lett, sena må holdes stram for god nappindikasjon og kroking.
  14. er ikke 100% sikker, men dette ser ut som cyster med larver av fiskandmark eller måkemark. Ørret er mellomvert for disse bendelmarkene, og sluttvert er fugler og pattedyr. Derfor må man ALDRI spise rå ørret infisert med disse parasittene. Parasittene dør ved varmebehandling, og hvis jeg får en fisk med et par slike cyster pleier jeg å spise den etter grundig varmebehandling. Men det spørs hvor appetittvekkende en så infisert fisk er. Hvis den ikke spises bør slik fisk destrueres, slik at ikke fugler eller pattedyr får de i seg, og man bidrar til å opprettholde syklusen til parasitten.
  15. ja, selv om utslippene er kraftig redusert de siste par tiårene, er det fortsatt mange grunnere områder som bærer preg av overgjødsling. Og at dette er negativt er alle enige om. Et varmere klima vil forsterke disse forholdene. Og disse resultatene av "gammel moro" forsvinner ikke uten videre av seg selv. Men som du er inne på Erik utgjør disse områdene en ganske liten del av Oslofjorden, og det er vanskelig å se at dette har skadet HELE økosystemet på en slik måte som det påstås. Og selv om eutrofieringen lokalt er svært skadelig, burde moderat eutrofiering i andre deler av økosystemet kunne gi positive effekter. Men det har åpenbart ikke skjedd. Det store spørsmålet er hvorfor.
  16. er ikke eutrofiering (næringsstoffer, som nitrogen og fosfor) en avsporing, og en marginal årsak til tilbakegangen i fiskebestandene i oslofjorden? Ja, overgjødsling er svært uheldig for grunne og "innestengte" partier, som for eksempel deler av Bunnefjorden, og ja, det er vel og bra at man jobber for å redusere avrenning fra jordbruket. Men det er både uvitenskapelig og meningsløst å bare satse på denne ene hesten dersom man skal redde Oslofjorden. Andre faktorer synes mye viktigere for tilbakegangen av fiskebestandene. Og hvis man seriøst mener at avrenning har ødelagt fjorden, hvordan kunne de da tillate å grave opp tonnevis med flyktig og svært giftig dynn fra indre havn, og så dumpe det på utsiden av Malmøykalven? Dette henger ikke på greip. Forskere har dessuten vist at årsakene til at fjorden er mer eller mindre ødelagt i hovedsak skyldes andre faktorer. Faktisk er jo den manglende veksten på fisken i fjorden heller et tegn på at det er for lite mat for fisken, altså for lite næring i systemet. I et økosystem med lite fisk, men mye næring vil jo de individene som er tilbake potensielt ha ubegrenset med mat, noe som burde gi stor vekst. Med andre ord, selv om eutrofiering har mange uheldige konsekvenser, burde det gi økt vekst i tynne fiskebestander, men det er på ingen måte det vi ser i Oslofjorden. For øvrig mener jeg man må behandle hele Oslofjorden som ett system, med en felles tiltaksplan dersom fjorden skal reddes, inkludert de delene som er viktigst for friluftsliv.
  17. piscator

    Numedalslågen

    gratulerer med flott laks! bra å se at det fortsatt er mulig å få laks i norske elver.
  18. Jøss, det var da voldsomt til reaksjon på mitt innlegg, med karakteristikker som "frontalangrep" og "fake påstander". Da har krenkehysteriet nådd uante høyder. Jeg burde kanskje ha vært mer presis, og skrevet at du GA INNTRYKK av å være negativ. Det tror jeg er en karakterstikk som deles av flere... og uansett, hva er problem med det? Men for å sitere ditt opprinnelige innlegg, du skrev "Alle produsenter jukser med bruddstykke og tykkelse, med unntak av det tyske merket Stroft, som lager verdens beste Braid", og "Bransjen selger heller fra alle juksemakere. Noen populære sener er nesten dobbel så tykke enn oppgitt, og alle bruddstykker som er over den fysiske begrensningen er juks. For å få senen rundere er coating ( som forsvinner), smelting og voksing kjente juksemetoder. De fleste sener minsker deretter sin kvalitet og levetid. Om ikke annet kunne bransjen i Norge oss i det minste tilby sener som varer og dermed er mindre miljøfiendtlige. Det finnes MYE informasjon om disse juksemakere på nettet ( især på fora). Google har ikke klart å fjerne alt som ikke gagner en korrupt bransje..." Jeg tror de fleste vil oppfatte det du her skrev som at du er ganske så kritisk og negativ til de aller fleste produsentene av braid. Bare det at du i samme åndedrag skryter én produsent opp i skyene, for å sette det litt på spissen, gjør meg, og sikkert mange med meg, mistenksomme. Det kan godt hende det du skriver i all essens er riktig, også det om hvordan denne bransjen fungerer. Og du påpeker åpenbart noen faktorer som har betydning for hvor god braiden er. Sånn sett er vi nok mye mer enige enn man kanskje kan få inntrykk av. Mitt utgangspunkt er likevel at braid, også fra andre produsenter enn Stroft, stort sett fungerer bra, godt innafor de krav jeg stiller. Står også fast ved at relativ bruddstyrke egentlig har fint lite å si, kanskje med unntak for veldig tynn braid. De fleste braids er mer enn sterke nok. Har veldig sjelden opplevd at braid har røket av under praktisk fiske. Mistet for noen år siden ei bra kveite som dro over en kant. Da hadde hvilken som helst sene røket. Og hvis jeg opplever senebrudd er det enten i skjøten mellom braid og fortom (av fluorkarbon), eller så ryker selve fortommen pga gjeddetenner feks. Vindknuter kan være en utfordring, og jeg har opplevd at braid har dannet en vindløkke som har låst seg rundt stangtuppen, og snappet denne av. Men dette er jo unntaksepisoder. Vet heller ikke om braid fra en annen produsent ville gjort saken noe bedre... til slutt et generelt hjertesukk om din reaksjon Monitor, satt inn i en litt større sammenheng, som egentlig er et innspill til hele forumet: det er bra å være kritisk, men da må man med all respekt å melde tåle at andre også er kritisk til det du skriver, uten at man blir fornærmet og stuper rett i skyttergrava. Hvis det skal være reaksjonen hver gang man imøtegår noen på et diskusjonsforum, da er det ikke så merkelig at slike fora dør ut. Den som blir imøtegått blir krenket, og den som imøtegår mister motivasjonen for å skrive når folk blir fornærmet av det man skriver, egentlig helt uten grunn. Jeg trodde jo et diskusjonsforum som dette var til for å bryte meninger, og utfordre hverandre tankemessig, for at vi alle over tid skal lære og bli bedre som fiskere. Vi må jo kunne skille sak og person, og når jeg skrev at jeg syntes ditt innlegg bar preg av negativitet Monitor, så var da det på ingen måte en antydning av hvordan du er som person... det går det da vel ikke an å misforstå?
  19. Ja, produsentene jukser, men jeg vet ikke om jeg er så negativ som deg når det gjelder synet på braid Monitor. Jevnt over holder de fleste god kvalitet, og forholdet mellom tykkelse og bruddstyrke er jo så bra at dette har revolusjonert fisket. Det er som regel såpass liten forskjell på forholdet mellom bruddstyrke og diameter at dette neppe er avgjørende for hvor stor fisk man kan ta på sena. Og jeg har heller ingen grunn til å tro at produsentene av Stroft er noe bedre enn de andre. Braid har generelt sett nesten uendelig levetid hvis den tørkes godt etter fisketuren. Lar man snella ligge nedpakket slik at braiden blir liggende fuktig er det ikke så merkelig at den råtner fort. Har nå brukt samme braid ihvertfall i ti år uten å oppleve at den har blitt merkbart dårligere. Med nylon er jo noe sånt utenkelig. Generelt sett er braid mindre slitesterk enn nylon, og slik jeg ser det er det primært dette som skiller de gode merkene fra de mindre gode, og der har jeg registrert at det er ganske stor variasjon. Det er dette kriteriet fremfor noe som er avgjørende for hvilken type braid jeg kjøper, ikke den relative bruddstyrken (som det altså likevel blir jukset med, og er lite vits å henge seg opp i).
  20. hvis du ikke finner vannet på en slik side, med muligheter for kortkjøp, er enten vannet lukket for allmennheten, eller så praktiseres det fritt fiske... eller så fins det en kortordning, men de har enda ikke digitalisert denne, men slike begynner det å bli få av. Må jo si at Inatur er en fin ordning som har gjort livet som sportsfisker enklere.
  21. hvorfor sier du takk for deg nå Teddy? Bare fordi noen antyder at du har feilestimert vekten på gjeddene dine? Det er da helt uproblematisk, og noe vi alle kan gjøre. Ingen kan uansett ta fra deg at du har fått en fantastisk rekke fine gjedder. Om de største gjeddene mest sannsynlig har veid 8.5-9 kilo, istedenfor 10+ har da fint lite å si. Men en ting bør man lære fra slike hendelser; man bør ikke relativt bastant påstå at en fisk veier så og så mye, uten at man kan dokumentere dette. Å bruke anslagsmetoder (inkludert formler man finner i gamle arbeider) pleier å slå feil ut, som også Truls HJ er inne på. Og hvis man virkelig er opptatt av hvor mye fisken egentlig veier virker det helt unødvendig å ty til anslagsmetoder, all den tid det må være mye enklere å skaffe seg en fiskevekt, og veie fisken i håvnettet. Og som jeg har skrevet før, hva fisken egentlig veier er egentlig ikke SÅ viktig. Men skal man først flagge en vekt bør den være så riktig som mulig. skitt fiske til deg også.
  22. Her har man altså estimert en eksponensialkurve fra data, dvs at vekten er en eksponensialfunksjon med hensyn på lengden. Et par kommentarer er på sin plass. At man har brukt en eksponensialkurve til å tilpasse data er et VALG, og må ikke ses på som en naturlov hogd i stein. Jeg antydet en lineær vekstkurve i mine grafer, som jeg påpekte var heller ikke dette nødvendigvis en optimal tilpasning. Jeg argumenterte heller for at kurven burde være en tredjegradsfunksjon, siden en fisk tross alt er en tredimensjonal struktur. Det er også viktig å påpeke at hvor krum kurven synes å være er sterkt avhengig av valg av skala. Dette kan lett lure en til å tro at sammenhengen er sterkere ikke-lineær enn den egentlig er. Ut fra datapunktene å bedømme synes kurven kanskje å krumme for mye oppover for de største lengdene; de fleste datapunktene for 80+ fisk er tydelig på undersiden av kurven. Dessuten er kurven basert bare på fisk godt under en meter lange, og det er kun en 90+ fisk. Hvis det var noe vi lærte på statistikk-kurs så var det at man ALDRI skal ekstrapolere kurver ut over det området man faktisk har data. For meg er alt dette en indikasjon på at denne kurven egentlig ikke er særlig god for større fisk, og definitivt IKKE kan brukes som et grunnlag for å estimere vekt ut lengde, særlig hvis lengdeestimatene blir usikre. I tillegg er dette en kurven estimert for fisk fanget i april, dvs fisk før gyting. Som jeg var inne på kan man trygt trekke fra opptil 1kg i vekt (eller mer?) rett etter gyting for større fisk. Kurven er også estimert på data fra 1983. Det er høyst usikkert om forholdene i Årungen var slik i 1983 som de er i dag. Det ble jo for noen år siden gjennomført et større program med utfisking av større gjedde der som uunngåelig har påvirket dynamikken i hele fiskesamfunnet, og dermed også generell vekst og kondisjon hos gjedde. Derfor vil jeg på det sterkeste fraråde å bruke denne kurven som et instrument for å estimere vekt på gjedder i Årungen eller noe annet sted, særlig rett etter gyting. Da er det mye enklere å rett og slett skaffe seg en god fiskevekt, og enkelt veie fisken i håven. Det gir et mer presist svar.
  23. hvor enkelt det er å måle eller veie fisk, avhenger av art og størrelse. Formler for sammenheng mellom lengde og vekt er ikke "gale" strukturelt sett, men fanger ikke opp naturlig variasjon; som individuelle (genetiske) forskjeller, tid på året, og lokale forhold. Selv om formelen er "riktig" inngår det parametre i modellen som må kalibreres i hvert enkelt tilfelle. Slike parametre avhenger blant annet av næringsforhold i vannet. Og selv om man har kalibrert modellen for det aktuelle vannet man fisker, kan jo forholdene endre seg over tid, og formelen klarer uansett ikke å fange opp variasjon gjennom året (før og etter gyting for eksempel). Derfor må slike formler tas for det de er, de gir gjennomsnittstall over tid, forutsatt at modellen er riktig kalibrert. Og som en interessant digresjon (i en tråd om Årungen) i en lengde vs vekt diskusjon; det er kun en art i Norge hvor jeg har sett at tabeller for lengde og vekt gir veldig presise estimater, og det er kveite. Jeg vet ikke helt hvorfor det er slik, men kan ha noe å gjøre med at bukhulen hos kveite er relativt sett liten i forhold til det totale kroppsvolumet. Rogn vil derfor aldri utgjøre den store forskjellen i vekt. Kveita er dessuten sjelden å få i den perioden den bærer rogn, på vinteren, da kveite stort sett oppholder seg dypt, og knapt fiskes etter. Å veie fisk på opptil flere titalls eller til og med hundre kilo med høyeste presisjon virker heller ikke spesielt viktig. Hvis man skal sette tilbake kveita, som stort sett er tilfelle med større individer, må den måles mens den ligger i vannoverflaten, og det er ikke spesielt enkelt å gjøre presist, noe alle som har prøvd har erfart. Man må henge over rekka på båten, ofte i gyngende sjø, og kveita ligger sjelden HELT flatt. Min erfaring er vel at den beste presisjonen man kan få til med fisk på ca 150cm +/- er 3-5cm. Det utgjør ganske så mange kilo på en fisk i denne størrelsesklassen. Men så er det heller ikke spesielt viktig hva vekta egentlig er. Vi forsøker å måle flere ganger, og kommer frem til et "beste" estimat på lengde, og bruker tabellen til å estimere vekten, og anser det for mer enn bra nok, vel vitende om at sannheten kan være litt annerledes. For egen samvittighets skyld forsøker jeg hele tiden å gjøre estimatene så "konservative" som mulig, selv om dette medfører en risiko for at jeg underestimerer vekten, uten at det er et stort problem... Mindre kveiter (opp til ca 20kg) som kakkes med tanke på mat, pleier vi å veie og måle presist når vi kommer i land, blant annet for å sjekke hvor presis lengde-vekt formelen er i slike størrelsesklasser. Det er forbløffende hvor presis formelen er på slik fisk.
  24. det er en fantastisk rekke med gjedder du har tatt Teddy! Artig at Årungen har tatt seg opp slik. Men hvorfor veier du ikke fiskene dine? Jeg vil påstå at det er MYE vanskeligere å måle fisken presist, og på en forsvarlig måte for fiskens ve og vel, enn det er å veie den. For å veie den trenger man "bare" et skånsomt nett (eller en ditto håv), og en god fiskevekt, som er både billig og enkelt å få tak i. De er selve veiingen en ren formalitet, og bare å lese av på displayet. For å måle fisk presist, dvs med minst 1cm nøyaktighet, trenger man å legge den på et HELT plant underlag, fortrinnsvis en avkrokingsmatte som gjør at den ikke skader seg hvis den skal uti igjen. Og selv da er det svært vanskelig å måle fiskens lengde nøyaktig. Derfor er jeg forundret over at du klarer å oppgi dine fisker med slik nøyaktighet mhp lengde, men ikke veier dem i samme slengen, særlig fordi du faktisk estimerer vekten. Og ikke for å prate ned fangstene dine, men jeg er rimelig sikker på at du her systematisk overestimerer vekten på disse fiskene. Vi ser jo ut fra bildene at disse fiskene er ganske magre, vi er jo nå rett etter gyting, og da bør man forvente at kondisjonen er ganske lav, ei meter lang gjedde har sikkert kvittet seg med minst 1kg rogn. Nedenfor er lengde-vekt scatterplott for mine 80cm+ gjedder. Ikke så stort statistisk materiale (egentlig pinlig tynt, siden disse fiskene er tatt over flere tiår), men jeg har målt og veid de fleste av mine gjedder med ganske stor presisjon. Ifølge trend-linja bør en 110cm gjedde i normalkondisjon forventes å veie rundt 9kg. Og da er toppfisken min på 111 cm og 11580 gram inkludert. Det var som diagram 1 indikerer en statistisk outlier, et fullstendig unntaksindivid, i ekstrem kondisjon, tatt en drøy måned eller så før gyting. Denne fisken trekker derfor trendlinjen "kunstig" høyt opp. Hvis denne fisken ekskluderes indikerer trendlinjen at en 110cm gjedde veier drøye 8.5kg (diagram 2). Så er det naturligvis individuelle variasjoner. Men det må sies at det er sjelden fisk vektmessig er over en slik trendlinje rett etter gyting. Så skal det også innrømmes at kurven lengde vs vekt ikke er helt lineær, den er snarere (tilnærmet lik) en tredjegradskurve siden en fisk er en tredimensjonal struktur, og derfor vil lengre fisk veie relativt sett mer enn de som er kortere. En cm ekstra vil gi mer ekstra vekt på en fisk på 110cm enn en på 80cm. Men data indikerer uansett at denne ikke-lineariteten ikke er veldig sterk. Summa summarum er det nok ikke så vanlig at en 110cm lang gjedde er over 10kg, særlig ikke rett etter gyting. Men spiller det egentlig noen stor rolle? Ingen kan ta fra deg at du har tatt en sjelden rekke med store gjedder Teddy. Om de da veier 9 eller 10 kg er da mindre viktig. Men da har det også liten verdi å forsøke å estimere vekten, særlig når risikoen er at man systematisk overestimerer. Det er jo noe vi sportsfiskere stadig blir beskyldt for å gjøre...!
  25. dæven, gratulerer med flott piggvar! moro å se at det er flere "gamlinger" som fortsatt holder koken!
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.