piscator

ja, da må nok jeg også teste Gooble når jeg skal på kveitefiske. Men ikke si det til noen av de andre gutta på laget! Ser ikke bort fra at prisen på Gooble kommer til å bli veldig høy der og da! btw, interessant at det primært er det øvre vannlaget som er grumsete, men kanskje ikke veldig overraskende. Alger trenger jo lys, og jo mer alger nær overflaten, jo mindre lys lengre nede. Men det at algelaget gjør det litt dunkelt nedenfor betyr jo at det bør være mulig å ha litt action også om dagen, ihvertfall i overskyet vær?

Fin film. Veldig trivelig med predatorfiske i sommersol! men på denne tiden av året er det kanskje bare grytidlig morgen og i skumringen som virkelig leverer større fisk? Bare da lysforholdene er ideelle for jakt? Skjønt i grumsete vann som i Vansjø er det kanskje ikke så avgjørende? Ad fisk som følger etter når man vertikalfisker. Aner ikke hvor mange ganger jeg har opplevd treg fisk som bruker mange minutter, eller mer, på å bestemme seg. Dette er jo litt tilsvarende det man kan oppleve under kikkefiske etter feks røye eller sik, der man må "jobbe" med den samme fisken i lang tid før man endelig får den til å ta. Og mange ganger gir den opp... hvilke erfaringer har dere egentlig med luktstoffer dere smører på agnet? Dette fungerer kanskje bedre i grumsete vann, enn i klare innsjøer, der synet åpenbart betyr mer? Usikker på om jeg har noen tro på slike under spinnfiske etter abbor, men kanskje det fungerer etter gjørs og gjedde? Vi har testet slike i saltvann etter kveite i mer enn 15 år, men vi kan vele egentlig ikke trekke noen sikker konklusjon. Det statistiske materialet er muligens fortsatt for tynt, men ut fra de erfaringene vi har ser vi ingen tydelig forskjell. jeg er skeptisk til "billig"-utstyr, særlig agn. De kan sikkert fange fisk, men er krokfester, splittringer og kroker bra nok? og helt enig i ditt hjertesukk om elektronikk. Vi må betale blodpris for ting som koster bare noen tiere å produsere.

Jeg har kun fisket etter gullfisk i Danmark, og der også ser man en økende andel "naturfargede" fisk. De fargesprakende variantene som det avles på i akvariesammenheng er en ganske sjelden mutasjon, og i naturen plukkes slike individer ofte raskt vekk av predatorer, enten det er annen fisk, fugl eller rovpattedyr. (mink eller oter feks) De skiller seg jo ut i mengden for å si det sånn. Men uten at jeg er noen ekspert så har jeg lest artikler som peker på at disse mutasjonene også er "svakere" på annet vis, og dette bidrar ytterligere til seleksjonen mot en stadig høyere andel naturfargede fisk.

grattis med virkelig "smashing" gullvederbuk. Den var flott!

grattis med flott fisk. Det er umulig å avgjøre ut fra bildet, men er dette en gullfisk (sølvkaruss), eller er det en "vanlig" karuss? Fins det vanlig karuss der, eller er det bare gullfisk? Det rødaktige skjæret over ryggen er kanskje en indikasjon på at det faktisk er en gullfisk?

med slike mengder død småfisk ville jo mistanken i utgangspunktet blitt rettet mot oksygenmangel, algeoppblomstring eller forurensning, men i dag lite relevant i en såpass stor innsjø som Vansjø. At det fiskes opp store mengder småfisk er egentlig nyttig kultivering, men enig med Erik at det er meningsløst å tilbakeføre så mye næringsstoffer. Men enda mer bekymringsfullt er hva disse garnfiskerne eventuelt har tatt opp av nyttig fisk, som større abbor, gjørs og gjedde? Totalt sett har dette neppe vært gunstig for innsjøen.

for å utfylle avslutningen av min foregående post; hvor mye penger virksomheten genererer påvirker også hvor mye penger det er mulig å sluse tilbake for eksempel i relevant forskning og forvaltningstiltak. Selv om det er flere som fisker enn jakter, har avgiften for å jakte hele tiden vært betydelig høyere, noe som også har skaffet jaktforvaltningen mer penger. Særlig ble dette tilfellet etter at fiskeavgift for innlands (=ikke-anadrom) ferskvannsfisk falt bort. Om fisk ikke allerede var en salderingspost i forvaltning og NJFF, ble det ihvertfall det i kjølvannet av dette. Når det er sagt, registrerer jeg også at ikke alt bare er fryd og gammen innenfor jaktmiljøet heller. Det er for eksempel stor motstand i enkelte miljøer mot at jaktavgiften skal delvis brukes til forskning på ulv. Det argumenteres for at denne avgiften i sin helhet bør brukes på forskning på jaktbart vilt, som ryper og elg. Samtidig vitner dette om en stor grad av navlebeskuelse, på samme måte som det ensidige fokuset på laksefisk; ingen art lever isolert; alle arter og bestander må ses i sammenheng av HELE økosystemet de er en del av.

veldig interessante tall, som bekrefter det vi har hatt inntrykk av hele tiden. Noe av denne skjevheten kan nok "forklares" med at jakt er en aktivitet som er omfattet med mye strengere juridiske ordninger enn fiske, litt forståelig fordi det tross alt handler om våpenbruk. Det betyr jo også at de som skal utøve aktiviteten i mye større grad MÅ innordne seg strengere regler, og alt må foregå i mer organiserte ordnede former, på godt og vondt. Det forklarer også hvorfor medlemmene i organisasjonen er mer jaktfokuserte. Det kan jo hende at de i virkeligheten er vel så interessert i fisking, skjønt jeg har et bestemt inntrykk at ute i miljøene har jakt MYE høyere status enn fiske. Så tallene kan ikke bare forklares av jus. At det er mer penger involvert i jakt; hver aktør trenger som regel større eksklusive arealer enn hva som er tilfelle med fisking, er nok også en viktig forklaring. En naturlig, men ikke selvfølgelig, konsekvens av dette, er at myndighetene også bruker mye mer penger på forvaltning av landdyr enn fisk.

du er ikke redd for at Gabriel skal gjøre alvor av sine trusler, skjønner jeg... for å svare på spørsmålet ditt angående NJFF. JA, NJFF har bedrevet mye tull opp gjennom årene. Og JA, de bruker mye penger på ting de ikke burde brukt penger på. Og de unnlater å bruke ressurser der de burde ha lagt inn mer innsats. Jeg var selv en del av dette for mange år siden, helt til jeg studerte nok biologi, og utviklet meg som fisker, slik at jeg kunne stille de riktige kritiske spørsmålene. Og de har ikke kommet så mye lenger i løpet av de 40 årene som har gått dessverre. At dere har tenkt å fjerne suter er nok et eksempel på hvor lite gjennomtenkt det dere holder med på er. Suter og ørret sine økologiske nisjer overlapper i svært liten grad. Tvert i mot kan jeg tenke meg at suteren, gjennom sin evne som gravemaskin i bunnsedimentene, kan frigjøre næringsdyr for ørret. Mange forsøker å argumentere med at suteren med dette også frigjør næringssalter som gjør vannet mer næringsrikt, med mer grumsete vann, mindre egnet for ørret. Ja, hvis bestanden av suter blir veldig stor kan nok dette skje, men erfaring de fleste steder arten forekommer i Norge tyder ikke på at dette er et reelt problem her. Suteren har liten reproduktiv suksess her hjemme, og derfor er bestandene som regel relativt fåtallige, og utgjør ingen stor trussel. At dere fjerner småvokst karpefisk som spiser dyreplankton pelagisk, som sørv, vil derimot kunne være nyttig. For øvrig klarer man neppe å fjerne sørv og mort heller, med mindre man bruker rotenon, men det er nyttig å redusere bestandene. Og nedbeiting av dyreplankton i pelagialen medfører en mye større risiko for at vannet blir grumsete (algeoppblomstring) enn gravearbeidene til suter. Det at man slår alt under en kam i slike situasjoner, istedenfor å utnytte kunnskap om de ulike artene, er typisk NJFF-tilnærming. NJFF lider delvis under at de er en demokratisk organisasjon, der det store flertallet har et veldig snevert fokus. De lider også under at de egentlig er en jaktorganisasjon, og at fiske og fiskeforvaltning er en slags sekundærvirksomhet, mye rettet mot barn. Forvaltningen av vilt, for eksempel rype, følger i dag sunne vitenskapelige prinsipper, der jakta blir stoppet hvis reproduksjonen kollapser en sommer. Og ingen jaktlag med respekt for seg selv skyter ut alle de store elgoksene, og tømmer bestanden for de beste genene. Det tok noen år før man innså dette, men nå er "alle" enige om dette. Vi har sett lite av det samme tankegodset eller praktisering av dette når det gjelder fisk. Der er mye fortsatt styrt av amatørskap dessverre. Men det er stort sett de samme økologiske mekanismene som gjelder under vannoverflaten også. Kanskje dette henger sammen med at det er vanskeligere fortløpende å holde styr på utviklingen under overflaten, ute av syne, ute av sinn. Det vi har som virkemiddel, er antall fiskekort tillatt solgt, minste- og størstemål, og bag limit (og evt fang og slipp), men selv om noen lokale foreninger har vært nytenkende, er dette fortsatt for unntak å regne. Det er stort sett den delvis misforståtte minstemålsregelen som blir praktisert. Kultivering drives det mye med rundt omkring, og en god del av dette er bra, men siden fokuset er så ensidig på ørret, er det sjelden man oppnår optimale løsninger. Og man utnytter ikke potensialet til å skape gode muligheter for fiske etter andre arter, der slike hører hjemme.

ekspert og ekspert fru blom. Jeg har bare forsøkt å påpeke at prosjektet dere holder på med har vært forsøkt tusenvis av ganger flere steder i verden, og så vidt meg bekjent har INGEN lykkes så langt, og jeg har forsøkt å argumentere for hvorfor dette ikke har eller kan lykkes. Men det er jo mulig dere er heldigere...? Ja, dere kan nok fiske bestanden av stor og middels stor gjedde ned til et absolutt minimum på denne måten, og sånn sett "lykkes" på kort sikt. Men som sagt, dere vil neppe klare å utrydde gjedda på denne måten. They'll be back, på ett eller annet tidspunkt. Dessuten er det jo alltid en fare for reintroduksjon fra nabovann. Skal man først utrydde en art et sted, må man ta raust i, og fjerne de fra nabovannene også.

nettopp. det virker som om det er noen som ikke helt oppfatter hva denne diskusjonen handler om. Det er ingen som har benektet at man MIDLERTIDIG kan REDUSERE gjeddebestanden gjennom beinhard utfisking, og at dette på kort sikt kan hjelpe ørreten. Men noen varig løsning kan dette aldri bli, med mindre man fortsetter dette sisyfos-arbeidet til evig tid. For som gjentatt til det kjedsommelige, man klarer ikke å UTRYDDE gjedda på denne måten. Og hvis man ikke følger opp dette arbeidet, vil det i neste omgang trolig bli verre enn noen gang, med millioner av smågjedder. Men det kan jo hende noen finner glede i å drive slik tidkrevende utfisking, hva vet jeg. Mye kan jo tyde på at noen har gjort dette til en slags livsoppgave.

har vel aldri vært noen ørretbestand i Langen, som kan "komme tilbake". En typisk innsjø der de naturlig utbredte hovedartene er, og alltid har vært, gjedde, abbor og mort. I den grad det er en eneste ørret i Langen, så er det rene kuriositeter. Å fiske opp gjeddene vil neppe føre til flere ørreter der...

selv om myndighetenes politikk og praksis hva fremmede arter vedgår ikke er optimal, betyr ikke det at de ikke bør ha dette ansvaret av rent prinsipielle grunner, jfr det St.Nikolai skriver. Trodde at eksempelet med villsvin var klart nok i så henseende. Det vi kan gjøre er å forsøke å påvirke myndighetene til å gjøre ting bedre. Å trekke frem at fugler kan fly sin vei har egentlig ingenting med saken å gjøre. Poenget er at fuglene OPPFATTES som en positiv sak, mens andre arter oppfattes som negative. Villsvinene kan også forlate Norge akkurat når det passer dem, men de vil vi ikke ha her. Og du skal ikke se bort fra at noen av de sjeldne fuglene som kommer på besøk, også vil etablere seg her, særlig på grunn av den globale oppvarmingen. Den bidrar til at norske fugler sliter mer, mens fuglearter som egentlig hører hjemme andre steder plutselig vil få en konkurransefordel. Da er evolusjonens krefter egentlig uunngåelige. Mange av disse nye artene vil etter hvert etablere seg her enten vi vil eller ikke. Og selv om de kommer hit for egen maskin er det vi mennesker gjennom den globale oppvarmingen som har lagt forholdene til rette for at de kan etablere seg her. Og det er også interessant å sammenlikne med arter som faktisk hører hjemme her i Norge. Ganske mange vil jo helst utrydde ulv, bjørn og jerv også... og mange tar loven i egne hender, jfr den pågående saken om tyvjakt etter ulv i Eidskog. Og i denne anledning kan det også være verdt å trekke frem eksempelet med syrin, som klima og miljøvernministeren valgte å "frede" i går. Absolutt en fremmed art, innført av mennesker. Nå mener ikke jeg at vi helst burde utrydde syrin. Den er nok kommet for å bli, og det er OK. Og den kan absolutt ikke løpe sin vei. Men den blir fredet av myndighetene fordi folk flest synes det er en fin plante, ikke på grunn av biologi. Og selv om den ikke representerer et stort problem, utgjør den nok likevel en mye større økologisk påvirkning enn karpe i Norge. Og vi kan jo sammenlikne med en annen innført prydplante, lupin. Pen blomst, og så lenge den vokste i hagene til folk, var den ikke noe problem. Men da veivesenet begynte å plante den i veikantene, for å hindre gjengroing, ble den plutselig et stort biologisk problem, selv om den er aldri så fin. Den arten er nå svartelistet. og tilbake til fisk; krøkle er en fremmed art i Storsjøen i Rendalen. Den ble ulovlig innført der for noen år siden, pga "forgubbing" i sikbestanden i Storsjøen, slik at den unike Misterørreten var i ferd med å "sulte ihjel", og var sterkt truet faktisk. Krøkla har reddet denne unike storørretstammen i Storsjøen. Denne saken illustrerer med all tydelighet at dette med spredning av arter ikke er et så svart-hvit spørsmål som mange forsøker å gjøre det til. Det viser også at dette ikke er noe hver og en av oss skal drive med (selv om det teknisk sett er faunakriminalitet som nå redder Mister-ørreten), og det viser at HVIS det er biologi som skal være det styrende prinsippet, så kreves det en helt annen tilnærming enn man har hatt til nå.

Å hindre spredning av fremmede arter er helt greit, og skal man først fjerne individer er ikke metoden som sådan så viktig. Når man fjerner ulv så skytes de fra helikopter om nødvendig. Ingenting av slik virksomhet kan karakteriseres som "jakt", eller "fiske", alt etter som hvilken art vi snakker om. Når det er sagt, føyer saken fra Fredrikstad seg pent inn i rekken av tilsvarende saker som med ALL TYDELIGHET avslører at dette ikke primært handler om forvaltning av natur, basert på biologi. Dette handler om kultur. Som gjentatt i det kjedsommelige opp gjennom årene er denne virksomheten sørgelig inkonsekvent. Det burde ikke være opp til enkeltmennesker å gjøre noe med slike saker. Dette er et myndighetsansvar, som burde være handtert der etter. Man kan ikke bare gå ut i skogen og begynne å skyte villsvin selv om arten er aldri så svartelistet. Så vil mange si at en så firkantet praksis vil gjøre ting unødvendig byråkratisk, men forvaltning av arter må nesten være det, bestemt ut fra biologi, og ikke noe som overlates til i overkant "triggerhappye" enkeltmennesker der ute. Selv om det er en nulltoleranse for spredning av arter, bør man dessuten puste med magen, og vurdere skadepotensial når ulykken først har skjedd. Noen alvorlige tilfeller ser man mellom fingrene på, og er veldig "laid back" overfor, andre mindre alvorlige tilfeller blir det et veldig oppstyr omkring. Og reaksjonene er på ingen måte korrelert med skadepotensialet eller biologiske kjensgjerninger. Det er nesten utelukkende bestemt av hvilken "status" arten har kulturelt sett. At de fjernet denne koikarpen er ingen katastrofe, og når den først skulle lide en dårlig begrunnet død var det ihvertfall bra at de spiste den. For hvilken skade gjorde nå denne koikarpen i det aktuelle økosystemet? INGEN vil jeg påstå. Det er knapt noen som tenker at det første de må gjøre når vi får besøk av en sjelden fugl, som en stork eller en pelikan, er at den må fjernes. Hadde noen skutt en slik fugl hadde det blitt ramaskrik. Sånne hendelser blir betraktet som artige kuriositeter. Og karpe er ikke lenger å anse som en "fremmed" art i Norge. Det er ihvertfall i størrelsesklasse 100 lokaliteter (sikkert flere?) med karpe, og selv om mange er etablert ulovlig de siste 30 årene, er det mange titalls bestander som har et opptil flere hundre år gammelt opphav. Det betyr ikke at vi skal spre karpe ukritisk, men det betyr heller ikke at vi MÅ fjerne slike bestander etter eget forgodtbefinnende. Og så vidt jeg kan vurdere er det ingen av disse karpebestandene som representerer eller noen gang har representert et økologisk problem. Det eneste jeg kan tenke meg er tilfeller der arten har blitt satt ut i dammer med salamander. Og hvor lenge må en art ha vært et sted for å få status som "etablert" eller stedegen? Hadde ikke arter spredd seg naturlig for egen maskin, så hadde Norge fortsatt vært ei gold steinrøys, slik landet var rett etter istiden. Men landet ble raskt kolonisert av utallige arter. Dette er naturens gang. Hele debatten rundt fremmede arter bærer preg av at mange ikke forstår dette. Naturen er dynamisk, den er i evig endring. Nye arter vil uunngåelig komme til. Vi ser jo nå for eksempel et økende innslags av såkalte "sydlige" fiskearter i Norge, åpenbart en konsekvens av den globale oppvarmingen. Så er det naturligvis slik at vi mennesker kanskje ikke bør pushe unødvendig på denne prosessen, men vi er også en del av naturen, og all virksomhet vi driver med basert på reise medfører en eller annen risiko for at det blir arter med som blindpassasjerer. Den forhatte brunsneglen er et eksempel på dette, en blindpassasjer med mat og prydplanter fra sydlige strøk. Men når man ser hvor mye oppmerksomhet en ufarlig (og ENSLIG?) koikarpe i Fredrikstad får så er myndighetenes passivitet overfor brunsneglen mildt sagt ironisk. Brunsnegler blir vi aldri kvitt, og klimaendringene gjør at arten trives stadig bedre i Norge, men med tanke på artens skadepotensial burde man brukt mye mer ressurser på å redusere bestanden. Istedet er det full jubel når noen klarer å harpunere en stakkars koikarpe. Dette er egentlig helt parodisk og useriøst.

har ikke fisket utenfor Langesund de siste drøye 15 årene, men forstår at ting er like elendig der som i Oslofjorden. Det at (mindre) sei og torsk har forsvunnet indikerer at temperatur er en viktigere forklaring enn overfiske. Selv om temperaturen er akseptabel på 100 meters dyp +/- kan det likevel hende at fisken trekker bort fra området for godt når det blir for varmt i de grunnere områdene, der den normalt oppholder seg mye av tiden. Hvittingen er nok sulten mer eller mindre hele tiden, at den går på en 500 grams pilk har nok noe med at den går på det den blir servert å gjøre.

grattis med første tikilos! Brukbar kondisjon også. Og ikke minst den på 100cm og 8.4kg. Bra innsats over tid også. Det er det som pleier å gi belønning til slutt.

ål anses som kritisk truet, og er forbudt å fiske målrettet etter, som det skrives. Det burde jo vært nevnt i avisen. På den annen side er det neppe å anse som noe grov feil. At noen fisker en ål i Vansjø for å fylle artslista der, vil neppe ha noen betydning for artens overlevelse. Metoden som trolig er mest hensiktsmessig for å fiske ål, bunnmeite med mark, reke eller fiskefilet, vil jo også være naturlig etter mange av de andre artene (abbor, gjørs, hork, lake, brasme feks). Sånn sett kan jo ål bare betraktes som en bifangst. Og det er nok noen av artene som er verre å få i Vansjø enn akkurat ål; for eksempel ørret, sik, stingsild, niøye (umulig å få på sportslige metoder?), karuss... btw, til opplysning er det, eller har vært krepsepest i Mossevassdraget. Båter, kanoer, packrafts etc, samt håver og fiskeutstyr for øvrig som brukes der bør desinfiseres, feks med VirkonS, og tørkes godt, før de benyttes i andre vassdrag.

gode råd fra Gabriel og TT. på fjellet (uten trær man kan henge seg fast i) foretrekker jeg en enda lenger stang; 10-11 fot. Det gir litt lengre kast, noe som kan være en fordel på langgrunne steder. I tillegg er det praktisk hvis man fisker med flue og dupp, og litt lang fortom, noe som kan være aktuelt hvis det er lite vind og sky fisk.

takker, ja vi traff bra for en gangs skyld. Pleier alltid å få noen kvalitetsfisk, men denne gangen fikk vi mer enn vi pleier.

Dividalsblinken ja. Inntrykk av at typen blink ikke har så mye å si, men størrelsen. På dypt vann kan man gjerne bruke litt stor blink, både for å opprettholde god kontakt med det som skjer der nede, men også for bedre lokking i dunklere lys. På grunt vann bruker jeg en mindre blink, særlig hvis det er blank is, og gode lysforhold.

mens noen vasker båten i sommerlige forhold, er det noen av oss som ikke er lei av vinteren enda... ble da noen fine matrøyer om ikke annet. Og en del kilometer på ski, så man kjenner at man lever.

forståelig dette da. Hvis man bare skal fiske en gang, for eksempel i forbindelse med ferie, er det rimelig at man slipper å bruke opp all tiden på å lete opp plasser. Det er derfor fiskecamper ofte informerer kundene om hvor det er bra fiske, som en slags service overfor kundene. Men under hverdagsfisket, der man kanskje har et "prosjekt", og hvor man skal satse over lengre tid, er noe av sjarmen at man selv finner go'plassene, og prøver og feiler til man knekker kodene. Da blir gleden over å lykkes my større.

Da er det ikke så rart at arten har klart å spre seg videre i løpet av denne lange perioden, enten ved at noen idioter har satt dem ut, eller i form av befruktet gjedderogn som blindpassasjer på føttene til ender. Dette har vært en slags "tidsinnstilt bombe".

Ja, historien får vi ikke gjort noe med. Men selv om det var generelt større aksept for å sette ut fiskearter i Norge den gangen enn nå, var ikke gjedde en av artene man anså det som hensiktsmessig å spre. Kunnskapen om at gjedde kan ødelegge ørretvann er gammel, jfr det som har vært skrevet om historisk sabotasje. Derfor er det vanskelig å se for seg hvordan noen med vitende vilje har satt ut gjedde på Vestlandet, med mindre det er snakk om sabotasje. Ingen seriøse sportsfiskere vurderer i hvertfall noe sånt, ei gjorde de det den gangen. Og når man først har havnet i "uløkka", er man best tjent med å bruke kunnskapsbaserte tiltak, istedenfor å leve på gamle dogmer. Og vi har MYE mer kunnskap om dynamikken mellom ørret, gjedde, og andre arter i dag enn vi hadde for 50 år siden. Men denne kunnskapen vegrer man seg likevel for å bruke, istedenfor bruker man fortsatt gamle metoder, som man har erfart at IKKE virker. Og et er synd at NJFF ikke i større grad har evnet å oppdatere sin kompetanse, eller er mer villig til å bruke slik kunnskap, men heller fortsetter i gamle, mislykkede spor. Eller de synes ihvertfall å støtte slike.

Alle må tåle kritikk, dersom den er konstruktiv og saklig. At NJFF gir støtte til tiltak som faglig sett er tvilsomme er jo en ripe i lakken, og selv om de ikke kan ta ansvar for alt usaklig vås medlemmene finner på, ala "gjeddemord", er det jo trist at organisasjonen ikke tar et tydelig oppgjør med slike holdninger, og heller spiller på lag med dem. Og dette er en av de viktigste grunnene til at mange "moderne" og seriøse sportsfiskere ikke føler seg hjemme i organisasjonen, det tør jeg påstå.