Jump to content
Fiskersiden

piscator

Members
  • Posts

    5478
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    77

Everything posted by piscator

  1. drøye historier dette da. Det blir jo en del episoder når man er på tur med pulk. Har også opplevd å tryne med pulk i råtten snø, og blitt så stucked at jeg har hatt problemer med å komme meg løs. Og hva skal man med fiender i en slik stund all den tid det første kameratene tenker på er å fiske opp fotoapparatet fra sekken, istedenfor å hjelpe til...! men ellers må jeg si at den årlige mini-ekspedisjonen til fjells med pulk og lavvo, til fjerne røyevann, er et av årets høydepunkt. Og turen har blitt stadig viktigere, og fiskeutbyttet stadig mindre viktig med årene, skjønt det er viktig å få noen fine matrøyer til middag.
  2. i grunn enig i det du skriver. Ikke noe viktig poeng at fluorkarbonfortommen har lite strekk, dette kan heller ses som en ulempe. Men flurokarbonets slitestyrke gjør den likevel til et bedre alternativ som fortom enn vanlig nylon. Og ja, alt handler om kompromisser.
  3. fantastisk solnedgangbilde! Bra at isen er solid. Og nå er det spådd mer kulde, og ingen snø, så nå ligger det an til skikkelig solid is fremover. Kanskje jeg skal prøve en tur på Årungen i løpet av jula?
  4. var en tur i Østmarka i dag, Losbyvassdraget. 14cm stålis med 10cm kram snø. Ble litt overvann når jeg bort hull. Holdt det gående i fire timer i lett snødryss. Ingen fangst å melde om. Spennende å se hvordan forholdene endres med mildværet som er på vei.
  5. spinnere er effektive, men ulempen er dårlige kasteegenskaper, og mye større risiko for tvinn på sena. Mange typer spinnere fungerer, men viktig at skjea roterer lett. Har best erfaring med kobberskje med røde prikker eller svart skje med gule eller gullfargede prikker, men det skyldes kanskje at jeg har fisket mest med slike? Alltid en fordel med fjær og/eller (rødt) garn på krokene, særlig til abbor. Ikke like viktig til ørret, men fungerer der også.
  6. Og btw, visste ikke at det var røye og sik i Bergsjøen. Har selv væt på hyttetur i området, men aldri fisket der. Trodde det bare var abbor og ørret der. På denne tiden av året er det som regel avgjørende at man finner gytevarpene. Det er der røyene holder til nå.
  7. jo da, hvis fisken er sulten nok tar den det meste. Men det er mulig å trigge den selv om den ikke er sulten. Og fisk er lette å skremme, og jeg har kikkefisket nok etter både sik, røye, og ørret til å ha sett hvordan de har reagert på ulike ting. Det at man kan få fisk på "nesten alt", betyr ikke det samme som at alle typer agn er like effektive bestandig. Det at sånt varierer, og man må bruke hodet er jo noe av det mest fascinerende og spennende med hele aktiviteten. På den annen side er det også typisk oss fiskere at vi noen ganger overtolker ting, og gjør det mer komplisert enn nødvendig?
  8. mormyshka er jo alltid bra, men krever jo gjerne tynn sene, noe som kan være et problem hvis fisken er stor. Blink fungerer til røye. Jeg har erfart at blink i kobber fungerer bedre enn de i sølv eller messing, kanskje fordi kobber gir en mer "nedtonet" refleks som ikke så lett skremmer fisken? Valg av blink må naturligvis også bestemmes av hvor klart vannet er, hvor dypt man fisker, hvorvidt det er sol, hvor tykk isen er, og hvor mye snø på isen; kort sagt lysforholdene under isen. Nå rundt juletider er det generelt sett dårlig med lys selv om isen er tynn og det er lite snø. Kanskje en blink i sølv er tingen nå, hva vet jeg?
  9. Fordelen med røyeblink er at den kan lokke til seg fisk fra avstand. Ulempen er at når fisken kommer nær nok blir reaksjonen den motsatte; den kan bli skremt. Også røye, men "nervøse" fisk som sik, og især ørret, er vanskelige ikke å skremme med blinken. Til sik fungerer foring bedre, med maggot, (frosne) mygglarver, pultost (av den smuldrete typen), små rekebiter eller liknende. Fungerer jo også så det suser på røye, og til og med på ørret. Til ørret og sik fungerer det bedre bare med et lett søkke og agnet enkeltkrok. Mark er jo et suverent agn til ørret, til sik er gjerne mygglarver eller maggot vel så bra, eller en liten rekebit hvis man har foret med dette.
  10. takk. Var selv en tur i Østmarka i helgen. Fisket ikke, sjekket bare istykkelsen. På mindre vann var den ca 15cm, men det er sikkert varierende tykkelse. Men med fortsatt kaldt vær blir den raskt tykkere.
  11. "Det jeg ikke har forståelse for, er at vi rundt de tillater det." jeg kjøper det du skriver Erik. Og ja, den virkelige gåten her er at næringen har fått lov til å drive på med dette så lange uten at samfunnet har grepet inn.
  12. for all del, det har vært nok av "doubtmongers" (Som Naomi Oreskes og Eric Conway døpte dem i sin berømte bok "Merchants of Doubt" fra 2010), folk fra den ekstreme høyresiden i USA som drev lobby for tobakksindustrien, og annen industri, der de systematisk fornektet farene ved tobakk, benektet at DDT var farlig og dumt å bruke, benektet at nedbøren var sur og skadet fiskebestandene, benektet at KFK-gasser skadet ozon-laget osv... og etter flere tiår med støy tapte de til slutt hver eneste sak. Ting virker helt til det ikke virker lenger. Det de oppnådde var naturligvis å tjene masse penger underveis, på fellesskapets regning, og trenere sakene slik at de skadet samfunnet og naturen unødvendig mye. Oppdrettsnæringen driver med akkurat det samme. I den grad laks er et bra produkt som Norge skal basere mye av sin fremtid på, bør de heller innse problemene så raskt som mulig, ta tyren ved hornene som det heter, og heller gjøre de investeringer som trengs for å gjøre næringen helt stueren, dvs slik at den ikke skader økosystemene generelt, og villaksen spesielt. I klartekst betyr det lukkede merder. Ja, det betyr store investeringer, i flere hundre milliarder kronersklassen totalt sett, men dette er den eneste veien å gå dersom næringen skal ha noen fremtid, på lengre sikt. Hvis ikke vil de ende på samme måte som kjøleskap basert på KFK-gasser, på skraphaugen.
  13. Joda, men de er en representant og et talerør for industrien. Derfor må man vel formode at det de sier er det industrien står for. Og det som er pussig er at disse aktørene så ensidig hopper i skyttergrava hver gang industrien blir kritisert, direkte eller indirekte. En slik ensidighet er ikke bare lite troverdig, og i strid med fakta, det bryter jo med all kjent omdømmeteori, noe også Simon Sætre og Kjetil Østli var inne på i boka si "Den nye fisken". Derfor er det merkelig at næringen ikke har blitt mer straffet av markedet enn de har.
  14. Villaks er rødlista – samtidig mener Sjømat Norge at det er mer villaks i flere elver – NRK Nordland er de frekke eller dumme? Sjømat Norge driver faktafornektelse på et nivå som selv Donald Trump ville vært stolt av. Og med den totale mangelen på selvinnsikt og ydmykhet som denne næringen har vist i all tid er det helt utrolig at omdømmet deres ikke er dårligere hos folk flest enn det er. Kanskje det er derfor de er så høye på seg selv?
  15. Artsutryddelse på en tallerken – Ytring (nrk.no) trist dag, men forventet. Den norske villaksbestanden er rødlistet. Viktig kronikk på nrk.no i sakens anledning. Lukkede anlegg tvinger seg nok frem etterhvert. Synd at det skjer mer enn 20 år for sent.
  16. Ja, det er en gåte at de får lov til å rotenonbehandle et vann med en rødlistet art (ål). Naturligvis kan ikke ålebestanden i Gillsvannet reddet ålen, men det tillates altså å utrydde en lokal bestand av en rødlistet art for å redde en lokal bestand av en art som på ingen måte er truet. Dvs, man "skjuler" seg bak argumentet at man er bekymret for laksen i Tovdalselva, men det skinner jo igjennom at det er den lokale ørretbestanden som er greia. Og risikoen for laksen er høyst usikker. For all del, den norske villaksen er også i ferd med å bli en truet art, men det er neppe gjedde de bør bekymre seg for dersom de skal redde den...
  17. har nå lest denne boken, og enig med Lars Lenth sin reklame-kommentar på baksiden; "årets viktigste bok". Utrolig godt skrevet. Og utrolig mye å ta tak i. Denne boka bør dere rett og slett lese!
  18. interessant oppslag. Stikling er vel stingsild? for øvrig interessant at de har fått sjøaure, og skriver at de ikke har funnet en eneste ørret. Vel, sjøaure er ørret! Og hvis det er noe dette viser er det at anadrom fisk ikke nødvendigvis tar skade av gjedde, men naturligvis også at stasjonær ørret takler gjedde dårlig i mindre vann. Også erketypisk at sportsfiskere får skylda for gullfisken. Men hallo, to individer! hvis sportsfiskere ville forsøkt å etablere en ny art ville de satt ut flere. Dette er med 99.9% sannsynlighet en akvarieeier som har tømt sitt akvarium. Faunakriminalitet, Ja, teknisk sett, og ikke noe man bør gjøre. Et stort problem i praksis? Neppe. Hvis det er noe dette viser er vel at den varmekjære gullfisken er ganske så konkurransesvak i norske vann, særlig i vann med mange arter. Gullfiskens nære slektning karuss er jo også der, uvisst når den har havnet der, og også uvisst om den har kommet for egen maskin eller blitt utsatt. Btw, noen av "karussene" kan for øvrig også være gullfisk, eller sølvkaruss. All erfaring viser at dersom fargesprakende gullfisk settes ut, vil de fleste avkommene få mer naturlige farger. Dette er en sterk seleksjon, og det er blant annet mye høyere overlevelse blant disse. oransje gullfiskyngel er snaskens for både abbor, gjedde, ørret og ål... de naturfargede derimot har bedre kamuflasje og vil ikke bli beitet like hardt på.
  19. Morsom bifangst! Laks er ikke en art man ved første øyekast forbinder med en næringsrik innsjø som Årungen. Men dette må jo bety at vannkvaliteten i sjøen ikke er så ille?
  20. til Asle M: Takk for grundig svar og viktige presiseringer. Noen kommentarer. Det hjelper ikke om fagfolk mener at gjedde egentlig ikke er en ufisk, når det er dette inntrykket som fortsatt får stå uimotsagt - også av fagfolk - i nesten alt som skrives om arten. Dette bidrar heller til å sementere gamle fordommer. Og jeg er ikke nødvendigvis enig i fremstillingen at ALLE arter som spres blir karakterisert som ufisk. Her er det stor forskjell. En utilsiktet spredning av ørret vil aldri bli omtalt på denne måten, mens dette næmest er en ryggmargsrefleks når det gjelder gjedde og karpefisk. Det er denne "artsdiskrimineringen" vi ser, og som mangler faglig grunnlag men som stilltiende blir akseptert av fagfolk og forvaltning, mange av oss er ganske leie. Erkjennelsen av at det ville være en hinsides jobb å rydde opp i gammel "moro", og reversere all menneskelig spredning av arter, står ikke i stil med hvordan slike prosjekter prioriteres. Det er ytterst selektivt hvilke prosjekter det satses på. Og det handler som regel ytterst lite om økologi, men desto mer om menneskelige interesser. Men da må man si det istedenfor å drive med vikarierende argumentasjon. Jeg bestrider med andre ord narrativet at det er de økologisk sett mest skadelige utsettingene som prioriteres. Ja, sekundærspredning er også en uønsket spredning. Men retorikken som brukes hver gang en ny art dukker opp er at det skyldes utsetting, der særlig sportsfiskere blir syndebukker. Langt flere nyetableringer av ørekyte skyldes vel heller sekundærspredning via kraftverkstunneller, eller som blindpassasjer ved utsetting av ørret, enn utsetting av agnfisk gjort av sportsfiskere. Hvorfor har ikke dette blitt sterkere fremhevet av fagfolk i media? Ja, det er usikkerhet rundt spredning av gjedde. Som allerede påpekt er gjedde som regel negativ i små ørretvann. Men det fins så vidt jeg vet ingen dokumentasjon at gjedde er et problem for anadrom fisk. Men gjedde blir uansett møtt på samme måte av alle i slike tilfeller, med "passiv" støtte fra fagfolk, i den forstand at de ikke nyanserer bildet. Da bidrar da heller til å sementere fordommene. Og i dette konkrete tilfellet angående stilleflytende partier av Tovdalsvassdraget; hvor mye lakseunger oppholder seg på disse strekningene? Selv om man har klart å fjerne gyro fra de fleste vassdrag, hvilket er en enorm solskinnshistorie, er det fortsatt en utopi å utrydde arten i Norge på grunn av Drammensvassdraget. Det virker også høyst usikkert å behandle et vann som er 10 kvadratkilometer stort og 70 meter dypt. Med et estimert gjennomsnittsdyp på 10 meter, gir dette 0.1 kubikkilometer vann. Hvor mye rotenon trengs egentlig for å sikre seg at all gyro forsvinner fra et slikt basseng? Selv om det så langt ser ut til å ha fungert, hvem kan garantere at det ikke fortsatt er gyro i vassdraget. Sier ikke at prioriteringen nødvendigvis har vært gal, men at man må være forberedt på at det fortsatt er gyro der, og at den på et tidspunkt vil komme til syne igjen. Og dette handler ikke om at jeg ikke tror at de som gjør jobben ikke vet hva de driver med. Dette handler om noe så enkelt men undervurdert som statistisk usikkerhet, som vi aldri klarer å definere oss bort fra, uansett hvor dyktige vi blir. Og Drammensvassdraget virker helt meningsløst å skulle forsøke å gi seg i kast med. Der må man simpelt hen heller fortsett å leve med gyro, og takle det som best man kan. Ikke bare er det for komplisert, og artsrikt. Det kommer til å kreve helt enorme mengder kjemikalier. Kan ikke se at dette på noen måte kan forsvares, verken økologisk eller økonomisk.
  21. jeg forstår bekymringen for laksen i Tovdalselva. Men det at gjedde generelt ikke anses som et stort problem for anadrom fisk, kombinert med andre faktorer burde kanskje indikert at den valgte løsningen ikke nødvendigvis var den rette. Sett utenfra virker dette som et panisk hastverksarbeid med uvisst utfall.
  22. Ålens desperate flukt fra forgiftet vann – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio liten oppdatering om saken på NRKs hjemmesider. Litt drama er jo virkningsfullt nok, men det er jo nettopp slik fisk responderer når de holder på å bli kvalt (som jo er måten rotenon virker på). Ser jo både ål og suter som sliter på videoen. Hvis det er slik det står i saken at man satser på "naturlig" reetablering, så er det vel også stor sjanse for at det også er gjedde i nærstående lokaliteter der de andre artene er? I så fall kan man forvente at også gjedda dukker opp på nytt, og da er jo konklusjonen at de har gjort en elendig jobb, og at hele denne aksjonen har vært meningsløs. Skal man først rotenonbehandle må man også ta alle nærstående lokaliteter der artene som søkes fjernet kan være, og hvor den kan reetableres fra. Denne tabben har vi blitt sett gjort i forbindelse med alt for mange rotenon-behandlinger opp gjennom årene, og må anses som et av de sterkeste argumentene mot praksisen, slik den har blitt utført i Norge. Og hvis det ikke blir noen naturlig reetablering ab abbor og suter for eksempel, vil de bli satt ut på nytt? Suter har riktignok blitt satt ut av mennesker i sin tid, men det er vel så lenge siden at arten nå må anses som en naturlig del av økosystemet.
  23. så heller ut som abborbestanden hadde trengt mer gjedde... Men nå er jo både abbor, gjedde, og ørret en saga blott. så vil det bli satt ut ørret naturligvis Og så bør de reintrodusere abbor, siden den var naturlig forekommende der. Men jeg skal se det før jeg tror det. Og det triste er jo at hvis de setter ut abbor vil det ikke være noen predator til å begrense abborens reproduksjon. Det kommer trolig til å bli et enda verre tusenbrødrevann enn det var fra før. For nå deler man ut kortene på nytt, og det vil bli helt andre forutsetninger som gjelder. Dette kommer neppe til å gagne ørreten særlig, ironisk nok... Det er heller ikke likegyldig hvor de tar abbor fra. For om abboren på Sørlandet ikke er så storvokst, er den veldig interessant genetisk. Faktisk er den nærmere i slekt med abboren helt i nord (Finnmark) enn med abboren på Østlandet. Dette forteller mye om hvordan arten vandret inn til Norge etter istiden. Trolig kom abboren til Sørlandet først, og må da sannsynligvis ha vandret nordover og krysset Skagerrak i brakkvannslag, eller fulgt vestkysten av Sverige. Østlandet var da trolig fortsatt dekket av is, slik at arten ikke kunne etablere seg der, kun i de kystnære og isfrie områdene helt i sør. Først gjennom dannelsen av Ancylussjøen (der Sør-Sverige er i dag), mye senere, åpnet det seg en innvandringsvei for abbor til Østlandet. Og hva så med abboren helt i nord. Den har kommet fra Finland, og det må altså ha vært en innvandring via Bottenviken fra sørøst FØR Ancylussjøen ble dannet og mens store deler av Sør-Skandinavia fortsatt var isdekt. Hvis man faktisk mener det som sies i festtaler om å ta vare på stedegne bestander og biologisk mangfold, og dette ikke bare er et vikarierende motiv, bør definitivt abboren på Sørlandet og dens genotyp tas bedre vare på. Den er sannsynligvis mye mer unik biologisk sett enn ørretene i det samme området.
  24. ja, man må nok et stykke ut av Oslo for å kunne få stor gjedde, men ikke så langt; Drammenselva, Tyrifjorden, Øyeren, Glomma... Båt naturligvis en stor fordel, hvis ikke nesten et must på slike steder.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.