Jump to content
Fiskersiden

piscator

Members
  • Posts

    5522
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    87

Everything posted by piscator

  1. Jøss, det var da voldsomt til reaksjon på mitt innlegg, med karakteristikker som "frontalangrep" og "fake påstander". Da har krenkehysteriet nådd uante høyder. Jeg burde kanskje ha vært mer presis, og skrevet at du GA INNTRYKK av å være negativ. Det tror jeg er en karakterstikk som deles av flere... og uansett, hva er problem med det? Men for å sitere ditt opprinnelige innlegg, du skrev "Alle produsenter jukser med bruddstykke og tykkelse, med unntak av det tyske merket Stroft, som lager verdens beste Braid", og "Bransjen selger heller fra alle juksemakere. Noen populære sener er nesten dobbel så tykke enn oppgitt, og alle bruddstykker som er over den fysiske begrensningen er juks. For å få senen rundere er coating ( som forsvinner), smelting og voksing kjente juksemetoder. De fleste sener minsker deretter sin kvalitet og levetid. Om ikke annet kunne bransjen i Norge oss i det minste tilby sener som varer og dermed er mindre miljøfiendtlige. Det finnes MYE informasjon om disse juksemakere på nettet ( især på fora). Google har ikke klart å fjerne alt som ikke gagner en korrupt bransje..." Jeg tror de fleste vil oppfatte det du her skrev som at du er ganske så kritisk og negativ til de aller fleste produsentene av braid. Bare det at du i samme åndedrag skryter én produsent opp i skyene, for å sette det litt på spissen, gjør meg, og sikkert mange med meg, mistenksomme. Det kan godt hende det du skriver i all essens er riktig, også det om hvordan denne bransjen fungerer. Og du påpeker åpenbart noen faktorer som har betydning for hvor god braiden er. Sånn sett er vi nok mye mer enige enn man kanskje kan få inntrykk av. Mitt utgangspunkt er likevel at braid, også fra andre produsenter enn Stroft, stort sett fungerer bra, godt innafor de krav jeg stiller. Står også fast ved at relativ bruddstyrke egentlig har fint lite å si, kanskje med unntak for veldig tynn braid. De fleste braids er mer enn sterke nok. Har veldig sjelden opplevd at braid har røket av under praktisk fiske. Mistet for noen år siden ei bra kveite som dro over en kant. Da hadde hvilken som helst sene røket. Og hvis jeg opplever senebrudd er det enten i skjøten mellom braid og fortom (av fluorkarbon), eller så ryker selve fortommen pga gjeddetenner feks. Vindknuter kan være en utfordring, og jeg har opplevd at braid har dannet en vindløkke som har låst seg rundt stangtuppen, og snappet denne av. Men dette er jo unntaksepisoder. Vet heller ikke om braid fra en annen produsent ville gjort saken noe bedre... til slutt et generelt hjertesukk om din reaksjon Monitor, satt inn i en litt større sammenheng, som egentlig er et innspill til hele forumet: det er bra å være kritisk, men da må man med all respekt å melde tåle at andre også er kritisk til det du skriver, uten at man blir fornærmet og stuper rett i skyttergrava. Hvis det skal være reaksjonen hver gang man imøtegår noen på et diskusjonsforum, da er det ikke så merkelig at slike fora dør ut. Den som blir imøtegått blir krenket, og den som imøtegår mister motivasjonen for å skrive når folk blir fornærmet av det man skriver, egentlig helt uten grunn. Jeg trodde jo et diskusjonsforum som dette var til for å bryte meninger, og utfordre hverandre tankemessig, for at vi alle over tid skal lære og bli bedre som fiskere. Vi må jo kunne skille sak og person, og når jeg skrev at jeg syntes ditt innlegg bar preg av negativitet Monitor, så var da det på ingen måte en antydning av hvordan du er som person... det går det da vel ikke an å misforstå?
  2. Ja, produsentene jukser, men jeg vet ikke om jeg er så negativ som deg når det gjelder synet på braid Monitor. Jevnt over holder de fleste god kvalitet, og forholdet mellom tykkelse og bruddstyrke er jo så bra at dette har revolusjonert fisket. Det er som regel såpass liten forskjell på forholdet mellom bruddstyrke og diameter at dette neppe er avgjørende for hvor stor fisk man kan ta på sena. Og jeg har heller ingen grunn til å tro at produsentene av Stroft er noe bedre enn de andre. Braid har generelt sett nesten uendelig levetid hvis den tørkes godt etter fisketuren. Lar man snella ligge nedpakket slik at braiden blir liggende fuktig er det ikke så merkelig at den råtner fort. Har nå brukt samme braid ihvertfall i ti år uten å oppleve at den har blitt merkbart dårligere. Med nylon er jo noe sånt utenkelig. Generelt sett er braid mindre slitesterk enn nylon, og slik jeg ser det er det primært dette som skiller de gode merkene fra de mindre gode, og der har jeg registrert at det er ganske stor variasjon. Det er dette kriteriet fremfor noe som er avgjørende for hvilken type braid jeg kjøper, ikke den relative bruddstyrken (som det altså likevel blir jukset med, og er lite vits å henge seg opp i).
  3. hvis du ikke finner vannet på en slik side, med muligheter for kortkjøp, er enten vannet lukket for allmennheten, eller så praktiseres det fritt fiske... eller så fins det en kortordning, men de har enda ikke digitalisert denne, men slike begynner det å bli få av. Må jo si at Inatur er en fin ordning som har gjort livet som sportsfisker enklere.
  4. hvorfor sier du takk for deg nå Teddy? Bare fordi noen antyder at du har feilestimert vekten på gjeddene dine? Det er da helt uproblematisk, og noe vi alle kan gjøre. Ingen kan uansett ta fra deg at du har fått en fantastisk rekke fine gjedder. Om de største gjeddene mest sannsynlig har veid 8.5-9 kilo, istedenfor 10+ har da fint lite å si. Men en ting bør man lære fra slike hendelser; man bør ikke relativt bastant påstå at en fisk veier så og så mye, uten at man kan dokumentere dette. Å bruke anslagsmetoder (inkludert formler man finner i gamle arbeider) pleier å slå feil ut, som også Truls HJ er inne på. Og hvis man virkelig er opptatt av hvor mye fisken egentlig veier virker det helt unødvendig å ty til anslagsmetoder, all den tid det må være mye enklere å skaffe seg en fiskevekt, og veie fisken i håvnettet. Og som jeg har skrevet før, hva fisken egentlig veier er egentlig ikke SÅ viktig. Men skal man først flagge en vekt bør den være så riktig som mulig. skitt fiske til deg også.
  5. Her har man altså estimert en eksponensialkurve fra data, dvs at vekten er en eksponensialfunksjon med hensyn på lengden. Et par kommentarer er på sin plass. At man har brukt en eksponensialkurve til å tilpasse data er et VALG, og må ikke ses på som en naturlov hogd i stein. Jeg antydet en lineær vekstkurve i mine grafer, som jeg påpekte var heller ikke dette nødvendigvis en optimal tilpasning. Jeg argumenterte heller for at kurven burde være en tredjegradsfunksjon, siden en fisk tross alt er en tredimensjonal struktur. Det er også viktig å påpeke at hvor krum kurven synes å være er sterkt avhengig av valg av skala. Dette kan lett lure en til å tro at sammenhengen er sterkere ikke-lineær enn den egentlig er. Ut fra datapunktene å bedømme synes kurven kanskje å krumme for mye oppover for de største lengdene; de fleste datapunktene for 80+ fisk er tydelig på undersiden av kurven. Dessuten er kurven basert bare på fisk godt under en meter lange, og det er kun en 90+ fisk. Hvis det var noe vi lærte på statistikk-kurs så var det at man ALDRI skal ekstrapolere kurver ut over det området man faktisk har data. For meg er alt dette en indikasjon på at denne kurven egentlig ikke er særlig god for større fisk, og definitivt IKKE kan brukes som et grunnlag for å estimere vekt ut lengde, særlig hvis lengdeestimatene blir usikre. I tillegg er dette en kurven estimert for fisk fanget i april, dvs fisk før gyting. Som jeg var inne på kan man trygt trekke fra opptil 1kg i vekt (eller mer?) rett etter gyting for større fisk. Kurven er også estimert på data fra 1983. Det er høyst usikkert om forholdene i Årungen var slik i 1983 som de er i dag. Det ble jo for noen år siden gjennomført et større program med utfisking av større gjedde der som uunngåelig har påvirket dynamikken i hele fiskesamfunnet, og dermed også generell vekst og kondisjon hos gjedde. Derfor vil jeg på det sterkeste fraråde å bruke denne kurven som et instrument for å estimere vekt på gjedder i Årungen eller noe annet sted, særlig rett etter gyting. Da er det mye enklere å rett og slett skaffe seg en god fiskevekt, og enkelt veie fisken i håven. Det gir et mer presist svar.
  6. hvor enkelt det er å måle eller veie fisk, avhenger av art og størrelse. Formler for sammenheng mellom lengde og vekt er ikke "gale" strukturelt sett, men fanger ikke opp naturlig variasjon; som individuelle (genetiske) forskjeller, tid på året, og lokale forhold. Selv om formelen er "riktig" inngår det parametre i modellen som må kalibreres i hvert enkelt tilfelle. Slike parametre avhenger blant annet av næringsforhold i vannet. Og selv om man har kalibrert modellen for det aktuelle vannet man fisker, kan jo forholdene endre seg over tid, og formelen klarer uansett ikke å fange opp variasjon gjennom året (før og etter gyting for eksempel). Derfor må slike formler tas for det de er, de gir gjennomsnittstall over tid, forutsatt at modellen er riktig kalibrert. Og som en interessant digresjon (i en tråd om Årungen) i en lengde vs vekt diskusjon; det er kun en art i Norge hvor jeg har sett at tabeller for lengde og vekt gir veldig presise estimater, og det er kveite. Jeg vet ikke helt hvorfor det er slik, men kan ha noe å gjøre med at bukhulen hos kveite er relativt sett liten i forhold til det totale kroppsvolumet. Rogn vil derfor aldri utgjøre den store forskjellen i vekt. Kveita er dessuten sjelden å få i den perioden den bærer rogn, på vinteren, da kveite stort sett oppholder seg dypt, og knapt fiskes etter. Å veie fisk på opptil flere titalls eller til og med hundre kilo med høyeste presisjon virker heller ikke spesielt viktig. Hvis man skal sette tilbake kveita, som stort sett er tilfelle med større individer, må den måles mens den ligger i vannoverflaten, og det er ikke spesielt enkelt å gjøre presist, noe alle som har prøvd har erfart. Man må henge over rekka på båten, ofte i gyngende sjø, og kveita ligger sjelden HELT flatt. Min erfaring er vel at den beste presisjonen man kan få til med fisk på ca 150cm +/- er 3-5cm. Det utgjør ganske så mange kilo på en fisk i denne størrelsesklassen. Men så er det heller ikke spesielt viktig hva vekta egentlig er. Vi forsøker å måle flere ganger, og kommer frem til et "beste" estimat på lengde, og bruker tabellen til å estimere vekten, og anser det for mer enn bra nok, vel vitende om at sannheten kan være litt annerledes. For egen samvittighets skyld forsøker jeg hele tiden å gjøre estimatene så "konservative" som mulig, selv om dette medfører en risiko for at jeg underestimerer vekten, uten at det er et stort problem... Mindre kveiter (opp til ca 20kg) som kakkes med tanke på mat, pleier vi å veie og måle presist når vi kommer i land, blant annet for å sjekke hvor presis lengde-vekt formelen er i slike størrelsesklasser. Det er forbløffende hvor presis formelen er på slik fisk.
  7. det er en fantastisk rekke med gjedder du har tatt Teddy! Artig at Årungen har tatt seg opp slik. Men hvorfor veier du ikke fiskene dine? Jeg vil påstå at det er MYE vanskeligere å måle fisken presist, og på en forsvarlig måte for fiskens ve og vel, enn det er å veie den. For å veie den trenger man "bare" et skånsomt nett (eller en ditto håv), og en god fiskevekt, som er både billig og enkelt å få tak i. De er selve veiingen en ren formalitet, og bare å lese av på displayet. For å måle fisk presist, dvs med minst 1cm nøyaktighet, trenger man å legge den på et HELT plant underlag, fortrinnsvis en avkrokingsmatte som gjør at den ikke skader seg hvis den skal uti igjen. Og selv da er det svært vanskelig å måle fiskens lengde nøyaktig. Derfor er jeg forundret over at du klarer å oppgi dine fisker med slik nøyaktighet mhp lengde, men ikke veier dem i samme slengen, særlig fordi du faktisk estimerer vekten. Og ikke for å prate ned fangstene dine, men jeg er rimelig sikker på at du her systematisk overestimerer vekten på disse fiskene. Vi ser jo ut fra bildene at disse fiskene er ganske magre, vi er jo nå rett etter gyting, og da bør man forvente at kondisjonen er ganske lav, ei meter lang gjedde har sikkert kvittet seg med minst 1kg rogn. Nedenfor er lengde-vekt scatterplott for mine 80cm+ gjedder. Ikke så stort statistisk materiale (egentlig pinlig tynt, siden disse fiskene er tatt over flere tiår), men jeg har målt og veid de fleste av mine gjedder med ganske stor presisjon. Ifølge trend-linja bør en 110cm gjedde i normalkondisjon forventes å veie rundt 9kg. Og da er toppfisken min på 111 cm og 11580 gram inkludert. Det var som diagram 1 indikerer en statistisk outlier, et fullstendig unntaksindivid, i ekstrem kondisjon, tatt en drøy måned eller så før gyting. Denne fisken trekker derfor trendlinjen "kunstig" høyt opp. Hvis denne fisken ekskluderes indikerer trendlinjen at en 110cm gjedde veier drøye 8.5kg (diagram 2). Så er det naturligvis individuelle variasjoner. Men det må sies at det er sjelden fisk vektmessig er over en slik trendlinje rett etter gyting. Så skal det også innrømmes at kurven lengde vs vekt ikke er helt lineær, den er snarere (tilnærmet lik) en tredjegradskurve siden en fisk er en tredimensjonal struktur, og derfor vil lengre fisk veie relativt sett mer enn de som er kortere. En cm ekstra vil gi mer ekstra vekt på en fisk på 110cm enn en på 80cm. Men data indikerer uansett at denne ikke-lineariteten ikke er veldig sterk. Summa summarum er det nok ikke så vanlig at en 110cm lang gjedde er over 10kg, særlig ikke rett etter gyting. Men spiller det egentlig noen stor rolle? Ingen kan ta fra deg at du har tatt en sjelden rekke med store gjedder Teddy. Om de da veier 9 eller 10 kg er da mindre viktig. Men da har det også liten verdi å forsøke å estimere vekten, særlig når risikoen er at man systematisk overestimerer. Det er jo noe vi sportsfiskere stadig blir beskyldt for å gjøre...!
  8. dæven, gratulerer med flott piggvar! moro å se at det er flere "gamlinger" som fortsatt holder koken!
  9. hmm, jeg vet ikke hva som har skjedd i Kolbotnvann, men på generelt grunnlag er det vel litt for tidlig på sommeren til en stor oppblomstring av blågrønnalger? En mer sannsynlig årsak er kanskje oksygenmangel, som gjerne oppstår på våren i vann med liten gjennomstrømming, og mye råtnende plantedeler, særlig i sesonger der isen har ligget lenge? Forutsatt at fiskedøden er relativt liten, og ikke har gått ut over den fine bestanden med stor abbor og gjedde, er det kanskje bare "sunt" å få tynnet ut litt i bestanden av småvokst karpefisk, særlig mort? Morten spiser jo opp mye av dyreplanktonet, som er viktig for å holde algeveksten nede.
  10. tror ikke på konspirasjonsteorier, men synes dette heller lukter av politisk apati og det at det generelt sitter svært langt inne å begrense næringsliv. Tror rett og slett ikke at politikere og andre med makt her egentlig forstår hvor ille det er, og de synes å tro at alle fakta i sakens anledning er "skremselspropaganda" som kommer fra "venstrevridde" forskere og aktivister. Men fakta er fakta uansett hvilken side man befinner seg på politisk. Det verste er naturligvis at vi ødelegger økosystemet, men det er ille at politikerne, som til de grader følger prinsippet om at "penga rår", ikke innser at det også er et økonomisk idiotprosjekt å fortsette som de nå gjør. Det er et mye større økonomisk potensial i å rendyrke Oslofjorden som rekreasjonsområde enn man noen gang kan få ut av kommersielt fiske, hvis det skal drives bærekraftig. Det er en gåte at de ikke innser det. Og her har jo de som har forsøkt å ta tak i dette, så langt talt for døve ører dessverre.
  11. Ja, ved nærmere ettertanke er kanskje ikke et fiskesertifikat en god løsning. Selv om Erik adresserer problemene på en god måte er det viktig at eventuelle løsninger ikke blir for "byråkratiske" og tungvinte. Fisking bør være et lavterskeltilbud. På den annen side er det relativt ukontroversielt med ferdighetsprøve for den som skal jakte, så det er kanskje vel verdt å diskutere hvordan fiskere flest skal skoleres også? Men selv om man ikke skal kreve sertifikat bør jo informasjonen, både på internett, og i form av plakater etc som redegjør for fredningsbestemmelser, fangstbegrensninger, minstemål og redskapsbegrensninger, økes betydelig. Og at kommersielt fiske bør avvikles for godt i Oslofjorden er vel de fleste av oss enige om, og de faglige argumentene for dette er overveldende.
  12. veldig bra innlegg Erik. Stort sett enig i det meste av det du skriver. Dette innlegget fortjener å bli lest av et bredt publikum, særlig de som styrer og steller. Hvor mange når du frem til på din blogg?
  13. piscator

    Dorge dypt

    støtter Eriks vurdering. Dypdykkende wobblere har generelt sett en mer langsom gange enn de med mer vertikal skje, som får en mer "hissig" gange. Det er ofte det som skal til for å trigge fisken, uansett om wobbleren går dypt eller høyt i vannet.
  14. piscator

    Dorge dypt

    fin presisering erik. Hvor dypt man klarer å komme avhenger naturligvis av tyngden på søkket, og fart, og avstanden til agnet. Har dorget med shad og med 10-15 grams hode, og vært i bunnen på fem-seks meters dyp i hastighet ca 1 knop. Generelt er paravan og dipsy diver noe "herk" når man kjører fisk. Skal man fiske dypt er derfor en rigg å anbefale.
  15. piscator

    Dorge dypt

    En blyparavan eller et søkke får jo wobbleren ned, men sjelden dypere enn 5-8 meter. Dyptdykkende wobblere går vel også ned på tilsvarende dyp. Skal man dypere må man bruke rig (best) eller eventuelt en såkalt "Dispy diver" eller liknende. Men angående hvor dypt man bør fiske, så har jeg inntrykk at en stor andel av fisken tas ganske høyt i vannet, også tidlig på sesongen. Men det er rimelig å anta at ørreten er å finne i de vannlagene byttefisken (lagesild eller krøkle) går.
  16. strålende, takk for info. Ja, det viktigste for fiskeren er å se fiskestimer (med byttefisk), og eventuelt større enkeltfisk.
  17. det er flott at dere deler dette, men som et generelt hjertesukk bør produsentene lage software som transformerer informasjonen til et bilde med mye høyere kontrast, og som er enklere å tolke for bruker. Detalj er vel og bra, men noen ganger kan det bli for mye detalj. Et bilde bør inneholde den informasjonen som er relevant for fiskeren, men ikke noe ut over det. Et perfekt detaljert bilde vil inneholde for mye "støy".
  18. isen bar på vannene i Losbyvassdraget på fredag. Da så jeg isfiskere utpå. Begynte å bli vanskelig å komme utpå noen steder. Isen lå også på mandag, men vet ikke om den fortsatt bar. Det var for øvrig is på Langvannet på lørdag, men den var nesten borte i går. Så nå forsvinner isen raskt.
  19. Ja, packraft eller liknende er nok den beste løsningen i Gjersjøen og andre vann der det ikke er så lett å sette ut båt, og/eller der motor er ulovlig.
  20. har ingenting imot utenlandske fisketurister, de er hjertelig velkommen. Men de må jo følge reglene som alle andre. Litt pussig at tyskere, som bør være vel vant med strenge reguleringer, siden alle tyske vann er gjenstand for slike, ikke innser at det samme kan være tilfelle i Norge. Når det er sagt har norske aktører og det norske samfunnet en enorm formidlingsutfordring med tanke på hvilke regler som gjelder. På fiskecampene bør det settes opp store plakater der alle regler om minstemål etc står klart og tydelig.
  21. jeg bruker Ugly Stik sine 3 fots ismeitestenger, til abbor, ørret og røye. God ryggrad og myk tupp. Og solide, med gode ringer. Litt for spinkle til målrettet gjeddefiske, men har tatt større gjedder på de som bonusfisk uten at det har bydd på særlig problemer under kjøring. Det går til nød! En god ismeitestang bør være ca en meter lang pluss/minus. De fleste stenger som er såpass lange er som regel for stive til abbor, ørret eller røyefiske. de nevnte stengene er ikke spesielt billige, de koster vel 350 kroner stanga eller noe sånt, men det er vel verdt å koste på litt ekstra for å få en stang som fungerer som man ønsker.
  22. det er jo ikke gitt at alt er ræl. En kopi av en kjent sluk kan sikkert fungere like bra som originalen. Og selv på originalsluker bytter jeg ofte ut splittringer og kroker. Men man bør jo teste gangen, og for eksempel hvor lett spinnerblader roterer, før man tar de i bruk. Uansett om man kjøper originalt eller kopi, det viktigste er å være kritisk, og vurdere soliditet og funksjonalitet. Generelt sett synes jeg å ane at mange billig-produkter ikke kan være laget av folk med særlig innsikt i fisking. Når det gjelder ismeitestenger er det viktig at stanga har ryggrad nok til den arten man er ute etter, slik at man kan kjøre fisken effektivt, men samtidig som den har myk nok tupp til å kunne kjøre fisken på kort sene uten at risikoen for senebrudd eller at krokholdet slites i stykker blir for stor. Svært få ismeitestenger jeg har testet imøtekommer begge disse kravene. Jeg tror jeg testet nesten et titalls forskjellige typer før jeg fant stenger jeg endelig var fornøyd med...
  23. kokte reker er effektive agn til særlig røye, men også til stam, sik og harr, og kanskje ørret og abbor noen ganger, og er helt uproblematiske mhp spredning av parasitter på grunn av varmebehandlingen. Døde saltvannsfisk, særlig sild og makrell, er jo gode agn til gjedde og lake, men dette er vel nå forbudt, jfr den nye lakse og innlandsfiskeloven? Men man kan jo bruke død ferskvannsfisk istedet, fra samme vassdrag man fisker i. Blåskjell og blekksprut kan også være gode agn til ferskvannsfisk, og er vel innafor så lenge de er varmebehandlet før bruk, på samme måte som reker. Men som det påpekes ovenfor; det enkleste er ofte det beste; mark og maggot fungerer godt til de fleste arter i ferskvann.
  24. Jo, men man må ikke se seg blind på bruddstyrke. 0.25mm er jo vanlig diameter for ferskvannsfiske etter abbor og ørret for eksempel. Og 0.25mm fluorkarbon har mer enn høy nok bruddstyrke. Dens andre egenskaper, dvs slitestyrke er mye viktigere. Jeg bruker stort sett 0.25-0.30 fluorkarbon som fortom under abborfiske, og det blir jo da en del gjeddehugg på kjøpet. Men det er faktisk relativt sjelden at gjeddene kutter selv såpass tynn fluorkarbon. Har fått gjedder på 5kg+ som har slukt agnet, men fortommen har ikke røket. Tipper at under 1/5 av gjeddene kutter fortommen. Statistisk sett er det naturligvis umulig å unngå at noen kutter fortommen.
  25. neida, det er ikke noe stort problem at raften snurrer, bortsett fra at det kan bidra til at fighten blir litt lenger, og en noe økt risiko for å miste fisken. Generelt er det gøy å kjøre fisk fra packraft. Og packraft er helt genialt konsept i vann der det ikke er så lett å komme til fra bredden.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.