piscator

strålende rapport! flotte ørreter dere fikk i Vinstervann. Ellers uproblematisk å bade i Glomma/Øyeren, bortsett fra i de perioder hvor vannet er grumsete pga regn/flom. Glomma er jo tross alt drikkevann for store deler av befolkningen på Nedre Romerike... Men vannet er jo kjølig, selv i varmeperioder om sommeren er det sjelden varmere enn 15-16 grader. Mye mygg i Nordre Øyeren naturreservat ja. En av lagunene kalles jo lokalt for "myggfitta"... men stork har jeg aldri observert der, må jo ha vært en tilfeldig, sjelden "gjest".

synes du ikke kjevebeinet er i korteste laget? Og haleroten kommer ikke tydelig frem på bildene. For øvrig er jeg naturligvis enig at prikkene og helhetsinntrykket tilsier ørret.

vanskelig å bedømme haleroten ut fra bildet. Ut fra kjevebeinet å dømme er dette laks. Finnene synes også å peke i retning av laks. Ut fra prikkene å dømme likner det mer på en ørret.

fossene (dvs Svanfoss, Funnefoss og Rånåsfoss) er også de beste stedene for laksefisk (ørret og harr). Fins også noen andre strekninger/terskler i Glomma og Vorma med litt sterkere strøm hvor det er muligheter. Mye av den store ørreten i Vorma og Glomma er Mjøsørret som har sluppet seg ned. Ellers er det ørret i Kampåa, men mest småfallen fisk. Røye er det dårlig med i Nes. Nes ligger i grunnfjellsbeltet, med nokså sure bergarter. De fleste skogsvannene i området er derfor ikke så bra som ørretvann. Men i enkelte vann forekommer det stor abbor. Men det er mye fin abbor i Glomma også. I Glomma er det lokalt også storvokst karpefisk; vederbuk, brasme og stam. Som regel enklest å komme i kontakt med i forbindelse med vårflommen da vederbuk og brasme bruker "evjene" som gyteplass. Stam er som kjent strømelskende, og er lettest å komme i kontakt med nær fossene. Ellers er det naturligvis mye stor gjedde i Glomma, ihvertfall med 15+ potensial. Og det er mye stor lake, som er enklest å komme i kontakt med om vinteren. Pga Vorma er Glomma stort sett alltid isfri, men det pleier å være is oppstrøms Nestangen og oppover mot Funnefoss. Der kan man fiske lake fra isen. Der kan man også ha bra isfiske etter abbor.

aldri hørt dette uttrykket jeg heller. Vi pleier å bruke betegnelsen "nattbord" om småkveite, mens vi har "spisestuebord" i den andre enden.

gratulerer med flott fangst av asp! Mer "ordentlig" asp-fiske dette, enn å stå i Dynovika... skjønt det er snart 20 år siden jeg var der, så jeg vet ikke om det fortsatt tas asp der.

ja, hvis den er veid på to vekter er nok vekta riktig. Hvis en fisk pakkes slik at ryggvirvelen krølles sammen blir jo lengden helt feil. Ser også at fisken ser ut til å være i god kondisjon på bildet der den henger på vekta. Uansett en veldig flott ørret for Østmarka å være!

gratulerer med flott fangst. Ikke så vanlig med så fin ørret i Losbyvassdraget. Men jeg må dessverre meddele at det må være noe galt med vekt eller måling. For en 36cm ørret kan umulig veie 9 hekto. Ifølge utarbeidede kondisjonstabeller for ørret veier en ørret på 36cm et sted mellom 400 og 560 gram. Så kan man tenke seg "outliere" som tøyer grensene litt i begge ender, men så mye som 340 gram unna øver grense virker svært lite sannsynlig, særlig fordi fisken din ser ganske slank ut. Det er ingen garanti for at elektroniske vekter virker presist, og jeg har selv kjøpt et par slike som viste seg å vise gal vekt, og egentlig bare var å kassere. Jeg tester alltid vektene mine før bruk; vei en gjenstand du kjenner vekta på; for eksempel en full melkekartong (veier ca 1050 gram, melk har litt større tetthet enn vann, og så kommer kartongen i tillegg), eller en kilo mel. I tillegg har jeg alltid med meg to vekter; mest for kontroll, men også en nødløsning hvis en av vektene skulle svikte.

ja, ørreten gyter senhøstes, men rogna begynner å utvikles ganske tidlig på sesongen. Nå på sensommeren begynner rogna å ble nesten ferdig utviklet. Hvis man klarer å se forskjell på kjønnene, kan man sette tilbake hunfisk, men å se forskjell på kjønnene er kanskje ikke så enkelt før hannene begynner å utvikle typisk gytedrakt? Så med mindre man bedriver nesten konsekvent C&R må man nok regne med at det innimellom ryker en hunfisk, uten at det nødvendigvis er noe stort problem. Man kan jo spise rogna, enten ved å steke den, eller ved å lage en improvisert "kaviar". Så får man utnyttet mest mulig av fisken, noe som er bra når man først kakker den.

Normalvekt for en 30cm ørret er 250-300 gram. Kanskje den veide nærmere 300 gram, siden den ser ut til å ha vært i god kondisjon?

vindknuter, eller knuter som oppstår pga feil kasteteknikk er et evig irritasjonsmoment ved fluefiske. Disse svekker sena mye mer enn de nødvendige skjøteknutene, som vanligvis er blodknuter. Jeg fjerner alltid vindknuter så fort jeg oppdager dem, enten ved å "erstatte" dem med en vanlig skjøteknute, eller ved å skifte ut den delen av fortommen der vindknuten har oppstått. I 99% av tilfellene er dette selve fortomsspissen, som jo er den tynneste og svakeste delen, og som derfor også svekkes mest av en vindknute. Unødvendig å miste en fisk fordi den tar fortommen hvis denne er svekket av en vindknute.

Ja, og markdrag med spinnerblader er egentlig basert på samme prinsipp. Sluk med fortomsstump og agnet krok er ofte mer effektivt enn sluk alene på røye om sommeren, særlig litt utpå sommeren. Man kan også fiske med røyeblink og agn vertikalt om sommeren.

balansepilk fungerer alldeles utmerket fra båt om sommeren. Nesten bedre enn om vinteren, hvis sted og tid er riktig. Min tidligere abborpers ble tatt på denne metoden. Som du skriver er de nok en metode som har mest for seg der det er litt dypt. Vet også at balansepilk var en av de mest brukte og effektive metodene for å komme i kontakt med stor røye sommerstid i større svenske innsjøer (Unden mfl), der fisket foregikk på relativt stort dyp; 20-60m. Ikke så lett å fiske med wobbler og sluk på slike dyp, selv om dyprigg naturligvis har endret på det. Ulempen med balansepilk er at man lettere setter seg fast, og at krokingen er en utfordring. Man mister nok mer fisk med denne metoden. En større (avhengig av dyp), agnet pimpel (fortrinnsvis med mark) vil sikkert også fungere bra. Mormyshka er nok vanskeligere å fiske med rent praktisk. Agnet er lett, sena må holdes stram for god nappindikasjon og kroking.

er ikke 100% sikker, men dette ser ut som cyster med larver av fiskandmark eller måkemark. Ørret er mellomvert for disse bendelmarkene, og sluttvert er fugler og pattedyr. Derfor må man ALDRI spise rå ørret infisert med disse parasittene. Parasittene dør ved varmebehandling, og hvis jeg får en fisk med et par slike cyster pleier jeg å spise den etter grundig varmebehandling. Men det spørs hvor appetittvekkende en så infisert fisk er. Hvis den ikke spises bør slik fisk destrueres, slik at ikke fugler eller pattedyr får de i seg, og man bidrar til å opprettholde syklusen til parasitten.

ja, selv om utslippene er kraftig redusert de siste par tiårene, er det fortsatt mange grunnere områder som bærer preg av overgjødsling. Og at dette er negativt er alle enige om. Et varmere klima vil forsterke disse forholdene. Og disse resultatene av "gammel moro" forsvinner ikke uten videre av seg selv. Men som du er inne på Erik utgjør disse områdene en ganske liten del av Oslofjorden, og det er vanskelig å se at dette har skadet HELE økosystemet på en slik måte som det påstås. Og selv om eutrofieringen lokalt er svært skadelig, burde moderat eutrofiering i andre deler av økosystemet kunne gi positive effekter. Men det har åpenbart ikke skjedd. Det store spørsmålet er hvorfor.