piscator

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5 109
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    31

piscator last won the day on October 8

piscator had the most liked content!

Mottatte likerpoeng

218 Excellent

Om piscator

  • Rang
    Lystposter

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. piscator

    Pris til «Mørke motkrefter»

    veldig fortjent. Et utrolig bra stykke kritisk journalistikk.
  2. piscator

    desinfeksjon av båt?

    for all del, tørkeeffekten er god når man kjører, og den reelle spredningsrisikoen for hver enkelt av oss er ikke stor. Men mange fiskere vil over tid gjøre at den akkumulerte sannsynligheten for spredning vil øke. Ja, det er kanskje litt i overkant ambisiøst å vaske hele hengeren og båten. Jeg er ekstra grundig hvis jeg bruker båten i vassdrag der det har blitt påvist krepsepest eller er stor risiko for at det kan være (Haldensvassdraget). Og enig, seriøse sportsfiskere kjører ikke hele hengeren uti vannet. Hovedregelen er vel at hjullagrene på hengeren aldri skal i vann?
  3. det er helt vanvittig at NJFF støtter dette prosjektet. Dette vitner om et betydelig tunnelsyn.
  4. bare en liten oppfordring, i disse tider hvor det for mange predatorfiskere er vanlig å ta med seg båten på henger fra det ene vassdraget til det andre. Hvis du har vært i et vassdrag der det (tidligere) har vært påvist krepsepest, bør du sørge for å desinfisere skuta og hengeren før du tar de med til et annet vassdrag. Stikk på Felleskjøpet og kjøp en dunk med VirkonS og kjøp en sprøyte. Bland pulver ut i passende konsentrasjon. Og vask hele båren og hengeren. Bruk gjerne en svamp for å vaske ekstra grundig på kritiske steder, der det kan ligge lommer med vann. Bruk hansker. Virkon S er ikke direkte farlig, men kan gi hudirritasjon ved langvarig kontakt. Det er påvist krepsepest i Mossevassdraget, og det ville være krise om pesten spredde seg til Lyseren eller andre nærliggende innsjøer med kreps. Det har vært minst et par runder med krepsepest i Glomma de siste 30 årene, og de senere årene har visstnok signalkrepsen klart å ta seg over fra Stora Le til Haldensvassddraget. Dette betyr at det trolig vil bli krepsepest i hvert fall i de nedre delene av Haldensvassdraget i løpet av de kommende årene. Det er også en risiko for at den vil spre seg oppover i vassdraget...
  5. dette er jeg ytterst kritisk til! Det er nok teoretisk mulig å få dette til; men til hvilken kostnad, og med hvilke konsekvenser for annet liv i vassdraget? Det virker alt for hasardiøst, både økonomisk og økologisk å skulle gi seg i kast med dette. Dette smaker derfor mer av "religion" (bekjempe gyro for enhver pris uten tanke for konsekvensene) enn av fornuftige vitenskapelige vurderinger. Dette vil koste milliarder av kroner, uten noen som helst garanti for et positivt resultat. Det virker mye bedre heller å bruke det man har av metoder for å holde parasitten på et minimumsnivå. Det blir MYE billigere, det hjelper laksen på sikt til å utvikle resistens, det vil kunne gjøres med minimale skader på vassdraget for øvrig, og det uten å frykte eventuelle reintroduksjoner, eller at behandlingen er mislykket.
  6. piscator

    Fiske høstgjørs på Øyeren

    Generelt; fiske fra kajakk (selv en fiskekajakk) i Øyeren høres ut som en risikosport! Krever snille forhold. Og husk at vanntemperaturen nå har droppet ganske så mye. Hvis jeg skulle satset på kajakkfiske i Øyeren nå ville jeg seriøst vurdert tørrdrakt. Hvor langt det er ut til aktuelle fiskeplasser for å fiske gjørs fra Preståa vet jeg ikke, men det er jo langs en linje mellom Kirkebygda og over til Enebakkneset på den andre siden at kanten mellom gruntområdene i nord, og den dypere "badekaraktige" søndre delen går. Det er jo også i områdene nær denne linjen at de fleste fisker etter gjedde og abbor. På generelt grunnlag vil jeg tro at gjørsen nå har begynt å trekke ut på dypere vann på grunn av det raske droppet i vanntemperatur. Hvis jeg skulle satse på gjørs nå ville jeg nok gått for vertikaljigging. En metode som sikkert har stort potensial i Øyeren, men som også krever ganske stor presisjon; det vil si et godt ekkolodd, for å kunne fiske målrettet på enkeltfisk. EDIT: personlig har jeg kun prøvd høstfiske etter gjørs i Gjersjøen. Da satset vi på vertikaljigging, på nokså dypt vann (10-15 meter, i "renner" og langs kanter). Selv fikk jeg ikke noe, men de jeg fisket sammen med fikk et par stykker i fire-kilosklassen. Den gangen hadde vi ikke noe detaljert ekkolodd, slik at fisket ble litt tilfeldig.
  7. veldig spennende og viktig forskning. At laksens opphold betyr mye for dens vekst er jo en selvfølge, siden det er der den vokser opp. Men disse merkingsforsøkene gir jo mer presis kunnskap om hvor laksen vandrer, og hvordan vandringen påvirker veksten, for eksempel om det er noen områder som gir bedre vekst enn andre. Interessant at den vandrer over så store områder. Også spennende, men ikke helt overraskende, at den har store vertikale forflytninger, avhengig av lysforhold. Som det står i omtalen handler dette sikkert både om næringssøk og å unngå predatorer; den dykker ned på dagtid, da den er mye mer sårbar og lettere å oppdage nær overflaten.
  8. EDIT: likevel, selv om man vil kunne oppleve slike oppturer; det er alltid en risiko for at man ikke har klart å fjerne alt, og derfor er kanskje en absolutt 0-visjon uhensiktsmessig?
  9. --- dette er naturligvis svært gledelig, og kanskje en kombinasjonsbruk er veien å gå mer generelt?
  10. ----- I en lukket beholder, hvor man kan fintune konsentrasjonen, vil det sikkert fungere å drepe alle parasitter med klor, også med en ganske lav konsentrasjon, og oppnå høy overlevelse på fisk. Sånn sett er det ingen grunn til å så tvil om selve forskningsresultatet. Utfordringen er å utrydde ALLE parasitter i et elvesystem, i praksis. Da er det ikke bare å slippe noen liter klor i elva og håpe på det beste. Det krever en omfattende behandling, for å få med seg absolutt alle tenkelige "lommer" med vann, der det kan tenkes å være parasitter. Og for å sikre høy nok konsentrasjon overalt, må man kanskje ta i for å være på den sikre siden. Det er jo for en stor del denne strategien man har brukt på rotenon. Ulempen med rotenon er at den tar livet av alle gjellepustende organismer. Så fisken ryker sammen med parasitten. Her kan altså klor være annerledes, og derfor en fordel. Og la det være sagt; rent personlig mener jeg at dette er lovende og kanskje veien å gå. Men utfordringen vil altså være å gjenskape det man observerer i laboratorium ute i naturen. Og det vil da være en nesten umulig oppgave å oppnå (nær) 100% overlevelse hos fisk, og samtidig 100% absolutt dødelighet hos parasitten. Alle med en viss kjennskap til statistikk og biologi innser at dette er en utopi. Men hvis man endrer ambisjon; istedenfor å oppnå 100% dødelighet hos parasitten, kanskje kan leve med å ta knekken på de aller fleste, og sånn sett holde parasittpopulasjonen nede på et minimum, da vil klor kanskje være en ypperlig metode. Men dette krever at man endrer målsetting. Det synes som man er langt unna et slikt perspektiv i dag.
  11. piscator

    Haldenvassdraget 15-16.09.18

    å bikke kiloen er alltid stas, selv for selverklærte abborbomser, som etter hvert har noen slike på samvittigheten. Dette blir aldri en "vane". Pumpa øker alltid takten når man ser det er en stor stripete som dukker opp...
  12. dette er jo veldig positivt. Men klor har vel egentlig de samme "egenskapene" som aluminium; det dreper parasitten uten å ta livet av fisken. Problemet med slike "milde" tiltak, og som er en av grunnene til at man skrotet aluminiumsmetoden, i hvert fall i de fleste elver, er at den ikke nødvendigvis egner seg til å utrydde parasitten, noe som tydeligvis er et uttalt mål. Men det geniale med slike tiltak er jo at det ikke er nødvendig å utrydde parasitten. Med riktig dosering kan man holde parasittpresset nede på et levelig nivå for laksebestanden, uten å måtte bruke millioner (eller på landsbasis milliarder) av kroner på et dramatisk tiltak (rotenon) som representerer en enorm genetisk flaksehals, og som også innebærer utslipp av store mengder løsemidler som er nødvendig for å at rotenon-behandlingen skal være effektiv. Og uten garanti mot reinfisering. Og helt kvitt parasitten blir vi ikke, med mindre man er villig til å rasere Drammensvassdraget med milliarder av kroner.... da er det bedre å gjøre tiltak som gjør at vi kan leve med den, og slik at laksen på sikt utvikler resistens. Mye billigere blir det også. Sånn sett er klor lovende. Det som blir avgjørende er den politiske viljen til å bruke metoden...
  13. piscator

    Kroker med mothaker

    generelt foretrekker jeg kroker med relativt små mothakere. Grunnen til dette er sammensatt. Det ene er at jeg primært fisker kveite i saltvann; som det jo både er minste- og størstemål på. Da bør man være forberedt på at man må sette tilbake fisk; og innrette seg deretter. Det betyr å bruke kroker som i størst mulig grad gjør det mulig å sette tilbake fisk mest mulig uskadet. Da får man heller akseptere eventuelt å miste litt mer fisk. Hvis det faktisk skjer da? For jeg kan ikke generelt si at jeg mister mer fisk fordi jeg bruker kroker med små mothakere. Krokprodusenter som lager kroker med små mothakere er jevnt over mer "seriøse" og lager generelt bedre kroker enn produsenter som lager mer tradisjonelle kroker. Nå er som regel kroker til utstyr for saltvannsfiske jevnt over solid nok, men mange produsenter leverer for sløve kroker. I mine øyne er dette en viktigere årsak til at man mister fisk enn at mothakerne er for små. Det er her det virkelige forbedringspotensialet ligger! Og uansett hva slags krok man bruker; underveis i fisket må man HELE TIDEN sjekke at krokene ikke har blitt sløve. Det gjør jeg nesten mellom hvert nedslipp (sjekk kroken mot tommelfingerneglen, den skal sitte nesten uten å bruke makt). Og jeg har med en liten diamantfil som jeg sliper krokene med ved behov. Under dette fisket går det uunngåelig hardt utover krokspissene; harde fiskekjefter, steiner på bunnen, og båtdørker sliter alle på krokspissene. Jeg er uansett ikke redd for å bytte ut krokene til pilker hvis jeg anser dem for sløve (fra fabrikk), og jeg utstyrer mine shad'er med en ultraspiss stinger-krok av topp kvalitet, med ganske liten mothake. Og jeg sliper ALLTID opp krokene før jeg drar på havet. Generelt mener jeg at latskap når det gjelder kjøp og bruk av krok før eller senere vil straffe seg.
  14. piscator

    Haldenvassdraget 15-16.09.18

    Haldensvassdraget er spennende! Veldig fin kondisjon på den 6-hektosabboren. Og jeg forstår jeg må oppgradere ekkoloddet mitt!
  15. piscator

    kjempekveite fra Nord-Norge

    ---- tja, hvor godt dokumentert er egentlig dette? Og hvor stort ville egentlig uttaket vært? Egentlig helt greit med minstemål, mest fordi det ikke er så interessant å kakke småfisk i Mjøsa, mindre fordi det har særlig betydning for bestanden. Men det som ville kunne betydd en del er å beskytte de store fiskene bedre, fordi dette er individene som i stor grad bærer bestanden. Dessuten er de virkelig store individene ikke særlig interessante som matfisk (innhold av miljøgifter). De har kun betydning som trofefisk. Og aller viktigst ville det være å sikre gytemulighetene. Og ja, som allerede påpekt, har man først største eller minstemål - velbegrunnet eller ei; må regelen praktiseres 100% konsekvent. Hvis ikke blir regelen undergravet.