piscator

gratulerer med flott piggvar Ølgylt! den er høyt oppe på ønskelisten min. Jeg er ikke inne på noen artsfiskesites. Tør jeg spørre om vekten på piggvaren. Blitt lite fisking her også i varmen. Kun noen pir og ei økt etter berggylt, med kun en suppefisk som resultat. Men med væromslaget og litt kjøligere vær er det kanskje på tide å sjøsette abborskuta?

takk for at du deler disse erfaringene med oss Erik. Selv har jeg brukt den kraftigste standard aktermonterte motoren til Minn Kota (55) på en 12 fots jolle. Jeg synes selv dette blir nesten i svakeste laget! Ikke det at hastighet er så viktig (i mindre vann), det som betyr noe er evnen til å kjøre opp mot vind og strøm. En ting er retningsstabilitet, en annen ting er ren skyvkraft. Og det skal ikke rare vinden til før det blir "problemer". Og det drar utrolige mengder strøm. Blybatterier mister effekten typisk etter to-tre-fire timer. Slike batterier mister skyvkraften når halvparten av kapasiteten er brukt. Derfor skiftet jeg til Litium-batteri. Og det fungerer mye bedre, for slike batterier beholder skyvkraftene nesten til de er tomme. Og de kan kjøres tomme uten å skades. Men min erfaring er altså at elmotorer ikke kan bli kraftige nok. Siden disse motorene er helt stillegående er det merkelig at det har blitt satt begrensninger på motorstørrelse i lovverket. jeg var for øvrig ikke klar over dette med å sette propellen så høyt som mulig i vannsøylen. Åpenbart en fordel for å redusere risikoen for å kjøre på grunn, men hvis man er litt kjent er jo denne risikoen liten selv når propellen står en liten halvmeter under overflaten. Mulig mine erfaringer henger sammen med at jeg konsekvent har hatt propellen stående for dypt?

forstår jo at det er viktig med så tynn braid som mulig for å redusere avdrift-problemer. 0.14 høres jo unektelig ekstremt ut, tatt forhold og dyp i betraktning. Det er jo tykkelsen jeg bruker på abbor og ørret! Jeg bruker for eksempel 0.23 braid til "all round" fiske i det salte, som fiske etter sei og torsk. Forstår jo at man bruker en lang topshot med mono for å motvirke slitasje. Skjøter dere topshoten til braid'en med Allbright-knute eller liknende, eller bruker dere virvler/splittringer? I sistnevnte tilfelle må jo i så fall de siste meterne hånddras? Under kveitefiske skjøter vi med virvler og splittringer. Men det betyr at vi ikke kan bruke så lang fortom av tykk nylon, 1-1.5 meter er normalen. Men dette er som kjent helt utilstrekkelig på store dyp, særlig når man fisker etter bruskfisk med ru hud. Og hvis man skal skjøte braid til nylon er det en fordel at braiden ikke er for tynn... med andre ord masse dilemmaer her.

interessant at dere ikke bruker tykkere braid enn 0.28. Jeg bruker 0.30-0.40 braid under kveitefiske. Braid under 0.30 er for så vidt sterk nok, men den er mye mindre robust mot slitasje. Trodde det skulle være mye større forskjell på avdrift i forhold til tykkelse på braid enn det vi erfarte i praksis. Men når man erfarer såpass stor avdrift med en 400-500 grams shad og 0.30 braid på under 50 meters dyp, hva kan man ikke da forvente på større dyp? Har såvidt testet å fiske etter uer på 150 meters dyp +/- i Nord-Norge, men blir ikke helt "venn" med fiske på så store dyp. Så det er foreløpig uaktuelt å prøve seg på utsiden av eggakanten...

dette var jo et vanvittig stunt for spesielt interesserte! For så vidt uproblematisk når forholdene er så fine, men som du skriver er det langt hjem om forholdene endrer seg, og det vet vi av erfaring at de raskt kan gjøre til havs. Dette er et opplegg for de som vet hva de driver med, og som har utstyr til det. Og jeg vil nesten si at det av sikkerhetsmessige grunner er påkrevet å være minst to båter slik at man kan bistå hverandre hvis det oppstår problemer. Morsom leting etter vrak, men vet ikke om fisking på 650 meters dyp frister. Synes nesten 60-70 meter er i overkant, som er de største dypene vi vanligvis fisker etter kveite på i Nord-Norge. Det tar alt for lang tid å sveive opp, og blir for mye problemer med avdrift og strøm som presser på braiden når man fisker dypt. Krever for tunge søkker, og andre grep for å takle. Selve ventingen på napp kan man nok tåle, det er vel knapt verre enn å fiske etter karpe. Men vet ikke om håkjerring heller frister særlig. Det blir for drøyt på en måte. Rent personlig hadde jeg nok heller forsøkt hvitskate hvis jeg først skulle gjøre et slikt stunt.

naturligvis kan man få fisk på kunstig mark, eller andre halvorganiske, kunstige agn med lukt og smak. Men som Erik skriver er slike ikke i nærheten av naturlige agn. Jeg har forsøkt slike agn både etter karpefisk (stam, suter, karpe), laksefisk (ørret, røye, sik, harr), og i saltvann etter ymse arter. Har pimpet opp shad under kveitefiske med for eksempel gulp-mark, og smurt de inn med luktstoffer. Og ja, jeg har fått fisk på dette. Men erfaringen er likevel at det er mye bedre å bruke naturlige agn; mark, maggot, fiskefilet, reker, akkar, blåskjell, sandmark... alt etter situasjon og art man fisker etter.

kroppsform er nok en større utfordring enn art. Mort og ihvertfall sørv, er gjerne litt for høyryggede til å være helt optimale. En ting er at de ikke passer til agnskallene, som typisk er laget for slanke fisk som krøkle, laue, brisling. En annen ting er at mer høyryggede arter kan gi større utfordring med kroking.

he he, sild og makrellfilet fungerer jo i ferskvann, på hhv gjedde og lake. Kjenner også til at man har fått ørret på makrellfilet i ferskvann under lakefiske. Så hvorfor skal ikke ferskvannsfisk fungere i saltvann? Men en annen ting er jo å gjøre stuntet...

he he, det er flere som er utålmodige skjønner jeg!

Vesterålen. EDIT: jeg elsker Nord-Norge. Vår absolutt flotteste landsdel. skulle gjerne vært der mye oftere.

drar selv nordover på fredag. værutsiktene ser bra ut. så får vi se da, om det er mulig å komme i kontakt med noen plater...?

for all del, en dyrere snelle har generelt bedre holdbarhet. Hvor man skal legge lista bør derfor avhenge litt av hvor ofte man fisker. Jeg har stort sett kjøpt sneller i prisklasse 1000-2500 kr til vanlig ørretfiske. Merker slitasjen etter noen år. Forstår ikke denne voldsomme prisoppgangen på Shimano. Mulig de tror at merkelojaliteten hos fiskerne er så sterk at de kan tillate seg hva som helst, men det kan jo hende markedet straffer dem her? For det fins vel alternativer som er helt på høyde med Shimano til en billigere penge?

ja, man kan jo på generelt grunnlag lure på hvorfor snelleprodusentene lager så mange overlappende modeller, selv om det er forståelig at de videreutvikler modellene. Men dette bør vel ikke bekymre oss, selv om det kan gjøre valget vanskeligere når man skal kjøpe ny snelle? Men hvorfor bry seg om dette hvis du har en snelle du er fornøyd med? For øvrig enig i at Shimano er overpriset, og veldig oppskrytt. Forstå meg rett; Shimano lager veldig mye bra, og jeg har selv mange Shimano-sneller. Men generelt sett er de ikke noe bedre enn andre. Når prisen på en vanlig ørretsnelle bikker et par tusenlapper blir forskjellen i kvalitet marginal. Man betaler veldig mye ekstra i forhold til det man får. Stella er flotte sneller, men ti laken pluss/minus for en vanlig haspelsnelle er hinsides.

nå kjenner ikke jeg Steinbruvann spesifikt, men jeg synes "lite action" er en gjennomgangsmelodi i omtrent alle de vannene I Oslomarka (ene) jeg har fisket i. Årsaken til dette er nok sammensatt; tynne bestander av fin fisk, kanskje overfisket noen steder? Uansett tror jeg at den som skal satse i Oslomarka må forberede seg på at fisken ikke står i kø. Så kan det jo hende man en sjelden gang råker på? Dette er ihvertfall min tilnærming til Marka-fisket.

til info har siste nummer av Jakt & Fiske en større sak om Oslofjorden og problemene der, av Torgeir W. Schanke; "100 års overfiske årsak til kollaps". Veldig bra og viktig at de tar denne saken.