piscator

generelt er jo fremmede arter uønskede, men bekkerøya har neppe vært noe stort økologisk problem. Praktisk talt ingen spredningsfare, og lite konkurransedyktig her hjemme sammenliknet med ørret. Og der ørreten har forsvunnet fordi vi mennesker har ødelagt bekker, har den klart å finne en nisje, og åpenbart fylt en funksjon, helt til miljøet har blitt såpass restaurert at ørreten kunne ta tilbake hegemoniet. For øvrig enig i at bekkerøye er en barnevennlig fisk, og den er en vakker skapning.

egentlig er det litt betryggende og positivt at ørreten har tatt tilbake bekken, etter at den forsvant pga sur nedbør på 1970-80 tallet. Bekkerøye ble jo stort sett satt ut fordi den tåler surt vann bedre, men etter all kalking, og det at industrien på kontinentet som gjorde nedbøren sur har forsvunnet, så er det tydelig at ting nesten er tilbake der man var, og at ørret tydeligvis er bedre tilpasset å leve i slike bekker enn bekkerøye. PS: ble for øvrig nysgjerrig på hva denne solcelle-innretningen i dette tjernet er for noe...

grattis til junior med abborpers. Flott fisk, i bra kondisjon. Lite action går jo ut over tålmodigheten, men kvalitet trumfer kvantitet,

dæven for noen gjørser, selv om de kanskje ikke er så grotesk store som de ser ut på bildet. Synes det er en uting at fiskere holder fangsten frem for å oppnå denne effekten. Det er best om fangsten gjengis realistisk. Men kondisjonen er uansett utrolig på disse fiskene.

Jeg forstår hvorfor de skal rotenonbehandle, men det virker likevel som et sisyfos-arbeid. For med mindre man klarer å fjerne parasitten i Drammenselva vil den som nevnt i en annen tråd dukke opp igjen ganske raskt. Og er Drammenselva med sin kompleksitet og sitt volum mulig å behandle (med klor)? Og siden det er så mye brakkvann i Drammensfjorden lever det ferskvannsfisk som abbor, gjedde, hork, stam, vederbuk og gullbust der. Derfor vil trolig disse artene (heldigvis) reintroduseres ganske raskt, og dermed begrense skadene på økosystemet av behandlingen. Og i elver med bestander av gjedde, abbor, mort og ørret i innsjøer lenger opp i vassdraget (men som ikke blir behandlet fordi det ikke når anadrom fisk dit) kan man også få reintroduksjon nedstrøms. Men det er likevel uklart hvorfor man skal bruke hundrevis av millioner av skattebetalernes penger på dette. Det er vel å bra å fjerne gyro der det er mulig og har noe for seg, men hvorfor bruke så mye penger på slike prosjekter når oppdrettsindustrien får lov til å ture frem som den gjør, og likevel utrydder villaksen?

sannsynlig niøye dette, jfr den sirkelformede blodutredelsen. Men helt sikker kan man aldri være.

dette er stam ja. Avrundet istedet for innoverbøyd gattfinne er det sikreste tegnet, men stam har også større skjell, er mye bredere over nakken. Og den fighter mye hardere enn vederbuk. Artig dette "jungel-fisket" i Lierelva. Hører rykter om rotenonbehandling. Meningsløst, for selv om man kvitter seg med gyro i Lierelva, vil den jo få nytt påfyll fra Drammenselva ganske raskt. Det er nok statistisk sett uunngåelig. Ser at argumentet er at klor virker dårligere enn rotenon i grumsete elver som Lierelva. Mulig det, men hvorfor drive på med noe som likevel er dømt til å mislykkes? Godt mulig at såret over bukfinnen skyldes niøye, men trenger et mer detaljert bilde for å kunne avgjøre dette.

som en liten digresjon. Min mest "publikumsvennlige" fisk var fra gamledager, og den tiden jeg fisket litt etter laks. Jeg fisket i legendariske "Bottle Pool" i Gaula, rett nedstrøms gamle Osøy bru. Tidlig om morgenen smalt det på en OK fisk, og mens jeg holdt på å kjøre fisken kom det kjørende en finsk turistbuss som stoppet på brua. Passasjerene strømmet ut, stod linet opp på brua og tok bilder av fighten. Jeg klarte å lande fisken etter 10-12 minutter, og da fisken var i håven fikk jeg full applaus fra brua! Da måtte jeg bukke til publikum! laksen veide for øvrig 6.8 kilo.

fantastisk jobb Erik! Et par kommentarer. Overrasket over at dyphullet i den sørøstre delen er så stort og dypt. Også overrasket over at gropa utenfor innoset er så markert. Jeg har bare fisket på Langvann fra isen, og har vegret meg for å gå for nær innoset pga frykt for dårlig is. Dette forklarer delvis hvorfor jeg ikke har fått med meg denne strukturen. Uansett imponerende at man med ekkolodd med GPS kan produsere så detaljerte og presise dybdekart på relativt kort tid!

det går vel en slags renne ut fra bekken, og utover i vannet

Langvannet er gjennomgående grunt. Vannet består av to "bassenger", atskilt med et smalt sund, der det går en gangbru over. I dette sundet er det grunt, knapt to meter (farlig å hoppe fra brua). Også grunt utenfor innløpet til Ellingsrudelva og utenfor badeplassen i det vestre bassenget. Men der vannet smalner inn mot sundet som skiller de to bassengene er det dypere. Jeg har funnet steder med minst 6-7 meters dyp der. Har ikke fisket mye i det østre bassenget ned mot utløpet, men det synes å være grunt de fleste steder. For noen år siden ble det lagt et vannrør, som altså ligger på bunnen, gjennom hele vannet. Det fins stor abbor i Langvannet, men det er langt mellom dem. Selv har jeg kun fått små abbor og gjedder der. Pluss hauger med mort.

aldri fisket i Gålå selv, men vannet er vel kjent for fiske med markdrag etter røye. Vannet huser også ørret. Så vidt jeg vet er det mest steikefisk 200-600 gram der.

mine gamle hjemtrakter! Ikke overraskende at dere hadde lite aktivitet i Vorma. Navnet på elva kommer av "varm", altså at den var isfri om vinteren. Det skyldes at Vorma i stor grad får bunnvann fra Mjøsa, som holder nesten samme temperatur året rundt, 4 grader. Men det betyr at elva er kald om sommeren. Jeg har fisket mye i disse områdene, og kan ikke huske at jeg noen gang målte høyere temperatur enn 12-13 grader i Vorma, selv i varmeperioder om sommeren. Da kunne overflatetemperaturen på Glomma-siden, altså mellom Nes-tangen og Funnefoss gjerne komme opp i 20 grader. I Vorma er det nok primært laksefisk; harr og ørret, som trives, men vi kunne i perioder også få bra stam og vederbuk der, særlig nedstrøms Svanfossen. Abbor og gjedde er det nok mest av på Glomma siden, eller i Glomma nedstrøms samløpet. Det henger nok også sammen med at byttefiskene ders, særlig mort og laue, trives best i den litt varmere Glomma.

en ting at kommunene driver et sånt prosjekt, men det er jo utrolig dårlig reklame for Daiwa at de sponser dette... og det betyr ikke at man synes det er bra at det her kommet gjedde i disse vannene. Det er det ikke. Men når en aktør som Daiwa skal sponse så bør de vel først avklare om dette egentlig har noe for seg...

det var jo en veldig oppklarende video. Dette er en helt naturlig form for bestandsregulering, som typisk skjer når bestanden er i ferd med å bli for stor. Mer nærkontakt øker dramatisk risikoen for at individene smitter hverandre med sykdommer. Og hudsykdommer som gir sår fører i neste instans til soppinfeksjoner som til slutt tar livet av fisken. I sjeldne tilfeller blir en så stor del av bestanden rammet at det kan ta noen år før bestanden bygger seg opp igjen. Vi kan ikke HELT utelukke at sportsfiske med C&R kan bidra til å øke risikoen for slik smittespredning. Hvis man håver en smittet fisk, vil det bli sittende smitte i håvnettet. Så får man en fisk til som landes med den samme håven, som også blir smittet... så kan man forsøke å finne ut hva som er verst; å øke den direkte beskatningen ved å kakke det meste man får, eller å praktisere C&R på fisk man likevel ikke kan eller skal spise, med slike mulige sekundæreffekter? En måte å forebygge dette på er å kjøpe en dunk med VirkonS, blande ut i en stamp, og vaske håven mellom hver fisk.