Jump to content
Fiskersiden

piscator

Members
  • Posts

    5437
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    70

piscator last won the day on September 20

piscator had the most liked content!

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

piscator's Achievements

Contributor

Contributor (5/14)

  • Very Popular Rare
  • Conversation Starter Rare
  • First Post Rare
  • Collaborator Rare
  • Posting Machine Rare

Recent Badges

377

Reputation

  1. ja, duppstoppere av gummi er bedre enn tannpirker. Men bruk gjerne tre istedenfor to stoppere, for å redusere risikoen for at fikseringen gir etter (gjør det samme når jeg bruker boltrigger til karpe). Og ja, fiksering er avgjørende for å unngå at agnfisken bøyer seg. Hvis det skjer vil agnfisken rotere for raskt. Ut over det at den fisker mye dårligere vil sena tvinnes, slik at sena ender opp som en ball. Har opplevd dette noen ganger. Ved perfekt montering skal agnfisken rotere SAKTE. Bruk virvler for å unngå tvinn. At man får til monteringen av agnfisken er gjerne forskjellen på suksess og fiasko under dorging.
  2. jeg kjøper argumentene dine vedrørende valg av tykkere braid til gjeddefiske erik. Slitestyrke var jo ett av momentene jeg også nevnte lenger opp. Men i dette tilfellet ville jeg heller brukt 0.30 nylon til gjeddefiske, nettopp på grunn av den større slitestyrke nylon har enn braid. Og med samme diameter blir det ingen vesentlig forskjell i kastelengde. Så er det naturligvis også slik at selv om nylon fortsatt er billigere og mer slitesterkt enn braid, så er det også slik at nylon raskere brytes ned av sollys og vann. Nylon må stort sett skiftes årlig, mens braid kan man ha i flere år forutsatt at den får tørke ordentlig mellom hver tur. I det lange løp er vel derfor ikke nylon kanskje noe billigere enn braid. Og selv om nylon er mer slitesterk enn braid, så er det også mer strekk i nylon, noe som kan være en ulempe når man skal kroke fisk som er harde i kjeften, sånn som gjedde. Summa summarum får man heller ikke i pose og sekk her, men må gjøre noen kvalifiserte vurderinger.
  3. viktig råd dette. Ved bunnapp bør man aldri belaste utstyret (stang/snelle), men som TT skriver heller bruke arm/pinne/åre eller liknende, og dra løs agnet etter dette. Husk at braiden skjærer veldig, slik at man bør bruke hansker for å spare fingrene. Hvis man prøver å dra løs ved hjelp av stang og/eller snelle risikerer man ikke bare at braiden graver seg ned på spolen, men i verste fall stangbrudd, eller nesten verre, at spoleakselen på snella eller snøreføreren dras skjev.
  4. Er ikke 0.30 braid overkill på gjedde? Det er jo mer slike tykkelser man bruker på kveite. Man bruker jo uansett fortom av wire eller fluorcarbon. Og braid tåler ikke gjeddetenner nær sagt uansett hvor tykk den er. Har tatt og hatt på mange større gjedder under abborfiske, og braid i tykkelse 0.12-0.14, uten at det har vært noe problem. Og hvis man fisker gjedde på steder med mye vegetasjon og/eller sunkne grener spørs det om ikke vanlig nylonsene er bedre enn braid, siden nylon tåler slitasje bedre? Jeg ville vel heller anbefalt 0.20-0.25mm braid til gjeddefiske. For øvrig enig med Erik i at dersom braiden graver seg ned på spolen er den ikke spolt hardt nok på. Og så må du huske på å krysslegge sena på spolen for å motvirke at sena graver seg ned, noe snøreføreren på snella egentlig skal gjøre, men som kanskje ikke alltid fungerer optimalt?
  5. det er vel ganske typisk med "gjeste-arter" at de kan opptre i stort antall, for så å være helt borte årete etter. Særlig gjelder dette stimfisk som alle slike makrellfisk er. Når de først dukker opp kommer de sjelden alene. Men det skal fortsatt noe til for at slike arter etablerer seg permanent i norske farvann.
  6. ting er alltid i endring. I et system der det kun er avstand og temperatur som begrenser arters bevegelse, som i havet, er det en tendens til at ALLE arter over tid vil utvide sitt leveområde, UAVHENGIG av klimaendringer. Har de først svømt en kilometer mot nord, kan de like gjerne svømme en til. I løpet av noen generasjoner kan derfor arten utvide sitt utbredelsesområde mye. Dette er naturlige "diffusjonsprosesser". Og selv om det tar veldig lang tid for en art å etablere seg langt unna det opprinnelige utbredelsesområdet, kan alltids enkeltindivider legge ut på langtur, og "forville" seg til andre steder. Dette har alltid skjedd. Hvis man snoker i gamle nedtegnelser vil man endog se at innslaget av eksotiske arter tilsynelatende var høyere i gamledager, da klimaet var mye kaldere enn nå. Det tror jeg skyldes det enkle faktum at det var mye mer fisk enn nå, slik at dette kan forklares statistisk. Spørsmålet vi nå står overfor er om det tilsynelatende økte innslaget av fremmede arter skyldes klimaendringer, eller om det er mer tilfeldig. Jeg har ikke noen fasit her, men jeg tviler på om observasjonene til nå er nok til å konkludere. Det kan jo tenkes at en bestand har økt veldig den senere tiden i det egentlige utbredelsesområdet. I så fall er det helt naturlig at spredningen også øker; mange tvinges bort pga ressursmangel. Naturligvis kan slike lokale økninger skyldes klimaendringer, men de kan også skyldes andre faktorer. Jeg synes det er lite konstruktivt å kalle slik naturlig spredning for trist. Den er en del av naturens prosesser, og dette er egentlig økologiske kuriositeter, som neppe representerer noen stor risiko. Det som derimot er trist er at vi mennesker aktivt flytter arter langt bort fra deres opprinnelige utbredelsesområder. Utsetting av kongekrabbe og pukkellaks utenfor Kola-halvøya er eksempler på dette, arter som egentlig hører hjemme i Stillehavet. Begge deler har fått dramatiske konsekvenser for økosystemene i nord. Hadde de kommet for egen maskin (noe de teoretisk sett kunne ha gjort) hadde det egentlig ikke vært så mye å bli opprørt over, men siden det er oss mennesker som er synderen er det ille. Og det er påfallende hvor mye dobbeltmoral som er ute og går. Kongekrabbene har man tatt i mot med åpne armer fordi det genererer store inntekter, mens pukkellaksen skys som pesten. Vi vil naturligvis ikke ha pukkellaks, og det er rørende å se innsatsen for å fjerne den fra norske lakseelver. Men kongekrabbene setter et like sterkt økologisk fotavtrykk på havbunnen i nord, som det pukkellaksen gjør i elvene. Her savner jeg en mer konsekvent holdning, der man evner å skille økologi og økonomi på en bedre måte. EDIT: havskilpadder utenfor norskekysten er i hvertfall eksotisk. Den eneste gangen jeg har sett en slik var utenfor Mosambique.
  7. er ikke det litt typisk at der vannet er litt grumsete (som i Årungen), så er agn med sterke farger ofte mer effektive enn mer naturtro agn, mens det motsatte gjerne er tilfelle der vannet er klart? Med alle mulige unntak naturligvis. Det er ihvertfall min erfaring.
  8. ja den har tidligere vært observert til Danmark, så det er ingen bombe at den også har krysset Skagerrak. Kanskje en naturlig konsekvens av det vi kaller biologisk diffusjon, at de fleste arter over tid utvider sitt utbredelsesområde, sakte men sikkert. Så kan naturligvis den globale oppvarmingen ha fremskyndet prosessen. Kjerneutbredelsen er vel likevel Middelhavslandene. Skal nok mye til for at det etablerer seg en stor bestand i Norge.
  9. https://www.nettavisen.no/nyheter/giftig-dvergfjesing-for-forste-gang-pavist-pa-norske-strender/s/12-95-3424183934 fjesingens lillebror, som er enda hakket giftigere, har nå blitt funnet i Norge for første gang.
  10. fin film. Drone-bilder øker kvaliteten. Og helt enig i din oppfordring om desinfeksjon av skuta når den skal flyttes fra ett vassdrag til et annet. Gyro er en ting, men i mange predatorvann er krepsepest en mer aktuell utfordring. Middelet heter for øvrig VirkonS. Kan kjøpes på Felleskjøpet, blandes ut i passende konsentrasjon, og sprøytes på med en hagesprøyte, eller man kan vaske båten med svamp. Bruk hansker. VirkonS kan, om det ikke er direkte farlig, være irriterende for huden. La bare båten tørke med VirkonS på, ikke skyll av. Middelet skader ikke båten. En positiv spinn off er at det holder båten fritt for alger.
  11. ja, det er nok ikke enkelt å fiske målrettet etter lysing fra land. Slike fangster blir nok neppe noe annet enn artige bifangster. Jeg kommer nok til å satse fra båt, hvis det blir satsning i 2022...
  12. ja, fisken må være kroket i munn eller svelg, og hvis fisken bare "henger" i agnet er ikke det godt nok. Men det fins jeg en slags tvilssituasjon her likevel. hvis du håver en fisk som åpenbart har agn/krok i munnen, men som faller av når du får den i håven, noe som jo er rimelig vanlig, kan den godtas? og selv om den har agnet godt inne i munnen er det jo likevel ikke gitt at selve kroken har fått feste i lepper, munnhule eller svelg. Det kan jo rett og slett være vanskelig å avgjøre noen ganger. Uansett må man jo her stole på det fiskeren opplyser. Vedkommende kan jo uansett feste kroken i munnen til fisken etterpå og ta bilde om det så skulle være for å skaffe "bevis".
  13. lysing er en kul fisk, har dessverre aldri fått den, og aldri fått meg til å prioritere en satsning. Kanskje et mål for 2022? Og lysing er langt opp på tabellen i eliteserien når det gjelder kvaliteter på kjøkkenet, det er helt sikkert!
  14. veldig bra at det tas tak i dette. Aner ikke hvor mange bæreposer med søppel jeg har tatt med fra bredden opp gjennom årene. Med den kunnskapen vi har fått de senere årene om plast i naturen, vil jeg bare legge til en liten detalj jeg tror mange fiskere, inkludert meg selv, ikke har tenkt så mye på. Jeg har hatt en tendens til å bare kaste små senestumper der og da når jeg trimmer takkelet. De "forsvinner" jo bare likevel ikke sant!? Dette har jeg sluttet med. For det vi nå vet er jo at det nettopp er slike SMÅ plastfragmenter som tas opp i næringskjedene, og som kanskje representerer det største problemet på sikt? Jeg prøver nå å ta med ALL plast, og alt annet skrot bortsett fra matrester, som jo er organisk materiale og ikke representerer et problem. Og bare så det er sagt; det er fortsatt like viktig å ta med større senevaser også. Slike brytes like sakte ned, og er fortsatt en felle for fugl. Det er bare et drøyt år siden jeg reddet livet til en and som hadde rotet seg inn i sene ved et vann på Hardangervidda. En skam at noen legger igjen sene i det hele tatt, spesielt ille i en nasjonalpark.
  15. så er vel ikke behovet for kalking like sterkt som i hine hårde dager da nedbøren var sur? Naturlig å trappe ned kalkingen når behovet ikke er der lenger. Ja, noen steder må det fortsatt kalkes, men ny kunnskap har vel vist at mye av kalkingen også har vært "feil".
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.