Jump to content
Fiskersiden

piscator

Members
  • Posts

    5652
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    117

piscator last won the day on September 23

piscator had the most liked content!

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

piscator's Achievements

Rising Star

Rising Star (9/14)

  • Dedicated Rare
  • Very Popular Rare
  • Conversation Starter Rare
  • First Post Rare
  • Collaborator Rare

Recent Badges

481

Reputation

  1. om man har sovet i timen vet ikke jeg. Men endringsblindhet gjør at man typisk ikke oppfatter de virkelige faresignalene før det er for sent. Ofte kan ting se OK ut lenge, selv om bestandene ser ut til å avta sakte. Da er det lett å rote seg inn i en falsk trygghet. Men plutselig oppstår en såkalt terskeleffekt, og da kollapser ting forbløffende raskt. Uten sammenlikning for øvrig, så var det nettopp det som skjedde utenfor østkysten av Canada, da torskebestanden der kollapset i 1992. Man hadde sett en nedadgående tendens i mange år, men det var tilsynelatende ingen dramatikk før det plutselig "smalt". EDIT: kan også legge til at slike kollapser typisk oppstår når man hele tiden forvalter bestander opp mot hva de tåler, altså på randen av destabilisering. Og det er slik mange bestander forvaltes. Da skal det lite til før man trår over grensen. Det er derfor man alltid bør legge inn romslige sikkerhetsmarginer når man skal forvalte en art.
  2. "Laksen blir forvaltet på bestandsnivå både internasjonalt og i Norge, i henhold til retningslinjer fra NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organisation) og råd fra ICES (International Council for the Exploration of the Sea)" jo da, man har retningslinjer for forvaltning. Men når det er så kritisk at arten har havnet på rødlista, da er det neppe noe reelt høstbart overskudd igjen, kanskje bortsett fra noen fåtalls elver. Og klarer politikerne å følge forvaltningsrådene de får for eksempel fra ICES?
  3. oppdrettsnæringen påstår de har brukt enorme ressurser på å redusere luseproblematikken. Det har de sikkert, men de har ikke klart å redusere problemet i det hele tatt, det har snarere bare blitt verre, sikkert et uttrykk for flere anlegg og mer fisk i merdene. Og så har vi klimaendringene på toppen av det hele, som trolig bidrar til å forsterke problemet. Men de får vi ikke gjort noe med på kort sikt. Det eneste vi kan endre er næringen selv. Det er snart på tide å stikke fingeren i Jorda og innse at dette ikke er bærekraftig, og ikke praktisk løsbart på noen annen måte enn å få anleggene på land. Men som nevnt i en annen tråd, selv om de gjør det, og klarer å løse luseproblematikken, tror jeg dessverre at det er for sent for villaksen uansett. Galskapen har gått for langt.
  4. nå ble det en komisk trykkfeil i emnetittelen her. Det skal naturligvis være "fisk" istedenfor "disk". Men hvorfor er det ikke en opsjon der jeg som trådstarter kan editere trådtittelen? EDIT: klarte å endre.
  5. Vasskraft drep fisk med «luftoverdose» i vatnet – høg risiko ved 1 av 4 norske vasskraftverk – NRK Vestland vannet som kommer ut fra kraftstasjonenes turbiner kan være så mettet med luft at det er farlig for fisken...
  6. det eneste fornuftige er å stenge laksefisket fullstendig inntil bestandene eventuelt tar seg opp (noe jeg dessverre frykter aldri vil skje). Jeg forstår at laksefiskere ønsker å fiske laks, og det er ille at fiskerne skal straffes for ting som egentlig andre (oppdrettsnæringen) er skyld i. Men samtidig bør de i større grad evne å se lenger enn egen nese rekker. Hvorfor fiske når det ikke er noe å fiske etter? Man stenger jo rypeterreng når det ikke er noe høstbart overskudd. Bør det være noe annerledes med laks? Det er likevel en deprimerende erkjennelse at mens rypebestandene gjerne tar seg opp igjen hvis bestanden får mulighet til det, synes det dessverre som om villaksen er dødsdømt. Og politikerne er helt handlingslammet. Dette er en nasjonal, og egentlig en internasjonal, skandale uten sidestykke.
  7. har selv prøvd å fiske stam der oppe en tre-fire ganger, med dårlig uttellling. Men jeg vet folk har fått stam i strekningen nedstrøms Tøyenfossen, men det har vært fisk under kiloen.
  8. stam fins opp til fossen nedstrøms Sagdammen i Hakadal (der RV4 krysser elva). Bestanden oppstrøms Rotnes synes å være ganske tynn, og mest små individer.
  9. bare sånn apropos; hvis man er så redd for gjedde, er det å ta ut de store gjeddene en spesielt smart tilnærming? Som det skrives fører jo det gjerne til at antallet smågjedder eksploderer, og de er ihvertfall fæle predatorer på småørret, og svekker reproduksjonen av denne. De store gjeddene er for en stor del kannibaler, og bidrar til å holde gjeddebestanden nede, så det er jo ikke disse store gjeddene man bør være redde for. De er stort sett nyttige. ...og de er interessante sportsfisk i tillegg! kulere å få ei tikilosgjedde enn en kvartkilos ørret
  10. dette spørsmålet er det umulig å gi et presist svar på grunnlag av den oppgitte informasjonen. Potensielt kan en ørret vokse mange kilo på åtte år, men det kommer jo an på hvor mye mat den har. Og dette avhenger av tettheten på bestanden sammenliknet med næringsforholdene. Hvis noen titalls av ynglene har overlevd, noe som ikke virker å være urimelig ut fra opplysningene, bør jo fiskene ha brukbart med mat. Ut fra opplysningene kan det virke som gyting ikke er enkelt, slik at overbefolkning ikke er et problem, ihvertfall ikke enda. Det er jo typisk at den første generasjonen skaper de største individene. De kommer til dekket bord. Dette er annerledes enn i vann der fisk har vært lenge, jfr de nevnte nabovannene. Så er dette vannet 1400 meter over havet, som kan være en utfordring. Har jo selv fisket i vann på Hardangervidda som ligger så høyt, og observert at kvaliteten på fisken varierer veldig med næringsforholdene. Hvis vannet ligger på kalkrik grunn og det er skjoldkreps eller marflo i vannet burde det være rikelig med mat, og da kan det nok potensielt være stor fisk i dette vannet, kanskje to-tre-fire kilo?
  11. med forbehold om at bildet kan "lyve", men den "brasmen" Vera fikk på sluk likner mistenkelig på en flire, jfr stort øye, rød basis brystfinne, sølvfargede skjell. I så fall enda mer oppsiktsvekkende, og i så fall et stort eksemplar for arten å være.
  12. de fleste hvaler kan snøfte når de puster. Vanligvis pleier nok ikke vågehval å bevege seg så raskt som feks spekkhoggere, som jo er rene rovhvaler. Men hvis vågehval jager fisk, som de kan gjøre, litt avhengig av størrelse på byttefisken, kan de jo bli nødt til å svømme nokså raskt. Jeg har selv sett vågehval jage småfisk. Knølhval, som også er en bardehval, lever jo for en stor del av fisk. Kanskje ikke så vanlig at vågehval tar seg langt inn i fjorder. Der ser man typisk mest spekkhoggere og niser. Men hvis de følger stimer med fisk, vil sikkert også andre arter hvaler kunne følge etter. Har gjort utrolig mange interessante hvalobservasjoner under kveitefiske i Nord-Norge. En gang så vi en flokk på et tyvetalls spekkhoggere jage en gruppe niser like ved båten. Da fikk vi se hvor utrolig raske disse dyrene kan være. En annen gang dukket det plutselig opp tre spekkhoggere bare fem meter foran baugen på båten, mens vi tøffet sakte innover i en fjord, i grauttjukk tåke. Hvalene var lengre enn båten... Har også blitt omringet av en kjempeflokk med tumler-delfiner. Og en gang observerte vi noen skikkelig store dyr, noen hundre meter unna. Vi dro opp alt bruket, og reiste ut for å se om vi kunne klare å fotografere dem, men de hadde forsvunnet. Vet fortsatt ikke hvilken art vi så.
  13. utrolig kult! tror det er første gang jeg hører om gjenfangst på berggylt. Men at det er samme fisk er det neppe særlig tvil om. Artig å se hvor mye den har endret fargene, og dette viser jo hvordan fisk raskt kan endre farge avhengig av hvor de holder til. Også påfallende at den har vokst såpass mye på relativt kort tid; 430 gram på tre måneder er mye. Og berggylt på 1.8kg er jo en stor fisk.
  14. ut fra bildene å dømme kan sikkert vannet dere testet produsere 2+ abbor. Et vann med nokså tynn abborbestand og brukbart med byttefisk, særlig hvis det i tillegg er kreps, synes å være en god kombinasjon. Istedenfor å reise rundt og teste nye vann, har jeg funnet et par vann, der jeg satser relativt hardt, under troen på at det å bli kjent er viktig. Og ikke minst ta statistikken til hjelp. Hvis man fisker lenge nok på et sted vil man før eller senere råke på en bra fisk. Det er langt mellom kvalitetsfiskene, og mange regelrette blanketurer, som naturligvis tærer på troen på prosjektet. Men det blir jo noen fine opplevelser innimellom, selv om det fortsatt et stykke igjen til den magiske 2-kilosgrensen... men det er jo veien mot målet som er viktig, eller hur...?
  15. alltid spennende å teste nye vann. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har fått et eller annet tips om at det en eller annen gang i en fjern fortid skal ha blitt tatt 2+ abbor i et vann, og hvor jeg selv har forsøkt å sjekke ut. Ingen av disse forsøkene har noen gang ført til noe...! Det betyr naturligvis ikke at det ikke fins slik fisk der, men uansett om man VET at det fins slik fisk i et vann, å få dem er en helt annen sak. Statistisk sett er det ytterst få av oss som får oppleve noe sånt, nesten uansett hvor hardt man prøver.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.