piscator

i gamle dager var det også mange britiske karpefiskere som reiste til kanariøyene. Aner ikke hvordan ståa er på dette fisket i dag. Det var snakk om fiske i ymse reservoarer. EDIT: ser jo at det er litt informasjon om dette fisket i lenken til Erik. Det var Chira-reservoaret som leverte de største karpene den gangen også.

Jeg har forsøkt å bestille guidet tur vinterstid, både på kanariøyene og Madeira, men alle gangene har de blitt avlyst pga for mye vind. Vet andre har fått realisert slike turer, men mulig vinteren ikke er helt optimal pga værutfordringer? Mener å huske at en dagstur med guide kostet ca 250 euro, litt avhengig av størrelse på båt og hva slags fiske. De hadde både muligheter for big game, og mer kystnært vertikalt fiske etter mer normalstore arter, som groupere etc.

bra film! Og bra gutsing. Så jo fint ut, selv om det er Illevarslende at det er påskestemning på denne tida. Morsomt å se bilder fra gamle jaktmarker.

vanskelig å si hvorfor det er så lite aktivitet her. Man kan jo snu på det, og spørre hvorfor er det så mye aktivitet på de andre foraene. Det var jo mye aktivitet her tidligere, men så tok jo fjesboka, og ymse lukkede fora over, og det ble ganske så glissent i løpet av relativt kort tid. Sånn har det også vært innenfor en del andre aktiviteter, som for eksempel fotball. Så hvorfor det er så mye mer aktivitet på fora om jakt, fjell og klokker er jo ikke så lett å si. Men jeg kan peke på en mulig årsak til at folk har flagget ut fra et fiskeforum som dette. Mange, ikke alle, som kom innom her var typisk "lykkejegere", som kom hit for å fiske (sic) til seg opplysninger om gode fiskeplasser og metoder, uten å bidra så mye selv. Det er muligens en generell greie at man i vår tid tror at man skal komme til dekket bord overalt, uten å gjøre en egeninnsats. Men det fikk jo også mer praktiske og groteske utslag, som at mange gode fiskevann ble overbelastet/overbeskattet. Å bidra her inne ble rett og slett ris til egen bak for mange. Dette er slik jeg ser det en viktig grunn til at mange flagget ut og at det er langt færre fiskerapporter nå enn det var i de gode gamle dager.

til fortom, Berkeley Trilene Fluorocarbon. Ikke den sterkeste, men vanvittig slitesterk. Ikke forhåndsstrukket, som mange foretrekker til fluefortommer. Til fjellfiske passer 0.25-0.28mm. Så at de har den på tilbud nå. braid er dyrt, men det lønner seg ikke å renonsere på kvalitet; jeg har brukt PowerPro, Berkeley X9 og Daiwa J-braid expedition. Alle de er gode, med litt ulike egenskaper. Tykkelsen er ikke helt den som står på pakka, men som sagt uten de store praktiske konsekvensene. PowerPro så vidt jeg kan bedømme den klart mest slitesterke av disse braidene, selv om den kanskje har litt lavere forhold mellom bruddstyrke og diameter. Mange bruker Fireline, men den har jeg aldri likt, jeg synes den er for lite slitesterk.

absolutt, særlig nybegynnere vil ha mye å hente på å bruke braid! Du kaster mye lengre, fordi sena er mye tynnere og glattere, og den er stum, slik at du kroker fisk bedre. Jeg bruker imidlertid fortsatt nylon til meitefiske. Grunnen til dette er delvis at meite innebærer mer bunnkontakt, og nylon er mer slitesterkt. Delvis medfører meite mer forsiktige napp, og med den direkte kontakten braid gir, øker det risikoen for at fisken spytter ut agnet. Når du bruker braid, må du bruke en fortom på 1-2 meter av fluorkarbon. Til vanlig fjellfiske bruker jeg ca 0.25 FC fortom og 0.12-0.14mm braid (at diameteren ikke er helt som det oppgis, som det nevnes i annen tråd er riktig, men det har ingen stor praktisk betydning). Jeg skjøter fortommen til braiden med en dobbel UNI-knute. Det at braid er helt stum, gjør også at man må kjøre fisk med litt løsere slurebrems enn når man bruker nylon, delvis for å unngå at krokholdet rives i stykker, eller at sena ryker. Dette er særlig viktig på kort rett før landing. Hvis du tørker sena godt mellom hver gang den brukes, har braid teoretisk sett evig liv. Nylon derimot må skiftes med jevne mellomrom, fordi den "råtner".

Jeg kjenner ikke disse snellene spesifikt, men så lenge slurebremsen ikke er hakkete, og snella fungerer OK, kan man naturligvis bruke en eldre snelle. Av disse snellene har jeg nok mest "tro" på Shimano-snella. Og 2500 er jo "riktig" størrelse for fjellfiske. Spolens form og måten sena legges på spolen på vil påvirke kastelengden. Det er kanskje den største utfordringen ut over slurebremsens kvalitet? og btw, kast den gamle nylonsena. Til spinnfiske på fjellet trenger du uansett braid.

det fins ikke dumme spørsmål, bare dumme svar... fiskemessig har det mye for seg å bruke en litt lang stang; minst 9 fot, men kjøp gjerne enda lenger. Det er også en fordel med en reisevennlig stang, i flere deler, men vær klar over at dette kan gå ut over kasteegenskapene, og hvor god den er å kjøre fisk på. I den andre tråden tok det kanskje av litt (noe det ofte gjør når man diskuterer fisking ), og hvis du ikke har veldig store planer for fisket virker det fornuftig å være jordnær med tanke på hvor mye penger du skal bruke. Men, det kan være utrolig mye å hente på å gå opp LITT i kvalitet og pris, med tanke på det fiskemessige utbyttet. Og altså en litt lengre stang. Men det er fullt mulig å få en 9-11 fots stang i OK kvalitet med kastevekt i området 5-25 gram, eller deromkring, og med en tilhørende snelle i str 2500, til mellom 2000 og 3000 kroner. For stang og snelle samlet bør man nok lande i det området. Av og til kan man gjøre OK "funn" i vanlige sportsforretninger, men utvalget av bra utstyr er bedre i spesialbutikker.

interessante erfaringer du har Gabriel, og for all del, naturligvis kan selv relativt liten ørret ta ganske stor sluk. Og med en større sluk kan man kaste lengre ut, noe som kan være en fordel i visse situasjoner. Men en større sluk krever også kraftigere stang. Jeg foretrekker å bruke en smekrere stang, for eksempel en 10-12 fots stang tilpasset kastevekter for eksempel 5-25 gram, og slukvekten bør jo tilpasses stanga. Som standard bruker jeg en sluk på 10-15 gram, som nevnt. Og en sildesluk i samme størrelse (atomsild) veier typisk 20 gram. Så er det klart at vær, dyp etc også spiller inn. Hvis man fisker litt dypt, kan det være en fordel med litt tyngre sluk. Men i godvær, og på grunnere vann, vil jeg definitivt gå ned i slukstørrelse/tyngde. Man må tilpasse seg. Og med en god stang, kompakt sluk, tynn braid, og medvind er det utrolig hvor langt man kan kaste. I medvind (kuling) på Hardangervidda, og en 12 grams Atomsild, og 0.12 braid kastet jeg over 100 meter...

og mens man sitter og glaner etter vak, og filosoferer, så kan man jo hive ut en mark...

Skal man til fjells bør man reise så lett som mulig, og ha med relativt få sluker. Som regel mister man ikke så mange sluk på en uke. Derfor er jeg enig i utgangspunktet. Men jeg vil heller ha en reserve av hver type sluk, heller enn ti forskjellige sluk. Derfor ville jeg tatt med tre forskjellige typer sluk, og to typer spinnere, med en reserve av hver. Passende vekt er 10-20 gram, ikke bruk for store sluk. Som TT er inne på trenger man en langtkastende sluk, siden mange fjellvann er langgrunne. Hvilken typer er kanskje mindre viktig? Jeg har hatt brukbar uttelling på Atomsild, men Herring jig fungerer sikkert den også, og jeg har kanskje ikke gitt den nok sjanser? Man får fisk på den sluken man bruker... Jeg har fisket noen ganger på Hardangervidda, og Møresilda 10 eller 15 gram fungerte bra der. Sølvkroken spesial er en klassiker, som det nevnes, en annen er Aura Flake, særlig i grønn/sølv med glitter. Av spinnere er Panther Martin, Mepps Aglia/Black Fury og Myrans Mira gode alternativer. Vibrax kan også fungere. Kombinasjonen kobber med røde prikker, eller svart med gule prikker er klassikerne. Det er positivt at det er fjær på krokene. Og apropos fjær; et tips er å ta med noen våtfluer, og montere som opphenger foran sluken. Trenger ingen "avanserte mønstre" (imitasjoner), det går fint med klassiske våtfluer som Telemarkskongen, Zulu, Heggeli eller March Brown. Ta også med en fluedupp i tilfelle du bare vil fiske med flue, og du ikke skal ta med fluestang. Og skal du gardere deg maksimalt; ta også med noen små søkker og markkroker, og en markboks. Det kan jo om ikke annet være nyttig dersom man trenger matfisk, og fisken ikke tar noe annet.... god tur!

bra film, godt å se at noen klarer å karre seg ut så sent på høsten, da fisket pleier å være tregt. Og dere viser jo at dropshot er en metode som kommer til sin rett nettopp nå. Metoden kan naturligvis også brukes ellers i året, særlig hvis fisken sturer, og/eller står dypt. Jeg har jo brukt metoden noe, og fått litt fisk (abbor) på denne, mest mindre fisk, under halvkiloen. Jeg registrerer at jeg har brukt metoden mer vertikalt, og driftet mens agnet spretter sakte bortover langs bunnen. De agnene jeg har fått mest på er krepseimitasjoner og små shads. Har også prøvd mark/igleimitasjoner noe, uten den helt store suksessen. Så langt heller ikke hatt den store suksessen med luktestoffer, men det statistiske materialet til nå er syltynt.

at finnene ikke synes å stemme kan nok delvis henge sammen med at bildet er for dårlig, og at fisken ser litt "herjet" ut. Men jeg synes nok hodet stemmer godt.

basert på Pethons fiskebok, og "Norges Fisker" av Hjertager/Ekeli/Fekjan, synes dette å enten være en båndålebrosme, eller en storhodet ålebrosme.

har heller ikke noe prinsipielt i mot fiske-apper. Bruker jo slike selv. Men de bør jo kvitte seg med barnesykdommer før de sendes ut på markedet. Og er det greit å markedsføre slike apper her?