piscator

Members
  • Content Count

    5261
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    50

piscator last won the day on March 6

piscator had the most liked content!

Community Reputation

280 Excellent

About piscator

  • Rank
    Lystposter

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. ja der oppe bærer nok isen fremdeles noen steder. Ikke i Østmarka.
  2. det er vel fortsatt noe is, men den er farlig å gå på. Testet isen på et par vann i Østmarka i forrige uke under "kontrollerte" forhold, men det knaket fælt, og sprekker skjøt ut. Frarådes på det sterkeste!
  3. Ja, en 9-fotsstang i kastevekt 3-15 gram med en 2500 snelle er en ypperlig kombinasjon til marka. Hvis du holder deg til stenger og sneller i prissjiktet mellom 1000 og 1500 kroner har du mye OK å velge i. Og hvis du skal på fjellet kan det lønne seg å kjøpe en stang ekstra, for eksempel en 10-foter med kastevekt 5-25 gram, slik at du kan kaste 15-20grams sluk. Da kan du like fullt bruke 2500-snella. Og btw, til bruk i bår/kano foretrekker jeg litt kortere stenger. Til abborfiske fra båt bruker jeg en 7-fotsstang med kastevekt 3-15 gram.
  4. "Leste et tips om å kjøpe 2500-snelle kombinert med en stang på 9' og 5-20g som kunne brukes til alt. Er dette en god løsning eller blir dette litt i lengste laget i marka?" et veldig godt utgangspunkt hvis det er vanlig ferskvannsfiske etter ørret og abbor, både i marka og på fjellet. 9 fot er kanskje i lengste laget på "trange" steder i marka, men gir ekstra rekkevidde i (langgrunne) fjellvann. 9 fot er uansett et bra kompromiss. Også greit med en stang som kan kaste små lette agn. Og når man skal kaste ekstra langt tåler stanga fint 20-grams sluk. Ikke vær for opphengt i akkurat hvilken modell du kjøper. Kanskje tipset er å unngå netthandel? For det er kanskje viktig å kjenne på stanga før man kjøper, om man trives med aksjonen, balansen og håndtaket. Og unngå å kjøpe billigste modell, både av stang og snelle. De billigste stengene er gjerne litt mer "slaskete", og de billigste snellene har ofte litt ujevn slurebrems. På den annen side er det heller ingen grunn til å kjøpe sneller til tusenvis av kroner. Jeg har stort sett kjøpt stenger og sneller som har kostet mellom 1000 og 1500 kroner til slikt fiske.
  5. for den som har studert litt fysikk er jo dette problemet forståelig. Det forunderlige er at produsenten ikke har tatt bedre høyde for dette, for eksempel ved å plassere GPS-mottageren tilstrekkelig langt unna strømkabelen. I tillegg, forstår at ankerfunksjonen ikke fungerer når den ikke finner posisjon, men el-motoren virker vel like fullt til for eksempel dorging?
  6. vet ikke helt hva lovverket sier, men det er vel ikke lov å fiske (etter) anadrom fisk (laks, sjøørret, røye) i slike vassdrag utenfor "sesong"? I mange vassdrag betyr det i praksis fiskeforbud utenfor sesong. Men i vassdrag med andre arter praktiseres dette heldigvis mer fleksibelt. Det er jo lov til å fiske i både nedre Glomma og Drammenselva hele året (man er uansett forpliktet til å sette tilbake vinterstøinger om man skulle få en slik på kroken). Og det er visse partier, som Ågårdselva i nedre Glomma, og Hellefossen ved Hokksund, der det er fiskeforbud utenfor sesong. Og i Finnmark er det jo stor harr i mange av de mest attraktive lakseelvene, som i Altaelva. Generelt sett kan man nok fiske etter disse med grunneiers tillatelse. Hvordan det er i Figgjo vet jeg ikke, men er det andre aktuelle arter enn laks og ørret der?
  7. piscator

    Østmarka

    gjentar denne, er det noen som vet om de siste dagers kulde har gjort isen i de lavereliggende områdene (<200moh) gangbar?
  8. piscator

    Er dette stålorm?

    wow Erik, dette er jo et helt fantastisk bilde! Naturens drama på nært hold.
  9. det er vel mulig å få tak i ekstra spoler til de fleste modellene, i hvert fall de av en viss prisklasse, som Ultegra. Kontakt forhandlere eller importør. Vær obs på en ting; når man kjøper en snelle følger det ofte med en ekstra spole, men som bare er noe billig plastskrot. Sørg for at du får en originalspole av metall.
  10. som andre har skrevet tidligere; 5cm nylagt stålis bærer, men siden istykkelsen kan variere lønner det seg å legge inn en sikkerhetsmargin. 10cm er en god tommelfingerregel. Men husk at isens kvalitet, og ikke bare tykkelsen, påvirker bæreevnen. 30cm dårlig våris kan være svakere enn 5cm nylagt stålis. Og ellers, ta alle forhåndsregler, vurder isen, bor hull og sjekk tykkelsen hvis du er usikker. Pass på innos og sund, der er ofte isen tynnere. Bruk flytedress, og ha alltid ispiggene hengende rundt halsen, klar til bruk, hvis uhellet skulle skje.
  11. gratulerer med havmus Lady Knurr. Det er også mange mannlige fiskeres våte drøm for å si det slik... for øvrig imponerende at du allerede er oppe i 20 turer i 2020 (mye 20-tall, dette blir jo 3x20 i stil!). Selv har jeg ikke kommet meg ut enda; tidenes verste vinter, med tvilsom, og etter hvert ingen is, og grusomt mye drittvær i det østenfjeldske, har gjort dørstokkmila alt for lang. og btw, alle fiskere trenger både en fotobutler og en hovmester!
  12. Kysttorsken er jo alltid tilgjengelig, men også den er opptatt med (forberedelser til) gyting på denne tiden, og samler seg gjerne rundt gyteplassene. De er jo ikke alltid like lett tilgjengelige fra land, og man bør jo fortrinnsvis vite hvor disse er. Dette gjelder jo uansett om det er skrei eller kysttorsk. For å forenkle det veldig; skreien gyter primært på bestemte (grunt)områder, ofte et stykke ute, mens kysttorsken nok velger grunner nærmere land. Skreiens befruktede rogn og yngel driver med havstrømmene tilbake til Barentshavet, der foreldrene vokste opp, mens kysttorskens yngel vokser opp, og slår seg ned i fjorder og kyststrøk (da kan de ikke fødes langt til havs der de ville drive opp i Barentshavet). Man kan jo tenke seg at det er et visst overlapp mellom de to typene torsk, selv om det ser ut som det er relativt adskilte bestander.
  13. takk for svar. Ja dette burde det vært forsket mer på. Feilvandring av smittet fisk i brakkvannssoner er vel en av de mest sannsynlige årsakene til at gyro har blitt spredd mellom nærliggende elver? I tillegg til sportsfiskere som har spredd parasitten med våte håver eller vadere, kanskje?
  14. hvis det er skrei du tenker på, så er det jo nå på vinteren, fra januar til mars, at denne vandrer fra Barentshavet til kystnære områder for å gyte. Så det er NÅ du bør komme deg ut. Utfordringen på denne tiden er jo været; både vind og temperatur kan definitivt gjøre det umulig å komme seg ut.