piscator

og til ditt andre spørsmål. Haldensvassdraget er bra, potensial for stor abbor. Jeg husker det en gang ble meldt inn en abbor på 2,4 fra Femsjøen til Jakt & Fiske, men det er lenge siden. Men slik fisk er uansett svært sjeldne, også i Haldensvassdraget. Man kan få bra med pen abbor. De ekstra store krever mye jobbing og/eller mye flaks, også der.

Jo, en abbor på 1920 gram i Øyeren vil jeg nesten kalle en sensasjon. Naturligvis fins det slik abbor der, som i de fleste andre større vann. Men antall slike individer kan ikke være særlig høyt, basert på de flestes erfaring gjennom flere tiår. Dette er nesten verre enn å finne den berømmelige nåle i høystakken. Gjennom hard jobbing kan man naturligvis finne gode plasser der sjansene er best. Lokalkunnskap er vektig! Og jo mer man fisker, desto mer øker sjansene for at man før eller senere råker borti noe ekstra digert. Men i tillegg må man ha noen store doser flaks...

da tror jeg du må et stykke inn i landet, og oppover i terrenget. Så at to stykker datt gjennom isen på Rokosjøen på Hedmarken i påsken. Isen gikk veldig raskt med den plutselige varmen.

--- synes også dette hørtes sensasjonelt stort ut for å være Øyeren. Store mengder fin mellomklasseabbor i Øyeren, opp til en drøy kilo, men abbor som nærmer seg tokilosgrensen må være ytterst sjelden der. Hvis man drømmer om å bryte tokilosgrensen er det nok helst andre vann man bør sette inn støtet...?

grattis med pers på ørret. Fornuftig å sette den ut igjen. Åpenbart en vårslank fisk. Ikke særlig god mat, og greit å la den få ete seg opp igjen, og kanskje få gytt til høsten, eller bli et mer attraktivt bytte når den atter når full matchvekt...

et lite tips; skriv saktere, så unngår du så mange skrivefeil. det heter "bryne" og ikke "brynje" (som er en rustning), og du mener vel "sløvere" og ikke "støvete"...? Ja, det er en teknikk for sliping av kroker, og den er enkel. For det første bør du skaffe deg et bryne spesielt beregnet for formålet, med et lite spor for krokspissen. Bryner av diamant er klart best. Det trengs dessuten til moderne kroker som er svært harde i godset. Dra alltid brynet utover mot krokspissen, og sørg for så liten vinkel mot godset som mulig. Hvis kroken er stor, med tykt gods, tar det lenger tid å slipe den opp, naturlig nok. Ikke vær for "brutal", særlig når du er nesten ferdig, da det kan slipe ned krokspissen og gjøre den sløvere. Det er særlig under kveitefiske at jeg opplever at krokspissen fort blir sløv, og under slikt fiske sliper jeg krokene kanskje 3-4 ganger hver dag, selv om vi da ikke snakker om en "totalslip", men å "sette opp" igjen spissen som er så tynn at den lett sløves i en hard kveitekjeft. Jeg sjekker krokene mellom hvert nedslipp. Har alltid krokbrynet i lomma, også på fjellet under fiske etter ørret og røye, under abborfiske fra båt eller is, og meite etter suter og karpe. Kort sagt, ha alltid krokbrynet klar!

he he, helt korrekt! hvis det er en ting man har lært som abborfisker så er det at dette ikke er eksakt vitenskap...

Nei, Texas-rigg (og Carolina-rigg) brukes ikke så ofte i Norge, men kan med hell brukes de fleste steder. Men metoden har sin store fordel på steder hvor det er lett å sette seg fast. Mye av poenget er jo at agnet skal slepes langs bunnen og trigge treg (stor)abbor til hugg. Og det kan fungere også der hvor det ikke er så lett å sette seg fast. Metoden er ikke alltid like lett å praktisere vertikalt fordi man raskt drar agnet opp fra bunnen, men kan for eksempel fungere fra driftende båt.

kan nok hende det er åpne strekninger i Trysilelva lenger opp, der det er striere strøm. Var ikke så langt opp.

var i Trysil i går. Elvene stort sett isdekte, med en del snø på. Kun en og annen råk. Slik var i hvert fall de jeg så.

abbor og gjedde gyter ikke lenge etter isløsning, når vanntemperaturen har steget til 5-7 grader. Naturligvis starter det tidligere i syd-Sverige enn i Norge, skjønt pga klimaendringene starter nok gytingen her hjemme tidligere nå enn den gjorde for noen tiår siden. Fisket rett før gyting kan være fantastisk, og fisken er jo egentlig i toppkondisjon da, samtidig som de trenger ekstra mye mat for å kompensere for produksjonen av rogn og melke. Men tradisjonelt har det ikke alltid vært så enkelt å fiske rett etter isløsning. Det er jo dessuten et svært kort tidsvindu mellom isløsning og gyting. Og de siste par ukene frem mot isløsning er som regel isen farlig. Hvis man ikke er på hugget er det lett å være for sent ute rett og slett... Rett etter gyting kan også fisket være svært bra, fordi fisken vil spise seg opp etter gytingen. Men da er ikke fisken så attraktiv fordi den har tapt seg mye i vekt.

det meste KAN fungere til abbor. Wobbler må ikke undervurderes, men er kanskje mest effektivt under dorging. Aller viktigst er det å presentere agnet der abboren er. Hvis det er pelaqisk jagende abborstimer kan man gjerne presentere agnet høyt i vannet, hvis abboren står ved bunnen må agnet dit, og det er ikke alltid like enkelt å få til med wobbler (med mindre man har dyprigg). Og til abbor som står dypt er det ofte mest praktisk med ulike typer jigger og dropshot-agn. I vann med kreps kan dropshot-fiske med krepsimitasjoner være helt dødelig effektivt. Men som et allround-agn er nok shad det mest anvendelige, og det som over tid fungerer best i de fleste situasjonene. Hvilket merke som er best kan man jo diskutere, og sånt er vel nærmest for "statshemmeligheter" å regne...? Men den nevnte Stanley the stickleback er meget god. Det fins også haugevis med andre gode typer, og de fleste fungerer. Hvilke farger som fungerer best varierer, men jeg prøver å unngå å låse meg til en bestemt farge. Prøver meg heller frem. Men hvis jeg skal komme med to tips, er det å bruke relativt naturtro imitasjoner, og ikke for stor shad. Særlig de store abborene kan være utrolig kjipe noen ganger. Bruker man for stor shad får man bare mellomstor fisk...

nå aner jeg ikke ståa i Sognsvann spesielt, og det er i utgangspunktet ikke bra at man setter ut mort og sørv, naturligvis. Men selv om småabboren dermed får ytterligere harde næringskonkurrenter, vil jo de få abborene som blir store nok til å gå over på fiskediett få et nesten ubegrenset matfat... så uten at jeg støtter eksperimentet, kan slike utsettinger være et tveegget sverd; på sikt kan man kanskje vente seg at bestanden vil bestå av nesten bare tusenbrødre, og ett og annet veldig stort individ... det kan hende det på (lang) sikt at det vil oppstå en slags balanse mellom bestandene av karpefisk og abbor, men dette kan ta flere tiår i verste fall. En mulighet er å systematisk sette ut mellomstor abbor (0.3-1kg) for at de skal gjøre vei i vellinga. Den svenske fiskeforskeren Lennart Persson ved Umeå universitet, og hans samarbeidspartnere fant at dette var den mest effektive metoden å rehabilitere vann der bestander med småvokst karpefisk hadde eksplodert, eller der det var en tusenbrødrebestand av abbor. Hvis det er mange nok store abbor vil de være så effektive predatorer at de holder bestandene av småfisk nede. I tillegg vil disse abborene etter hvert kunne bli giganter, og i seg selv være et ytterst attraktivt sportsfisketilbud. Det var denne type dynamikk som førte til at det ble så store abborer i de små innsjøene i Bohuslän for ca 30 år siden, da de blant annet satte den svenske rekorden på abbor. Men dette eksperimentet må gjentas etter hvert som de store abborene dør ut. Så var det dette med å få tillatelse. Man må gjøre en grundig jobb for å hindre spredning av parasitter. Abbor må hentes helst fra samme vassdrag, osv.

de samme rådene kan man også bruke på krepsepest. Har sagt det før, men det kan ikke gjentas for ofte; til alle som kjører rundt med båt på henger, eller kano, og setter den ut i vassdrag med kreps. Desinfiser skuta før og etter bruk. Kjøp ei kraftig hagesprøyte, og ta en tur på Fellskjøpet og kjøp Virkon-S. Bland ut i 1% løsning, Og dusj hele skuta. Være ekstra nøye på steder der vann lett samler seg. Bruk om nødvendig svamp med skrubb. Virkon-S er så vidt man vet ikke særlig farlig, men bruk engangshansker for sikkerhets skyld. En fordel man får på kjøpet er at skuta blir fri for alger... det er viktig at vi alle tar et tak for å hindre spredning av både gyro og krepsepest, og andre parasitter, sykdommer og soppinfeksjoner for den saks skyld.

Nå har ikke jeg finlest de nye reglene, men må innrømme at jeg er skeptisk. Selv om jeg støtter målsetningen om å beskytte torsken, tviler jeg på om dette er en medisin som vil virke i særlig grad, og der man rammer alt for bredt, og ikke primært de som har størst ansvar for at situasjonen er som den er. Dette virker fortsatt helt urimelig og uhensiktsmessig, hvis det er å bevare torsken som er målet. Jeg er umiddelbart heller ikke spesielt imponert av NJFFs innsats, selv om de tydeligvis slår seg litt på brystet her, og mener myndighetene har lyttet til dem. Snarere virker det som om NJFF i sin dialog med fiskerimyndighetene kun har tenkt på en gruppe sportsfiskere - sjøørretfiskerne - og egentlig gitt litt blaffen i alle andre. Eller er det noe jeg har misforstått her?