piscator

Nei, det er ikke skytingen i seg selv som er problemet, men at dette primært skjer i gytetida. Men man skal ikke glemme at det er farligere å skyte i vann, pga mulige rikosjetter. Også problematisk at gjedde er den eneste fiskearten det er lov å skyte. Det forteller det meste om lovens tvilsomme opphav...

forbud mot bruk av "Skytevåpen, jf. lov 9. juni 1961 om skytevåpen og ammunisjon, unntatt for fangst av gjedde." det er ingen forandring likevel nei, leste ikke teksten før jeg skrev mitt forrige innlegg. Men de burde ha endret denne "forhistoriske" og "primitive" regelen.

takk for denne korreksjonen. Denne lovendringen har gått meg hus forbi! Og godt at myndighetene har kommet til fornuft her!

det er ikke nødvendigvis galt å betrakte naturen fra et menneskelig perspektiv. Å kultivere natur betyr jo å forandre naturen til vårt eget beste. Det har vi mennesker alltid gjort. Men da må man være klar på at det er det man gjør. I ulike forvaltnings og kultiveringsdebatter er det åpenbart at mange sauser sammen hva som er økologisk fornuftig og hva som gagner oss. Det er slett ikke sammenfallende bestandig. Og det er enormt mye inkonsekventhet ute og går. Et par eksempler; de aller fleste ørretbestander i Norge er et resultat av utsettinger gjort av oss mennesker opp gjennom historien. På grunn av Norges bratte topografi ville fisk rett og slett aldri kommet frem til mange vann, spesielt langt til fjells, hvis den ikke hadde blitt båret dit av mennesker. Jeg sier ikke at dette er galt. Tvert i mot, jeg er glad for at våre forfedre har gjort dette, og sørget for mange fine ørretvann for oss sportsfiskere. Og jeg vil naturligvis mye heller ha ørret enn ørekyte i disse vannene. Men der hvor feilkoblingen skjer er når mange prøver å si at ørreten er den "opprinnelige" arten, og ørekyta ikke har noe i slike vann å gjøre ØKOLOGISK SETT. Ørekyte er tydeligvis veltilpasset å leve i slike vann økologisk sett. Og ingen av artene er opprinnelige. Den eneste forskjellen er at ørreten ble satt ut av oss mennesker på et tidligere stadium, av rent egoistiske årsaker. Ironien blir nesten komplett da ørret også har blitt og blir forsøkt satt ut i vann den ikke har noe å gjøre økologisk sett; for eksempel næringsrike vann i lavlandet. Det har man likevel vært og er til dels fortsatt positiv til. Men å sette ut arter som er økologisk tilpasset slike vann er man negativ til. ja, mange er til og med negative til å kultivere bestander av andre arter som forekommer naturlig i slike vann, som for eksempel gjedde og abbor, eller spennende arter karpefisk. Om ikke annet avslører dette at økologi bare er et vikarierende motiv for mange. Og gjedde da; som sagt går gjedde dårlig sammen med ørret i små vann. Og naturligvis er det fy-fy å sette ut gjedde i (små) ørretvann. Men dette har man generalisert til å betrakte gjedda som en "fæl" art som ødelegger ALLE vann den havner i. Da har man i hvert fall ikke forstått økologi. I virkeligheten er gjedda en av de viktigste og nyttigste artene i norske ferskvann, der den naturlig hører hjemme. Som den absolutte toppredatoren bidrar den til å opprettholde økologisk balanse i vannene. Om det ikke hadde vært for gjedde hadde mange bestander av små karpefisk eksplodert, noe som hadde ført til at bestandene av dyreplankton hadde blitt fullstendig beitet ned, og med en enorm økning i algevekst som konsekvens. Det ser vi jo allerede i noen vann i lavlandet. Man burde styrke gjeddebestanden i slike vann. I stedet er gjedda den eneste arten i Norge som til og mer er lov å SKYTE i reproduksjonsfasen. Snakk om galskap! Og i denne generelle debatten om økologi versus kultivering, bidrar begreper som "edelfisk" og "ugressfisk" bare til å forsterke de misoppfatningene jeg allerede har påpekt. Derfor er jeg så negativ til disse begrepene.

Å spre arter er generelt dumt, uansett art. Ikke minst ørekyte. Men grunnen til at vi ser på den med negative øyne er det rent menneskelige perspektivet. Der ørekyta har kommet uten menneskelig hjelp har den like mye livets "rett" som andre arter. Og mange steder representerer den ikke noe stort problem for ørreten. Men for all del, der den blir et problem for våre interesser, er det riktig å desimere bestandene. Tilsvarende med gjedde. Av en eller annen grunn går det dårlig med gjedde i små ørretvann. Og naturligvis skal vi ikke sette ut gjedde i slike vann. Men totalt sett er gjedde mer til nytte enn ugagn i våre økosystemer, som toppredator. Og en strålende sportsfisk som du skriver. Og til slutt; edelfisk er et like dårlig begrep som ugressfisk...

ikke noe stort problem å avlive noen få individer av disse artene; det er egentlig bare fint å få tynnet litt i rekkene. Sånn sett tjener jo dette et kultiveringsformål, selv om det neppe monner noe særlig. Og generelt enig i at avliving av fisk bør ha et formål, for eksempel at fisken skal spises. Det er neppe aktuelt i dette tilfellet, ingen av disse artene er spesielt gode å spise; gullbust vil jeg vel hevde er nær uspiselig (har prøvd). Men det er likevel helt feil å kalle dette ugressfisk. Ingen arter fortjener en slik betegnelse. og btw, jeg liker heller ikke betegnelsen "ugress" på planter fordi det definerer naturens verdi kun ut fra menneskelig nytte.

I følge lenken under kan de under 18 år fiske uten statskort i anadrome vassdrag, men det kan hende de må betale fiskekort. Det varierer fra elv til elv. Det er laget unntaksordninger for eksempel i elver med spesielt sårbare bestander. Men noen steder kan barn under 16 år fiske gratis forutsatt at de fisker sammen med foresatt som har papirene i orden. Så rådet må vel være å sette seg inn i lokale regler... https://www.dinside.no/fritid/kan-barn-fiske-gratis-overalt/68539255

gratulerer; utrolig fin kondisjon på den ørreten!

Husker bøkene hans. Man hadde vel et litt mindre seriøst forhold til sportsfiske den gangen enn det mange har nå, på godt og vondt. Sportsfiskere hadde (og har?) vel et slags rykte på seg for å være lite nøye med fakta, der for eksempel fisk har en tendens å bli større jo lenger tid det går. Samtidig var det kanskje bra og litt befriende at man hadde et noe avslappet forhold til kilo og gram. Hakkelberg var vel en typisk representant for sin generasjon, og hans humor sparket jo i flere retninger, med både snert og ironi, og med overdrivelser som virkemiddel. Nå er humor naturligvis avhengig av tidsånden, og det er kanskje ikke alt som har tålt tidens tann like godt?

er det William Hakkelberg? EDIT: det var vel Waldemar Hakkelberg han het?

mye aktivitet og bråk rundt vannet vil sikkert gjøre fisken sky. Tung garnbruk kan sikkert føre til at fisken ikke når frem til plasser, for eksempel at en vik nærmest blir sperret av (mange steder ulovlig men likevel noe som mange gjør), men er garn et vanlig fangstredskap til kreps?

--- nei, hvis vannet er tilstrekkelig langt av lei blir det neppe noe renn. På den annen side er det heller ikke noe stort poeng å nevne konkrete vann. Det holder å oppgi område. På Finnmarksvidda er det sikkert hundrevis, hvis ikke tusenvis av gode ørret og/eller røyevann, hvis man oppgir konkrete vann på nettet vil man påvirke de som kommer etter til å være mindre utforskende. Dette vil utvilsomt slå ut statistisk. Vi mennesker har en sterk tendens til å agere saueflokk. Rent personlig synes jeg derfor det er noe av sjarmen å ikke vite eksakt hvilket vann som er det beste, men heller drive egen utforsking. for øvrig synes jeg vi skal være behjelpelige med tips, både om fisket, og praktiske tips om adkomst etc.

--- ja, dvergfjesing er vanlig i Middelhavet. Om den er mer giftig enn vanlig fjesing vet jeg ikke. Begge arter kan uansett gi alvorlige forgiftninger, og sterke smerte som beskrevet av trådstarter. Det kommer an på hvor mye gift man har fått i seg, og hvor sensitiv man er. Tror at dvergfjesing generelt lever på grunnere vann enn vanlig fjesing, og at derfor risikoen for å treffe på denne er større når man er på ferie i sydligere strøk. Teoretisk kan det også ha vært en steinfisk, verdens giftigste fisk (eller er kulefisken som brukes i fugu enda verre?), vedkommende tråkket på, men da er risikoen for fatalt utfall enda større, som LaHo er inne på. Det var vel en deltager i Robinson-ekspedisjonen for noen år siden som tråkket på en steinfisk, og ble alvorlig forgiftet, men det gikk heldigvis bra til slutt. I etterpåklokskapens lys er vel det eneste forsvarlige å aldri bade barbeint i slike strøk. Det er vanlig i Middelhavstraktene å bruke badesko. De gir i hvert fall en viss beskyttelse mot piggene til fjesingen.

her var det mye artig! Fiskene er litt deformerte, og derfor vanskelig å vurdere sikkert. Den lille nederst er helt umulig å vurdere ut bra bildet. De to ovenfor med rød hale-, gatt og bukfinner er trolig vederbuk. På større individer pleier rødfargen på halefinnen å forsvinne, og nettopp dette gjør at det er mulig at det er hybrider vederbuk/mort. Ut fra bildene er jeg ikke 100% sikker. Men skjellstørrelsen synes å stemme med vederbuk. De to øverste synes å likne mest på mort, og nummer tre ovenfra likner på gullbust. Men alle disse tre synes å ha for lange gattfinner til at det stemmer med ren mort/gullbust. De to øverste kan derfor være mort x brasme eller mort x flire hybrider. Men her er den spisse snuten og tilsynelatende underbitt forvirrende, men det kan godt hende bildet er misvisende. Nummer tre ovenfra likner som sagt mest på gullbust, men den lange gattfinnen passer bedre med laue, brasme eller flire. Ren laue er det heller ikke, for skjellene er for store og fisken for kraftig. Laue har dessuten mye mer utpreget underbitt enn det som bildet viser.

---- gode betraktninger dette. Varmen kan nok ha sitt å si for at gjedda ikke klarte seg ja. Det spørs jo også hvor lenge den har svømt med disse jiggene i kjeften, og hvor de satt; altså i hvilken grad dette påvirket gjeddas evne som jeger. hvorvidt man skal sette tilbake fisk som er skadet er og blir et skjønnsspørsmål. Generelt sett bør man sette tilbake all fisk man ikke skal spise, med unntak av fisk som bør tas ut av kultiveringshensyn. Men også fisk som åpenbart er alvorlig syke eller livstruende skadet bør også tas ut. At fisken klarer å svømme avgårde for egen maskin er et rimelig krav, men husk at enkelte fisk kan se friske ut og klare å mobilisere krefter til å svømme avgårde, for så å stryke med noen minutter senere. På den annen side er det mange som vil kakke fisk som er moderat skadet, men som vil klare seg helt fint. Noen arter tåler mer enn andre, og i tillegg kommer naturligvis vanntemperaturen inn i bildet. Vi vil aldri klare å vurdere dette 100% korrekt, og hvis vi skal fortsette å fiske må vi bare innse og akseptere at vi av og til vil gjøre ting feil. Men her som ellers i livet vil kunnskap, trening og erfaring gjøre at antall feilvurderinger på sikt vil synke.