piscator

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4 931
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    14

piscator last won the day on April 26

piscator had the most liked content!

Mottatte likerpoeng

133 Excellent

Om piscator

  • Rang
    Superbruker

Contact Methods

  • ICQ
    0
  1. har nå lest den nye boka til Lars Nilssen utgitt på Vega forlag; Ørret - om innvandringshistorien til Norges nasjonalfisk; om hvordan arten har blitt mer eller mindre systematisk spredd opp gjennom historien, og om alle problemene som har fulgt med. Dette må være en av de viktigste fiskebøkene noen gang utgitt på norsk. Veldig interessant historie og fascinerende lesning, der man får et detaljert innblikk i hvordan mennesket har forsøkt å manipulere naturen til egen nytte og vinning. Jeg må understreke at jeg ikke er ensidig negativ til alt som har skjedd, og er heller ikke noen fanatisk motstander av å manipulere naturen til egen nytte; forutsatt at man faktisk bruker kunnskapen man har på riktig måte. Men det har slett ikke vært tilfelle bestandig, som Nilssen så grundig dokumenterer. Og dette er slett ikke bare etterpåklokskap. Mange av tiltakene har åpenbart blitt gjort mot bedre vitende, for å pleie en eller annen agenda. Hvis man tar på seg de kritiske brillene er det et par ting man kan henge seg opp i. For det første kunne Nilssen kanskje ha gått lenger inn i problematikken rundt rotenon, og at gevinsten av dette har vært ytterst begrenset, til en veldig høy pris (totalt har Norge brukt ca 1 milliard kroner på dette, penger som til dels har gått til kokainbaroner i Sør-Amerika...). Han kunne også ha skrevet (enda) mer rundt dette med stedegenhet. Det er fornuftig med et relativt strengt regime, men norske myndigheter har kjørt dette prinsippet alt for konsekvent, mye lenger enn biologiske argumenter skulle tilsi. ALLE bestander har godt av LITT genetisk innblanding utenfra. Og til slutt en pussighet. Han påpeker at mange norske vann og elver i moderne tid har blitt invadert av fluefiskere som har bidratt til å ødelegge bestander (på tross av at de praktiserer C&R). Mulig dette er et forsøk på selvironi, men den sliter jeg med å finne. For Nilssen har da vitterlig en stor del av "æren" for at fluefiske har fått en kraftig oppsving i engere kretser gjennom sine skriverier og filmer. Og filmene har jo bidratt til slike "invasjoner" fordi det gjennom disse har blitt avslørt hvor perlene ligger. Nilssen har også fyrt kraftig opp under denne parodisk ensidige fluefiskekulturen gjennom sin nedlatende tone overfor andre metoder, i alle sine skriverier. Jeg har ingenting i mot fluefiske per se, og fisker selv med flue, men er samtidig pragmatisk og forsøker å bruke den mest hensiktsmessige sportslige metoden der og da. Hvorfor gjøre sportsfiske vanskeligere enn det er? Her mener jeg Nilssen har et "forklaringsproblem"! Men uansett, boka til Nilssen er veldig flott og velskrevet. Terningkastet lander på en soleklar femmer! Løp og kjøp!
  2. nei, det er ikke noe enkelttilfelle, sett i et historisk perspektiv. Men det var noen av oss som (naivt?) trodde at kraftsosialistenes tid var over, og at man hadde lært av tidligere synder. Og som du er inne på Ølgylt, uansett om det er Høyre eller AP som sitter ved makten blir resultatet kanskje det samme? Men at de nå går i mot alle faglige råd strider jo mot alle festtaler den nåværende regjeringen holder om å gjøre det norske samfunnet kunnskapsbasert. Kunnskapen sier jo at dette prosjektet er galskap. Likevel gir man arrogant blaffen i denne kunnskapen. Det er til å grine av. Det er ikke rart det blir politikerforakt når de gjør så idiotiske og skadelige ting. Og for å ha sagt det; det er jo ikke regionen som trenger strømmen; dette er ren eksportkraft, med mindre de har tenkt å anlegge en stor ladestasjon for elbiler i området! Uansett vil det naturligvis dryppe noen skattekroner til lokalsamfunnet fra regulanten, men det kan neppe oppveie for tapet det lokale næringslivet vil lide. Det må jo bli en omkamp om denne saken, eller...?
  3. ser på hooked at regjeringen har vedtatt å bygge ut Tolga-fallene. For et idiotisk vedtak. Jeg kjenner jeg koker innvendig av raseri! Dette er en tragedie for miljøet og fisket, og det er et stort tap for lokalsamfunnet som har betydelige inntekter fra sportsfisket, ikke bare gjennom fiskekortsalg, men med alt som følger med. Så vidt jeg forstår blir en strekning på ca 15km i praksis tørrlagt, med en minimal minstevannføring; fra rett nedstrøms Hummelvoll (der det blir bygd en lav inntaksdam) og helt til nedstrøms Eidsfossen, der vannet kommer ut igjen. Det gode fluefisket rundt Kvennan er nå i fare. EDIT: har nå vært inne på Olje og energidepartementets side, der saksbehandlingen er dokumentert i detalj. Det legges opp til en minstevannføring på 12 kubikk i sekundet om sommeren og 5 kubikk/s om vinteren, med en nedtrapping om høsten på grunn av ørretgyting. Det hjelper lite å sørge for at ørreten har nok vann til å gyte, når eggene tørrlegges om vinteren... for 5 kubikk/s blir for en sildrebekk å regne. Og inntaksdammen ved Hummelvoll blir høyere enn jeg trodde. De gode fiskeplassene der blir i hvert fall ødelagt, tradisjonelt en av de bedre fiskeplassene i Øvre Glomma.
  4. Det er riktig at den gjenværende abboren også fikk bedre vekst, så kvaliteten på hele abborbestanden ble bedre i årene etterpå. Sånn sett kan man jo risikere at de store abborene spiser seg ut av eget matfat, i hvert fall i teorien. Men i praksis vil det jo hele tiden være god rekruttering av småabbor i slike vann, og hvis det er småvokst karpefisk der, er det ikke så kritisk om den opprinnelige abboren blir for stor til å være byttefisk for disse kjempene. Uansett bør antall abbor som settes ut bestemmes av størrelsen på vannet. Man trenger ikke nødvendigvis mange titalls fisk for å observere en positiv effekt. Men løsningen ble ikke permanent. Dette skyldes delvis komplekse populasjonsdynamiske mekanismer. Den likevekten man kan oppnå mellom store fiskespisende og småabbor er ustabil, det skal svært lite til for at bestanden havner i en nedadgående spiral som ender opp med en tusenbrødrebestand, som er en svært stabil tilstand. Dette antyder at det er viktig å praktisere C&R på stor abbor i slike vann for å unngå å havne i en slik negativ utvikling, i et forsøk på å opprettholde balansen mellom stor og liten fisk. Det samme gjelder for øvrig i fjellvann med ørret og røye, der overbefolking hindres av en tynn bestand med store individer. John Olav Vik skrev forresten sin dr.avhandling om dette temaet for ca 20 år siden. Et alternativ til C&R er å hele tiden supplere med utsetting av ny fiskespisende abbor. Og kanskje en kombinasjon er den beste løsningen? Grunnen til at jeg skrev at man bør unngå vann med ørret er at slike vann som regel kultiveres allerede, og abbor ses ofte på som en konkurrent til stor ørret og predator på små ørret - hvilket jo er sant - og dette oppfattes som negativt av mange. Å få tillatelse til å kultivere med tanke på abbor i slike vann er derfor vanskelig. Derfor er det en fordel å unngå slike vann...
  5. interessant tråd. Jo, det er naturligvis genetisk variasjon mellom ulike vann. Dette er en helt naturlig konsekvens av evolusjonen. For øvrig henger det også sammen med at når abboren vandret inn til Norge fra sør og øst etter istiden kom den i flere puljer. Og avhengig av naturlige vandringshindre som dukket opp og forsvant, fikk abboren mulighet eller ble hindret å nå frem til ulike områder på ulike tidspunkt. Derfor var det en naturlig genetisk forskjell på de abborene som havnet i Finnmark og de som havnet på Østlandet for eksempel. Dette var et av temaene i Camilla Nesbø sin Dr. avhandling (UiO) for drøye 15 år siden. Og så har evolusjonen gjennom de siste 10000 årene gjort sitt i ettertid, som også har gitt genetisk variasjon også innenfor mer begrensede geografiske områder. Og det blir helt feil å si at genetikk og størrelse ikke henger sammen. Det er umulig å se på arv og miljø atskilt, de må alltid ses i sammenheng. Her er det en evig vekselvirkning. I mange vann har nok abboren et genetisk vekstpotensiale som aldri blir realisert fordi næringstilgangen er for dårlig. I en tusenbrødrebestand vil det av og til dukke opp individer som skiller seg ut, som klarer å komme over terskelen og bli fiskespisere. Slike individer kan da bli kjempestore gjennom kannibalisme. Dette er ikke helt uvanlig, og det er gjerne derfor de ekstremt store abborene ofte tas i små skogsvann som ellers huser småabbor. Men selv om det er gjennom kannibalisme abboren blir ekstremt stor, er det kanskje genetiske forklaringer på hvorfor det ene individet klarte å komme seg over terskelen til å bli fiskespiser? Å legge ut risvaser er et tiltak for å bedre bestanden der abboren har få gyteplasser og bestandene er tynnere enn potensialet skulle tilsi, men er naturligvis et tiltak som må gjøres etter grundige vurderinger på grunn av risikoen for å få tusenbrødrebestander. Og ja, grunneier må alltid kontaktes. Og som jeg har nevnt ved et par tidligere anledninger her inne; å utnytte abborens potensiale som kannibal er kanskje den beste muligheten å skape kjempeabborer. At dette kan virke er også veldokumentert gjennom forskningen til svenske Lennart Persson (søk på nettet, en artikkel er for eksempel; L. Persson et.al. Gigantic cannibals driving a whole-lake trophic cascade. PNAS 100(7), 2003, p4035-4039). På 1960 og 1970-tallet flyttet man i mitt nærmiljø mellomstore abborer (200-700 gram, fanget i ruser) fra Glomma og opp til nærliggende skogsvann der overbefolkning var et problem. Det ble tatt flere tokilosabborer i disse vannene i denne perioden. Etter at praksisen opphørte og de store abborene døde ut sank vannene atter tilbake til sin anonyme tusenbrødretilværelse. Jeg kan ikke forstå at det skulle være noe problem å børste støvet av denne praksisen, forutsatt at man gjør det riktig. Det er ikke noe prinsipielt "verre" å kultivere et abborvann enn et ørretvann. Abbor er jo en stedegen norsk fisk, som det ikke skulle være noe problemer å foredle bestander av. Men noen ting må være på plass; 1) unngå vann med ørret, det vil trolig skape for mye konflikter. Og det må være abbor i vannet fra før. 2) kontakt grunneier først, og få vedkommende med på ideen. Det er en forutsetning. 3) skriv en grundig søknad der ulike utfordringer med utsettingen blir belyst, og hvilke store gevinster dette kan gi. Både store abbor å fiske på, og sunnheten i å få tynnet ut bestanden av småabbor og små karpefisk som er der fra før må tas med i søknaden. Grunneier må også signere søknaden. 4) hent fisk fra samme vassdrag - dette er helt avgjørende. Hvis det er krepsepest lenger ned i vassdraget må man ikke hente fisk derfra. Mulig at det kan godkjennes hvis abborene går i karantenebad før de settes ut? Lykke til! Jeg har selv vurdert å sette i gang et slikt prosjekt, men er i tenkeboksen med tanke på hvor jeg eventuelt skal gjennomføre det.
  6. mye snelle for pengene dette. Naturligvis fins det sneller som er bedre, men kanskje ikke i forhold til prisen?
  7. er helt greit å ikke kjøpe det dyreste. Mye god kvalitet å finne i det midtre prissjiktet. Men når det gjelder fluefiske er vel ikke snører det man bør spare penger på?
  8. ja, dette er nok ørret, prikkene er et tegn, men at kjevebeinet når bak øyet er det sikreste tegnet.
  9. hvorvidt jeg bruker Albright eller dobbelt uni avhenger av hvor tykk mono-fortom jeg bruker. Albright fungerer best hvis fortommen er tykk (0.80+, og kanskje helst mer enn 1mm). Til vanlig relativt tynn mono, for eksempel 0.30 +/- i ferskvann bruker jeg utelukkende dobbelt uni. Og i slike tilfeller er det sjelden å oppleve at dobbel uni slites i stykker. Kontroller den ofte, og knyt om hyppig er et godt råd. Når man bruker Albright er det viktig å være veldig nøye, og samse knuten godt, som andre er inne på. Jeg limer ofte knuten, dette øker mest slitestyrken, men vil også redusere risikoen for at knuten glir opp. Albright knuten bygger noe, og det gjør den mindre egnet når man skal kaste (uniknuten bygger kanskje vel så mye på tykk nylon, så her har man uansett et problem?). Det store dilemmaet er derfor hvilken knute man skal bruke når man bruker middels tykk nylon-fortom; 0.40-0.80, til "vanlig" sjøfiske. Og til såpass tynn nylon mener jeg at Albright-knuten egentlig er mindre egnet.
  10. flott og inspirerende film! Røyefiske er noe eget. Drar selv av gårde nå til helgen. .
  11. jeg kjøper et par små løse spinner-skjeer (fås kjøpt i velassorterte butikker, sikkert lett å få tak i på nettet også) og fester med splittring i hullene på blinken. Det gir ekstra bevegelse og skrangling, noe som utvilsomt lokker røyene fra tid til annen....
  12. Naturligvis er det mulig å gjøre gode kjøp på XXL. Generelt er det kanskje vanskelig å få tak i en snelle av god kvalitet til under tusenlappen? Man kan naturligvis være heldig og komme over gode tilbud. Det største problemet med XXL er vel det tynne utvalget. Det gjør det vanskelig å finne akkurat det produktet du er ute etter...?
  13. vanskelig spørsmål dette med lukt og abbor. Erfaring tyder vel på at det kan ha noe å si. Jeg selv booster jigger og dropshotagn, men føler mest at det er for å helgardere, uten at jeg nødvendigvis tror det gir så stort utslag. Abboren bruker primært øynene i jakten på mat, og bevegelse er derfor viktigere enn lukt. Men alle "regler" i fisking har mange unntak, så også denne. Har jo fått pen abbor som bonusfisk mange ganger når jeg har fisket etter brasme og suter, og foret med animalske bestanddeler (meitemark, maggot, reker etc). Så ja, lukt kan ha noe å si, og det synes i hvert fall å være lite å tape på å booste agnene.
  14. Et helt håpløst forslag, men ikke overraskende fra FrP-hold. Å bruke et grønt skifte internasjonalt som argument for å bygge ut den siste rest av urørte vassdrag i Norge vil jeg karakterisere som uhederlig politikk, for å kalle en spade for en spade. For selv om vi bygger ut ALLE norske vassdrag vil jo det bare kunne kompensere for en ytterst liten del av energibehovet internasjonalt. Vannkraftutbygging i Norge vil derfor aldri i vesentlig grad kunne bidra til å løse klimautfordringer. Det blir uansett bare som å pisse i havet. Dette handler derfor kun om en ting; penger. Og siden Norge sitt eget energibehov er mer enn dekket med vannkraft trenger ikke vi rasere norsk natur mer enn vi allerede har gjort. Vi trenger heller ikke bygge ut vassdragene for å sikre norsk økonomi i fremtiden. Det vil være mye bedre samfunnsøkonomi å satse på nye former for energiproduksjon, og sørge for å være i fronten kompetansemessig. Det er der Norge virkelig har mulighet til å være konkurransedyktige, hvis politikerne er villige til å satse mer på forskning og utvikling.
  15. du peker på mange av problemene LaHo. Vi ser dette omtrent på alle områder innen sportsfiske i Norge. Dette er en del av et større bilde. At det fortsatt er stor motstand mot C&R som forvaltningsmetode i Norge er også en del av dette. Det er jo helt påfallende siden denne forvaltningspraksisen ble adoptert uten motforestillinger fra dag én i omtrent alle andre land, der vel kun Tyskland representerer unntakene sammen med Norge. Sammenlikningen med Sverige er spesielt interessant siden vi er naboland. C&R ble introdusert omtrent samtidig i Sverige og Norge, rundt 1980. I Sverige ble metoden altså innført uten debatt; "alle" så at dette var smart. I Norge er vi enda ikke i mål, snart 40 år senere... Men at det er vanskelig å få tak i mye av det nyeste utstyret henger ikke bare sammen med at en stor del av norske sportsfiskere er for tradisjonsbundne. Uansett hvor åpne vi er for nyvinninger er ikke Norge et like interessant marked som de andre også fordi vi ER få sportsfiskere i Norge... Norge er derfor ikke det første landet hvor nyvinninger blir introdusert. Vi er og blir en utpost på de fleste måter sportsfiskemessig...