piscator

nå kan man jo ta trikk til Torshov da, men enig at parkeringsmulighetene er dårlige! Og ja, lokalene er trange, men de har likevel mye bra der. Vi bør verne om de få lokale pusherne som fins; Torshov, Gero, Villmarksbutikken osv. Har heller ikke besøkt Angler enda. Har de veldig slagside mot fluefiske?

kan jo forstå at en som bor i Trysil handler på nett. Begrenset hvor bredt utvalg en lokal forhandler kan ha. Greit å kjøpe mark, sluk og fluer på slike steder; der pleier utvalget å være bra; likeså standard haspel- eller flueutstyr. Men hvis man skal ha noe spesielt blir det annerledes. Det er for eksempel grenser for hvor bra utvalg av havfiskeutstyr en forhandler langt inne i de dype skogene kan ha. Det er derfor forståelig at dersom en trysling skal til Nord-Norge for å fiske i saltvann, så er netthandel det eneste nærliggende alternativet? samtidig vil jeg også oppfordre å bruke de lokale forhandlerne, for vi trenger dem også. Det er ikke alt jeg vil kjøpe usett, og hvis jeg trenger mark der og da er ikke nettet til mye hjelp...

det viker urimelig å anta at lusa skal slippe taket bare fordi fisken går opp i en elva, men det kan jo være andre ting, som strømmen i elva, eller at fisken gnir seg mot stein, som du skriver Havtryta. At fisk kan ta "svippturer" opp i elv på ren næringsvandring er derimot velkjent. Og siden harr gyter på våren kan man ikke utelukke at ørreten kan finne på å vandre opp for å spise rogn eller nyklekt yngel. Det er jo også laue og krøkle i Mjøsa, og særlig gytevandringen til krøkla på våren blir ofte ledsaget av næringsvandring av rovfisk. Norselven (nors er som kjent krøkle på svensk) som renner ut i Vänern er et velkjent eksempel. Når det gjelder spørsmålet om når en gytevandring starter, så er det jo en naturlig og stor statistisk spredning på oppvandringstidspunkt. De første laksene vandrer jo typisk opp i april/mai (og enda tidligere på de britiske øyer), og etternølerne kommer kanskje først i september/oktober. Det er derfor kanskje ikke så merkelig at de første gytevandrende ørretene dukker opp allerede i juni? Nå er det nok større spredning hos laks, blant annet fordi laksen generelt vandrer lenger enn ørreten gjør, men prinsippet er likevel det samme.

du har nok helt rett i denne ene konkrete saken. Delvis fordi folk flest her inne er ganske så enige om villaks, slik at valg av retorikk og innpakning av budskap ikke har så mye å si. Og delvis fordi min irritasjon kanskje ikke er så representativ? Men i sin alminnelighet mener jeg prinsippet gjelder, og bør gjelde. Om ikke annet av taktiske grunner. Hvordan man formidler sine saker i det offentlige rom har mye å si for hvorvidt man når frem med budskapet, og internett er vel det offentlige rommet hvor det blir "syndet" mest mot dette?

er faktisk ikke sikker på om det å bare "spy" ut en haug med lenker, uten selv å komme med noen refleksjoner, eller sette disse inn i den rette sammenhengen, er å betrakte som å gjøre en glimrende jobb. Og jeg er slett ikke sikker på om dette egentlig tjener saken i lengden. Reaksjonene til noen her inne (de av oss som gidder) tyder jo litt på det motsatte. Denne type bruk av internett er nesten for forurensning av nettet å regne. Så utrolig lettvint, uten egentlig å hjelpe leseren til større klarhet. Ære være den som lobbyerer for villaksen. Men det er slett ikke likegyldig hvordan det gjøres. Og saken er jo så alt for viktig til at man bør risikere å få folk mot seg bare på grunn av måten man kommuniserer på. Så for den som skal fronte saker på denne siden eller andre internett-sider. Hvis dere lenker til en annen side; vær så snill å bruk fem minutter på å skrive noen ord om saken; hva det dreier seg om, hvorfor dette er viktig, gjerne supplert med egne meninger om saken. Det blir så utrolig mye mer spennende å lese, og gir jo et mye bedre grunnlag for en sunn og viktig debatt.

Selv om jeg er aldri så enig med dere i Norske lakseelver om saksforholdene her - at oppdrettsnæringen skader villaksen - så har også jeg (som LTPoppe) latt meg irritere av denne flommen av lenker som her sendes ut om laks og o-næring. Dette blir for lettvint, og for vanskelig å følge for oss utenfor som ikke følger debatten SÅ tett. Hvis man skulle gjøre dette skikkelig burde hver ny tråd ledsages av en drøfting av de faktiske forhold, og hva de ulike aktørene mener og sier, og hva som er nytt nå i forhold til de hundrevis av andre trådene som har blitt lagt ut om det samme emnet. Man ville for sakens og egen skyld vært tjent med en opprydding! for øvrig angående denne aktuelle tråden, HVIS det er slik at Sjømat Norge mener at oppdrettsnæringen har godt omdømme, så kan man lure på hva slags virkelighetsoppfatning de har... det er vel få næringer som har fått mer "juling" og berettiget kritikk i media og av forskere enn oppdrettsnæringen...?

Albright-knuten kan godt fungere den, forutsatt at den knytes riktig, og testes før bruk. Jeg pleier å bruke virvler/splittring. Det er alltid gunstig med flere virvler i takkelet, da dette reduserer risikoen for tvinn på snøret. Jeg hører at mange er skeptisk til hurtiglås og kveite. Jeg har brukt dette i mange sesonger med aldri opplevd at slike har åpnet seg under kampen (mulig jeg må revurdere dette?). Men det er ikke likegyldig hvilken type hurtiglås man bruker, og uansett; både virvler, splittringer og hurtiglåser må være solide nok: de bør tåle minst 100kg. For øvrig bedre å knyte nylon og braid mot virvler i stedet for splittringer, da endene på tråden i splittringen i ekstreme tilfeller kan gnage i stykker snøret. Derfor knyter jeg først braiden til en virvel, hekter så på en splittring, og deretter en virvel til, som jeg knyter nylonfortommen til. Dermed får jeg også to virvler i takkelet som reduserer tvinn. På braiden ovenfor virvelen trer jeg på en plastperle slik at jeg ikke sveiver splittringen opp i toppringen i vanvare i kampens hete, og skader toppringen. En plastperle beskytter også braidknuten. Jeg knyter heller ikke (tykk) nylon (1mm+) direkte på tykke kroker. Slike knuter vil nesten sikkert gli opp før eller senere. Jeg knyter heller nylonsena til en virvel, hekter på en splittring, som så kroken festes i. Å knyte nylon til den tynne tråden i virvelen senker risikoen for at knuten glir opp. skitt kveitefiske!

mark fungerer året rundt. Vanskelig å grave mark vinterstid ( ), men kjøpemarken ser uansett ut til å være mer seiglivet enn den man graver, av en eller annen grunn. Mye av kjøpemarken er jo kompostmark, og den er generelt seiglivet. Doggmark er jo svært ømfindtlig, og vanskelig å holde i live over lengre perioder. Man må altid sjekke at maken er i bra kvalitet. Og hva som er dyrt er jo opp til øynene som ser. Har vel inntrykk at ingenting er billig i dagens samfunn...

har ikke fisket mye med flue i Folldalen, men det er en del potensielt interessante områder. Mange fine strekninger i Folla; både oppe ved Dalholen, men også i området rundt Grimsbu. Grimsa har også en del fine strekninger. Også muligheter i Einunndalen.

utrolig at NSL ikke sier opp Reppe med øyeblikkelig virkning. Hvordan kan de leve med en slik ripe i lakken? Eller reflekterer denne saken hvordan NSL faktisk mener at ting skal være? I så fall skremmende. Dette er jo mer slik man forventer i ymse stater vi ikke liker å sammenlikne oss med, og ikke i et sivilisert land. og hvordan kan Erna leve med et departement som "er med på leken"? Bra at Dagbladet forsøker å ta tak i problemet, men det ser ut til at dagens taktikk fra myndighetenes side er å sitte stille i båten, og håpe at vinden løyer...

Hvis du kjører Aurland er det vel gode muligheter i Øvre deler av Hallingdalsvassdraget (Holselva) mellom Hol og Strandafjorden? Vet ikke hvor bra vannene langs RV7 over Hardangervidda er. Der er vel de gode vannene fort private, og enten ulovlige og fiske, eller lite aktuelle å fiske fra bredden (pga størrelse og/eller langgrunnhet)? Det er naturligvis et alternativ å kjøre Hemsedal, men Hemsil er vel kanskje både dyrt og vanskelig? Også mulig å kjøre Begnadalen til Fagernes, og deretter til Gol. På Golsfjellet er jo Tisleia en interessant mulighet, og der er det vel også andre spennende vann?.

spinner fungerer bra til røye. Hvis røya er sulten, pleier ikke mønster og farger å være avgjørende, men hvis den er treg kan det nok ha noe å si. Har ikke forsøkt de fargene du nevner, men kobber/rød er jo alltid en kombinasjon som kan fungere. Sølv/rød er sikkert også bra. Kommer nok litt an på vær og vannkvalitet (altså lysforhold).

gode sluker til røye er Atomsilda 12 og 20 gram, særlig rød/svart eller rød/hvit. Aura Flake grønn/sølv fungerer også bra. Fluefiske fungerer naturligvis, men vanskeligere å kroke røye enn ørret på flue. Røye er derimot som regel mindre kresne på valg av fluemønster.

fantastisk bilde! Røye om sommeren kan være vanskelig. Ingen tvil om at røya er mer "sær" enn ørreten. Sluk kan jo fungere, men kanskje flue er det sikreste, skjønt det å kroke røye på flue kan være en utfordring? Mark er det sjelden jeg har fått røye på om sommeren, men kanskje en sluk med en markkrok hengende etter kan fungere? Eller en sluk med en flue som opphenger foran? Best sommerfiske etter røye har jeg hatt i forbindelse med væromslag til varmere være. Vedvarende varmt vær er som regel dårlig, og best er fisket gjerne tidlig i sesongen før vanntemperaturen blir for høy. Når vanntemperaturen øker blir røya gjerne treg og trekker ut på dypere vann.

umulig å svare på et slikt spørsmål. Men generelt er det viktig å innse at det er normalt at det statistisk sett går lang tid mellom hver stor fisk. De står sjelden i kø. Det vi får høre om er som regel solskinnshistoriene; vi får sjelden vite om hvor mange bomturer de som til slutt lyktes har hatt, eller om de som aldri har lyktes. Derfor kan man ofte få et feilaktig inntrykk av at det er lett å få storfisk på et gitt sted. Og tilfeldighetene spiller alltid en viktig rolle her. Mer konkret kan det jo også hende at du fisker plassen på feil måte. Fisker du på riktig dyp? fisker du riktig i forhold til strømkanter, skrenter etc? sveiver du for raskt eller for sakte? hvordan fungerer plassen ved ulike vannstander og strømforhold. Ofte må en plass fiskes annerledes i flom enn på lavvann. Og det agnet som fungerer best under en type forhold, fungerer kanskje ikke i andre situasjoner. Med mindre man får "first hand" informasjon om slike ting må man ofte prøve og feile helt til man knekker koden.