piscator

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5 118
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    32

piscator last won the day on November 21

piscator had the most liked content!

Mottatte likerpoeng

223 Excellent

Om piscator

  • Rang
    Lystposter

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. piscator

    Isstav eller frekvent prøveboring?

    selv ved rent balansepilk-fiske bruker jeg pulk, selv om det går litt ut over bevegeligheten. For det første for å slippe å bære på det tunge isboret som skrevet tidligere. Men hvis det er (flere) kuldegrader og man skal praktisere C&R må man ha med en balje med vann (gjerne en isolerende kjølebag slik at vannet ikke fryser mellom slagene) man kan legge fisken i mens man forbereder veiing og fotografering, med mindre man setter fisken rett tilbake. Også når man får mange pene fisk på rappen, og man ikke vil avbryte napprushet, er det bedre å legge fiskene i en balje med vann istedenfor rett på isen. Så kan man i ro og mak sette ut eller kakke fisk som man skal spise etterpå, når det slutter å bite. Å la fisken være i luft mer enn noen få sekunder om gangen når det er kaldere enn 5 kuldegrader vil dramatisk øke risikoen for frostskader på fisken. I praksis umulig å ha med en balje uten å ha en pulk å dra den i...
  2. piscator

    Isstav eller frekvent prøveboring?

    det spørs jo hvor mye utstyr du har med deg... men når man isfisker i lavlandet, uansett om det er abbor eller gjedde man er ute etter, mener jeg et 205-bor er påkrevet. Det er bare dumt å miste drømmeabboren fordi hullet er for lite. Og et slikt bor veier ganske mye og er tungt å bære rundt. Da er en pulk praktisk. Hvis du også skal ha med deg ismeitestenger, sittekasse eller stol, stor isøse, bag med matpakke og termos, osv, så blir det fort en del remedier etter hvert. Det er enklere å dra en pulk rundt, enn å skulle bære på alt sammen. En pulk er som Rage er inne på også praktisk av sikkerhetsmessige grunner. En ting er at draget/tauet kan brukes til redningsaksjoner, men ved å ha utstyret i pulken fordeler man også tyngde. Når jeg er på isfisketurer på fjellet, bruker jeg naturligvis pulk på turen inn til fiskevannet. Men pulken brukes også når vi går rundt på isen og fisker. Veldig praktisk der også.
  3. piscator

    Isstav eller frekvent prøveboring?

    å gå ut på isen er alltid på eget ansvar. Jeg vil nok forsøke å hjelpe folk som har falt gjennom isen hvis mulig, men jeg vil nok vurdere risikoen nøye. Har for øvrig alltid med meg livline i sekken, som jeg kan kaste ut til folk som har falt gjennom, uten at jeg selv behøver å bevege for nær hullet der det er dårlig is.
  4. piscator

    Isstav eller frekvent prøveboring?

    Ja, dette har jeg også opplevd flere ganger. Har vært på is der istykkelsen har variert; det har vært trygt der vi har oppholdt oss, og vi har sjekket tykkelsen. Andre steder har det vært råker. Har observert folk dure rundt ukritisk på slik is, også helt ut til råkkanten. Til og med mødre med barnevogn har jeg observert på slike steder. Helt rystende. Noen ganger får jeg nesten dårlig samvittighet, i den grad oss isfiskere kanskje er grunnen til at disse menneskene drister seg utpå... har også sagt fra og advart om farlige partier ved flere anledninger.
  5. piscator

    Isstav eller frekvent prøveboring?

    som det skrives av andre; ca 5cm nylagt is bærer en voksen person, men siden istykkelsen kan variere, særlig nær inn- og utos, og i sund, lønner det seg å ha noe å gå på. En isstav kan være nyttig, på tynn nylagt is, eller sen, råtten is; der man må ha mye mer å gå på, gjerne 20-30cm. Men hvis isen er tynn eller dårlig, borer man jo raskt et prøvehull. Så en istav er sånn sett litt unødvendig. Men å tro at skøyteløpere kan klare seg med tynnere is enn isfiskere er en misforståelse. Ja, kanskje vi velfødde isfiskere statistisk sett veier mer enn ("anorektiske") skøyteløpere. Og ja, vi har på oss mer klær. Men vi har også større bæreflate i og med våre støvler med stor såle, sammenliknet med skøyteløpere som suser avgårde, gjerne på et tynt skøyteskjær om gangen. Og mens en isfiske går sakte, og hele tiden kan sjekke om isen er trygg, vil en skøyteløper kunne bevege seg langt ut på utrygg is før vedkommende i det hele tatt innser dette. Og hvis man da faller gjennom er det mye lengre inn til trygg grunn. Dessuten har en isfisker gjerne på seg en flytedress. Det minsker risikoen for at man havner under isen, det gjør at man holder varmen lenger (dressen fungerer som en slags våtdrakt, den fylles med vann, men vannet sirkulerer ikke i særlig grad), og kan gjøre det lettere å komme opp av råka. De fleste skøyteløpere er heldigvis nå mer bevisste på at de skal ha med seg ispigger, og det er bra, men generelt har nok isfiskere også vært flinkere på dette. Jeg mener også at de fleste isfiskere jevnt over er flinkere til å vurdere iskvalitet og tykkelse enn folk flest, som typisk er sterkere representert blant skøyteløperne. Summa summarum mener jeg derfor at skøyteløperne bør være ekstra forsiktige.
  6. piscator

    Ørretfiske i Kvikne/Forollhogna.

    gode betraktninger dette. Nei, jeg tror heller ikke C&R er det største problemet. De fleste som praktiserer C&R gjør nok dette OK, og om det kakkes fisk dør uansett mer enn hvis det praktiseres dårlig C&R. viktig å ta vare på de store fiskene. Men samtidig har du et viktig poeng; hvis man selektivt BARE tar vare på de store, risikerer man å ende opp med en bestand bestående av kun stor, og gammel fisk. Det er heller ikke spesielt sunt. Dette viser noe av utfordringen med å ta vare på og foredle en bestand der det fiskes hardt, C&R eller ikke. Den eneste løsningen som synes bærekraftig i lengde er et forsiktig fiske med et ditto forsiktig uttak, men tilstrekkelig til å unngå overbefolkning.
  7. PR-aksjon og straff eller ikke; verken oppdrettsindustri eller myndigheter kan få ugjort faktaene i saken; merdene er fulle av syk laks. Jeg lurer på hvor mange ganger katta skal slippes ut av sekken før man virkelig tar tak i problemet? Hadde det vært en så stor andel syke individer i landbasert kjøttproduksjon hadde bonden blitt tiltalt for dyremishandling for lenge siden. Ironien er jo egentlig komplett.
  8. en verdig vinner, for å si det mildt! Det er vel få som har vist et så ekte engasjement både for villaks, og i andre miljøspørsmål, som det Kenneth Bruvik har gjort. Og i tillegg deltar han faktisk i praksis, for eksempel med å være med å rydde plast og annet søppel langs norskekysten. Respekt!
  9. piscator

    Ørretfiske i Kvikne/Forollhogna.

    du nevner tidligere gode elver som dessverre ble ødelagt etter at de havnet i offentlighetens lys. Naturligvis kan overfiske være en del av bildet, at noen ikke har hatt magemål. Men dette synes til og med å skje på steder der de fleste praktiserer C&R, eller hvor det er kraftige restriksjoner med bag limit osv. Så kan man lure på hvorfor? Virker ikke C&R? vel, det virker ikke hvis folk ikke vet hvordan det skal praktiseres. Dette kan være en årsak til at fisket blir dårligere; mye av fisken som har blitt satt tilbake har rett og slett dødd. I tillegg skal man ikke se bort fra at fisk som har vært på land flytter seg til andre steder i elva. Mer folk gir mer vading og tråkking langs bredden og forstyrrelse. Mer kroksky fisk er i hvert fall en uunngåelig konsekvens, og det vil gjøre at fisket oppleves dårligere. Min opplevelse er at det økte fiskepresset alene bidrar til å gjøre vannene til dårligere fiskevann, selv om det ikke tas ut så mye mer fisk. Dette merkes spesielt godt i små fjellvann og mindre elver. Men selv i store elver vil man oppleve at fisket blir dårligere når fiskepresset øker. At folk har en tendens til saueflokk-mentalitet, hvis det blir bra fiske et sted, skal "alle" fiske der, øker risikoen for at slike ting skal oppstå. Dette alene er god nok grunn til å være forsiktig med hva man deler av informasjon.
  10. piscator

    Pris til «Mørke motkrefter»

    veldig fortjent. Et utrolig bra stykke kritisk journalistikk.
  11. piscator

    desinfeksjon av båt?

    for all del, tørkeeffekten er god når man kjører, og den reelle spredningsrisikoen for hver enkelt av oss er ikke stor. Men mange fiskere vil over tid gjøre at den akkumulerte sannsynligheten for spredning vil øke. Ja, det er kanskje litt i overkant ambisiøst å vaske hele hengeren og båten. Jeg er ekstra grundig hvis jeg bruker båten i vassdrag der det har blitt påvist krepsepest eller er stor risiko for at det kan være (Haldensvassdraget). Og enig, seriøse sportsfiskere kjører ikke hele hengeren uti vannet. Hovedregelen er vel at hjullagrene på hengeren aldri skal i vann?
  12. det er helt vanvittig at NJFF støtter dette prosjektet. Dette vitner om et betydelig tunnelsyn.
  13. bare en liten oppfordring, i disse tider hvor det for mange predatorfiskere er vanlig å ta med seg båten på henger fra det ene vassdraget til det andre. Hvis du har vært i et vassdrag der det (tidligere) har vært påvist krepsepest, bør du sørge for å desinfisere skuta og hengeren før du tar de med til et annet vassdrag. Stikk på Felleskjøpet og kjøp en dunk med VirkonS og kjøp en sprøyte. Bland pulver ut i passende konsentrasjon. Og vask hele båren og hengeren. Bruk gjerne en svamp for å vaske ekstra grundig på kritiske steder, der det kan ligge lommer med vann. Bruk hansker. Virkon S er ikke direkte farlig, men kan gi hudirritasjon ved langvarig kontakt. Det er påvist krepsepest i Mossevassdraget, og det ville være krise om pesten spredde seg til Lyseren eller andre nærliggende innsjøer med kreps. Det har vært minst et par runder med krepsepest i Glomma de siste 30 årene, og de senere årene har visstnok signalkrepsen klart å ta seg over fra Stora Le til Haldensvassddraget. Dette betyr at det trolig vil bli krepsepest i hvert fall i de nedre delene av Haldensvassdraget i løpet av de kommende årene. Det er også en risiko for at den vil spre seg oppover i vassdraget...
  14. dette er jeg ytterst kritisk til! Det er nok teoretisk mulig å få dette til; men til hvilken kostnad, og med hvilke konsekvenser for annet liv i vassdraget? Det virker alt for hasardiøst, både økonomisk og økologisk å skulle gi seg i kast med dette. Dette smaker derfor mer av "religion" (bekjempe gyro for enhver pris uten tanke for konsekvensene) enn av fornuftige vitenskapelige vurderinger. Dette vil koste milliarder av kroner, uten noen som helst garanti for et positivt resultat. Det virker mye bedre heller å bruke det man har av metoder for å holde parasitten på et minimumsnivå. Det blir MYE billigere, det hjelper laksen på sikt til å utvikle resistens, det vil kunne gjøres med minimale skader på vassdraget for øvrig, og det uten å frykte eventuelle reintroduksjoner, eller at behandlingen er mislykket.
  15. piscator

    Fiske høstgjørs på Øyeren

    Generelt; fiske fra kajakk (selv en fiskekajakk) i Øyeren høres ut som en risikosport! Krever snille forhold. Og husk at vanntemperaturen nå har droppet ganske så mye. Hvis jeg skulle satset på kajakkfiske i Øyeren nå ville jeg seriøst vurdert tørrdrakt. Hvor langt det er ut til aktuelle fiskeplasser for å fiske gjørs fra Preståa vet jeg ikke, men det er jo langs en linje mellom Kirkebygda og over til Enebakkneset på den andre siden at kanten mellom gruntområdene i nord, og den dypere "badekaraktige" søndre delen går. Det er jo også i områdene nær denne linjen at de fleste fisker etter gjedde og abbor. På generelt grunnlag vil jeg tro at gjørsen nå har begynt å trekke ut på dypere vann på grunn av det raske droppet i vanntemperatur. Hvis jeg skulle satse på gjørs nå ville jeg nok gått for vertikaljigging. En metode som sikkert har stort potensial i Øyeren, men som også krever ganske stor presisjon; det vil si et godt ekkolodd, for å kunne fiske målrettet på enkeltfisk. EDIT: personlig har jeg kun prøvd høstfiske etter gjørs i Gjersjøen. Da satset vi på vertikaljigging, på nokså dypt vann (10-15 meter, i "renner" og langs kanter). Selv fikk jeg ikke noe, men de jeg fisket sammen med fikk et par stykker i fire-kilosklassen. Den gangen hadde vi ikke noe detaljert ekkolodd, slik at fisket ble litt tilfeldig.