piscator

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4 911
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    12

piscator last won the day on November 3 2016

piscator had the most liked content!

Mottatte likerpoeng

118 Excellent

Om piscator

  • Rang
    Superbruker
  • Bursdag

Contact Methods

  • ICQ
    0
  1. ja, Rantanen-bor klarer istykkelser opp til ca 110cm, også todelte. Men kjøp en forlenger eller to (eller tre), så er du på den sikre siden...
  2. jeg også istemmer dette. Av og til kun med en svivel, slik at kroken er nærmere midten. På svært små woblere (5cm +/-) kan det være praktisk å kun beholde bare den bakre kroken. Fordelen med kun en treblekrok under midten er delvis at fisk ofte tar wobblere fra siden, og midt på. Med kun en treblekrok ender da kroken opp med å sitte som støpt i munnviken på fisken. Dette gir svært sikker kroking. Flere treblekroker gir dårligere kroking, og krokene får ofte feste på steder der fisken lettere bender seg løs.
  3. Det var jo Charles Darwin som var den første til å dokumentere at fisk kunne spres via føtter til ender, i form av befruktet rogn. Det kan godt hende rogna ikke klarer seg lenger ute av vann enn du skriver, men som regel bruker ikke en and mange minuttene fra en sjø til den neste. Og lengre spredninger kan skje via mellomliggende vann. Har man nok tid (og nok ender!) til rådighet vil dette nesten uunngåelig skje, før eller senere. Og erfaringene viser at det noen ganger skjer forbløffende raskt. Nå er det nok ikke alle arter som spres like enkelt. Det er nok arter som gyter der vadefugler holder til, som karpefisk og gjedde, som spres lettest, mens det nok er mye mindre sannsynlighet for at laksefisk, som skjuler eggene i grus, spres på denne måten.
  4. Rages utsagn var nok ironisk ment. Vi er vel alle (og helt sikkert Rage) enige om at ståsnører, i hvert fall så mange, ikke er særlig sportslig eller OK å bruke..
  5. malle kom til Sverige for egen maskin etter istiden, men arten har nok også blitt satt ut i enkelte vann. Det er i dag vanskelig i mange tilfeller å avgjøre sikkert om en bestand er "naturlig" (i betydningen at arten har kommet dit selv), eller om det er resultat av utsetting. Det er ikke utenkelig at arten finnes i vann med drenering til Vänern, og sånn sett teoretisk kan ha kommet til noen vann i Norge nær grensen, der vel Stora Le og Rømsjøen fremstår som de mest sannsynlige kandidatene. Men hvis det er malle i disse innsjøene i dag, kan det like gjerne skyldes utsetting, ja det er vel i så fall mer sannsynlig?
  6. det fins sikkert et og annet unntaksindivid i de svenske sjøene. Men sannsynligheten for å råke borti slike er jo svært liten. Tror det er et prosjekt for spesielt interesserte for å si det sånn... At det ble tatt flere slike store maller i gamledager skyldes trolig at man da brukte mer faststående redskap enn det man gjør nå. Og at veksten er sakte her i nord som det antydes (normalt 20kg på 40 år), er nok ikke så urealistisk. Men som sagt, det vil alltids kunne dukke opp et individ en sjelden gang med gener for raskere vekst.
  7. og btw, ryktene om malle i Norge er ren spekulasjon - foreløpig. Jeg ville ikke vært overrasket om det viste seg at noen har innført arten, men som du er inne på; ingen art eksisterer offentlig før det blir framlagt bevis.
  8. de gamle historiene om ekstremt store maller i Sverige er nok relativt troverdige. At det TIL NÅ ikke har blitt tatt større maller i de nevnte Vest-Europeiske elvene (Po, Rhone og Ebro) skyldes jo at mallene der ble satt ut i moderne tid. De har ikke vært der lenge nok til å rekke å bli så store. For eksempel ble mallene satt ut i Ebro i 1974, i dag er de største mallene i størrelsesklasse 130-150kg. Dette er fisk fra de originale utsettingene (og/eller født de tidligste årene), og de ha hatt en årlig tilvekst på 3kg, trolig ganske normalt for arten. Mallene kan bli styggamle, kanskje 100 år+, og om kanskje 30-50 år vil det kanskje kunne forekomme 200kg+ maller i de nevnte elvene (mange av de største individene der i dag vil sikkert dø en naturlig død i mellomtiden, men ett og annet individ vil kanskje overleve?). I de svenske innsjøene med malle hadde arten kommet inn for egen maskin etter istiden. Der hadde de følgelig hatt rikelig tid til å vokse seg ekstremt store. Mallene i Sverige vokser nok saktere enn de i Sør-Europa, men ett og annet individ vil klare å overleve og bli svært gammelt. At det derfor av og til dukker opp ekstrem-individer i de svenske vannene er statistisk sett nesten uunngåelig.
  9. flott abbor, fin kondisjon. Gjersjøen er notorisk vanskelig, men mulighetene for å gjøre det helt store er absolutt tilstede. Hvis man orker å jobbe hardt nok for det, og klarer å fiske seg gjennom alle timer og dager uten aktivitet. Interessant at isen er såpass tynn der sammenliknet med de fleste andre vann i distriktet hvor isen er 25cm+. Men Gjersjøen er dyp og kystnær.
  10. det er vel rimelig klart at vannkvaliteten i Oslofjorden er bedre enn den var for tre-fire tiår siden. Det har vært gjort en enorm innsats for å redusere utslipp av kloakk, og det er mye mindre forurensende industri i dag enn tidligere. Og det er mye strengere krav til utslipp. og gammel "moro" var mye av årsaken - sammen med overfiske - til at fiskebestandene ble svekket. Men selv om vannkvaliteten har blitt bedre, har det ikke vært gjort noen effektive tiltak for å styrke fiskebestandene, og få disse tilbake til gamle høyder. Dette i sterk kontrast til ødelagte ørretvann (pga sur nedbør), som etter kalking/naturlig bedring av vannkvaliteten rehabiliteres gjennom utsettinger.
  11. fantastisk luke! den skal tidlig krøkes osv...
  12. he he, morsomt! har du sett for mye på sci fi Ølgylt, eller er det rett og slett sånn man blir når man har sittet for mye ute i ville og våte netter? Utrolig hva hjernen kan klare å koke i hop når man sitter sånn ute, i grenselandet mellom våken og bevisstløs...
  13. ja, det har blitt for mye fokus på mattrygghet og for lite på miljø. Selv om det er en del uhumskheter i O-laks - som i all annen mat - har nok hun forskeren i programmet sannsynligvis rett i at O-laks i det store og det hele er trygg mat for de fleste. Unntaket er at gravide ikke bør spise for mye av dette. Folk flest må nok spise uhorvelig mye o-laks før det representerer et helseproblem. Så mye laks spiser vel knapt noen av oss? Programmet fokuserte noe på O-næringens forsøk på å manipulere forskere, politikere og samfunn for øvrig. Og her kunne man kjørt på mye hardere. Dette fremstår som virkelig ille. NRK kunne også ha kjørt mye hardere på miljøproblemene O-næringen skaper. Vi tok et oppgjør med forurensingen fra landbasert jordbruk for 40 år siden, og løste den utfordringen. Men tilsvarende virksomhet til havs er det fritt frem. Der gjelder fortsatt "ute-av-syne-ute-av-sinn"-prinsippet. Når O-næringen i programmet forsøker å forsvare tilgrisingen av norske fjorder med at det er organisk materiale, burde de konfronteres med om de ville akseptert å la kloakken renne rett ut i elvene. Det er organisk materiale det også. Her burde de filleristes MYE hardere. Jeg har ikke noe prinsipielt i mot oppdrett, men det må være næringens eget ansvar å sørge for at næringen ikke skader miljøet. her bør det (nesten) være en nulltoleranse. Og prinsippet om at det er forurenser som skal betale kan ikke fravikes. Og til syvende og sist er det jo vi forbrukere som betaler regningen likevel, i form av dyrere laks. Det mener jeg er en pris vi burde være villige til å betale.
  14. ---- dette er en interessant taktisk problemstilling. Lønner det seg å vente ut de store, eller må de oppsøkes? Ja, hvor lenge (sånn ca) bør man fiske i hvert hull før man borer et nytt?
  15. bruker 205-borret uansett om det er ismeite eller balansepilk eller noe annet. Størrelsen på hullet bør være mest bestemt av hvor stor (høy) fisken er. Et 205-bor er tyngre å bære på og å bruke, men er det skarpt nok går det greit med normale istykkelser i lavlandet. Så får man litt ekstra styrkretrening på kjøpet. Helt "gratis"... og det er vel så tungt å dra på et ekkolodd, og åpenbart mye styr å bruke det. Jeg liker dessuten ikke at giveren er i det samme hullet som fisken skal tas opp. for stor risiko for kluss, noe som kan føre til at drømmeabboren kan tapes. Ville foretrekke å bore et hull til ekkolodd-giveren ved siden av...