piscator

Members
  • Content Count

    5204
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    41

piscator last won the day on July 18

piscator had the most liked content!

Community Reputation

257 Excellent

About piscator

  • Rank
    Lystposter

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. 30cm er nok normalt langt nok, men jeg ville vurdert å bruke litt lengre fortom for sikkerhets skyld, kanskje 40-50cm? spørs jo litt hvor store gjedde det er i vannet. Wire fungerer utmerket til gjedde, men det er utrolig hvor mye gjeddetenner fluorkarbon tåler. Jeg bruker 0.30 fluorkarbon som fortom når jeg fisker abbor, og det blir jo uunngåelig en del gjedder som bifangst. Det er sjelden at de kutter fortommen, selv når shad'en sitter nede i svelget. Kanskje 1 av 10 eller noe sånt. Vil jo da tro at det blir enda mindre kutting hvis man bruker tykkere fluorkarbon? Fordelen med fluorkarbon sammenliknet med wire er at det er enklere og billigere å lage fortommer, at den er mykere, og ikke synes så godt som wire.
  2. dette var en strålende rapport, og sjelden kost på forumet i disse dager! Det setter jo litt press på oss andre "sløvingene" som er for late til å skrive rapport, i den grad vi har noe å rapportere. Og enig at knurr er en strålende matfisk, Har aldri fått den selv, men har vært med andre som har fått arten. Vi hadde den i fiskesuppa. Artig at du fikk små kveiter. Er det liv laga i kveitebestanden på Vestlandet?
  3. Vorma er generelt sett ikke så lett tilgjengelig mhp fiske fra land. Det er plasser i Eidsvoll sentrum (Sundet), men ellers er vel elva lettest tilgjengelig ved Minnesund og Svanfoss. Ved Minnesund er det vel bunnmeite med mark etter harr det mest vanlige. Samme metode brukes også ved Svanfoss. Begge steder kan man også få ørret, selv om de ikke er så vanlig å få. Slukfiske øker kanskje sjansene for ørret? Det er også stor gjedde i Vorma, og på de roligere partiene kan man også få pen abbor. Ved Svanfoss tas det også mye vederbuk og noe brasme og stam sommerstid, også store individer. Det samme kan man si om utløpet av Vorma i Glomma, ved Nes kirkeruiner. Der er det mye store gjedde og abbor, men der er laksefisk sjeldnere.
  4. piscator

    Lokale helter

    he he, strålende. Har hatt besøk av elg, rådyr, hjort, kuer, sauer, hester, grevling, rev, mink, oter og bever når jeg har sittet ved bredden. Men aldri elefanter...
  5. piscator

    Lokale helter

    bobiler er verre enn sauer og kuer til å sinke trafikken! Derimot er det heelt greit å taue på en båt...! Det er legitim trafikk!
  6. piscator

    Lokale helter

    elefant ved Aulielva, herlig! Hva hadde du røyka da?
  7. vil nok ikke legge abboren på jord, men mykt gress tåler den nok noen sekunder. Abbor er ganske robuste. Men aller helst bør ikke fisken legges rett på bakken. Håv med skånsomt nett bør være obligatorisk. Og skal den tas på land bør den legges på en godt fuktet avkrokingsmatte eller plasseres i en balje med vann. Det siste er jo kjekt hvis man vil ta et bilde, selv om det kanskje ikke er så praktisk å ha med en balje hvis man fisker aktivt fra bredden. btw, artig å se at det fortsatt fins fin abbor i Gjersjøen. Og brukbar kondis også.
  8. for å si det sånn, det er vel en grunn til at lukkete haspelsneller etter hvert forsvant fra markedet... slike sneller ble konstruert ut fra et ønske om å lage noe "idiotsikkert", noe som var enkelt å bruke, med minimal risiko for kluss. Derfor er det ikke rent lite paradoksalt at de endte opp med noe som konstruksjonsmessig var idiotisk... en utløsermekanisme som stadig sviktet, og førte til kluss, og med et hull i fronten som fungerte som brems, og reduserte kastelengden med kanskje 50%... og etter hvert ble jo kvaliteten og brukervennligheten på vanlige haspelsneller så god, at markedet for lukkede sneller helt opphørte. og fin farge er neppe et kvalitetstegn, snarere tvert i mot. Har vært nok av tilfeller opp gjennom årene der dårlig kvalitet har blitt forsøkt "kamuflert" bak fine farger... (utsagnet om farger oppfattet jeg som ironi... ).
  9. Strålende rapport! "Heldigvis hadde Øyvind med både mye og god kaffe, noe som forresten er et krav for å være med meg." he he, kaffe er viktig ja, og lettmatrosene må jo ha noen arbeidsoppgaver de og...! ad ekkoet på dypt vann. ikke mulig å si sikkert hva dette er, men av de mer storvokste artene i Tyrifjorden; ørret, røye og gjedde, er det vel bare røya som regelmessig går ned på slike dyp? Derfor virker det mest sannsynlig at dette er en røye.
  10. for all del, mobilen er alltid med. Men selv om oppløsningen er like god som på semiproffe kameraer, er det ikke lett å ta en god fiskeselfie med mobil, og man har mye mer å gå på med hensyn på lysforhold etc med et skikkelig kamera. Og når det gjelde trådens tema, å skrive en dagbok er vel ikke så praktisk på en mobil? Tror jeg vil kunne skrive en fangstrapport mye RASKERE på papir enn på mobilen. Til slutt; hva hvis mobil-telefonen krasjer? Har man da husket å lagre alt innholdet i en sky eller liknende?
  11. Hva med en notisbok og en blyant? Trenger man egentlig moderne elektronisk teknologi for noe sånt?
  12. --- Hvis dere primært skal fiske kveite mener jeg det er et must å ha en snelle med spakbrems. Toppmodeller som Penn International og Shimano Tiagra er alt for tunge og alt for dyre. Daiwa Saltiga og Shimano Talica er bedre, men fortsatt nokså dyre. Penn Squall eller Fathom represterer vel økonomiløsningene hvis spakbrems er et krav. Noe særlig lavere enn 1500 kroner per snelle tror jeg det neppe lønner seg å gå, hvis man vil ha noe som er solid nok hvis storkveita melder sin ankomst. Til fiske fra båt er vel det viktigste å ikke ha for lang stang; 7 fot er et godt utgangspunkt. Og 30 lbs +/- er passe til kveite. Hvis jeg skal komme med et tips er det Okuma Solterra Boat 6,5 fot, 20-30lbs. Jeg har brukt en slik stang i fem år, og er veldig fornøyd. Valg av braid er også viktig; 0.35-0.40 er passe. Velg en slitesterk type braid. Min favoritt til vertikalfiske er PowerPro.
  13. Klart at oppvarmingen er en bekymring spesielt for røya. Man risikerer i hvert fall at røya på sikt forsvinner fra mindre vann i lavereliggende strøk i Sør-Norge, slik som i Oslo-marka. Og der hvor det fins både ørret og røye vil selv en liten temperatur-oppgang gi ørreten økt konkurransefortrinn.