piscator
Medlemmer-
Innholdsteller
5 614 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
107
piscator last won the day on March 4
piscator had the most liked content!
Nylige profilbesøk
Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.
piscator's Achievements
-
har jo tørrdrakt som jeg bruker når jeg er på havet. Med varmedress under fryser jeg jo ikke i den, og det kan jo bare regne som bare det. Og med en skikkelig lue og med hetten på dressen fryser man heller ikke på hodet. Men fingrene er jo en evig utfordring. Fisket en uke i Nord-Norge mens det var et polart lavtrykk for et par år siden. Med rundt null grader, sluddbyger og frisk bris/liten kuling hele uken (og til og med stiv/sterk kuling en dag, men da kastet vi inn håndkledet), fikk fingrene kjørt seg, selv med neopren-hansker. Og dårlig vær handler ikke bare om komfort, det handler også om sikkerhet og hvor lett det er å fiske effektivt.
-
ja det er opplagt for å spare penger, men er jo egentlig bare dumt. En strømkabel koster ikke mange kronene sammenliknet med all den avanserte elektronikken og grafikkortene på innsiden av enheten. Det er som da vi oppdaget at båter beregnet for bruk i saltvann, og som kostet hundretusenvis av kroner, ikke hadde motorfester i syrefast stål. De rustet i filler i løpet av kort tid. Og det kostet flesk å erstatte motorfestene med noe som holdt mål... snakk om å spare seg til fant.
-
jo da, både utstyr og klær blir bedre, men selv blir man mer pinglete. Og det siste veier ofte tyngst...!
-
takk, da har det nok vært dårlig kontakt, og ikke selve enhetene, som har gjort at jeg har hatt problemer de par gangene jeg har opplevd dette. Et lite hjertesukk; selv om jeg vet at ekkolodd og kartplottere ikke drar så mye strøm, hvorfor utstyrer mange produsenter selv dyre enheter med så "pinglete" strømtilførsler? For meg fremstår dette som det svakeste leddet, og der det er størst risiko for at noe går galt.
-
vanskelig å vite hvordan vi skal klare å få forumet ut av dødsspiralen, men for oss som styrer klar av sosiale medier er det fint å se at noen prøver ihvertfall. Selv om jeg deltar i diskusjoner er jeg dårlig på å skrive rapporter fra eget fiske, noe som skyldes en kombinasjon av latskap, at jeg er litt introvert og privat, og frykten for tyveri av bilder på internett... og apropos ditt bilde i pisseregn Erik; en påminnelse om at jeg har blitt mye mer værsyk som fisker. Da jeg var yngre ga jeg blaffen i været, og dro ut uansett. Nå skal det langt mindre til før jeg avlyser. Dørstokkmila blir stadig lengre... et annet interessant diskusjonstema relatert til ditt bilde er også fiskeelektronikk og vær. Naturligvis er alt fiskeutstyr som ikke tåler vann meningsløst. Samtidig er det en fysisk kjensgjerning at strøm og fuktighet går dårlig sammen. Mitt spørsmål er derfor om du har opplevd at elektronikken har sviktet i regn, eller er moderne ekkolodd såpass bra at de fungerer uansett. Jeg har stort sett gode erfaringer, men har også opplevd at ekkolodd/kartplotter kan svikte i ekstremt regn, men muligens det ikke skyldes regnet spesifikt, men heller at elektronikken er dårlig koblet opp?
-
Moderne elektronikk - sportsfiskets venn eller fiende?
topic svarte i piscator sin erik i Artikler & eksterne nyheter
strålende skrevet. Jeg deler stort sett dine meninger her Erik. Enig at punktet om sportslighet er det mest tåpelige, men typisk det som oftest blir trukket frem. Hvorvidt noe er urettferdig er som du er inne på noe som bare eventuelt kan brukes i konkurransesammenheng. At noen har mer penger å bruke, eller prioriterer å bruke, på hobbyen sin enn andre, er bare sånn det alltid har vært. I den grad dette er "feil" handler det om sosiale forskjeller i samfunnet generelt, ikke om fisking spesifikt. At man får et nytt hjelpemiddel som kan effektivisere fisket er jo ikke en trussel mot bestandene som sådan, selv om teknologiske fremskritt har vært en viktig årsak til at yrkesfiskere har overbeskattet fiskebestander de siste tiårene. Men sportsfiske handler jo ikke (primært) om matauk, og hvorvidt dette bidrar til økt press på bestandene avhenger mer av hva slags holdninger fiskeren har enn teknologien som sådan. Hvis elektronikken gjør oss bedre i stand til å fiske målrettet etter de store individene, så kan jo dette ledsages av at man i større grad setter fisken tilbake. Da behøver jo ikke dette gå ut over bestanden, selv om en og annen fisk skulle dø. Rent personlig har jeg bare skaffet meg tradisjonelt ekkolodd (og kartplotter). Ikke fordi jeg har noe i mot bedre ekkolodd, eller mener det er galt å bruke slike, men jeg synes det kan bli for mye elektronikk å holde styr på, som både stjeler tid og oppmerksomhet fra selve fiskingen. Og det er grenser for hvor mye penger jeg er villig til å bruke på dette (jeg har råd til dette hvis jeg vil). Men det er mulig jeg bare lurer meg selv her? Til slutt litt pedantisk pirk. Izaak Walton var ingen fluefiskepurist. Han var en generalist som fisket med alt mulig av agn. Og den moderne fluestangen var ikke en gang funnet opp på Waltons tid. Waltons elev Charles Cotton var den som kanskje mest fortjener å bli kalt fluefiskets far, og det var han som på 1600-tallet startet utviklingen som 200 år senere resulterte i fluefisket slik vi i dag kjenner det. Og med en gjeng purister, med blant annet Frederick Halford i spissen, som mente at det kun var oppstrøms tørrfluefiske var det eneste saliggjørende. Det er pussig at disse folka har hatt så stor innflytelse på det moderne sportsfiskets utvikling. For fiske etter ørret i "gin-clear" kalkstrømmer i sør-England kan neppe sies å være spesielt representativt for det sportsfisket de aller fleste av oss driver med...- 6 svar
-
- 2
-
grattis med flott lake ølgylt, og takk for fin rapport fra kjente trakter. Men er nok tilbøyelig til å være enig med PeterSL at du burde prioritert å ta bilde først, når du først får et såpass sjeldent stort eksemplar, og tatt røyken og ølen etterpå. Usikker på om det er så viktig at agnet kommer raskt i vann igjen under lakefiske. Hvor mange slike store individer er det der? Skal jo mye til for at det deiser bortpå en ny slik rett etterpå. For øvrig morsomt det du skriver om det portugisiske navnet på lysing, merlota. Jeg er litt usikker på sammenhengen her. Det var jo Linné som døpte laken Lota lota, og gjedde er som kjent Esox lucius, derav merluccius - havgjedde - det latinske navnet på lysing, som det spanske navnet er avledet fra. Gjedde på portugisisk er for øvrig pique (samme ord som pike på engelsk), men pussig at de skulle knytte lysingen til en art som vel ikke fins så langt sør.
-
det er klart en risiko å krysse jernbanen, selv om dette nok er enkleste atkomst. Skal man gjøre dette må man ihvertfall se seg grundig for. Spørsmål er jo hvor mye stasj man skal ha med seg. Det går en lokal vei på vestsiden, men da må man krysse Glomma, og jeg vet ikke hvor tykk isen er der (det er ikke så langt ned til Høystad og Røstfossen kraftverk). Og det er et stykke fra denne veien og ned til Glomma, slik at det uansett blir litt gåing. I den grad Glomma lar seg krysse er nok ski (og pulk) et must på denne tiden av året. På sommerføre er det vel mye enklere? Da er jo også det å parkere ved Galåen, og bruke kano eller packraft et alternativ? Og om sommeren er kano/packraft sikkert en stor fordel fiskemessig i selve Havsjøen?
-
"Kalde pils er veldig godt, men det varmer ikke akkurat i kroppen, så så lenge satt jeg ikke der" he he, nei kaffe er vel bedre på denne tiden av året, evt med en konjakk til hvis man ikke skal kjøre. Å holde varmen er kanskje den største utfordringen under vinterfiske. Man kan jo pakke seg inn med varmedress, superundertøy i ull, lue, og varme støvler, men fingrene er en en evig utfordring. Kan ikke fiske effektivt med hansker eller votter. Fingervanter der tuppene er fjernet er en løsning, men fingertuppene er jo like eksponert for kulden uansett.
-
Dramatisk nedgang i fangst av villaks – NRK Dokumentar er villaksen i ferd med å dø ut?
-
Jo, grunnloven kan absolutt leses slik, sånn jeg ser det. Vi har vel sett en økende tendens til at denne formuleringen i Grunnloven om at alle har krav på en ren luft og vann, og en fungerende natur, har blitt brukt til å gi miljøinteresser medhold i retten. Men det er et enormt etterslep her, og mange saker er ikke helt opplagte, fordi formuleringen i Grunnloven gir et ganske stort rom for skjønn. Og rent konkret kan jeg ikke bli mer enig om at det er en skam at Ola Nordmanns mulighet til selv å kunne dra ut på havet eller i ferskvann, og fiske sin egen middag, har blitt stadig dårligere. Det kunne vi til og med gjøre i Oslofjorden i gamle dager. Nå er det kun makrell i sommerhalvåret, samt i kortere perioder sjøørret, havabbor og pelamide, tilbake. Men selv om vi burde ha denne muligheten betyr heller ikke det at vi fiskere er helt uten skyld i hvor dårlig det har blitt. I havet er det nok vanskelig å overbeskatte bestandene med sportsfiske, med mindre de er kraftig svekket av andre årsaker først. Men i ferskvann har vi sett tusenvis av eksempler på at grådighet og kortsiktig tenking fra "sportsfiskernes" side har ødelagt mange gode ørret og røyevann. Vi også må vise "magamål" og ikke fiske alt tomt så fort sjansen byr oss. Da ødelegger vi både for oss selv, og alle de som eventuelt kommer etter oss.
-
Det at gamle "naturreligioner" og såkalte urfolk har så mye mer økologisk bevissthet enn dagens urbane mennesker er en sannhet med sterke modifikasjoner. Det fins en haug av eksempler på at tidligere tiders mennesker overbeskattet næringsgrunnlaget sitt. Man er rimelig sikker på at dette er en viktig grunn til at mange storvokste pattedyr døde ut etter hvert som mennesket koloniserte stadig nye områder. At tidligere tiders mennesker ikke klarte å fiske tom havene handler delvis om befolkningsstørrelse, men mest om at de den gangen ikke hadde teknologi som gjorde dette mulig. Fiskeoppdrett er en evig utfordring. Tanken er god, men for å produsere fiskekjøtt trenger fisken mat, og hvis vi henter denne fra havet fjerner vi jo mat den ville fisken i utgangspunktet trenger. I tillegg kommer utfordringene med sykdommer og avfall. Det er vel få saltvannsbestander som trengs å tynnes ut, men det er nok av innsjøer og tjern med overbefolkede bestander av ørret, røye og abbor. Og selv i ganske sunne bestander er det bedre å ta ut litt småfisk og spare de store, som en bevisst strategi. For i utgangspunktet er jo fisken mer attraktiv jo større den er for oss sportsfiskere. Hvis vi ikke gjør noen systematiske grep risikerer vi derfor ubevisst å skjevbeskatte bestandene, og ta ut de mest verdifulle individene fra bestanden, og dermed over tid bidra til å skape tusenbrødrebestander. Dette har skjedd i veldig mange norske innsjøer og vann. Dette er et klassisk resultat av "allmenningens tragedie". Det er mer enn nok ressurser for en liten beskatning. Men hvis det blir for stor totalbeskatning ødelegger alle for hverandre. Dette er jo grunnen til at mange holder sine god-vann hemmelig. De vet alt for godt at dersom vannet blir allment kjent blir det ødelagt på kort tid.
- 55 svar
-
- 1
-
alle rovdyr har et innebygget instinkt for å drepe, for å skaffe seg mat, det gjelder også det altetende mennesket, uten at det i seg selv er noe galt. At det generelt har blitt slik at mennesker har drept all fisken de får er mer en kulturell enn en biologisk greie. I moderne tid har vi heldigvis klart å bringe nye perspektiver til torgs, og det er i dag mye sterkere bevissthet rundt det å ikke drepe mer fisk enn det man skal spise. I løpet av de femti-isj årene jeg her fisket har det skjedd utrolig mye bra. fang og slipp kulturen har ikke minst fått folk til å handtere fisk på en mye bedre måte. Liten vits å sette ut igjen fisk hvis den ikke vil klare seg. Økt økologisk bevissthet har også gjort det klart at det er viktigere å ta vare på de store individene, som også er de mest ettertraktede. Dette paradokset har jo ytterlig gjort det nødvendig å kunne handtere levende fisk på en forsvarlig måte. Når det er sagt, er det riktig at vi fortsatt har en vei å gå. Men hvis du ønsker å flagge denne kampen, som i seg selv er prisverdig, bør du i det minste sette deg inn i realitetene først. Å "angripe" Ølgylt, som gjennom mange år her på forumet har vist at han både har fornuftige holdninger og praksis på området, blir jo rett og slett et bomskudd. Som han selv skriver blir jo dette å sparke inn en åpen dør. Men for all del, jeg tror vi alle er enige om at vi ikke må slutte kampen for økt respekt for liv. Og en ting til: selv om hovedregelen er ikke å drepe fisk man ikke skal spise, så fins det unntak. Man må ikke bli helt fundamentalistisk heller. I noen situasjoner er det riktig å tynne ut bestander, og mange fisker er ikke spesielt godt egnet som mat. Innimellom lar det seg ikke gjøre å sette ut igjen fisk fordi de er for skadet. Det er lov å bruke sunn fornuft. Og til Ølgylt: håper ikke du opplever at tråden din blir "forurenset" av denne digresjonen. Som vanlig et bra initiativ fra din side, med mange artige perspektiver. Du er jo en av de få som holder denne siden i live. mvh Piscator. PS: og jammen klarte jeg ikke selv å karre meg ut til sesongdebut i helgen. Ble bare en steikerøye, men det var godt å komme igang igjen, og fisken smakte nydelig.
- 55 svar
-
- 2
-
har sett gjennom den nye serien til Bård Tufte Johansen på NRK TV, "Oppsynsmannen", om hvordan vi mennesker ødelegger stadig mer natur, uten at noen evner å si at nok er nok. Hele verden lider med andre ord av en massiv endringsblindhet, hver enkelt endring er ikke et problem i seg selv, men til sammen er alle hendelsene et kjempeproblem både for naturen og oss selv. Jeg synes Tufte Johansen har gjort en kjempejobb med denne serien. Jeg synes han både får frem problemene, og alle dilemmaene som følger med hver sak. Og som vanlig pakker han det inn i sin lune humor. Personlig synes jeg dette er det beste og viktigste han noen gang har laget. Og kanskje hans forslag til "løsning" også er den eneste farbare; på et eller annet tidspunkt må vi rett og slett si NEI til nye inngrep, før det er for sent. Og det krever at ALLE evner å se lenger enn sin egen nese rekker, og sier nei til nye inngrep. Vi kan ikke overlate dette bare til politikerne. For oss fiskere var kanskje sakene om oppdrett spesielt interessante, og de to tilnærmingene for å gjøre anleggene rømningssikre; enten "betongbinger" plassert i sjøen, som anlegget ved Brønnøysund, eller å legge hele anlegget på land, som de hadde begynt med lenger nord på Helgeland. Det virker riktignok dramatisk å sprenge ut en hel øy, hvorfor kan de ikke heller legge anleggene på fastlandet, i nærheten av bebyggelse? Svaret er kanskje at man uansett må ta i bruk store arealer dersom vi skal flytte anleggene på land. Dessuten kan man spørre seg om hvor ille det er å ta noen få av flere hundre holmer til et slikt formål, særlig hvis det kan gjøres på en måte som på sikt ikke er så ille, selv om det naturligvis ser fælt ut under byggefasen. Skal man lage en omelett må egg knuses. Jeg tror uansett hvilken praktisk løsning som velges så er anlegg på land det eneste bærekraftige på sikt dersom oppdrett skal være liv laga i fremtiden, og det er trolig det eneste som på sikt kan redde villaksen.