piscator

ja, det er imponerende antall turer disse vestlendingene får til. Dørstokkmila synes å være mye lengre her øst for fjellene. Og fisk får de også, i motsetning til noen av oss som synes å ha mistet det meste av fiskekarma, om vi noen gang har hatt noe slikt. Eller er dette nok et prov på at den eneste måten å fisk på er å komme seg ut? Det er i hvert fall ikke mye fisk å se her hjemme i sofaen, eller hjemmekontor som det også heter i disse Corona-tider. ellers et lite tips til bergensere; hva med vindusviskere på brillene? det burde det jo være et stort marked for der borte...?

ja, det er på mange måter en smaksak. men det fins også mer objektive argumenter. Til en kortere stang (7-9 fot) vil nok en mindre snelle gi litt bedre balanse, men hvis man bruker en lang stang (10-11 fot+) vil det nok fungere bedre med en litt større snelle (2500). Hvis man skal fiske på steder som krever lange kast er det også et poeng å ha bedre senekapasitet.

viktig problemstilling dere tar opp her, illustrert ved eksempelet med tare, kråkeboller og steinbit. Overbeskatning av en toppredator skaper ubalanse nedover i økosystemet, fordi en "mellomart" - i dette tilfellet kråkeboller - ikke blir beskattet. En liten presisering angående torskebestanden utenfor østkysten av Canada. Torskebestanden der kollapset i 1992 etter flere tiår med overbeskatning, som det poengteres. Men så vidt jeg vet har ikke bestanden tatt seg særlig opp igjen i løpet av de 30 årene som har gått. Det vil si, det er mye torsk. Problemet er at overbeskatningen førte til

med alt fokuset på fremmede arter, og hvilke trussel slike utgjør for det biologiske mangfoldet, er det et paradoks at man tillater å bruke en fremmed art som regnbueørret i oppdrett. Særlig fordi denne arten faglig sett er vurdert som en høyrisikoart. For alle vet jo at statistisk sett vil fisk rømme fra oppdrett, og det har skjedd mange ganger. Dette lukter det dobbeltmoral av lang vei. Et annet eksempel er minkoppdrett. Dette er riktignok en aktivitet som etter hvert skal avvikles, ikke på grunn av at minken utgjør en trussel for det biologiske mangfoldet, men av dyrevernhensyn. Jeg har ikk

Carolina-rig fungerer helt supert. Gummi gir nok flere hogg enn jern. Grunnen til at det blir lavere krokingsprosent er nok todelt; delvis at man får flere hogg av småfisk, selv på ganske store shads. Men de klarer ikke å gape over kroken, de går og nafser i halen. Og kroking kan være en utfordring også på større fisk. På en sluk er kroken bakerst, og det er gjerne denne fisken gaper over, mens på en shad sitter kroken lengre fremme. Det er en grunn til at man setter på en stinger-krok ved halen på store shads beregnet på torsk og kveite. Men stinger er ikke like hensiktsmessig eller praktisk

kommer helt an på hvor og hvordan du skal fiske. Hvis du hovedsakelig fisker i (langgrunne) fjellvann, der det kan være en fordel å kaste langt, bør du velge en lang stang, 10 fot, eller gjerne enda lenger. Hvis du fisker i skogsvann, der det er mye trangere kasteforhold, med trær som er i veien, og kanskje ikke behov for så lange kast, kan det være en fordel med en noe kortere stang, for eksempel 8-9. Fisker du mye fra båt er en lang stang en ulempe når man skal lande fisk. Da foretrekker jeg en stang på 7-8 fot. Konklusjonen mange av oss har kommet frem til er altså å kjøpe en stang til hver

har ingen konkrete tips til hvilken modell du bør velge (men Berkeley og Daiwa er velprøvde merker), men det synes som du bør kjøpe en lengre stang, for eksempel en stang på 9-11 fot, og tilpasset slukvekter på 5-25 gram eller noe i den duren. Så bør du kjøpe en litt større snelle (2500 eller 3000 modell), slik at du får litt mere sene. Dette vil også bidra til lengre kast. Og du har litt mer å gå på hvis du skulle få på litt større fisk. Til mitt fjellfiske etter ørret har jeg nettopp en slik ekvipasje. Var nylig på hardangervidda, og den ene dagen blåste det kuling. I medvind klarte je

kjøper dette. Siden lovverket praktiseres (eller er) så uklart, er vel den eneste løsningen å gjøre grundig research før man kjøper dyrere saker?

ja, stordriftsfordeler skal man ikke kimse av. Det er jo nettopp dette konseptet de fleste butikker, enten det er dagligvare (Rema 1000, Kiwi, Coop etc), elektro (Elkjøp, Power) eller sport (XXL) baserer seg på; selg størst mulig volum. Da kan man ta mindre fortjeneste på hver vare, og likevel tjene mer penger. Sånn sett er det norske markedet håpløst mhp fiskeutstyr; få aktører og generelt høyt pris og lønnsnivå gjør det vanskelig å selge nok til å få en grei bunnlinje. Og av samme årsak vil derfor spesialbutikker som selger utstyr for den spesielt interesserte, utstyr det går lite av,

nettopp, dette er den viktigste grunnen til at fiskeutstyr er dyrere i Norge enn de fleste andre land, akkurat som de fleste andre varer. De som skal selge varene skal jo også betale lønnen til sine selgere. Og når lønnsnivået i Norge er mye høyere enn i USA (for vanlige arbeidere) sier det seg selv at for at butikkene skal kunne drive med overskudd må de ta høyere priser. Forhandlerne må jo også betale for importen; transport, eventuell toll og moms etc. I internettets tidsalder kan vi naturligvis kjøpe varene over nettet, direkte fra forhandler der ute i verden et sted. Det blir ofte billig

hvorvidt trolling er så effektivt at det utgjør en trussel for bestandene er høyst diskutabelt, og jeg tror dette er en myte mange "anti-trollere" har satt ut, kanskje pga en form for "misunnelse"? Dessuten praktiserer de aller fleste seriøse trolling-fiskere fang og slipp som hovedregel, der de kun tar ut en matfisk i ny og ne. Mange av de store predator-fiskene, også laksefisk, er dessuten ikke så spennende som matfisk, siden de mange steder inneholder mye miljøgifter. Trolling er kanskje den eneste metoden som gjør det mulig å fiske noen lunde målrettet etter storvokste laksefisk ute i de f

"For alle dere som jakter på det perfekte utstyret, den perfekte fiskeopplevelsen så vil jeg si stopp heller litt opp og se dere rundt. Eventyret er ikke så lang unna hvis dere evner å se mulighetene rundt dere" dette kan jeg jo skrive under på. Og ja, jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Uten tilgang på bra utstyr, langt mindre å ha råd til det som fantes, måtte man improvisere. Mine første fiskestenger lagde jeg av en passende raje av selje eller bjørk. Rent frilinefiske med mark i bekker etter ørret, eller eventuelt påmontert en dupp til abbormeite i tjern og vann. Og fisk f

som et generelt innspill; slike kombo-løsninger fungerer sjelden særlig bra. Det man må finne ut er hva er den beste løsningen til en gitt situasjon. Hvis man skal fiske fra båt vil man nok (til nød) kunne bruke den samme stanga til dorging etter (stor) laksefisk, som til spinnfiske etter gjedde. I båt må ikke stanga være for lang, kanskje maks 8 fot. Men en slik stang vil ikke fungere spesielt bra til laksefiske i elv. Der vil en lengre stang med bedre "styrende" egenskaper være det man trenger. På generelt grunnlag støtter jeg nok derfor TTs kommentar!

har selv nettopp kommet tilbake etter en ukes loffing på vidda. Været var småkjølig, men ikke verre enn det pleier i fjellet. Tror ikke det var hovedårsak til det trege fisket. At det har vært en sen vår med mye snø, og en generelt kald juli derimot, synes å ha gjort at fisket i høyereliggende vann har vært helt off. Liten næringsproduksjon har gjort fisken mager. Dette er et kjent fenomen på vidda, også beskrevet i boka til Tore Qvenild om fiske på Hardangervidda. Bedre i vannene litt lavere i terrenget, men fikk ikke mange ørretene der heller. Måtte jobbe mye for hver fisk. Men der var fiske

mange betrakter den som en ugressfisk, et håpløst begrep. Men for all del, arten har blitt spredd av mennesker, og det er jo ikke greit. Og noen steder har den skapt problemer. Men der arten naturlig forekommer har den sin viktige rolle i det lokale økosystemet. Og som sagt, selv om den er en dårlig matfisk, er den interessant å fiske etter der den blir stor for sørv å være. Fisk fra omtrent trekvart kilo og oppover er fullverdig sportsfisk.