piscator

som en generell kommentar; vi må ikke blande sammen diskusjonen om hvordan saker blir lenket og formidlet her på siden med innholdet og realitetene i de ulike sakene. Selv om man kan kritisere enkelte for hvordan saker lenkes og presenteres, er det direkte uhederlig HVIS dette brukes som et påskudd for å avfeie eller bagatellisere sakens innhold. ALLE, også de som jobber innenfor oppdrett, VET at det er oppdrettsnæringen som har forårsaket den eksplosive økningen i mengden lakselus. Dette er et faktum. Man (les næringen og norske myndigheter) burde heller bruke sin energi på å finne ut hvordan man skal løse dette problemet istedenfor å forsøke å prate bort fakta.

https://www.nrk.no/finnmark/fugler-pines-til-dode-av-fiskekroker-og-garnrester-1.14001815 oppslag på NRK. En nyttig påminnelse om at vi sportsfiskere ikke må kaste igjen kroker og sener ute i naturen. Det er ille nok med det vi mister under overflaten. Også der bør vi bli flinkere til å bruke takkel som reduserer risikoen for at takler som mistes blir stående og fiske av seg selv... og om det skjer, bruk tynn knekkfortom til søkke, så fisken ikke blir forankret i bunnen...

mange gode betraktninger her. Mitt innlegg var naturligvis noe spissformulert. Som fiskenerd og grinebiter skal jeg komme med en innrømmelse. Det er YTTERST sjelden jeg kjøper dyre nisjeprodukter. Nesten alt jeg kjøper er "midt-på-treet" både i kvalitet og pris. Men jeg bruker ofte uhorvelig mye tid på å finne utstyr som er ideelt for mitt bruk, for eksempel at en fiskestang har rett lengde, aksjon, stivhet osv til akkurat det bruket den er ment for. En haspelstang ment for ørretfiske i langgrunne fjellvann bør være lang (9-11 fot), slik at man kan kaste nesten ut til horisonten; en haspelstang til abborfiske fra båt bør være relativt kort (6-8fot) fordi det er vanskelig å lande fisk fra båt med en lang stang... Som du er inne på, selv i de lavere prissjiktene kan man finne utstyr av god kvalitet. Men det krever at man vet hva man er ute etter... Forholdet mellom pris og kvalitet flater som regel ut et sted, Over en viss pris betaler man uforholdsmessig mye for marginal økning i kvalitet. Å kjøpe en haspelsnelle til 5000kr+ er for eksempel som regel dårlig anvendte kroner, all den tid at sneller til 1500-2000kr som regel er NESTEN like gode. Sneller i mellomsjiktet har som regel mer en bra nok slurebrems og er slitesterke. Å kjøpe en top notch fluestang til 3-4000 kroner+ virker også som unødvendig ekstravaganse, når en stang til halve prisen er praktisk talt like god. Det man betaler ekstra er som regel kun for lakk og surringer, og merkenavn...

Her tror jeg du er svært nær "sannheten" om det norske utstyrsmarkedet! Selv om det er kanskje borti et par millioner nordmenn som fisker minst en gang i året, er antall entusiaster, som virkelig er kresne og gjennomtenkte når det gjelder hva slags utstyr de skaffer seg, svært lavt. Dermed får vi et veldig smalt marked for kvalitetsprodukter. Resten tenker kun på pris. Derfor prioriterer importøren å selge mest mulig ræl til en billig penge. Ingen grunn til å bli sittende på store lager med dyrt utstyr de ikke får solgt. Men det burde bli enklere for entusiastene å spesialbestille kvalitetsutstyr... EDIT: det store spørsmålet er likevel HVORFOR de store massene av norske sportsfiskere er så lite bevisste på hva de bruker av utstyr. Hvis vi ser på andre aktivitetsområder; ski, sykler, jaktutstyr, kajakker, elektronikk, mobil-telefoner osv; aktiviteter der kvaliteten på utstyret til og med er MYE mindre viktig enn når det gjelder fiskeutstyr, der er folk kresne, og der sitter tusenlappene løst. Fullstendig misforstått!

men hvorfor drive slik tøysete markedsføring, når det tross alt er så mange som reagerer negativt? Hvorfor ikke gå tilbake til "basics", å satse litt mer på innhold og substans, og litt mindre på innpakning, en innpakning vi likevel bare synes er tull og fjas...? hvorfor skal alltid det vi importerer fra USA være det som er dårlig, og ikke det som er bra?

Ja, det er et åpent spørsmål hvordan statusen på sportsfisket skal økes. Det har nok alltid vært slik at jakt har vært betraktet som lek for voksne (mann)folk, mens sportsfiske har vært en slags "light"-versjon for barn. At de som driver med begge deler prioriterer jakta i september er egentlig mer forståelig. Det er mye strengere bestemmelser for når man kan utføre aktiviteten innenfor jakt enn fiske, som stort sett kan utøves året rundt. Forstår derfor at man benytter sjansen når den først er der. jeg har gått motsatt vei, og nesten sluttet å jakte. Vanskelig å prioritere ryper og skogsfugl midt i den beste abbor-sesongen...

at våpen og ammo må kjøpes her til lands er nok en viktig faktor. Det tvinger jakt-interesserte til å forbli lojal mot den lokale pusheren. Internettet har nok bidratt til å øke "handelslekkasjen" på fiskeutstyr. I tillegg til at det er såpass store forskjeller i priser mellom Norge og Sverige (som egentlig bare reflekterer de generelle forskjellene på priser og lønninger mellom de to landene).

forståelig at butikker velger å ikke være med på CV. Dette må koste mye mer enn det smaker. Det er likevel LITT pussig at konseptet tilsynelatende fungerer når det gjelder jakt, men ikke fiske. Er det så mye mer penger i jakt enn i fiske? Det er grovt tre ganger så mange som fisker som jakter i Norge, likevel har jakt alltid blitt betraktet som storebroren, og vært den dominerende av de to aktivitetene. Vi ser det også i NJFF der "jeger og beger" kulturen fortsatt gjennomsyrer veggene, en kultur som på mange måter står i kraftig motstrid til moderne sportsfiske. Og jeg har ingenting i mot jakt som sådan (jakter litt selv), men med ett og et halvt bein i fiskeleiren og et halvt i jaktleiren innser jeg likevel et det er STORE kulturforskjeller her. Jeg er i hvertfall klar på at det er sportsfisket som har vært KLART mest skadelidende av å putte disse to interessene under den samme paraplyen.

hvis du først vil ha ris til fisken, hvorfor ikke satse på boil-in-bag ris? den går helt utmerket an å tilberede på turkokeutstyr. Litt verre med vanlig ris. og ja, tråden burde flyttes til et mer passende sted.

fjerde og siste program i går. Hele denne serien har jo vært strålende. I går handlet det delvis om gyro. Som kanskje kjent har jeg vært svært skeptisk til rotenon. Nå kan det hende jeg må endre mening, for endelig ser det ut til at man har blitt så flinke til å behandle elvene at det faktisk virker, og endelig har man klart å etablere gode nok genbanker slik at man kan bygge opp igjen bestandene ikke bare av laks, men også av ørret og røye (og andre fiskearter for den saks skyld, i hvert fall i teorien). Men jeg savnet et noe mer kritisk blikk på bruken av rotenon ut over at det ser ille ut når flott fisk flyter opp med buken i været. Hva med smådyrsfaunaen, og den genetiske flaskehalsen den må gjennom? Hva med store elver? Det ble knapt snust på de utfordringene man har i Drammenselva. Det virker fortsatt som et helt umulig prosjekt både prinsipielt og praktisk, med en enorm risiko for å reinfeksjon, noe som ville innebære enorme summer sløst bort på å skape en økologisk katastrofe. Det er jo flott at man har klart å øke suksessraten fra ca 50% og opp til 70-80%, og jeg håper da at man også lykkes i de elvene man er i ferd med å behandle, særlig Rauma. Men jeg mener det fortsatt er en utopi å tro at vi kan klare å utrydde gyro i Norge, spesielt pga Drammenselva. Det ble i programmet hevdet at kun laks var bærer av gyro, men stemmer det da? Hvis det er slik hvorfor trenger man da å rotenonbehandle? hvorfor ikke da bare la laksen dø ut, og la parasitten dø ut med laksen Er ikke poenget at man må fjerne all FISK i elva, inkludert ørret og røye, slik at parasitten ikke har noen verter overhodet? Og selv om det er flott at man har lykkes med rotenon i mange elver, jeg mener fortsatt at det er en prinsipielt bedre måte å spille på lag MED naturen, og avle frem resistens (og sånn sett hjelpe laksen) heller enn å bruke et slikt drastisk hjelpemiddel.

du har ikke en gang tatt deg bryderiet med å sjekke om det allerede er en tråd om dette temaet... har vært en slik tråd i tre uker allerede faktisk.

---- ikke hvis jeg hadde innsett fakta, 1) at jobben egentlig ikke er viktig for samfunnet. Yrkesfiske er en viktig næringsvei for Norge, men ikke det som drives i Oslofjorden, det er knapt for lek eller hobby å regne (fra et samfunnsperspektiv, når du først trekker dette kortet)... 2) at det (delvis) var min egen feil at det hadde blitt slik (historisk overfiske i dette tilfellet), 3) at fritidsaktivitetenes totale verdi er mye større for samfunnet, særlig når man også tar hensyn til alle de arbeidsplassene dette genererer, og folkehelsen. Hvis jeg skal kunne rettferdiggjøre egen jobb, bør den vel faktisk tilføre samfunnet verdi, helst større verdier enn man kan få på annet vis, hvis disse er i en slags motstrid til hverandre, som i dette tilfellet. for øvrig tror jeg for så vidt Triturus har et poeng; det kan nok hende et småskala yrkesfiske langt ut i Oslofjorden er liv laga, om ikke annet som en slags kulturbærer, og ikke trenger å være ødeleggende for bestandene, forutsatt svært streng regulering. Men hvorfor da så negativ til å frede fjorden lenger inn, særlig når det er så sterke biologiske argumenter for dette? hva med å forsøke å komme "motparten" i møte? og interessant at dere vurderer å drive en slags "sivil ulydighet" med fiske i indre Oslofjord, hvis ikke dette bare er et tøyseforslag da. For dette tror jeg ganske sikkert kommer til å være et av tidenes selvmål... tror dere virkelig at dette er noe dere kan fortsette med uten resten av samfunnets velsignelse?

--- det du er inne på her er en av utfordringene til o-næringen. Men faktum er at etterspørselen etter animalske proteiner i verden generelt er mye høyere enn det som produseres av økosystemene. For at kloden skal kunne tåle så menge mennesker må vi alle enten redusere vårt inntak av animalske proteiner, eller så må vi finne en måte å produsere disse proteinene på "industrielt". I landbasert produksjon av kjøtt er det stort sett planteetere vi avler opp; kuer, griser, sau osv. Når det gjelder fisk er det som du er inne på stort sett rovfisk. Unntaket er vel at det internasjonalt oppdrettes arter som tilapia, som jo kan spise plantekost. I et ernæringsregnskap er slike arter bedre. Og som andre er inne på; å redusere mengden animalske proteiner i foret til laks er ikke nødvendigvis veien å gå, fordi det gir et "dårligere" produkt.

all erfaring og kunnskap opp gjennom historien viser at selv ganske få yrkesfiskere er en mye større trussel mot bestandene enn sportsfiskere. Dessuten har moderne forvaltning, med fang og slipp og/eller fangstbegrensninger gjort det mulig å praktisere sportsfiske uten at det skader bestandene. for all del. det er praktiske problemer knyttet til fiskeoppdrett som må løses, som du er inne på. Men denne type problemer hadde vi også tidligere i landbasert kjøttproduksjon, helt frem til 1970-1980-tallet. Forhåpentligvis klarer o-næringen å løse disse utfordringene de nærmeste årene. Vi trenger oppdrettsfisk for å dekke etterspørselen og behovet etter fisk, men skal næringen ha en fremtid, må miljøutfordringene løses. sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det riktig å prioritere de politiske tiltakene som totalt sett genererer flest arbeidsplasser, og som totalt sett bidrar mest til samfunnet. Ingen næring er hellig. Som sagt. alltid kjipt å bli rammet av nedskjæring, enten det er av den ene eller andre grunnen. Men omstilling er vel noe de fleste av oss i snitt må gjennom 2-5 ganger i løpet av yrkeskarrieren... Og lek er viktig; fordi det genererer enorme inntekter, fordi det genererer arbeidsplasser. Tenk på idretten. Og det er også viktig for folkehelsen. Et fullstendig undervurdert perspektiv! I Oslofjordens tilfelle snakker vi altså om rekreasjonsområdet til over en million mennesker. Sett fra et samfunnsmessig perspektiv er det som sagt rått parti når det gjelder hvordan denne ressursen bør forvaltes. og sportsfiskere er villige til å reise tusenvis av kilometer for å fiske. Det gjør vi hvert eneste år. Men det er likevel den rekreasjonen vi kan bedrive rett utenfor stuedøra i hverdagen som i lengden er den viktigste.

hmm, vanskelig å si hvor man skal begynne å svare på denne tråden. Hottentott; det er absolutt mye som bør gjøres for den norske villaksen, og det er det mange som også driver med. Men at man ikke er i mål med noen miljøprosjekter kan da aldri bli noe argument for ikke å gjøre noe på andre viktige områder. Her må man jo gjøre tingene parallelt. Og da vil alltid noen prosjekter være lengre fremme i løypa. Å bruke villaksen som et påskudd for ikke å gjøre noe med problemene i Oslofjorden/Skagerrak blir bare for dumt rett og slett. Noen ganger er det rett og slett slik at fellesskapets interesser MÅ gå foran enkeltindividene sine. Og vedr Oslofjorden, hvorfor skal interessene til en håndfull yrkesfiskere gå foran interessene til 1,5 millioner mennesker +/- ? Merk også at samfunnet strengt talt ikke trenger den fisken dere yrkesfiskere i Oslofjorden tar opp. Villfisk kan vi få tak i fra andre steder, der kommersielt fiske er forsvarlig. Og uansett; de norske fiskebestandene er ikke store nok til fullt ut å dekke etterspørselen etter fisk. Det er derfor vi må drive med fiskeoppdrett. Dette er jo samme årsak til at man ikke lenger kunne drive jakt og fangst for overlevelse i Norge. Hadde vi skulle levd av vilt i Norge kunne det ikke bodd mer enn ca 10000 mennesker her. Viltbestandene er rett og slett ikke større. Derfor måtte man sette dyrene på bås, for å få en stabil leveranse av animalske proteiner, og kunne produsere nok etter hvert som befolkningen økte. Disse tingene fulgte hverandre. Det samme prinsippet gjelder for fisk også, selv om tallene er annerledes naturligvis. Det er flott med fersk villfisk som mat, jeg også foretrekker det, men yrkesfiskere i Oslofjorden dekker en mikroskopisk del av etterspørselen/markedet her uansett. Dette er ikke en viktig del av matproduksjonen i Norge, eller i Osloområdet for den saks skyld. Og apropos bås, hvorfor er det noe prinsipielt annerledes eller verre å spise en fisk fra bås enn en ku eller en gris? Jeg forstår at det er kjipt å bli rammet av dette, og forstår at det å fiske er et fint yrke, men i tilfellet Oslofjorden er det egentlig bare en fornuftig løsning. Som andre er inne på, slike områder har et MYE større potensiale også med tanke på arbeidsplasser og økonomi dersom man satser på å bruke de primært som rekreasjonsarena. Samfunnsøkonomisk er dette rått parti. Dette har man sett så mange steder i verden at det ikke lenger er noe å diskutere egentlig. Og det geniale med å bruke naturen primært som rekreasjonsområde er at dette lar seg gjøre uten at økosystemene overbelastes, noe yrkesfiskere har drevet med i årtier. Sånn sett kan man med en viss rett hevde at yrkesfiskerne har saget av den greina de selv har sittet på...