Leaderboard

To spennende tilnærminger! Jeg får se hva det blir til utover i sesongen. Jeg er nok mer en meiter en slukdenger en så lenge, og har en tendens til å overdrive alt jeg tar i Det ser ut som jeg klarte å miste nøklene mine på "fisketur" i går, så det ble nok en god økonomisk smell på toppen av det hele! Men kan heldigvis le av det i dag. I hvertfall dra litt på smilebåndet.

Nordnes Det er vanskelig å forestille seg en mer perfekt fisketur en den jeg hadde sist med Kristian og Christer i havgapet. Men i dag fikk jeg også kjenne på hvordan det motsatte føles. Fisketuren til ****** Jeg har ikke hatt mulighet til å komme meg ut å fiske på en stund. Til tross for at jeg har en helt ny 9 fots Daiwa laguna liggende klar. Men i dag så jeg mitt snitt! Det var bare en åpning på 3 timer, så her måtte jeg være smart og utnytte hvert sekund. Det er uaktuelt å kaste mer her i Solheimsviken, det er jeg lei av. Får bare masse sei på 1kg. Men Nordnes er et sted jeg har lest mye om her på forumet, og et kjent kystmeite sted i sentrum av Bergen. Akkurat kystmeite virket litt stress i dag, jeg orket ikke styre med agn og drit. Jeg fylte heller fiskeskrinet mitt med spennende nye sluker og diverse, og tok med den nye stangen min. For et geni jeg er! Det her må jo bli suksess eller? Nix. Omlag 80% av veien gikk som en drøm. Det var ingen problemer å holde 20kmt gjennom byen og alt lå til rette for 2 timer fiskelykke. Men så nærmet jeg meg Nordnes. De av dere som ikke kjenner så godt til Bergen er kanskje så heldige at dere ikke vet hva brostein betyr. Det er en gammel måte å bygge gatene på her i byen, som er vanvittig visuelt vakkert, men et sant ****** å ta seg frem på. Spesielt på el-sparkesykkel med fiskeskrin. Det bråkte noe så sat**, og selvfølgelig skulle hele jævla byen være ute på søndagstur akkurat nå. Det var IKKE populært å komme bråkende på den måten jeg gjorde, og det skulle samtlige være veldig flinke til å si i fra om med stygge blikk og miner. Nå gikk det mere sånn 2kmt Omtrent her skjønte jeg også at jeg hadde kledd meg ALT for godt, og svetten rant nedover byde rygg og lår. Jeg ble så stresset og sint at jeg kjørte feil, og kjørte hele veien ned på USF Verftet. Da var det bare å snu og prøve å kjøre tilbake (på brostein) og så ta meg over til Nordnesparken. Fiskeskrinet bråkte i vibrasjonen på steinene, og datt flere ganger av i fart. Noe som lagde både farlige og pinlige situasjoner. Nå kjente jeg allerede at jeg var så svett at det begynte å bli uforsvarlig å skulle stå i ro å fiske. Jeg kom meg omsider Nordnesparken, og kunne konstatere at her var omtrent halve Bergen ute å spankulerte i påsken i finklær. . Og her kommer jeg bråkende med fiskeskrinet. Men men… Noen flere stygge blikk får jeg tåle. Jeg kom meg ned på bryggen og fikk lukte den deilige lukten av saltvann. Jammen så ikke sparkesykkelen ganske bra ut her den sto også. Jeg kunne nesten kjenne på litt lykke når jeg vred av meg den gjennomsvette thermo-jakken og tok et bilde av sparkesykkelen der den sto i all sin prakt: Men så viser det seg at det ikke er alle områder i Bergen som er tillate parkeringsoner for disse syklene. Og selv om Nordnesparken er en populær og sentrumsnær destinasjon så viste det seg at jeg måtte kjøre ganske langt tilbake ut av parken for å få lov å parkere den. Etter å ha møtt ca 30 sure nedlatende blikk til, så fant jeg et sted å parkere. Men nå kjente jeg at jeg var så gjennomsvett at jeg bare måtte ta av både thermo-bukse og jakke en gang for alle. Og ikke minst foret fra fiskestøvlene. Jeg tar opp mobilen, og ser at middagsbesøket jeg skal i senere er flyttet FREM en time. Nå skjønte jeg vel egentlig at slaget var tapt. Jeg har brukt så mye tid på den aller siste delen av turen at jeg nå knapt har noe fisketid igjen. Og bare det å gå til og fra bryggen herifra tar litt tid. Så nå sto jeg her… med klær strødd rundt meg på fortauet. Masse nedlatende blikk fra alle kanter, og et hav av brostein mellom meg og leiligheten min. Jeg vurderte å bare ringe en taxi, men denne seansen er allerede så bitter at jeg ikke vet om jeg kan leve med å ta et økonomisk tap på toppen. Så jeg samlet alle klærne i en haug oppå fiskeskrinet og ristet og bråket meg gjennom byen tilbake. Rasende, gjennomsvett, sliten og bitter. Jævla dritttur og fitte påske. Til ****** med alt sammen Det var 2 jævlige timer av mitt liv som jeg aldri får tilbake

For noen år og to båter siden, lå jeg i sundet mellom Killingen og Bygdø i Indre Oslofjord og spinnfisket etter sjøørret tidlig vår. I dagene før hadde jeg slitt med magen, men denne dagen virket magen OK, så jeg dro ut. Siden jeg var litt usikker på formen dro jeg alene, og en dorull i plastpose samt noen våtservietter var pakket ned. For en gangs skyld er det liv i sundet, jeg har både napp og følgefisk. Så når jeg kjenner et visst trykk et visst sted vil jeg ikke gi meg, men tenker at jeg skal fiske ferdig her jeg er, før jeg uansett skal over til Halden Brygge hvor det er er velholdt offentlig toalett. Det var HELT feil beslutning. Kort tid etter er trykket så stort at jeg skjønner at ting vil gå galt, her er det bare å komme seg på land så fort som mulig. Inne ved stranden på Bygdø-siden er det turgåere og den slags over alt, og på Killingen-siden myldrer det av folk som driver med båtpuss. Men i enden av sundet mot Skøyen ser det folketomt ut, så jeg kjører båten opp på stranden der, løper opp og huker meg ned bak en båt som ligger opp ned. Men før jeg kan gjøre det jeg må, så er det diverse lag med klær og en flytedress som må av, helt av, så stresset bygger seg opp i takt med trykket der bak. Det ordner seg dog, og jeg gjør det jeg skal med den lettelsen det gir både fysisk og psykisk. Så kommer det en bikkje og den snuser i vei på steder og ting som bikkjer gjør. Og når jeg løfter blikket ser jeg rett på to vestkantfruer, med pelsvest og det hele. Jeg er usikker på om jeg bare skal bli sittende der på huk til de går sin vei, eller begynne å tørke unna. Det frister lite å bare dra på seg boxer og stillongs uten en runde med dopapiret. Men damene blir bare stående der i hva som fremstår som en evighet. De veksler på å se på meg, bikkja og hverandre mens de hvisker noe seg i mellom. Til slutt gjør de endelig vendereis og går sin vei, uten å rope på bikkja. Jeg får fullført det jeg må og sparket sand over, før jeg rusler slukøret ned til båten. Bak meg hører jeg en bikkje som graver, men på dette tidspunktet gir jeg beng i det og vil bare komme meg vekk.