erik

Vera og Erik tar sluttspurten i vinterens abborjakt med en helgetur til en innsjø på Østlandet. Vi oppsummerer også våre erfaringer med Strikemaster 40V etter seks sesonger.

Du må søke lokal havnemyndighet, som i realiteten er kommunen. Lovtekst: Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) - Lovdata

Via samme link som nullfiskesonene har jeg lagt inn et par hummerfredningsområder nå. Om det er ønske om at jeg skal legge opp flere av disse så er det bare å gi meg et hint så skal jeg se på saken.

Fått med poden der også ser jeg. Kan bli mye bra turer av litt konkurranseinstinkt.

Selv takk for at du leser de.

Desember og januar var de beste vintermånedene fiskemessig jeg kan huske på flere tiår. Ville februar stå seg i dette selskapet? Februar i fjor var grå og våt, med fokus på sjøsisfiske på grunn av Havfiskern-konkurransen. Vi deltar ikke i den konkurransen i år, men utfordrer oss selv på andre måter. En av de måtene er å delta i konkurransen Abborkongen og dermed ble månedens første fiskehelg lagt til Vansjø på abborjakt. Målet var å få abbor over konkurransens minstemål på 30 centimeter, noe Vera lyktes godt med allerede den første dagen: Les mer på bloggen: Eriks fiske februar 26 - grått og kaldt.

Ellers får du lage en ny tråd om den, så kan vi sikkert bistå.

Under konkurransen ble det satt opp oppslag på parkeringen som opplyste om disp, men det dukket fortsatt opp to som påpekte forbudet og det synes jeg er bra. De ble da pent og høflig informert om disp og at de kunne lese mer på oppslaget på parkeringen. Null problem. At enkelte forbeholder seg en slags rett til å være idioter er dessverre ikke noe nytt og var det avgjørende argumentet for å stenge alt fiske i de tre sonene.

NJFF sin app har en oversikt med mange ramper, og så har jeg en liste her: https://www.teamcolibri.no/2012/03/batslipper-oppdateres-fortlpende.html?m=1 Ellers blir det mye glaning på flyfoto (Norgeibilder.no) rundt havner og brygger.

Jeg har båten på henger på gårdsplassen hvis den ikke er i bruk og trailer da uansett hvor jeg skal. Ja, jeg kjører så langt jeg kommer med bil før båten sjøsettes og det er mye på grunn av kostnaden.

Turtall er en svært viktig driver av drivstofforbruk, men viktigst er motstand i vannet. Som et lite eksempel har båten min med 115HK (på papiret, i realiteten en del mer siden den er jazzet opp) fra 2,1 liters volum lavere forbruk i 24 knop enn min forrige 80HK fra 1,5L og min fars 40HK fra 0,75L. Forskjellen her er selvfølgelig at båten jeg har nå går lett i plan mens de to andre båtene hadde mer tungdrevne skrog. Mens min 115 knapt nok bikker 3000 omdr i 24 knop måtte de to andre opp mot maks turtall for å drive de tunge skrogene. Størst forskjell er det på 115 versus 40, hvor forbruket i 24 knop er 60% høyere på 40-hesteren! Til gjengjeld blir jeg fort blakk om jeg gir full gass, da renner det 63 liter bensin gjennom i timen. Men holder jeg meg i skinnet og cruiser i drøye 20 så er båten jeg har nå mindre dyr i drift enn de 3-4 forgjengere sine.

Tre store nullfisksoner i Oslofjorden er et faktum fra 01.01.26, her ser vi på hvordan du kan få sonene markert opp i kartplotteren din. Hvordan få inn punkter og linjer som viser nullfiskesonene? Du begynner med å laste ned vår fil med markering av alle punktene i de tre nullfiskesonene. Les mer på bloggen: http://www.teamcolibri.no/2026/02/hvordan-fa-nullfisksoner-inn-pa.html

Svenskene har brukt et liknende opplegg ved vertikalfiske etter røye på Vättern. Man følger da fisken på ekkoloddet og den har tilsynelatende klart seg så lenge man har kunnet følge den. Hva langtidseffekten er vet jeg ikke noe om, men jeg tenker at denne er noe vi bør unngå å basere oss på. Det er en hårfin grense mellom sportsfiske og dyreplageri, og dersom man baserer fisket sitt på dette har man i mine øyne passert den grensen.

Takk! Jeg er også spent, for det ble kondens på baksiden av linseglasset etter 4-5 turer og Ali-selgeren er ikke videre interessert i å ta ansvar for det. Jeg skal prøve å åpne selve kameraet men lokket som skal kunne skrus av sitter veldig godt fast så det blir en runde i skrustikken her når jeg bare får mannet meg opp til å prøve.

Poden (10) her i huset kommer nok også til å delta, så da er hansken kastet…. Tjernet som sådan tror jeg er ganske produktivt, men det er høyt fiskepress så en 300-grammer der er som trekvart kilos fisk andre steder.

Jigger med litt størrelse er kanskje unntaket som bekrefter regelen. Til kveite etc kan kanskje stinger med enkeltkrok fungere men på gjedde og gjørs bruker jeg treble enten som stinger eller i hele riggen (to trebler under jiggen). (MIndre abborjigger med klassisk enkeltkrok.) Når det er sagt så ser jeg på filmene mine at gjedder nesten utelukkende tar jiggen midt på eller i fremre halvpart så min klassiske rigg med to trebler på store shader kan sikkert reduseres til en omtrent midt på.

Desember og januar er tradisjonelt sett de kjipeste fiskemånedene her på Østlandet, ved mindre man får blank is uten snø på - da er det muligheter! Les mer på bloggen: Eriks fiske desember 25/ januar 26 - den beste midtvinteren på lenge

Spør du ti tilfeldige på gaten i Norge om hva de tror kroker best av treble eller enkeltkrok, så er jeg ganske sikker på at ti av de vil svare treble. Singekrok er en entusiast-greie i praksis, selv om vi som er entusiaster ikke er i tvil om hva vi foretrekker. Da blir valget enkelt for produsentene. Det samme gjelder når det kommer til antall treblekroker på woblere, det later til at folk tror at desto flere trebler det er på en wobler, desto mer fisk får man.

Dette er med hel agnfisk, effekten er at agnfisken holder bedre, den går ikke i oppløsning like fort. Feks har lauer som bare er frosset og tint en tendens til å åpne seg i mageregionen ganske fort, og så sprer oppløsningen av fisken seg derfra så du til slutt sitter igjen med noe som ser mer ut som et skjelett enn en agnfisk i trollingskallen din. De tåler naturligvis også bedre et hogg eller to også, mens en ubehandlet tint laue ramler fra hverandre ganske fort. Sistnevnte er surt hvis du ikke ser hogget og bare fisker videre med noe som nå er langt mindre attraktivt som agn. Ansjos jeg kjøper frossen i pose har lett for å bli grøt ved tining, som byr på en utfordring når de skal rigges for ismeite (i saltvann) med en enkel treblekrok i ryggen. behandler man ikke ansjosen med salt vil man stadig vekk oppleve tom krok når man sjekker status, ved mindre man setter treblen så langt ned i fisken at du kommer under ryggraden man da er presentasjonen dårligere. Om agnfisken ramler av helt av seg selv, pga strøm i vannet eller pga fisk (små makrell er notoriske agntyver ved ismeite i saltvann rundt her jeg bor) kan sikkert variere, men uten behandling i salt vil de ramle av langt oftere enn med behandling med salt.

Jeg bruker to deler vann og en del salt, legger fisken i blandingen over natten. Jeg har gjort dette med egenfanget fisk som laue og mort og med (frossen) ansjos fra den lokale Asia-sjappa. Sistnevnte ifm ismeite.

Har ikke gjort det med makrell, men gjør det med agnfisk jeg skal dorge med. De blir mye fastere og tåler langt mer før de går i oppløsning, samtidig som jeg tror saltet i seg selv er lokkende.

Det kan absolutt lønne seg rent fangstmessig å droppe ekkoloddet helt. Spesielt der fangsten er proporsjonal med antall hull man fisker i løpet av en dag, slik som i det klassiske pimpelfisket etter små abbor. Jeg snakker forsåvidt litt om akkurat det i filmen også, hva man har å hente på et såpass avansert ekkolodd. For min del handler sportsfiske primært om opplevelse, og min opplevelse ved å borre 100 hull og dra opp tusenbrødreabbor er under pari så det driver jeg sjelden med. Men her er mange (heldigvis) uenige med meg, de løper rundt og teller antall eller kilo tusenbrødre, og til et slikt fiske gjelder det å drasse på så lite utstyr som mulig.

LVS32 og 34 bruker den samme modulen(GLS10), så når LVS34 kom var det naturligvis mange som bare skiftet selve ekkoloddgiveren. Men du får LVS34 både som bare giveren (koster 17-ish) og i kombo med modulen (25-ish). Utviklingen innen live-teknologi hos Garmin og Lowrance (med Humminbird haltende etter) har vært rivende siden Garmin kjøpte seg teknologien og bragte den til markedet i prisklasser vi "vanlig dødelige" kan forholde oss til. Men det er ikke bare produktene som har kommet i nye generasjoner, det har også kommet softwareoppdateringer til de ulike generasjonene hos merkene, som har gitt eldre utstyr mye bedre prestanda enn da det ble lansert. Ser man på Active Target i første generasjon, så er det i mine øyne veldig stor forskjell fra opprinnelig software og til dagens versjon, og den forskjellen er større enn forskjellen mellom første og annen generasjon Active Target. Så gjenstår det å se hvor lenge bransjen vil fortsette å utvikle et produkt de allerede har solgt og tjent sine penger på, det er det stikk motsatte av "planned obsolescence" som ellers brer om seg innen forbrukerelektronikk.

Jeg har hatt Active Target, og Garmins LVS 12, 32 og nå 34 from til jeg solgte det i høst. Rekkevidden (range) på LVS62 er i en annen klasse, men så er det minst tre ganger prisklassen også. Rekkevidden versus LVS 32/34 synes jeg er mer eller mindre lik.

Vi gjør en grundig test av Lowrance Eagle Eye live-ekkolodd på isfiske etter abbor og røye.