erik

Det er jaggu på tide. 20cm stålis i bunnen, lite sørpelag og så 3-4cm dårlig snøis på toppen. Der snøen hadde fokket seg var det også overvann under.

Det går i det minste raskt å redigere når kameraet klapper sammen i kulda.

Certate har jeg aldri brukt, men har flere litt eldre og rimeligere Daiwasneller, samt Shimano, DAM og Penn. På sneller produsert de siste 15 årene har jeg aldri opplevd at multifilamenten graver seg ned annet enn på min aller minste 500-størrelse Shimano. Problemet på den er dog neppe snella som sådan, men at UL-klassen og sluker etc på 3-4-5 gram ikke strekker snøret godt nok ved innsveiving versus den bitte lille spolen. Bruker jeg en 750- eller 1000-størrelse på samme stang med samme utstyr i enden på snøret er problemet borte. Da min 20-ish år gamle Stradic 2500 ble pensjonert i fjor slet den med et liknende problem. Da var det akslingen som spolen sitter på som hadde fått en bitte liten skjevhet. Sannsynligvis en transportskade pga undertegnedes kløning. Akslingen var dessverre ikke å få tak i lengre så snella måtte pensjoneres.

Har brukt noen kroner på JDM-utstyr opp gjennom årene selv. Der har mye artig utstyr og er generelt mer "frempå" med utstyr som skal kastes langt enn oss, så for min del ble det mye utstyr til ørret og sjøørret derfra. Går du inn i en norsk sportsbutikk og sier du skal fiske etter de artene og kaste langt blir du presentert en sildesluk, og det finnes unektelig veldig mye annet og mer spennende man kan bruke.

Kan se ut som det undertegnede bruker på å reise til Lofoten også kan brukes på å sende utstyr fra Japan til Norge.

Godt nytt år! Vi satser på nytt år med Havfiskern. Fruen har saltvann i årene så det er bare å gønne på. Jeg gir meg selv samme mål som 2024, 20 tellende arter og minst 1500 poeng. Jeg klarte det ikke i 24, til tross for ganske iherdig innsats. Så lenge det ikke blir drastiske forverringer økonomisk legger vi opp til en tur vestover og en tur nordover.

På dypt vann bruker jeg 0,22-0,26 sånn cirka. For fiske på grunnere vann bruker jeg 0,28-,032 for å få bedre slitestyrke.

Du kan finne stenger med rollerguides fortsatt, men i dag er det for spesielt interesserte. Moderne stangringer av god kvalitet tåler multifilamenten (braid) godt. Som en sidenotis er dog stangringer i dag mer utsatt for slag, da kan det harde innlegget sprekke, enn tidligere tiders mykere innlegg var. En «stangsokk» som du trer over stangen under transport er vel verdt prisen for å ta vare på stangringene ved mindre du alltid bruker det originale trekket (noe jeg aldri gjør da jeg har snella påmontert hele tiden). Ellers er det bare å ønske velkommen tilbake til et fiske som har blitt mye mer morsomt! Tynnere snører og frontmontert elmotor på båten har gjort at man kan bruke en brøkdel av søkkevekten man gjorde, og det «lette» havfisket har virkelig revolusjonert fisket.

Tradisjoner er til for å holdes, og vår kombinerte årskavalkade for 2024 med fremtidsvisjon for 2025 er intet unntak. Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2024/12/fortid-og-litt-mulig-fremtid-hva-med.html?m=1

Jeg har satt ut på Verdens ende et par ganger, og fått en hel del SØ i området også. Dog er det noen år siden sist. Jeg drar som kjent opp ulovlige garn når jeg kommer over de, og på en helg i området der rundt tusenårsskiftet dro vi opp 11 garn. Alle var umerket, vi kroket de under fiske etter SØ, og alle endte i søpla.

Mye fint SØ-terreng rundt Tønsberg, men er det like mye garn som før?

Det er ikke gitt at budsjettet tillater at man legger tusenvis av kroner i en fiskestang. Vi har testet to rimelige varianter fra Biltema - blir de godkjent? Duger disse rimelige fiskestengene fra Biltema? Er det bedre med en dyr stang til alt, enn flere rimelige til hvert sitt fiske? Dette får du svar på når vi oppsummerer to sesonger med Biltemas rimeligste haspesltang for middels tungt fiske, og den rimeligste stangen de har for predatorfiske med multiplikatorsnelle over to artikler. Les mer på bloggen: Langtidstest: Biltema fiskestang for haspel

Når du starter en måned med en tur nordpå, da må det bli en bra måned? Undertegnede er "nordpåjunkie". Jeg digger alt med det, selv nordlendingene, og det sier ikke rent lite. Jeg reiser nordover for å fiske så ofte jeg kan, og når jeg kommer hjem igjen har jeg knapt pakket ut før jeg begynner å se etter neste mulighet for å komme meg nordover igjen. Heldigvis har samboer og petri kompanjong Vera blitt smittet av entusiasmen etter en fantastisk tur til Lofoten og Hemmingodden for et par år siden. Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2024/12/eriks-fiske-november-2024-siste.html

Det er snart tid for pakker, aller helst av den harde sorten tenker kanskje mange av Team Colibri sine lesere. Selv om vinteren nå har festet grepet er det kanskje noen der ute som allerede har begynt å lengte til fiske på åpent vann etter gjedde. Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2024/11/julegavetips-snelle-til-gjeddefiske.html

Det finnes en drøss med regler man må forholde seg til ved fiske i saltvann, i mine øyne er regelverket der mer kompliserte å sette seg inn i enn ved typisk fiske i ferskvann. I ferskvann er det i praksis en lov, kanskje en forskrift (ofte ikke) og så grunneiers regler. I saltvann er det flere lover, en skog av forskrifter og så i tillegg grunneier (om man fisker fra land) å forholde seg til. Å fiske i saltvann på en måte som sikrer at man ikke bryter en eller annen regel er rett ut blitt skikkelig komplisert, du skal feks kunne lese til dels kronglete juridiske dokumenter som lover og forskrifter og vite hvordan du får søkt frem alt dette. Når et regime er basert på tillit, slik den norske modellen for lover og regler i hovedsak er, så forutsetter det at brukerne er motivert til å sette seg inn i reglene og etterleve de. Dedikerte sportsfiskere ala de som deltar i denne tråden vil jeg tippe at er motiverte. Folk som er dedikert til noe eller betaler det hvite ut av øyet for noe blir ofte motivert, og ikke minst så er de som mottar betalingen (feks en grunneier i et lakseførende vassdrag) VELDIG motivert for å sørge for at gjestene etterlever reglene. Jeg tror at problemet med det som i realiteten er ulovlig fiske i i Oslofjorden henger sammen med manglende motivasjon for å sette seg inn i og etterleve eksisterende regler. Hvis jeg kan tillate med å være djevelens advokat, så tror jeg den manglende motivasjonen delvis henger sammen med befolkningsgruppene som bryter reglene (befolkningsgrupper som IKKE er vant med tillitsbaserte systemer men som tvert i mot er oppdratt til å utnytte alt som kan utyttes fordi det er den eneste måten å overleve på), delvis at reglene er latterlig lette å forbryte seg mot siden utstyret for å gjøre det er billig, og delvis at reglene er så kompliserte å etterleve som de er. Siden jeg personlig har null tro på at de tre faktorene vil endres på, så ender jeg på at et fullstendig forbud er det eneste som vil fungere. Det har vært litt aktivitet rundt "infinite monkey theorem" om dagen. Å tro at dagens ordning skal kunne fungere i fremtiden, gjerne med enda flere regler å forholde seg til og like fraværende kontroll, blir litt av det samme. Det er kanskje teoretisk mulig, men i praksis vil det aldri kunne fungere. Det samfunnet vi har i dag, særlig rundt Oslofjorden, er ikke slik lengre og har nok ikke vært det de siste 60-ish årene heller.

Vanligvis ja. Det var gangbar is flere steder der forrige helg.

Skjønner godt at TT og andre som er mindre mobile enn meg synes dette er surt. Den faglige forankringen er skummel men enkel. "Dette klarer vi ikke å kontrollere så da forbyr vi det." Fra et forvaltningssynspunkt er dette en helt ny måte å se ting på, vi kan ende med en skummel presedens her som kan slå ut langt ut over fiske i Oslofjorden. Det er svært lite av jakt, fiske og dyrehold man egentlig klarer å kontrollere, til tross for tildels strenge og kompliserte regler - det er i hovedsak basert på tillit til at reglene følges. Det hadde vært interessant om man hadde den samme tilnærmingen på andre områder. Nå har det nylig blitt lagt frem tall på bom- og skadeskyting under utøvelse av jakt. Med de tallene bør all jakt forbys tvert, vi som går rundt med skytevåpen bommer og skadeskyter som fulle sjømenn. "Alle" ser at vi er nødt til å få på plass et godkjenningssystem for utøvelse av fiske, både sportsfiske og øvrig fiske, med reelle konsekvenser av å bryte regler. Men "ingen" vil ta tak i det i frykt av/ for all støyen som vil komme og at man sannsynligvis vil miste rettigheter man har i dag (ref Havressursloven). Konsekvensene er dessverre skikkelig kjipe, vi kan rett og slett ikke fortsette slik vi gjør. Personlig hadde jeg et jubileum forrige helg, da tok jeg opp og kastet faststående redskap nummer 100 i Indre Oslofjord, denne gangen en spøkelsesteine som noen bare har latt stå igjen.

NJFF gjør akkurat det de skal i forhold til sine vedtekter, så du må nesten utdype hva du mener der. (Sportsfiske er forøvrig ikke en del av det, NJFF kaller det «fiske».) Det NJFF har gjort mener jeg er prinsipielt riktig, problemet er at det forutsetter oppegående oppsyn. Den forutsetningen er helt usannsynlig, og dermed faller korthuset. Det vet nok NJFF også. Jeg var selv på NJFF sin linje, altså den som er basert på kunnskap, fornuft, regler og et ønske om fiske der det kan fiskes, men har snudd. Når man ser på kommentarene «folk flest» klarer å legge igjen på saker i sosiale medier som omhandler temaet er det bare å innse at et forbud er den eneste veien og gå, og at det sannsynligvis vil vare ut min levetid. (Egoist som jeg er har jeg heldigvis båten min på henger så jeg kan enkelt flytte fisket mitt.) Jeg skjønner godt at aktører inne fiske i ferskvann rundt Oslofjorden er bekymret for effekten av de store fredningssonene byråkratene legger opp til. Når tusenvis av mennesker som ikke følger reglene i Oslofjorden nå blir forvist over til ferskvann, skal man være over middels optimistisk for å anta at de plutselig vil få en interesse for regler bare fordi vannet de fisker i endrer smak. Her vil OFA og ikke minst alle vi som har et ønske om fornuftig forvaltning, få en gedigen oppgave i årene fremover.

Longum er et vann som kan levere stor gjedde, men det er også er vann med et visst fisketrykk så det er nok langt mellom fiskene i den størrelsen. Nå på høsten er slowtrolling med store shadjigger ofte en god metode, og den gjør at du blir godt kjent også som en fin bieffekt. Du dorger da i 1,2-1,6 knop med shadjigger på 20+ centimeter og typisk bly på 20-40 gram. Underveis følger du med på ekkoloddet og merker deg hvor det er ansamlinger av større byttefisk, disse områdene kan man sp legge ned mer tid på med spinnfiske om man ønsker det, meite (bunn/ dupp eller dorging) og selvfølgelig ismeite. Hvis sistnevnte er et ønske bør du legge deg opp et lite lager med agnfisk nå før isen kommer.

Som med de fleste stor fisk av en art, er det desidert viktigste å være på riktig sted til riktig tid. Er du det vil det være mindre viktig hva du serverer storgjedda, men er du det ikke kan du servere hva som helst i et helt liv uten å få en tikilos. I praksis betyr det at du må fiske på steder med mye byttefisk i en størrelse som gir store gjedder. Feks godt med brasme, sik eller vederbuk. Skogsvann med tusenbrødrebestander av abbor vil ikke levere deg drømmefisken din uansett hvor hardt du prøver, rett og slett fordi at drømmefisken ikke finnes der. Når du så har funnet ett vann eller en elv som passer inn, er neste steg å grovt kartlegge hvor du skal legge ned tiden din. Dybdekart, satelittbilder og ekkolodd er kjekt å ha og kan spare deg for mange og lange timer med leting. Først nå betyr det noe hva du fisker med. Under fin-kartlegging blir det gjerne endel dorging, slowtrolling med store shadjigger eller raskere trolling med woblere og swimbaits er et godt sted å starte med å fininnstille hvor du skal legge ned all fritiden din fremover.

Fin film, artig med mus.

Det var en bra 2. post på forumet.

Det kommer neppe som noen overraskelse at mange sportsfiskere faller fra utover på høsten. Stadig mindre dagslys, fallende temperatur og gjerne både vind og nedbør gjør at mer fornuftige mennesker hører sofaen kalle og heller binger Netflix enn å gnu på med fiskestang. Men vi i Team Colibri kan nok ikke kalles spesielt fornuftige på dette området. Vera og undertegnede topper nok skalaen for den typen galskap som kalles "fiskegal". Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2024/11/eriks-fiske-oktober-2024.html

Jeg bruker Albrightknute ja, på feks stangen jeg duppmeiter kveite med. Litt fordi jeg har ganske lang fortom på den stangen og vil kunne trekke knuten gjennom stangringene. Jeg har aldri opplevd at svivel eller splittring fra de kjente merkene har gitt seg, dog bruker jeg alltid noen størrelser større enn det jeg tror jeg trenger. Mistet forøvrig en fin fisk i helgen under et besøk i Tromsø. Målet var variert fiske med stadig skifte av takkel/ fortom så her brukte jeg svivel mellom multifilamenten og fortommen, når det jeg antar var en kveite tok jiggen min. Mutlifilamentens knute i splittringen røyk. Knuten var skikkelig og jeg hadde testet på forhånd, så hvordan dette skjedde vet jeg ikke men sena så ut som den var kappet med kniv så jeg mistenker svakhet i multien akkurat der. Utrolig surt.

Som for det meste av fiske, er nok det viktigste for fiske etter HA å fiske et sted det er endel av dem. Indre Oslofjord er ikke det stedet lengre dessverre. Lokasjonen der var bra den, før bestanden ble fisket ned.