Gå til innhold
Fiskersiden

erik

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5 579
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    608

Innlegg skrevet av erik

  1. Den 22.4.2025 at 11.33, TT skrev:

    Det slo meg også at den lista virker litt krevende. @eriksom jo har tilknytning til Vansjø, kan vel kanskje opplyse om hvor langt ned på lista han har kommet? ;)

    Relativt langt, men det er flere arter på listen som ikke finnes i Vansjø. Sik, ørret, stingsild, niøye og steinsmett skal han få slite med. 

    Abbor, gjedde, gjørs, hork, brasme, mort, flire, laue og sørv er «bankers». Lake er mulig men bestanden er en skygge av seg selv (mine laker i Vansjø kom for 15-20 år siden.) Suter er fult mulig men jeg har ikke fått den i Vansjø, og karpe vil bli en betydelig utfordring. (Jeg har sett et par på de 30+ årene jeg har i Vansjø.)

     

    • Like 1
  2. Rent umiddelbart så tenker jeg at du ikke skal lånefinansiere en fritidsbåt. Å låne penger for å kjøpe noe man egentlig ikke må ha, og som bare vil tape seg i verdi, er en veldig dyr finansiering. Jeg kaster dog stein i glasshus, da jeg byttet båt sist lånte jeg noen titusen for å få gjennomført kjøpet innen rimelig tid da jeg feilberegnet litt på totalen. (Dog var det noen hundre tusen i egenkapital i bunnen.) 

    Båt er i utgangspunktet et klassisk forbrukslån, ved mindre du kan øke boliglånet ditt og ta det den veien. Hvis du tar det på boliglånet bør du dog ha god selvdisiplin og lage deg en plan for nedbetaling som er mye kortere enn løpetiden på et vanlig boliglån. (Hvis ikke blir det igjen en svært dyr finansiering.) 

    • Like 1
  3. Får bare gjenta de andre. :) Min favoritt i stang-samlingen for fiske i større fjellvann er en stang på 10,1 fot med kastevekt på 3-23g med en 2500 snelle fylt med 0,12 multifilament og fortom på 0,20-0,30mm fluorkarbon. Forøvrig det samme utstyret som jeg bruker til det meste av mitt fiske etter sjøørett og havabbor også.

     

    Neste på favorittlisten er en ultralett lekkerhet på 7 fot med kastevekt opp til 10g for småvann og bekker etc, men den er mye mindre brukt.

    • Like 1
    • Thanks 1
  4. Velkommen til forumet!

    Du gjør det litt enklere å svare på spørsmålet ditt hvis du inkluderer informasjon om cirka hvor i landet (eller verden) du fikk fisken og omtrentlig dybde, og gjerne noen vitale mål om du har de.

     

    Hvis fisken er fanget i Norge, vill jeg satt pengene mine på Vanlig ulke (Myoxocephalus scorpius).

    • Like 1
  5. NJFF er en relativt demokratisk organisasjon. Nå håper jeg nordmenn flest er klar over fordelene med den måten å styre noe på, men ulempen er selvfølgelig at flertallet av medlemmene sjelden er fagpersoner. Medlemmene stemmer med en skjønn forening av hjerte og hjerne, og dermed blir mål og kurs for organisasjonen også slik. Jeg er ganske sikker på at en medlemsbasert organisasjon som  ikke bryr seg om hva medlemmene mener er riktig blir ganske kortlivet, men det er ingen som hindrer noen å å stifte en ny organisjoasjon og gjøre det bedre enn NJFF. 

     

    NJFF får mye kjeft fra oss som er skikkelig nedi grøten innen sportsfiske. Samtidig er det ingen av oss (meg inkludert) som evner å skape et reelt alternativ, så vi har egentlig ikke særlig grunnlag for kjeftingen og sutringen vår.

  6. Litt på siden kanskje.

    Utfordringen med sik som byttefisk er overgangsfasen der rovfisken går fra å spise dyreplankton til innsekter til fisk. I vann der sik er den primære byttefisken blir den overgangen gjerne ganske tøff, som igjen innebærer at kun noen av predatorene klarer overgangen. De som klarer den får rask vekst og kan bli norgesrekorder om de lever lenge nok, men et stor antall klarer det ikke og ender opp med et ganske stusselig kosthold. 

    Jeg var på et meget interessant foredrag i regi av Lars Nilssen for et par uker siden, der NIVA med flere la frem litt diverse forskning. I innsjøer som Mjøsa, Isteren og Storsjøen er det klar sammenheng mellom fordelingen av byttefisk (krøkle, sild, sik) versus hvor stor andel av en gitt ørretårsklasse som klarer overgangen til å bli fiskespisende. I år med mye krøkle (noe Storsjøen og Mjøsa har hatt de siste 5-ish årene) klarer nesten alle ørretene i årskullet overgangen og man får en fantastisk utvikling på de årsklassene med eventyrlig vekst. Disse er da også godt skodd for å fortsette fra feks krøkle og over på sik, slik at de allerede etter et år i de frie vannmassene er mindre følsomme for svingninger mellom bestandene av byttefisk.

    • Like 1
  7. Velkommen til forumet.

    Her bommer dere nok ganske greit på mål pga måten dere har satt opp undersøkelsen på, ved mindre dere bevisst prøver å begrense svarene så dere skal få de svarene dere helst vil ha.

    Spørsmål 1. Her utelukker du i prsksis stort sett alle brukere av dette forumet, inkludert meg. Jeg er sportsfisker og har ingen ting med fiskerinæringen å gjøre. Da antar jeg at jeg ikke skal svare på noe av det andre heller - omformuler eller presiser.

    Spørsmål 2. Dette må være flervalg. Har dere gjort leksene skikkelig vet der at alle alternativene dekkes av andre apper/ nettsider så skal dette være noe poeng må man kunne velge flere alternativer.

    Spørsmål 3. Som over, dette må være flervalg, ikke minst fordi det allerede tilbys av andre.

    Spørsmål 7. Igjen finnes dette allerede, å lansere en app nå som ikke dekker alle alternativene er bare tull.

     

     

  8. 3 timer siden, Makrellfromasj skrev:

    Her er en nyere rapport fra Rådgivende Biologer angående tiltak på Karmøy for å forbedre levevilkår for sjøørret. Ingen anbefaling av utfisking av gjedde der, men et forslag om vandringssperre:

     https://www.karmoy.kommune.no/_f/p1/i2ac5eb3f-fade-4aec-99ed-069615f71998/biota-rapport-37-sjoorretbekker-pa-karmoy-2023.pdf

    Den rapporten var ikke mye hyggelig lesning.

    Helt enig i Piscators syn på sammenheng (eller mangel på det) mellom faglig konsensus og politisk handling. Det er frustrerende å møte på i praksis, og har tatt knekken på mang en entusiast.

    I denne saken lukter det litt at man har gitt de lokale entusiastene et bein å gnage på ("ta gjedda") som en slags simpel trøst for alt det andre som burde vært gjort. Forsåvidt ikke noe nytt det heller, ref uttrykket "Gi folket brød og sirkus, så er de fornøyde!". 

    Det vil uansett bli spennende å se utviklingen lokalt, forhåpentligvis går det bedre med sjøørreten der enn det gjorde for romerne, eller for fisken i Oslofjorden for den saks skyld.

  9. Som en stor tilhenger av demokratiet kjenner jeg at jeg blir grinete når den folkevalgte personen som til syvende og sist bestemmer i saken går ut i media 2 måneder før høringen er avsluttet og sier at de kommer til å gi beng i alle faglige råd, se bort fra alt av samfunnsøkonomi, glemme felleskapets interesser og vil legge seg flate for en næring som er subsidiert av våre felles skattepenger.

    En håndfull mennesker later til å ha klart å overbevise ministeren om at deres ønsker skal veie tyngre enn naturens skrikende behov og interessen til 1,6 millioner mennesker. Hvis dette stemmer må bare gratulere meningsmotstanderne med seier før kampen egentlig startet.

    For å finne ut av det har jeg sendt departementet hennes en mail (i dag 27.02.25) og bedt de utdype hva ministeren mener med uttalelsen sin. Om ikke annet blir det spennende å se svaret.

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.