Jump to content
Fiskersiden

erik

Members
  • Posts

    5094
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    431

Posts posted by erik

  1. Finn byttefisken først, dvs byttefisken i passe størrelse for abbor. Det er ofte stor forskjell på hvor byttefisk i ulike størrelser oppholder seg, feks vil  små mort og digre brasmer sjelden henge sammen. Så vurderer du plassene med byttefisk opp mot hverandre og hva slags habitat stor abbor pleier å like. Det siste varierer endel fra vann til vann, men min erfaring er at det gjerne henger sammen med hva litt større gjedder IKKE liker. Dvs, er de større gjeddene glade i å henge rundt grunner, så er ikke de store abborene det. Liker de større gjeddene å oppholde seg på/ over grunnflater med 3-7 meters dybde, så vil ikke abboren være der. For meg virker det som stor abbor godt kan henge på samme lokasjon som små gjedder, men de skyr de store som pesten.

    For å gjøre dette litt ekstra vrient så endrer det seg gjerne gjennom året. Jeg kan ikke si at jeg har funnet noe bestemt mønster på det som går på tvers heller, det virker som hvert vann har «sitt» mønster. 

    • Like 1
  2. Ja, alle vet at næringen må over i lukkede merder om man skal redusere miljøkonsekvensene,  inkludert hver eneste person i bransjen. Akkurat som tobakkselskapene sannsynligvis visste at de drepte kundene sine på et ganske tidlig tidspunkt. Men for hvert år de klarer å slippe unna endringer, blir de rikere. Ergo har de en interesse av å utsette dette så lenge som mulig. Som du sier vil kostnaden være enorm, og da er noen milliarder brukt på fornektelse verden over å regne som lommerusk kontra tapte utbytter. Milliardene som brukes på fornektelsen gir til og med fult skattefradrag, mens investeringer i anlegg fort kan gi lavere fradrag pga avskrivingstiden….

    Jeg vet jeg må bytte bil for å bli kvitt problemene jeg har med bilen min. Men jeg betaler heller et par tusen i dag for å skyve den kostnaden frem i tid, enn å punge ut med flere hundre ganger mer nå. Ergo har jeg stor forståelse for at bransjen gjør som den gjør. Det jeg ikke har forståelse for, er at vi rundt de tillater det. 

  3. Fornektelse og tåkelegging fungerer det. Bare spør en hvilken som helst amerikansk president. :)
     

    Hvis man skal selge noe man vet er farlig/ skadelig/ moralskt forkastelig, så nytter det ikke å innrømme noe av det. Man må bare kjøre på med alt man klarer å få tak i som forvirrer opinionen. Se på tobakk, våpen, porno etc - o-næringen har lært av de beste.

    Hilsen en som av alle ting er utdannet innen markedsføring. 

  4. Sjømat Norge har ett oppdrag, maksimere profitten i o-næringen. Her fra deres egen nettside:

    • Ivareta medlemmenes felles interesser overfor nasjonale og internasjonale myndigheter, institusjoner og samfunnet for øvrig.
    • Arbeide for gode rammebetingelser som styrker konkurransekraft og lønnsomt, og dermed gir gode og sikre arbeidsplasser, for bedriftene.
    • Arbeide for å styrke næringens kompetanseutvikling, samt sikre gode og stabile forhold mellom medlemsbedriftene, de ansatte og deres organisasjoner.
    • Bidra til at fiskeri- og havbruksnæringen blir hørt gjennom deltakelse på arrangementer, i råd og utvalg.
    • Representere næringen i forhandlinger, og bidra til å ivareta medlemmenes felles interesser overfor myndigheter og institusjoner, både nasjonale og internasjonale.

    Kilde: https://sjomatnorge.no/dette-er-sjomatnorge/

    De gjør bare det de er satt til å gjøre, og det med imponerende effektivitet og gjennomslagskraft. Hadde feks NJFF vært i nærheten av det SN oppnår så hadde vi sportsfiskere jublet for det. 

    Ergo ser jeg ingen grunn til å kritisere SN. Derimot ser jeg all grunn til å kritisere alle de som gidder å høre på de....

  5. Jeg er helt enig med Piscator i at det er en merkverdig skjevfordeling her som (sett fra en lekmanns øyne) ikke ser ut til å bunne i fag. Nå er det forsåvidt ikke noe nytt et politikk overstyrer faglige anbefalinger, det er demokrati i praksis. Men det er et problem når faglige anbefalinger påvirkes av politikk. Faglige råd må være nettopp det, basert på faget, så får det være opp til politikken å ta vurderingen av det rådet. 

    Gyro i Drammensvassdraget er det poengløst å gjøre noe med så lenge man ikke samtidig gjør noe for å sikre seg mot at den kommer tilbake. Hele det indre bassenget i Drammen Havn har ferskvann som øverste vannlag, og "fri flyt" mellom Drammenselva og Lierelva gjennom hele havneområdet. Man skal med andre ord lykkes med å utrydde gyro i begge disse samtidig, og hindre gjeninnførsel av gyro i samme område i ettertid. Det er stor trafikk av fritidsbåter hvor en andel frekventerer svenske vassdrag der gyro finnes (mer eller mindre naturlig) og større skip som står i ferskvann i Sverige og tar inn vann med potensiell gyro-smitte den ene uken, for så å pumpe det samme vannet ut i Drammen neste uke. Å stenge Drammen Havn kommer ikke til å skje i vår levetid, fordi det ikke finnes alternativer. Jeg har ikke kompetanse til å si om det er mulig å fullføre del en av prosjektet (utrydde gyro) men så lenge det er lov å dumpe ballastvann i havnen der og null kontroll på desinfisering av fritidsbåter, kan jeg garantere at gyroen kommer tilbake. Det er bare et spørsmål om tid.

    • Like 1
  6. Den kjipe kalde tiden er her, og selv om mange av oss bruker båten gjennom vinteren også er det vanligste å la båten hvile noen uker i vinterhalvåret. Her ser vi på hva du bør gjøre i den forbindelse.

    Det finnes mange guider på nett om "vinterkonservering" av båt og motor. Felles for de fleste av disse er at de er skrevet for båteiere flest, og rent statistisk sett er det en båteier som bruker båten lite og kun med solbrillene på. Siden vi sportsfiskere ofte har vesentlig mer bruk av båten enn det, og ikke minst strekker sesongen så langt vi kan i begge ender, er det ikke gitt at slike guider er like relevante for oss. Vi må være nøyere med noen ting, mens vi kan se bort i fra andre aspekter.

    IMG_0894.JPG

    Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2021/11/dette-br-du-gjre-fr-du-setter-bort.html

    • Like 2
  7. Vi har en hinsides jobb foran oss om hovedregelen skal være at arter som sannsynligvis er utsatt av mennesker skal medføre rotenonbehandling. Dog er jeg redd for at en slik drastisk tilnærming er nødvendig for å ta hurven av disse idiotene som sprer fisk. Siden de ikke er i stand til å innse idiotien selv, vil kanskje en garanti om rotenonbehandling hver gang det dukker opp en ørret, gjedde eller suter et sted den ikke er registrert fra før dempe entusiasmen for å spre arter.

    • Like 1
  8. Jeg mener å huske at det ble tatt en sik eller to på siste myscha-stevne på Jaren, så de er der. Dog ble det bøtta opp noen tusen mort og småabbor. 

    Steinsfjorden er også fullstendig dominert av mort ja. De sprer seg nå som en pest utover i Tyrifjorden, som igjen gjør at jeg er spent på konsekvensene der om noen år.

  9. Gode svar fra P her, men tror jeg må korrigere info om Jarenvannet. Det finnes kanskje en og annen sik der fortsatt, men det går nok rundt 1000 mort per sik sånn cirkus. Jeg isfisker litt der, mye av det med myscha, og har ikke sett sik der på sikkert 10 år.

    Ellers er små sik bortimot perfekt for meite etter feks ørret, stor sik er perfekt for meite etter gjedde. Jeg kombinerer gjerne fiske etter sik med noen meitestenger etter andre arter der dette er lov. Bare pass på reglene rundt agnfisk om du vil bruke det.

    ABU-røken er fin til sik, røkt sik er en av mine favoritter. Her er undertegnede og en uheldig sik fra Drammensfjorden (2017):

    IMG_4803.jpg

  10. Perhaps the most repeated question in Facebookgroups and forums regarding marine electronics: "What are the best settings?" The bad news is that there is no uniform answer to that, the good news is that you can adjust settings according to conditions if you have a little bit of knowledge as to what settings you should tweak and why. Here is part 1 of our guide to get the most out of your unit in regards to settings.

    Screenshot_2021-08-23_17.58.38.png

     

    Read more on the blog: 

    https://teamcolibri.blogspot.com/2021/10/the-perfect-settings-for-lowrance-guide.html?m=1

    • Like 1
  11. Et lite tips om agnskaller, som det tok meg personlig mye frustrasjon å finne ut av....

    Felles for alle skaller jeg har brukt, er at sena går gjennom skallen, og så har du en treblekork i enden som festes i fisken. For at ikke agnfisken da skal dras til en C pga presset fra snøret (da snurrer den voldsomt) festes sikres i hullet i skallen med tannpirker eller en liten plastpinne. Det er et knot fra Helv****... i praksis å få perfekt legnde på senebiten mellom skalle og krok. Hvis man derimot dropper hele tannpirkeren og i steden trer på et par duppstoppere (krok-duppstoppere-agnskalle) så går det som en lek å justere så lengden på sena mellom skalle og krok blir perfekt.

  12. Jeg har ikke produsert noe om det fisket, det står på listen over ting en burde skrevet eller filmet noe om. Jeg gjorde et forsøk på dette senest i går, men pga vind ble det for mye sus. 

    Jeg bruker stenger og sneller tilsvarende det vanlige trollingfisket, men snellene er fylt med braid (Biltemas for anledningen) og så ca 20 meter monofilament ytterst. Mono bruker jeg for at klypene til sideparavanene skal fungere skikkelig. Slepet blyes ned med 20-50g dorgesøkke eller blyparavan. Typisk 20g på den som går mot land og 40-50g på den som går lengst fra land. Da går den innerste på ca 2 meters dyp og den ytterste på ca 4 meter i 1,7 knop. 

    Jeg har prøvd litt ymse agnskaller. Det meste fungerer, men ulike skaller fungerer bedre eller dårligere ved ulik fart. De med skje (feks Fladen) fungerer best i sakte fart, mens de som bare gir rotasjon kan fungere helt opp mot 2,5-3 knop. Det er viktig å da både velge skalle etter farten man skal holde, og så tilpasse avstanden fra blyet til skallen for optimal gange. Desto nærmere skallen man fester blyet, desto roligere gange på agnfisken. Gode svirvler er et absolutt must. 

  13. Den 12.10.2021 at 8.17, erik skrev:

    Til abbor, ørret og mindre gjørs bruker jeg typisk 0,12. Til gjedde bruker jeg rundt 0,30. Hvis multifilamenten graver seg ned er den ikke spolt hardt nok på.

    Kan utdype svaret mitt litt.

    Du kan fint bruke vesentlig tynnere multifilament enn dette. Årsaken til at jeg ikke bruker tynnere er delvis pga slitasje, og for abborfiskets del er det også for å unngå at sena går mellom spole og ramme på snella (jeg bruker nesten bare multiplikatorsneller ved slikt fiske). Særlig ved fiske etter gjedde med mye tynge "baits" så er det merkbar slitasje på sena under kastingen, og med tynnere sene ender du opp med å skifte desto ofter ettersom du stadig må kappe av de ytterste meterne som fliser opp. Tidleigere brukte jeg 0,08 ved abborfiske, men endte da opp med å skifte sene hver sesong, med 0,12 holder sena typisk to til tre sesonger før alt må av og ny sene på.

    Uansett dimmensjon på sena, bruk fortom. Ved gjeddefiske bruker du fortom både for å unngå at gjedda biter av og for å motvirke mekanisk slitasje når sena kommer borti stein og røtter. Ved abbor-/ ørretfiske bruker du fortom av mono/ fluorkarbon på 0,25-0,35 pga slitasje.

    Ellers helt enig med de over om at du må surre rundt armen, en stokk eller tilsvarende ved bunnapp som skal dras av.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.