Gå til innhold
Fiskersiden

TT

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 726
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    179

Innlegg skrevet av TT

  1. Den ‎15‎.‎11‎.‎2017 at 13.09, Bjørn Rønning Fjærli skrev:

    Heisann! Jeg fikk mye pilkeutstyr til jul for et år siden, og er gira på å få litt røye denne sesongen. Har ikke fiska røye noe særlig før, så har et par spørsmål. For det første, har dere tips til vann og fiskeplasser? Når omtrent tror dere isen er tykk nok til å dra ut på varpene og pilke? Er det blitt for sent til å ta røya fra land med vanlig haspelstang nå? Og til slutt: Er det noen som planlegger isfisketurer i desember og kunne tenke seg en ekstra turdeltaker? 

    På forhånd takk, hilsen Bjørn

    Jeg tror sesongen for fiske fra land er over, ja. Det "lavest-liggende" av de kjente røyevanna i marka er vel Øyungen, og der er det meldt godt med kuldegrader fremover. Ofa melder om gangbar is høyt i marka. Jeg tror det bare er snakk om dager før den en gangbar de fleste steder. Her er bilde fra Bjørnsjøen, der ville jeg ventet litt ... https://www.skiforeningen.no/utimarka/webkamera/

     

  2. Her står det litt om laksen i Akerselva. http://www.ofa.no/ArtiklerHovedside/TabId/178/ArtMID/624/ArticleID/161/Stamfiskeresultat-Akerselva-2011.aspx

    Dagens stamme er hentet fra Sandvikselva, og OFA har tillatelse til å supplere med yngel basert fisk fra Sandvikselva. Det står også at den laksen som først ble gjenninnført i elva kom fra Loneelva. Det er denne jeg mener å huske at er en temmelig slank type, og som det sikkert er rester av fremdeles.

  3. 8 minutter siden, Afre skrev:

    Jeg mener faktisk å ha hørt at de brukte laks fra Lysakerelven når de gjeninnførte laksen til Akerselven. Siden den antagelig var genetisk mest lik den opprinnelige laksen i Akerselven. Tror det var via et program på TV, Men jeg kan ta feil her

    Hmm, var ikke det Sandvikselva?

  4. 2 minutter siden, Afre skrev:

    De virker lange og tynne, er dette genetisk. Eller er kanskje dette normalt jo lenger man kommer ut i sesongen, siden de ikke tar til seg føde under gyteprosessen. Fisker ikke laks så dette vet jeg null og niks om

    Jeg vet ikke hvor genmaterialet for dagens laks i Akerselva kommer fra. Men i "gamle dager" vanket det laks i Lysakerelva som var ganske så tynne. Jeg har fått helt blank laks der, som var temmelig slank. Jeg mener å huske at det var laks som stammet fra Loen-elva på Vestlandet, men det kan sikker andre si mer om.

  5. 11 timer siden, espenkg skrev:


    Klarte faktisk å hale en på land i løpet av sesongen. 1,3kg viste vekta. Ikke verdens største, men det var min første laks så jeg var ganske så fornøyd:
     

    En laks er jo veldig mye mer enn null! Og ny art er jo også stas, selv om man kanskje ikke er dedikert artsfisker.

    Jeg satser på kort neste år. Jeg jobber i sentrum og sykler langs med elva daglig, så det bør være rom for litt snikfisking innimellom. Siden jeg har en del smålaks på samvittigheten, blir målet urban laksepers.

  6. 6 minutter siden, erik skrev:

    Litt artig at Coop mener den hører til i segmentet "fest og høytid". Men du ble sikkert i godt humør av at den fungerte så da har de kanskje rett?

    Det la jeg faktisk ikke merke til! Men jeg ble definitivt i bedre humør, ja. Tok et par øl til arbeidet også, så litt fest ble det jo ...

    Utover at den virka, var jeg mest fornøyd med at den var svart og bar navnet til et annerkjent bilmerke, slik at jeg i min lille forkvaklede verden, kunne mene at den var på grensen til maskulin.

    TT, fremdeles sypike ...

    • Haha 1
  7. Sypike!

    Det gikk jo som det måtte gå. Den vesle hjulvispen av en symaskin jeg hadde hjemme klarte nesten ingen ting, utover å lage kråkereir av altfor tjukk sytråd. D20036C2-3AF4-4E24-94B3-1C70984CDBA4.thumb.jpeg.4d6fe1de9e8c9324993e0e225620378c.jpeg

    Dårlig redskap er roten til mye frustrasjon, men gir samtidig nye muligheter. En symaskin er jo nesten å regne som elektrisk verktøy! Men poenget her var jo å spare penger, så handlingsrommet var lite. Internett ville ha det til at med mindre man kjøpte en industrimaskin til 12 laken, er en maskin med navn Easy-jeans til 5500 kr det eneste saliggjørende. Det var klart over budsjett. 

    Men så fant jeg en annen, «Super-jeans», som reklamerte med evnen til å klare tjukke stoff. Og da den for det første bare kosta ca 1200 på salg og for det andre var laget av Toyota, var saken klar. Alle veit jo at Toyota lager de beste «vanlige» bilene! https://coop.no/sortiment/obs-sortiment/fest-og-hoytid/jul/kreative-sysler/toyota-superj15?gclid=EAIaIQobChMIhre816vA1wIVS9wZCh0VXwZ1EAQYASABEgKgz_D_BwE

    Toyota’en er definitivt ingen industrinaskin, men den klarte de fleste sømmene med bestått. Så nå har jeg sydd opp sømmene på frontdelen av kalesjen. Nå skal jeg bare psyke meg opp litt, så skal jeg prøve meg på bakdelen. Den er en god del større, og kan nok gi litt plassutfordringer under syingen. 

    TT, Sypike

  8. Er planen fremdeles å ha båten stående i hagen?

    Gir ikke det en litt høy terskel for småturer, feks bading og annen "allmenn" hygge? Er det plasser i Bærum der man kan sette ut egen båt og også ha bil og henger stående for en stund?

    Edit; Bærum kommune har vel brukt 3-4 år på Kadettangen nå, og fremdeles ser stedet ut som et steinbrudd. Så det å kunne komme seg utpå virker fristende ...

    TT

  9. Den 18.8.2017 at 13.31, espenkg skrev:

    Ja det tok voldsomt av i går og i dag! Et lite ærend først, så er det ned og tilbringe dagen i elva :D

    Ble det no’ laks på deg? 

    Jeg kom meg aldri til å kjøpe kort. Ryktene om køfiske skremte ... 

    Jeg var nedom elva og tittet i dag. Det står skikkelig masse fisk i kulpen ved hengelåsbrua. Det er like fascinerende hver gang; først ser man ingen ting, så ingen ting og så plutselig ser man laks overalt. 

  10. Dette er jo interessante opplysninger:

    Lite tyder heldigvis på at rømmingen vil få noen alvorlige konsekvenser for miljøet. Seniorforsker Birgitta Norberg på Havforskningsinstituttet sier oppdrettskveiten har gode forutsetninger for å klare seg.

    – Dette er fisk som stammer fra første generasjons oppdrettsfisk. De er nærmere villfisk genetisk enn det oppdrettslaks er. Derfor er ikke en slik kveiterømming like alvorlig som en lakserømming ville vært, sier hun.

  11. 36 minutter siden, Afre skrev:

    Du har helt rett i dette, men ofte ved store rømninger som dette blir det ofte gjort lokale untak på reglene for en kort periode. Om det er blitt gjort i dette tilfellet vet jeg ikke. Men det kunne vært morsomt om noen vet noe mer om denne saken

    Et kjapt søk på Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland, tilsier at det ikke er gitt noe unntak så langt. Den intereserte bør nok følge med på Fylkesmannens hjemmeside.

    • Like 1
  12. 45 minutter siden, erik skrev:

    Med de prisene er det nok lurt å stelle pent med den.

    Og det kan man trygt si at min "rettsforgjenger" ikke har gjort, i all tid den har stått på båten sammenhengende sommer og vinter i flere år. Den har ikke engang blitt dekket til på vinteren.

    Salmakeren sa for øvrig at det var en meget solid kalesje jeg hadde, med mye mer forsterkninger mv enn normalt, så det er synd den ikke er bedre tatt vare på ...

    Jeg får se hva jeg får til med symaskinen. "Nettet" vil ha det til at en vanlig symaskin bør klare de enkle sømmene, men vil slite der stoffet ligger i flere lag og ved mansjetter osv.

  13. Kalesje

    Som nevnt over ble kalesjen med hjem etter at båten var tatt opp. Flere år sammenhengende ute har satt sine spor.

    Kalesjen fikk først ligge tre døgn i badekaret med grønnsåpevann. Deretter ble den forsiktig skrubbet og skylt. Direkte ren ble den ikke, men definitivt renere. Etter tørking ble den tatt med til en salmaker for vurdering. Hun mente at det var ganske mange sømmer som måtte sys opp, og etsimerte en pris på 4-5 tusen. Det synes jeg var litt i overkant for en ellers halvsliten kalesje, så nå skal jeg kjøpe kalesjetråd og "jeans-nål", for å se hva jeg kan få til selv på min egen symaskin, som for øvrig har stått ubrukt i mange år ...

  14. Møresild funker fint til sjøørret det! En fordel med wobler er, som Erik skriver over, at den flyter opp om man må stoppe, manøvrere unna eller på annen måte får en brå fartsreduksjon. Antall bunn-napp kan derfor reduseres. Men om man bare dorger med en stang, bør en sluk være grei å håndtere. Etter sjøørret er det uansett ikke lov å bruke mer enn to stenger (dvs to «kroksett»). 

  15. Om du bare skal teste ut dorging litt pent og pyntelig, vil jeg mene at du kan bruke den snella. Sikkert snøre også, om det ikke er altfor tjukt. Men å dorge med en ren havfiskestang, ville jeg ikke forsøkt ( med mindre den er ultra-light, superfølsom osv), for da får du svært dårlig kontakt med det du trekker etter deg av sluk, wobler osv. En kastestang eller en "trolling-stang" egnet for dette, koster ikke mange hundrelappene. feks er trollingstenger nesten komisk billig.

    Jeg føler meg forpliktet til å orientere om at jeg, ut i fra andre poster på forumet, har en selvutnevnt status som Scandinavias dårligste sjøørret-dorger, så du må kanskje ta tipsene mine med en klype salt ...

  16. 17 minutter siden, Haukefer skrev:

    Så om eg forstår deg rett no så bør eg ikkje bruke havstang med fireline til dorging, men heller ei vanlig stang med haspelsnelle? Ok eg kjøper ny stang, kor stor slukvekt bør den beherske? 

    Om «havstanga» di er en kastestang, bør den nok kunne dorges med. Men er det en vanlig havfiskestang, blir dorging litt traurig ....  og hva slags snelle sitter på? En «moderne» liten og lett havfiskesnelle bør man kunne dorge med, mens et klassisk beist på 2 kg fylt med dacron funker dårlig .... 

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.