Jump to content
Fiskersiden

TT

Members
  • Posts

    1275
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    127

Everything posted by TT

  1. AFTM kl 8-9 er betegnelse på linevekt. Det er et gammelt (britisk?) system, der de første x antall fot av lina veies. Nå opereres det mer og mer med vekter i gram (eller en annen gammel enhet; "grain"). Men dette trenger du ikke bry deg om. Poenget er at du skal ha en line i klasse 9. Hvilken klassifisering et snøre har, vil stå på esken det selges i. Noen snører har vel dette også trykket på selve lina. De aller fleste hel-liner for enhåndstenger oppgir vel fremdeles aftm-klasse. Også finnes det ulike typer snøre. Tradisjonelt var dette delt i "WF" og "DT" snører, som betegner hvor "klumpen", dvs den tykkeste og tyngste delen av snøret, sitter. WF betyr weight forward og betyr at klumpen sitter mot fronten av snøret. DT betyr dobbelt taper og betyr at klumpen sitter på midten. For en nybegynner er det WF som gjelder. Dette er også det klart vanligste snøret. I tillegg deles liner opp i hel-liner og skyteklumper. En skyteklump er bare den tykkeste og tyngste delen av snøret (pluss litt foran og bak), dvs den delen av fluesnøret man har i lufta når man kaster, normalt 10-12 meter. Denne må skjøtes til et skytesnøre, dvs et tynnere snøre, som er det snøret som "skyter" ut i framkastet når man legger ut snøret på vannet. En helline sammenføyer disse to snørene i en line på rundt 25-30 meter. Du bør gå for en helline i klasse 9. Det er som @cannonbang skriver, både enklere og billigere. Men det slutter ikke der ... Fluesnører finnes dessuten i ulike synkevarianter. Fra flyt til hurtigsynk. Skal du fiske med tørrflue er det bare flyt som gjelder. Et synkesnøre vil dra flua inn og ned og dessuten legge seg på bunn. Men en stang i klasse 9 er dårlig egnet for tørrflue uansett - den er rett og slett for kraftig! Du skriver vel i en annen post at du skal fiske etter laks og sjøørret. Forholdene på stedet du skal fiske har betydning for linevalget, men som et generell tips ville jeg gått for et såkalt intermediate snøre. Det er i prinsippet vektløst i vann, dvs det hverken synker eller flyter. I praksis vil det legge seg rett under overflaten. Det kan brukes både til laks- og sjøørretfiske i elv og til sjøørretfiske i sjø.
  2. Jeg har fisket ved Rena noen ganger på høsten. Særlig harren kan være utrolig enkel å få til å ta ei tørrflue, selv om det ikke er noen aktivitet på overflaten. Så ikke avskriv tørrflue selv om det er høst!
  3. Hågjelen har vel ikke svømmeblære. Det er derfor den klarer seg tross heising opp fra flere hundre meters dyp.
  4. TT

    Sterlet ? :)

    Ikke ifølge Artsdatabanken, i alle fall. https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/3254
  5. Du må ha en bensindrevet motorsag og/eller gressklipper i tillegg, så tåkelegges forbruket tilstrekkelig til at du kan toe dine hender.
  6. Det skal inn i regnskapet sammen med internalisering av positive eksterne virkninger. Eller sagt med andre ord; det faktum at du har kjøpt den viser at den for deg er verdt mer enn kostnadene. Jeg omgås samfunnsøkonomer til daglig. Snåle, men trivelige folk ….
  7. Ikke midt i kjernekompetansen, men jeg vil si sypike.
  8. Artig beretning! Dersom du faktisk går i «overskudd» ved fiskingen, er du i en meget liten og eksklusiv gruppe sportsfiskere. Problemet er at kjøpetrangen nok øker med interesse og erfaring ….
  9. Det beste er jo om du får opplæring av en som kan det. Alternativt kan du melde deg på kurs. Dessuten finner du helt sikkert en rekke videoer på nett som forklarer dette. Typisk med en blid amerikaner. Finn en stor gressplen uten hindre i fram- og baksleng og prøv deg fram. Det viktigste tipset for første økt er å trene på å få snøret strukket godt ut i front og baksleng før ny bevegelse. Tenk fram-stopp, bak-stopp osv.
  10. Jeg synes en snelle i 2500 Str høres liten ut på en stang med kastevekt opp til 60 gram. På det settet var det 0,35 mm mono, og det får du ikke så mye av på en 2500 snelle. Skal du over på multi-snøre kan det gå, men jeg ville uansett sett etter en snelle i str 4000 til den stanga.
  11. Fin artikkel! En ting jeg har lurt på, men som jeg (i farta) ikke kan se er omtalt, er hvor fort man kan kjøre med hovedmotor mens elmotoren er nedsenket i vannet. Jeg ser for meg at om man fisker av en rekke plasser med kortere stopp, så Kan det være ønskelig å ikke dra opp motoren mellom hvert stopp. Hva tåler den da egentlig av fart?
  12. TT

    Numedalslågen

    Årets sesong i Lågen avsluttes 31. august, og ikke et stykke ut i september som tidligere år. Sikkert lurt forvaltningsmessig, men kjipt for meg som må lete med lys og lykte for å finne rom for noen sensommerturer. Vel, vi var på tampen og jeg lette etter rom. Jeg hadde lyst på en tur på «rødt», men de fleste ettermiddagene var utsolgt. Løsningen ble å skulke jobben i dag og sette klokka på 04:15. Kort oppsummert: ingen kjenning av fisk På meg i dag. En del fisk å se og en liten på land av en annen fisker. Det blåste hardt nedover vassdraget i dag, og min allerede tvilsomme kasteteknikk måtte presses til nye kreative høyder for å kunne kaste på «le-siden» av kroppen. Fluekroken er skarp og menn med hull i øret har vært ut i mange ti-år. Vel vel, jeg kommer sterkt tilbake neste år.
  13. TT

    Årungen, Ås

    50 pluss abbor lukter det isfiske av! Dog skal sies at jeg har fisket på isen på Årungen et par ganger for ca 250 år siden, i forb med konkurranser. Resultatet da var vel samlet noe nært null …
  14. Du bør i alle fall ikke løsne baksperra slik at snella kan "sveives" begge veier. Et lite rykk mens den står slik, og du risikerer en skikkelig backlash. En mulig løsning er å ha bøyla åpen og så bruke en strikk enten rundt spolekanten eller rundt håndtaket på stanga. Og så tar du en liten flik av snøret under strikken. Da blåser ikke snøret av snella, samtidig som fisken vil løsne snøret med minimal motstand.
  15. Godt gjort å ha fått brugde Artig dette! Men om du virkelig blir artsfisker, vil det fort dukke opp en del småarter som ikke er oppført på plakaten. Men den kan kanskje suppleres med bilder du finner på nett.
  16. Enig med @Ølgylther. Du må nesten si hvor du vil fiske og hva du vil fiske etter. Selv bruker jeg for det meste så lette stenger i sjøen, men jeg fisker stort sett grunt? med lette sluker etter sjøørret (og får mer makrell enn ørret ….).
  17. Det er ikke først og fremst størrelsen på fisken, som styrer hvor tung pilk du bør bruke, men dybde og strøm der du fisker. Jo større dyp og sterkere strøm, jo tyngre pilk. En 60 grams pilk på stort dyp med sterkt strøm, blir nærmest overflatedorging
  18. TT

    Besseggen

    Russvatn har jeg også lest om, og det skal være meget bra. Så vidt jeg kan se etter noen søk på nettet, var vannet tidligere forbeholdt privat fiske, men det ble åpnet for salg av fiskekort til allmennheten rundt 2015. Jeg fant i alle fall en tillatelse fra nasjonalparkstyret til grunneier, der grunneier hadde søkt om å sette opp et par skilt og bokser for kortsalg. Hva som gjelder i dag, vites ikke.
  19. Hei, og velkommen til forumet! Det er andre som har mye mer peiling på havfiske enn meg, så jeg har bare en kommentar. Jeg har en Penn Conflict 5000. Den er en solid sak og er utstyrt med en absurd kraftig snellefot. Jeg har flere relativt kraftige stenger der snella rett og slett ikke passer skikkelig. Så om denne snella er aktuell, bør du prøve den på den aktuelle stanga før du kjøper den. Om dette gjelder andre haspelsneller fra Penn, vet jeg ikke.
  20. TT

    Sesongen i gang!

    Aurevann er et godt tips det! Jeg var der en tur i fjor i forbindelse med en telttur noen foreldre arrangerte for klassen til en av døtrene mine. Som den fiske-opportunistene jeg er, lurte jeg packraft og fluestang ned i sekken, vel vitende om at det neppe kom til å bli mye brukt. Et stykke ut på kvelden satt vi foreldrene rundt bålet mens barna fløy som strikkballer høyt og lavt, da jeg plutselig fikk et "fiskerykk" over meg, og proklamerte at "nå får jeg vel vise dere hvordan en ørret ser ut". Padla midt ut på vannet og kastet på de sporadiske vakene jeg så. 20 minutter senere kunne jeg padle inn igjen med en brukbar ørret, for å innhente "Lars Monsen - cred's" fra resten av urbanistene. Jeg har hatt planer om å besøke vannet senere, feks for å harve litt på høsten, men det har så langt ikke blitt noe av. Grunnen til at vi besøkte Steinbruvann var rykter om noen få, storvokste, fiskespisende ørreter. Derfor ble det dorging med wobbler bak kanoen. Når man er i kano er ofte ikke mye mennesker på land noe stort problem. Man kan padle steder som er vanskelig tilgjengelig fra land (feks midt utpå eller langs skrenter og tett skog mv).
  21. TT

    Besseggen

    Så du ser ikke logikken i at du må slutte å dorge kl 17, men kan fiske med oter med inntil 30 kroker hele natta? (Og hva da med slukoter aka sideparavan?) Båt på Gjende er uansett ikke helt rett fram, da vannet jo ligger i nasjonalparken, så vi vanlig dødelige ikke kan bruke motor. Jeg leste meg litt opp på Vinstre tidligere i sommer, da jeg vurderte en tur dit. Der kan man så vidt jeg husker bruke fire stenger om man er to i båten, og det kan brukes motor inntil 10 hk. Det åpner jo for litt «halvmoderne» dorging med sideparavan mv.
  22. TT

    Besseggen

    Ja, da vet du hva du må ta med i sekken! Det er fisk i Bessevann også, men da vi passerte det måtte vi prioritere fremdrift. Ad båt i området, så har jeg hørt bra ting om Vinstre (Vinster-vatn). Men jeg tror det er maks 10 hk der, så det må bli blikkboksen din.
  23. TT

    Besseggen

    Turrapport fra Besseggen på FS? Hva har den noe trivielle trasketuren med fisk å gjøre? Slapp av, det er en rosin i denne pølsa. Jeg er nemlig en av ytterst få tullinger som tar med fiskestang på Besseggen. Det startet med at min 14 årige datter i våres ville gå Besseggen. Når en fjortis ber om slikt må man ha gjort noe riktig, og det kan ikke avfeies. Men helt uten kamp slapp hun ikke. Jeg hadde nemlig Gabrielsens flotte rapport fra Leiråi friskt i minne, og forslo derfor at vi kunne gå Knutshø. Også kjent som Besseggens tøffe lillebror. I mitt hode la jeg i de planene inn en basecamp nede ved Leirungen med håp om noe fisketid. Men all verdens salgstriks overbeviste ikke 14 åringen som ikke pokker skulle gå noen «fake-Besseggen» når hun hadde bedt om the real deal. Så da ble det altså Besseggen. Men litt forskning avdekket at fisking ikke var fullstendig umulig på den turen heller. Så opp i sekken lurte jeg et absolutt minimum av fiskesaker, dvs en kort stang med en snelle i str 1000 og så få sluker jeg turte. Alt for mange, selvsagt, men mindre enn jeg noen gang har båret med meg. Vi overnatta på Beitostølen. Kom selvsagt alt for seint avgårde og oppdaget underveis at vi måtte parkere 2 km unna båten og ta buss resten. Da ble tidsskjemaet enda strammere, og jeg må innrømme at jeg nok bikka 120 km/t over Flya (noe som sterkt frarådes ….). Men vi takk både buss og båt. Av interesse i denne sammenheng, var at vi planla en skikkelig rast ved Bjønbøltjønne, dvs det første skikkelige vannet man passerer. Her skulle det varmes mat, men før jeg fyrte opp primusene, monterte jeg fiskestanga. Jeg gikk for det sikre, og satte på en 7 grams Spesial kobber og rød. Ikke tid til tull denne dagen. Der stien passerer vannet er det ganske grunt, så jeg fikk forhandlet meg fram til en 50 meters avstikker på motsatt bredd. Jeg var kokk, så barna måtte fiske. Dessuten hadde jeg ikke somlet meg til å kjøpe fiskekort, så barnefiske passet sånn sett fint. Men barna var slitne, så jeg måtte nærmest tigge noen om å ta noen kast. 14 åringen forbarmet seg, og tok plass på en stein i vannet, mens jeg fyrte primus. På andre kastet ropes det om fisk. Jøss, tenkte jeg, så er det faktisk fisk her oppe i steinura. Fisken var liten. Drøye 20 cm. Men en av de vakreste ørretene jeg har sett på lang tid. Feit og fin med nydelige tegninger. Den satt fint kroket, og fikk friheten tilbake. Guttene var fremdeles sløve etter timer med trasking, så 14 åringen fikk kaste videre, mens jeg returnerte til grytene. Noen få kast senere, ropes det igjen om fisk, og jeg må atter opp av lyngen. Denne gangen var det mer bøy i stanga. Nok en vakker ørret ble vippet på land. Denne gangen av brukbar størrelse, kanskje 300 gram. Sluken satt langt inne i gapet, så denne ble kakket. Nå våknet lillebror på 9 år, og ville ha stanga. Buksa mi rakk såvidt lyngen, før han roper «fisk». Nok en fin ørret ble vippet på land. Kanskje 400 gram nå. Denne hadde også slukt fullstendig, så tydelig at fisken var på hugget. Minstemann på 6 år, fikk stanga til slutt. Men dessverre var moroa over nå. Han kaster ganske bra, men jeg la også inn et par lange kast som han fikk sveive inn, men uten hell. Men han taklet det greit, særlig når han fikk varm mat. Jeg skulle gjerne fiska vannet rundt, men turen er lang og vi måtte videre. Men 3 ørreter på land og to i sekken, i løpet av en matpause, er full suksess. Resten av turen? Vel, det tok 12 timer fra start til stopp. Det røyk med flere kilo godis, vi ble j … slitne, men vi kom i mål før mørket. At det faktisk sto en buss og ventet ved Gjendeosen, var rene lykken. Vi hadde sett for oss at en av de voksne måtte «løpe» for å hente bilen.
  24. Vann og avløpsetaten i Oslo testa dette i Akerselva for noen år siden. Funka som f…, utsletta alt som kunne krype og svømme.
  25. TT

    Numedalslågen

    I stedet for karuss-fiske, jf. en annen tråd, ble det en kveldstur til Brufoss i dag. Kjørte ut av byen på et lite taktisk tidspunkt, og satt i kø, men kom da fram. Det var ingen ledige kort på «rød», der det er plass til mine «kråke-kast», så det ble et 5-timers kort på «blå». Nedstrøms Brufoss er det noen områder der selv jeg får ut flua, og i dag var det lite folk og grei vannføring. Fikk ganske kjapt på fisk, og alene uten håv måtte jeg ty til «stranding», men det gikk heldigvis fint. Ingen kjempe, en hannfisk på 1,8 kg, men alt over null fisk er topp stemning. Fiskeplass for kråkekast: Jeg hadde ikke med markstanga på denne turen, men avsluttet med å la en wobbler danse på brekket ut av Brufoss-hølen. Det ga ingen kjenning med fisk.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.