TT

Jeg trakk litt av et rammelån da jeg kjøpte større båt for noen år siden. Men vi snakker om en moderat femsifret sum. Det er vel to hovedproblemstillinger i denne sammenheng, lavest mulig kostnad vs risiko. Så lenge det er snakk om et relativ beskjedent beløp og med månedlige utgifter man garantert klarer under alle omstendigheter, ser ikke jeg de helt store betenkeligheter med å bruke bolig som sikkerhet for båtkjøp. Men da må man som @erikogså er inne på, være bevist på at båten synker i verdig og lånet bør reduseres tilsvarende. Lånet bør være nedbetalt før båten må skrotes, for å si det slik.

Gratis med 10-kilos! Var det den første?

Nå var det jo ikke det du spurte om, men det er vel ikke rare «bensinstasjon-gummibåten» man trenger for å få rodd ut et garn?

Jeg er i og for seg enig i det meste. Til flue og dupp er min favorittstang 10,6 fot. Jeg har testet stenger helt opp i 13 fot til dette, men da synes jeg jeg mister for mye feeling. For slukfiske synes jeg imidlertid 9 fot holder. Blir det mye lenger enn det, synes jeg at jeg mister litt for mye kontakt med sluken. Mulig jeg ikke har hatt dyre nok stenger

Enig med @Gabrielher. På fjellet kan det av og til være behov for å kaste langt, f.eks. i langgrunne vann, og da er det greit med litt lengde og litt kastevekt på stangen. 9 fot er en grei lengde. Men en slik stang kan du også fiske greit med flue og dupp som kan være ganske effektivt på fjellet. Om du hopper over de aller billigste smellene (til under 500-600 kr), så vil de fleste sneller fra Daiwa og Shimano fungere helt fint. På samme måte vil de fleste stenger fra Daiwa, Shimano, Lawson, Westin, Savage Gear m.fl. I rundt 9 fot og med kastevekt på ca 5 til mellom 20 og 30 gram.

Jeg får vel følge opp med rapportering fra helgen. Alt i alt ble det litt stang ut. Lørdagen hadde jeg kontakt med mange fisker, men de ville ikke bli med inn til land. I tillegg til mange napp, kjørte jeg på 3-4 fisker som løsnet etter kamp, og det er litt dårligere uttelling enn jeg setter pris på. Bombarda og flue gir en del bomhugg, men en og annen skal jo sitte. En undermåls ble med inn til land, og fikk hilse på tangbeltet. Søndag var det helt dødt i vika mi, og jeg testet litt nye plasser. Fisket fra båten og brukte for det meste sluk, da det er mindre styr fra båt i drift. Ved overgangen fra dypere vann til et større gruntområde var jeg borti flere fisker, og fire av disse var en tur innom båten. Alle var undermåls (som er 45 cm i Sverige), så de gikk ut igjen. Ingen fisk over 45 cm er litt under forventet, men de er da fint å kjenne noe liv samt trekke inn litt sjøluft. Båten hadde ikke vært brukt på 2 år, så jeg var litt spent på motoren som har stått med 95’ bensin i systemet. Bytta alt av oljer, filtre, plugger og anoder og drenerte ut gammel bensin i vinter. Fylte ny 98’, og motoren startet fint og gikk feilfritt. Så null stress der. Båten ble igjen i Sverige, og står klar til påsken. Da blir det nye muligheter.

Her måtte jeg google, for det navnet var ukjent for meg. Google oppgir for øvrig også «marulk» som et lokalt navn på ulke, men i mitt hode er det breiflabb.

Da skriver vi april 2025 og Oslo-rampen har flyttet seg til Sverige. Første sjøørreten har snust på flua, men jeg har kaffe, cola og god tid. Fortsettelse følger.

Jeg har fisket i rundt 40 år og sikkert hatt 50 haspelseneller i str 500 til 8000. Jeg har aldri hatt noe særlig forhold til hvilken utveksling smellene har hatt. Så lange du holder deg innenfor normalspekteret, tror jeg det meste vil fungere fint.

@Jan-Egil Bøgledet ser ut til at du snart fortjener en 10 kilos! Jeg har fint lite gjeddestatistikk å slå i bordet med, men persen er 8,5 kg og 107 cm. Ut ifra din statistikk må den ha vært relativt kraftig.

Jeg mener å ha lest at gjedde og andre rovfisk som beiter på sik ofte har bra vekstutvikling. Muligens fordi siken er mer næringsrik (fet) enn andre byttefisker. I Steinsfjorden beitet vel gjedda på sik i «gamledager» før morten tok overhånd, og den var jo kjent for stor gjedde (tross litt tvilsom forvaltning …).

Jeg gikk inn på arkivet til Rådgivende Biologer å søkte etter informasjon om gjedde. Jeg fant bare en publisert rapport, og det var noen år gammel (1998). I den rapporten oppsummeres tynningsfiske slik: Vi kjenner ikkje til realistiske metodar for å fjerne gjedda frå Osvassdraget. Om det er råd å kontrollere bestanden er også usikkert. Gjeddebestandar er sjølvkontrollerande på den måten at større gjedder dominerer og beiter på mindre gjedder. Eit intensivt utfiske vil redusere dei større gjeddene og dette vil føre til ei oppblomstring av mindre gjedder. For en fagperson vil det nok likevel kunne være interessant å følge med på et slikt utfiskingsprosjekt selv om hypotesen er ganske klar. Alle "sannheter" har godt av å bli testa ut i ny og ne, særlig når noen gidder å ta jobben ...

Da jeg var ute forrige helg for å se om sjøørreten hadde våknet (det hadde den ikke …), oppdaget jeg at det var kommet et hakk i spolekanten på min gamle sliter, en Shimano Stradic 2500 C14. Hakket sitter slik til at jeg mener det kan være en risiko for at det sliter på braiden ved kast. Jeg kan selvfølgelig pusse forsiktig på området slik at ev. skarpe kanter blir borte, men det beste er nok å kjøpe en ny spole. Et raskt søk på nett gir ingen treff hos norske forhandlere, men div. treff på ymse internasjonale. Er det noen som har handlet ekstraspoler før og veit om et kurant sted å bestille dette?

Jeg føler at denne tråden sklei litt ut, og det er kanskje greit å presisere følgende: - Det er ingen av de som har engasjert seg i denne tråden, som støtter spredning av gjedde til nye vann. Det er ulovlig og økologisk uønsket. - Det er ingen av de som har engasjert seg i denne tråden, som ikke synes at dugnad og felles innsats for å kultivere fiskevann er flott! Det eneste som er påpekt er at metodene som er valgt i dette tilfellet ikke nødvendigvis gir de ønskede resultatene på sikt.

Den første artikkelen fra Forskning.no var den mest interessante her. Den bekrefter funnene fra forsøket i Årungen, om at en stor bestand av gjedde kan ha betydning for vannkvalitet og gjengroing i næringsrike områder. Men det å "kryssklippe" dette mot uttalelser fra Statsforvalteren i Trøndelag, er rimelig meningsløst, da det er helt forskjellige mål som ønskes oppnådd.