havtryta

Har ikke peiling. Men ville bare tipse om at Hemsedal ikke er Sørlandet, men Østlandet. (Ikke at det gjør så mye, det er jo så lite aktivitet her at tråden ikke akkurat står i akutt fare for å forsvinne i mengden....)

Uten å ha vært på Meny Rona, så tipper jeg det ja. Her, helt nøyaktig: https://kart.gulesider.no/m/s6Tuk

Tangstikling.

Ja der var det liv. Kult!

Ja, litt usikker på om det er realistisk mål eller mer en drøm å bikke kiloen. Men stas hadde det vært! Men da må jeg begynne å fiske abbor da, det har jeg aldri gjort målretta. De få jeg har fått har vært bifangster under annet fiske. Persen er 360gram fra suterfiske med mark i Østeråa.

KJFF "fyller på" der bestanden er tynn, enten pga reduserte gytemuligheter eller høyt uttak (eller begge deler). Så kjenner ikke jeg til ståa i alle vannene, men de er flinke til å ikke sette ut for mye fisk hvertfall. Så tipper bestanden i Bråvann per i dag er tynn bestand av fisk med litt størrelse ja.

Jeg er ikke kravstor, men å bikke kiloen hadde vært veldig stas! Så var det dette med tida da.....

Hadde jeg ikke vært på reisefot den dagen skulle jeg jakta sjøørret, mistenker at fisket var godt!

Antar at du svarer meg siden jeg er den som har dratt inn bl.a. forurensing. Og da ber jeg deg lese det jeg skriver en gang til. Jeg har aldri påstått at forurensing aleine er ansvarlig for at torsken er borte. Ingen andre enkeltfaktorer heller. Jeg peker på at bildet er utrolig komplekst, der blant annet lokal forurensing (industri, kloakk mm) og global forurensing (klimaendringer) er viktige faktorer. Som yrkesfiske og fritidsfiske er. Som menneskelige inngrep under havflata er (ødeleggelse av oppvakstområder bl.a.). Som predasjon fra andre naturlig tilhørende arter er. Og lista er lengre, her er det utrolig mange faktorer som spiller inn. Det eneste jeg har påstått er at vi IKKE kan skylde på selen (eller skarven, eller nisa, eller...[sett inn ønsket predator her]) som forklaringa på torskens tilbakegang. Er det direkte årsakssammenheng mellom økning av selbestanden i Oslofjorden og nedgangen (kollapsen??) av torskebestanden i Skagerrak? Kanskje, men send meg gjerne lenker til undersøkelser som viser det. Her har jeg i så fall kunnskapshull å fylle. Og ny kunnskap er jeg alltid interessert i å ta til meg. Vil torskebestanden i Sandefjordsfjorden ta seg opp? Det er lov å håpe. Nå som tilførsel av forurensing fra industri er stoppa er det sedimentene som er kilden til forurensning av metaller og når de dekkes til vil dette på lang sikt ha positiv effekt på livet i fjorden. Men tungmetaller er bare en av flere faktorer som påvirker torsken, så du forenkler det veldig når du forventer en enorm økning i torskebestanden neste 10 åra bare på grunn av dette enkelttiltaket. Meg bekjent vil ikke tildekkingen bringe tilbake alle de ålegressengene som er ødelagt ifm bryggeanlegg og utfyllinger, tildekkingen vil ikke stoppe tareskogens tilbakegang, tildekkingen vil ikke stoppe kloakkutslipp, tildekkingen vil ikke stoppe trålefiskernes ødeleggelser av havbunnen lenger ut, tildekkingen stanser ikke garnfisket, tildekkingen stanser ikke klimaendringene osv. Og dersom torskebestanden er så lav som det hevdes så vil det ta tid å bygge den opp igjen. Uansett hvor mye du ganger noe med 0 så blir det 0. Igjen; dette er komplekst - og i min verden er det særs forenklet å skylde på selen som den som har ødelagt torskebestanden.

Alltid lærerikt å lese rapportene dine! Stor abbor står forøvrig et stykke opp på lista over ting jeg har lyst til å prøve på.

Det blei dagen etter Knud det? Sånn generelt kan dagen(e) etter skikkelig uvær gi godt fiske langs land.

Mitt vinterfiske fra land er sågodt som utelukkende sjøørretfiske. Og det kan være ganske så godt under de rette forholda. Og de rette forholda er i min bok milde dager med vind fra S-SV-V. Mildt = noen plussgrader. Da oppsøker jeg vinden og fisker de samme buktene som jeg fisker på våren. Gjerne litt unna ferskvann slik at jeg minsker sjansen for undermåls og støinger, selv om støingene dukker opp overraskende langt unna nærmeste bekk/elv på vinteren.

Stemmer at det er satt ut i Grunnevann. Her er det KJFF fikk tillatelse til å sette ut i år. I tillegg er det nylig gitt tillatelse til å sette ut 150ørret i 3.stampe. Men det er jo småfisk som settes ut (0+ og 1+) så det er noen år før de er fangstbare.

Mitt utgangspunkt for diskusjonen var påstandene Eirik S. som trådstarter kom med. Og de synes jeg legger i overkant skyld på selen. Så har vi bevega oss litt til siden for det videre i diskusjonen (som jo er helt topp!), og du er mer nyansert enn trådstarter. Bare sånn at ikke vi snakker forbi hverandre akkurat der. Til saken, og jeg skal gjenta meg selv til det kjedsommelige: Ja, sel og skarv og fisk og niser og havørn og alt annet som er predatorer knyttet til havet påvirker bestandene av maritime bestander av (bytte)fisk. Men i en fin verden skjer dette i en likevekt (som egentlig er litt misvisende, det skjer i noen helvetes sykluser på kort tid, men likevekt over lang tid) mellom byttedyr og predatorer. Så kommer vi mennesker og skal ha vårt, som det også er plass til sånn i prinsippet og der vi er nøye med å ta ut overskudd osv. Ulempen med mennesket er at vi samtidig som vi høster også skjærer av greinen vi sitter på. Og når det av den grunn blir mindre å høste på siden vi ødelegger grunnlaget for det vi skal høste av, så peker vi på alle andre en oss sjøl. Og det er det jeg synes blir helt feil.

Jeg avfeier ingenting jeg, og at sel spiser torskefisk er det ingen tvil om. Men det er veldig feil å tro at utrydding av selen utgjør noe quickfix, og i min verden er det massevis av andre ting vi heller burde tatt tak i enn selen (og skarven). Men de andre tiltakene er komplekse, upopulære og dyre. Og da er det gjerne liten politisk vilje tilstede, så vi ender opp med den enkleste løsninga i stedet: Utrydd konkurrentene våre. Blir litt som å sette plaster på et åpent beinbrudd. i min bok. Det hadde vært mer enn god nok plass til massevis av sel dersom ikke vi mennesker hadde opptrådt så innmari ikke-bærekraftig til enhver tid. Så jeg mener at enhver art har sin verdi uavhengig av konfliktnivået med mennesker, noe som også er lovfesta i naturmangfoldloven. Dermed mener jeg videre at å utrydde arter vi ikke liker eller som konkurrerer med oss ikke er godt faglig grunnlag. Det er politikk. Og jeg synes dagens forvaltning av naturen tar altfor mange andre hensyn enn til det beste for naturen/økosystemet/arter. For mye politikk, for lite fag. (Og jeg jeg jobber i forvaltninga, jeg jobber daglig i politisk styrt virke. Jeg har god kjennskap til åssen det henger i hop på de fleste nivåer.) Så mener jeg IKKE at hensynet til menneskets behov skal settes til helt til side, tvertimot, men at vi i dag har for mye fokus på menneskelige og økonomiske grunnlag og for lite på naturen som en egenverdi.. Her kunne pila blitt dratt mer mot naturen slik at den veide tyngre. Men det er min mening og ikke en fasit. Jeg synes altså det er feil å definere det som naturlig har vært her like lenge eller lengre enn oss selv som "uønska udyr" bare fordi vi mennesker har interesse for de samme byttedyra/leveområdene osv.

Fyttikatta!

Hehe. Godt vi er flere!

Jeg er ingen ekspert på indre Oslofjord (selv om det strengt tatt er et bittelite sidespor siden tråden starta om spørsmål knytta til Telemark), men jeg har lest en og annen rapport derfra. Eller skumlest for å være nøyaktig. Av egeninteresse og som en slags ytre sfære knyttet til jobb. Og ja, det ser ut å gå rette veien selv om prosessene i havet er trege. Bedre rensing av kloakk og avløp gir mindre tilførsler av næringssalter (men obs: rensegraden er ikke 100%, så for hver nye enhet som kobles på stiger tilførselen til fjorden selv om det renses. Så tilførselen stiger i takt med befolkningsøkningen rundt fjorden) og industrien pumper ikke lengre tungmetaller rett ut i fjorden. Men å friskmelde? Nei, det inntrykket har jeg ikke. Fortsatt stedvis lavt oksygeninnhold og lite reker. Forsatt problemer med algeoppblomstringer som gir dårlig siktedyp og som påvirker tang- og tareskogen. Surere vann fordi det blir varmere. Fortsatt ødeleggelser av ålegrassenger fordi vi skal mudre eller ha småbåtanlegg. Fortsatt utbredt fritidsfiske (og kanskje yrkesfiske) som tar ganske betydelige antall kilo fisk årlig. Poenget mitt er at selen er en predator just som oss sjøl. Men det vi gjør som ikke selen gjør er at vi først ødelegger grunnlaget for at fiskebstandene skal være høstbare, deretter høster vi. Og når vi fangster mindre enn før så skylder vi på....selen. I min verden er det å rette siktet på feil plass. Så kan det sikkert åpnes for mer jakt på sel der det er forsvarlig utfra bestandssituasjonen, men det bør skje på faglig grunnlag og ikke på grunnlag av at mennesker ser på selen som en trussel.

Fikk du testa ut storfloa? Godt fiske etter sjøørret nå sier dem som er ute. Treffer man på overspringere nå så er det topp, topp kvalitet på fisken!

Har støtt på stimer til langt uti oktober tidligere år her i Mandal hvertfall. Men som vanlig støter jeg oftest på dem når jeg ikke vil ha dem, så finner jeg dem ikke når jeg faktisk vil ha dem.

Sikker på at det er selen som står bak det dårlige fisket?? Hvorfor er det ikke mennesket? Vi forurenser kloden sånn at vanntemperaturen stiger med de endringene av vannkjemi det medfører, vi forurenser lokalt med utslipp fra industri og kloakk og når utslippa er stanset ligger bunnsedimentene der og lekker metaller og annet tjafs i flere tiår, vi fisker tomt for byttefisk for å fore opp oppdrettsfisk, vi tømmer kysten for leppefisk med de uante konsekvensene det har for økosystemene, vi ødelegger gyte- og oppvekstområder med mudring og utfylling og tråling på kryss og tvers, vi fisker i stykker lokale gytebestander med garnlenker og trål. Men joda. La oss legge skylda på selen. Ta med skarven også, så har vi dekt det.

Storevannet er en del av felles fiskekort for Kristiansand så der er hvertfall fisk der. Kristiansand Jeger og fisk forvalter vannene på fiskekortet og de har ikke søkt om utsettinger i Storevann siste 5 åra som kan tyde på at ørreten der reproduserer greit. Er usikker på om det andre fiskeslag der, men kan jo fort være abbor. https://www.kristiansand.kommune.no/globalassets/teknisk-og-eiendom/naturforvaltning/fiskekart/fiskekart2015-1.pdf Av andre tips er jo friluftsparken i Søgne verdt et besøk. Både muligheter for telt samt at det er gapahuker til almen bruk der. I Donevannet er det en tynn bestand av røye, mens området langs sjøen er kjent for sjøørret og havabbor. Men også torskefisker, flyndrer og alt annet man kan forvente. Kan være litt mye turfolk der i helgene, men så er også området usedvanlig fint! https://files.solvecms.com/midt-agder-friluftsraad-no/a5f9fe4/Friluftsparken_NO_web.pdf

Jeg fisker kun med endeflue, men kjenner flere flue- og fluedobbfiskere som sverger til opphengsflue også. Typisk en noe mindre loppe, evt reke som opphenger og fiskeimitasjon bakerst. Eller en helt annen kombo, som f.eks to like fluer. I min spede start som fluedobbefisker på 1200moh på Hardangervidda fiska jeg med dobba i enden og to til tre opphengsfluer, klassiske våtfluer. Leverte fisk det også! Men jeg holder likevel en stor knapp på flua i enden i stedet. Ang tilslag er det vel neppe en fasit, men å ha litt is i magen kan vel generelt lønne seg. Litt for god ryggmarksrefleks har vel en tendens til å nappe flua bort fra fiskekjeften før kroken er innafor kjevene.

Herlig rapport og flott å se den gale bananen igjen!

Jeg har fiska med 9 fot etter sjøørret i noen sesonger nå og synes det går veldig greit. Taper litt på kastelengde (men kaster likefullt mer enn langt nok), men tar igjen på gøye fighter. Er bare å tilpasse fortommen. En stanglengde er et greit utgangspunkt, men i mye motvind er jeg fort på trekvart eller halv stanglengde også. På stille dager kan jeg dra meg opp i halvannen. Litt trening må til for å tilpasse kasteteknikk, er lurt med en noe mer "rund" bevegelse enn hvis men rapper ut en sluk. Hvertfall måtte jeg tilpasse min teknikk noe. Men det er det verdt, fluedobbe leverer stort sett veldig godt!