Gå til innhold
Fiskersiden

Ølgylt

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4 009
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    224

Innlegg skrevet av Ølgylt

  1. Hei. Det du ser etter er skråninger fra 70meter og ned til ca 120 etter lange. Fra rundt 100 til 200 etter brosme. 

    Og slake skråninger med mudderbunn fra 70 til 150 etter lysing.

    For lange og brosme bruker du paternoster med masse bling og store agn.

    For lysing må du litt opp i vannlaget og bruker feks paternoster med fireball nederst. 

    Aktivt fiske gir litt mer fangst.

  2. 16 timer siden, sjøsprøyt skrev:

    Og hvis noen tar seg bryet med å ringe politiet fordi du raver rundt på tveitevannet i høstmørket, så må det jo være noen som er spesielt interresert og har greie på det - og som faktisk bryr seg, eller hva .. .

    Hva skal man på Tveitevannet å gjøre?

    Og har du møtt folk som går på tur rundt byvann? Det er virkelig de som gir inntrykk av å ha peil?

    • Haha 1
  3. Fin borre.

    Merker selv at på de fleste fiskeslag så bryr jeg meg ikke om vekta i det hele tatt, men noen vil jeg absolutt vite på grammet. Slik som gressgylt og brungylt. Mens på torsk er det ett fett om den er 5 eller 10kg.

    Man er litt rar sånn.

    Har fått noen rare blikk mens jeg står i butikken og kontrollveier blysøkker, og mange av kinavektene har vist seg å være overraskende presise.

    Bare så synd at de har det med å havne i vannet, og så må jeg gjennom hele prosessen på nytt

    • Like 2
  4. 1 time siden, sjøsprøyt skrev:

    Dobbel fiskeknute er ganske sterk.  Hvor lang skal hva vere, fortom?

    Jeg tenker at fortomen (snøre mellom lodd/agn) bør vere ca 1 til halvannen meter. Men fisken bryr seg ikke så mye om hva vi mennesker mener om det. Om fortommen bare er en halv meter så mener fisken gjerne at det er et lukrativt måltid selv om målene ikke stemmer med våre preferanser.

     

    Nå snakker du om fortom, men det jeg svarte på er lengden på knekkfortom.

    Og joda , fisken bryr seg mer enn man skulle tro 

  5. Hele Åsane har bratt skråning med mye ur, så du bør bruke bly med spiler, og knekkfortom.

    Et unntak er ved foten av Nordhordlandsbrua, du kommer ikke så dypt der, så er litt lettere å øve opp ferdighetene.

    Tellevik har grei bunn på deler av området.

    Men vil du ha det veldig enkelt så kjør til Bontelabo. Eller til ormhilleren i Øygarden. 

    Arna har også noen enkle plasser 

    • Thanks 1
  6. En wobbler lagd av bare tre er nok miljøvennlig, men like nyttig som en bil uten motor. Med andre ord, juletrepynt.

    Men jeg skjønner at dette er et skoleprosjekt hvor man skal utfordre teorier, og hvem vet, kanskje det kommer noe nytenkning ut fra det.

    Så til spørsmålene dine.

    Det er litt plast og sånt på en vanlig wobbler, så noe miljøgevinst kan det være, men ikke nok til at jeg vil vektlegge bærekraft og miljøhensyn til grunn til å kjøpe en.

    Som en kuriositet kunne jeg nok betalt en 200lapp for en slik wobbler.

    Skulle jeg derimot fisket med den ville jeg vært svært skeptisk til krokringen. Det ville vel teoretisk være mulig å få den sterk nok med å flette bambus, men jeg måtte se det før jeg trodde på det.

    Skal hele wobbleren være i tre vil det være ekstremt utfordrende å få den til å gå på riktig dyp med riktig gange, og skoleprosjekt vekker ikke tillit til utfresingen, men teoretisk mulig er det jo.

    Jeg vil tro det er litt marked som juletrepynt og gaver, men hvis dere fjerner plast og lim og lar stålet være igjen øker nok markedet betraktelig.

    Uansett et morsomt prosjekt, så lykke til og jeg vil gjerne høre hvordan det gikk etterpå.

    ps. det jeg vil være spesielt interessert i å høre hvordan dere løste er:

          - krokring

          - hva dere herder kroken med

          - hvordan dere balanserer wobbleren

     

    • Like 1
  7. Jeg er absolutt positiv til nytenkning så jeg skal svare så godt som mulig

    Ville du være interessert i å bruke miljøvennlige fisker kroker laget av tre i stedet for tradisjonelle kroker?

    - Jeg vil være interessert i å teste det, men jeg stiller som Piscator spørsmål om den miljømessige gevinsten her. Stål forurenser veldig lite, så jeg ser ikke hvordan dette skal representere miljøvennlighet.

    Hvilke fordeler ser du med slike kroker, og hva kan være eventuelle ulemper?

    - Den åpenlyse ulempen er styrken. Hvis den spisse delen av kroken skal holde seg spiss på mer enn en tur må den behandles med kjemikalier som jeg vil mistenke forurenser mer enn stålkroken.

    -Enn så lenge ser jeg ingen fordeler, utenom at det er litt kult. Opplys meg gjerne.

    Hvor viktig er bærekraft og miljøhensyn for deg når du velger fiskeutstyr?

    - Gitt at det representerer en faktisk miljøfordel vil det være et hensyn som veier tungt. Men igjen, jeg ser ikke hvordan dette skal påvirke miljøet. Blant fiskeutstyret er det blysøkkene og klærne som det er miljømessige gevinster å hente på, samt valg av fiskested, jmf kortreist.

    Hva ville du være villig til å betale for slike kroker sammenlignet med konvensjonelle kroker?

    - En god del for å teste for morro skyld. Hvis det kan dokumenteres at krokene jeg bruker nå er ett miljøproblem som kan løses med trekroker, og krokene er sterke og spisse nok så ville jeg være villig til å betale det kvalitestskroker koster nå, dvs 5-10 kroner pr krok

    Er det andre aspekter eller funksjoner du ønsker å se i slike produkter?

    -En krok med oppdrift, bioluminens og duftspredning hadde vært kult.

     

    Oppsummert, jeg har ingen tro på at kroker i tre representerer en miljøfordel, og jeg har ingen tro på det som ferdig produkt, men jeg vil teste det hvis dere lager det uansett.

  8. Fisken ser senen, og merker bevegelsen av den med sidelinjesensorene. 

    For fisken vil det se ut som tang, gress, stim av småfisk, etc.

    Hvor spiller mye rolle i om fisken bryr seg.

    I klart stille vann vil fisken mest sannsynlig være mer var, mens i strømfylt elv eller sjøen har det neppe noe å si

    • Like 1
  9. 22 minutter siden, TT skrev:

    Om målet er full fryser er vel makrellharpe med mange kroker det mest effektive. Men det lukter for mye hardt arbeid for min del. 
     

    Fryseren min er for øvrig full av laks og sjøørret. Men det skyldes primært:

    1) liten fryser

    2) at jeg glemmer å ta ut fisk på morgenen og derfor velger andre løsninger i ettermiddagens desperasjon.
    3) At enkelte av arvingene er tilbøyelige til å uttrykke misnøye over eksklusiv, sjølfanget pappafisk

    Spesielt punkt 3 kan være ille

    • Haha 1
  10. 9 timer siden, sjøsprøyt skrev:

    Jeg ber herved uforbeholdent om unnskyldning for eventuelle fornærmelser.

    Jeg må åpne overtrykksventilen i toppen med jevne mellomrom, dette gjøres med to flasker rødvin og da blir det sagt mye dumme og fornermende kommentarer.

    Jeg beklager på det sterkeste, Mvh. Det vil gjenta seg... med gjevne mellomrom.

    Men hvis du hadde møtt meg ansikt til ansikt så ville du visst - at jeg ikke mener noe vondt med det.

    Sånn er det bare...1014012520_bt1.thumb.jpg.fd279d0a1c5d4059a8ac94ba8c21a2ab.jpg

    Har det likeens. Men prøver i det lengste å unngå å få de utblåsningene på nett.

    Min løsning er å til tider ta såkalte hytteturer, der jeg står i nattemørket og lyser eder og galle over den dumme verden 

    • Like 1
  11. De jeg har testet av Shimanos baitrunnere har jeg ikke vært fornøyd med, men jeg kjenner til flere som har vært det, så jeg kan ikke svare på det spørsmålet. (Bortsett fra at servicen på Shimano er betraktelig dårligere enn feks daiwa.)

    Utfra beskrivelsen høres snella bra ut, og kvalitetsmessig burde den matche stanga bra.

     

     

     

  12. Selv har jeg ikke så gode erfaringer med Shimano baitrunnere. Men DAM har jeg vært veldig fornøyd med. Men jeg finner ikke mellomstørrelse på dem.

    På pennstanga vil det fungere greit med størrelse fra 2500 - 6000, men ikke bigpitsneller.

    Tror 4000 vil være riktigst.

    Har brukt en okuma ceymar 4000 på en tilsvarende stang og den var helt perfekt de to første årene, med mye bruk, men så begynte den å vise slitasjepreg.

     

  13. I forhold til en åttefotsstang vil begge føles som om du kaster dobbelt så langt.

    Det er mye annet som spiller inn på kastelengde, men med en 40grams sluk og hekle vil jeg tro 5-10 meter mer med daiwaen.

    Hvis jeg skulle valgt en av dem ville jeg tatt pennen siden den har bedre transportlengde og sannsynligvis være bedre til meiting, og blir du å oppholde deg mye på kysten vil du begynne med det før eller siden.

     

    • Like 1
  14. Daiwastanga er laksestang, hvilket betyr at hele stanga bøyer seg når du kjører stor fisk, mens pennstanga er beregnet på kystfisk, hvilket betyr at den nedre delen er ganske stiv.

    Begge vil funke bra. Daiwaen vil nok være litt lettere å kaste med, mens pennen vil være bedre til å presse tung fisk opp fra bunnen.

    Hvis kastelengde er vesentlig bør du gå for daiwa

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.