Ølgylt

Members
  • Content Count

    3480
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    91

Ølgylt last won the day on March 22

Ølgylt had the most liked content!

Community Reputation

631 Excellent

2 Followers

About Ølgylt

  • Rank
    Rullatorfisker
  • Birthday 04/20/1970

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Interesser
    Fyre i ovnen

Recent Profile Visitors

7917 profile views
  1. Istemmer for quicken. Går fint an å bruke 4-5-6000, men det føles bedre ut med surfsnelle, og blir du å bruke det mye ender du opp med å kjøpe det etterhvert uansett.
  2. Da har jeg meldt meg på. Ikke akkurat arter jeg jakter så mye på, men får dermed motivasjon til å bevege meg litt uttafor komfortsonen
  3. Ølgylt

    Kveite

    Hei og velkommen til forumet. Du er nok i overkant optimistisk når du spør om kveiteplasser. Folk legger ikke disse ut på nett. Det er ikke for å være kjipe, men for å hindre at plasser fiskes tomme av personer som ikke overholder minstemål og sunn fornuft i uttak. Det er et par ting du kan gjøre for å få litt hjelp dog. En ting er å få tak i lokale fiskere. Treff dem i fiskeutstyrsbutikk (etter koronaen) eller i diskusjonsforum i diverse sosiale medier. En annen ting som er bedre er å leite på kart etter sund og tilsvarende ting med kraftig strøm, og så se etter sandsletter i nærheten. (tommelfingerregel er ca 15 meters dyp, men det kan variere veldig). Dra ut og test, og vær hyggelig mot de du treffer, da kan du få gode plasser og tips. Lykke til, og lykkes du vil vi gjerne se fangstrapport (som ikke avslører plassen)
  4. Forøvrig, hvis du finner steinbit må du ikke avsløre lokasjonen på nett. Jeg har ingen gode lokasjoner å dele, men kan pme det lille jeg har etterhvert
  5. Fine hyser. Sikkert ikke dumt å komme seg litt ut mot havet
  6. Du la merke til den ja. Jeg klarte ikke å dy meg.
  7. Alle sitter isolert ett eller annet sted og leser om corona. Får håpe det gir seg snart. Fem dager på samme plass, og en middels lange å vise til, samt litt arter kan være grunn nok til å lete videre, men så galt er det jo ikke. Jeg styrer unna busser og slikt en stund fremover, men du skal få selskap etterhvert
  8. Rystraumen er jo et fint alternativ fra land
  9. Ølgylt

    20 20

    Det hender jeg er innom badet, og da er det noen ganger en gammal kæll med hvite skjeggtuster og kråketær som kikker på meg. Fyren ser jo ikke så ille ut, men noen 27-åring er det definitivt ikke. Og da kommer den der romerslaven og hvisker "Memento Mori". Vel, jeg gir blaffen, men en konsekvens av det er at jeg grubler litt på fremtiden, og da stiller man seg til tider spørsmålet om det er håp for den. Og der svarer jeg et rungende ja. Og for å illustrere det kan jeg vise til de siste tiders fiske. Kristiansandsområdet har mange flotte fiskeplasser, med flott natur og mange arter, og når man bare lærer at man må bruke litt forskjellige krokstørrelser enn på Vestlandet er det mye morro å hente der. Sålangt har jeg egentlig ikke utnyttet det noe særlig, primært fordi jeg synes Topdalsfjorden er et sånt koselig sted å surre rundt, men også fordi det som oftest er andre grunner enn fisk til at jeg er i de traktene. Denne vinterferien var intet unntak, her var det podinne og besteforeldre som var hovedsaken, og planen var å gjøre vinterferieting. Været er jo så som så, men vi hadde avtalt om ikke vinteren kom til Birkeland, skulle vi kjøre til vinteren, og jeg så for meg en laaaang kjøretur når vi kom med bussen over Haukeli, og så at snøen forsvant ved Valle (Det er nesten øverst i Setesdalen). Men bestemor hadde lovt barnebarnet sitt snø, og sørlandet leverer. Vi våknet neste dag til 20cm snø i hagen, stor jubel og en stakkars pappa ble truffet av så mange snøballer at hvis jeg hadde stått stille kunne man bare plassert en gulrot i trynet, og dermed hatt en fullt brukbar snømann. Vel er barnelatter noe av det som gir mest håp for fremtiden, men i denne sammenhengen var det ikke det jeg tenkte på. For en annen ting Kristiansandsområdet har er et ivrig og dyktig artsfiskemiljø, og de tenkte jeg var rette folk å spørre for å finne ut om det fantes noe mulighet for meg å komme meg ut på isfiske. Og for å si det kort, det kunne jeg bare glemme, men jeg ble linket til en person som tydelig hadde mye lokalkunnskap og artskunnskap og, og det er her det med håp kommer inn, vilje til å dele denne kunnskapen. Jeg ble positivt overrasket over hvor velvillig jeg ble møtt med spørsmålene mine, og fristet av alle artene som ble tilbudt. Når jeg så googlet litt og fant ut at personen jeg hadde snakket med var blandt de aller fremste i artsfiskemiljøet i Norge er det bare en ting å si, slike holdninger gir virkelig håp for fremtidige turer, men mest for fiskemiljøet fremover. Det var synd at det falt seg sånn at jeg ikke kunne treffe på han denne gangen, men det står på to do-lista for fremover. Og plassen jeg endte opp med var så nært isfiske på Topdalsfjorden man kunne komme uten is Denne skapningen hadde bestilt fersk fisk til middag så jeg måtte jo få noe, og det gikk seg bra til Ble noen av hver sort og en sypike attåt. Dette er kanskje ikke akkurat verdens mest spennende arter, men hvis jeg hadde fisket på Topdalsisen er det dette jeg ville fått (og noen knurr). Så jeg var strålende fornøyd med plassen og turen, og skal definitivt tilbake dit senere og lure opp andre arter i tillegg. Jeg var fornøyd, Sira (katten) var fornøyd og det var det det ble til av fisking i vinterferien. Tilbake i Bergen igjen hadde lady Knurr fått noen tips om plasser, så vi valgte å bruke den ene dagen med fint vær til utforskning. Det ble mye kjøring og svært lite fisk, faktisk var dette det eneste jeg dro opp i løpet av turen (Ladyen hadde litt mere fiskelykke, men ikke mye mer) Men det er sjelden man får så veldig uttelling første gang man er på en plass så jeg tok ikke det så tungt. Nye plasser gir nye håp, og en av dem kommer jeg til å komme tilbake til. Riktignok levner en slik tur suget etter å fiske effektivt så vi var skjønt enige om at vi måtte dra til en annen plass og fiske litt bedre. Værmeldingen slo ikke helt til, så plutselig var vi avgårde igjen. Denne gangen hadde vi to mål, som vi ikke hadde klart definert på forhånd, men som ble til underveis utfra hvordan vi fisket; få fisk, sjekke om leppefiskene var begynt å våkne litt mer. Jeg startet med å lempe ut agn i tilfelle det skulle være noen litt større fisk i nærheten, og det var det. Etter mindre enn ti minutter sto jeg og pumpet inn noe tungt og lite livlig, men definitivt fisk, men hva det var får jeg aldri vite for plutselig ble alt slakt. Innsnelt så jeg at det var 60 punds vaier som var røket eller bitt over. Var det bitt over er det vel stort sett bare steinbit som kan ha gjort det, men jeg heller mer mot at vaieren hadde en skade. Alltid greit med en påminnelse om at innen fisking er man alltid bare en lykkelig amatør, selvom akkurat der og da var ikke lykkelig det første ordet som sprang i hu. Det la en liten demper på stemningen, men samtidig var det en klar indikasjon på at det var liv uti der, og liv ble det. Det startet smått men livlig og fortsatte like livlig men mere fargerikt (og litt større) Og det å se at det fremdeles finnes leppefisk over femti gram som laksenæringen ikke har torturert på det groveste gir et lite spedt håp for fjordsystemene fremover. Disse var det en god del av, både hun og hanvarianten, men alle i ca samme størrelse, hvilket betyr at det er en stund siden akkurat det systemet ble ribbet for lepper, og jeg håper (men tror ikke) at disse får lov til å vokse seg til sitt potensiale. Det er fryktelig morsomt å fiske slike, så selvom det bare er isbjørner og lystløgnere som ville kaldt det varmt den dagen, ga det en forsmak på sommerlige aktiviteter og fylte opp håpet om mange fine turer i relativt nær fremtid. Håp, som så mye annet, er mer effektivt om man kan nyansere det gradert, og håper jeg på en leppefisktur i vårvær, er det litt mer sannsynlig å oppfylles enn om jeg skulle håpe på at regjeringen skulle prioritere de svake i samfunnet i koronakrisen. Innimellom dengte jeg litt sluk, i håp om å få bekreftet en teori om overvintring. Det slo ikke til, men noen valgte allikavel å ta sluken Og man kan ikke unngå å bli glad av knurrens vakre åsyn Jeg håper jo å få en stor en snart, samt at det skal dukke opp en av dens rødlige slektning snart. (joda jeg har fått flere rødknurr på vestlandet, men det er langt mellom dem) I tillegg dukket det opp hyse, hvitting og sypike, så det var fint og artsrikt, og når mørket avsluttet lekingen med småkroker dukket denne opp og gjorde at jeg tangerte Lady Knurrs artspers på en tur på den plassen En hågjel kommer sjelden alene, og slik var det denne gangen og, og mens temperaturen falt godt under komfortgrensen håpte jeg på en art til for å få en god avslutning. Men det utspilte seg litt annerledes enn håpt. Veldig nært nedpakking kom et flott run, og en fisk i 2-3 kilosklassen meldte seg til å være avslutning, men det klarte jeg å rote bort. Det er et område der som hvis fisken svømmer inn i det er den tapt. Det er forsåvidt ikke vanskelig å styre fisken unna det, hvis man husker på det, og det gjorde jeg ikke, så mysteryfish nummer to var et faktum. Jeg antar at det var en lange, og håper det, men det er en del betraktelig mer spennende arter som ter seg på samme måte. I dette tilfellet hadde jeg hatt det såpass morsomt på turen at jeg ikke tok det tungt at de to større fiskene jeg hadde på i løpet av turen glapp, og så det heller som en invitasjon til å komme tilbake, og det skal jeg. (Selvfølgelig er dette blank løgn. Jeg var drit sur og forbannet, men det gikk over og nå ser jeg det sånn) Når det gjelder håp for fremtiden, er ett av mine største at podinnene har fått opplevd nok turglede til å fortsette med å dra på tur. Jeg er jo ikke like flink til å ta de med som f.eks broderen eller the Borg i kristiansand (jeg vet ikke om den benevnelsen er helt treffende, men jeg kan glatt se for meg at han står og sier "resistence is futile" til fisken), men noen turer har det blitt, så når da minstepodinnen plutselig sier "kan vi ikke dra på tur og tenne bål og sånt?" så var det bare å finne ut hvor. Kyrkjetangen har ikke så mye fisk, men noen er det, og det er et egnet område å glemme å følge med på hva ungene gjør (de er blitt så store at jeg ikke trenger det heller) og heller kikke ned i vannet etter livlige skapninger. Venner ble hanket inn og koronaregler ble diskutert og vipps var vi der. Det var mye aktivitet på land, og som tidligere nevnt er det lite som gir så mye håp for fremtiden som å høre barnelatter, og spesielt når man kan høre den mens man sjøl står og kikker nedi vannet, men nedi vannet var det nesten ikke aktivitet. Sjøstjerner og smånapp gir ikke mye håp, så da var det bedre å skifte til 18-krok og gå på kutlingjakt. Men det var neimen ikke mange av dem heller, og bite ville de ikke. Men det ville denne Hele 6,3 gram. Jeg tror det er en skrubbebaby, men helt sikker er jeg ikke. Så da ser tellelisten slik ut Turer 17 1 Lusuer : 1 2 Brunsnegl : 2 3 Lyr : 1 4 Hågjel : 14 5 Sandflyndre 4 6 Hvitting : 5 7 Havmus : 1 8 Sypike 32 9 Bergnebb 5 10 Gressgylt 1 11 Hyse 2 12 Lange 1 13 Sei 3 14 Piggskate 1 15 Knurr 4 16 Blåstål/rødnebb 8 17 Torsk 6 18 Svarthå 1 19 Skrubbe 1 Totalt 92/2020 Oppnådd mål ny art før 20 arter, check Fornøydliste 1 Første hai 2 Første Havmus 3 Piggskate 4 Torsk (4,5 fin ny plass) så da har dere jammen fått litt positivt å tenke på i disse koronatider, med bekymringer og ditto. Jeg håper dere alle slipper unna med bare mindre ubekvemmeligheter. Og da gjenstår bare å si
  10. Enig med forrige taler. Virkelig flott filmet og klippet. Jeg savnet også en anelse setting. Feks. Tid på året og sånn ca hvilket terreng du er i. Kan godt være upresist nok til å ikke avsløre noe. Eksempel,, : sørsverige om våren. Fint hvordan bekkesuset er nesten det eneste man hører.
  11. Du og den dissingen av hå. De er da vakre. Jeg bruker bare sirkelkrok til kystmeite, og ser ingenting annet enn fordeler med det. Dog hvis jeg skulle brydd meg om langer av den storvokste sorten, ville jeg vurdert å bruke madcat. 150 meter uten snag er lovende
  12. https://www.breakaway-tackle.co.uk/Breakaway-fastlink-quick-change-lead-or-rig
  13. Fin rapport og grattis med pers på torsk og størrelse generelt. Den knurren kan hvem som helst misunne deg, men at lady knurr er knurrkongen passer jo, når man ser bort fra det misogyniske.
  14. Enhver kan bli litt arg av disse langene som alltid skal bite. Men digg å få kost seg med litt god båtføring.
  15. Har ikke bayer, går det like bra med pils? Pleier vel forsåvidt ikke å diskutere seksuelle legninger her, men kanskje neglefil er unntaket. Kudos for innsatsen