Ølgylt

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3 384
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    70

Ølgylt last won the day on September 18

Ølgylt had the most liked content!

Mottatte likerpoeng

552 Excellent

Om Ølgylt

  • Rang
    Rullatorfisker
  • Bursdag 20. april 1970

Contact Methods

  • ICQ
    0

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Interesser
    Fyre i ovnen

Nylige profilbesøk

5 137 profilvisninger
  1. Blåkjeft, brosme og svarthå

    sånn skal sykedager brukes. Grattis med stor blå
  2. Valgvake 2017

    Double whammy, på originalspråk. Festlig den, men ikke hans beste. Lars Lenth har jo oversatt f.eks UHU av Hiaasen til norsk, og gjorde en glimrende jobb. Hans egne skriverier er ikke ille, men man får litt følelsen av at han prøver å nå for stort publikum, og dermed beveger seg vekk fra kjernepublikummet sitt. Men de leses, og Lenths forfatterskap kan nå store høyder. Uansett takk for tips, og for positiv omtale av politisk analyse. Og Erik, takk for kort kommentar jeg satte stor pris på
  3. Valgvake 2017

    Det var med veldig blandede følelser jeg gikk til valglokalet i år. På den ene siden var jeg stolt pappa med podinnen min ved siden av meg som en likeverdig voksen, og ferske diskusjoner om at demokratiet, selv i sin skakkkjørte form i Norge, er et langt bedre alternativ enn de fleste andre, og viktigheten av å være stemmekveg. Nå aner ikke jeg hva hun stemte på, og jeg mistenker sterkt at de siste politiske formaningene mine var for farget av mine meninger til at hun hørte etter. Og sånn sett, en fin milepæl i livet. På den annen side gikk jeg selv til urnene for å stemme mot sittende regjering, uten å ha noe godt alternativ å stemme på. Når Høyre går til valg på at "joda, vi driter i miljøet og vi gir penger til de rikeste, og er skikkelig smålige mot de late i samfunnet (arbeidsledige, uføre, minstepensjonister, barnehagebarn, innvandrere med rent mel i posen etc.) men du er jo litt rik, ikke sant? Da får du litt du og." Og det beste Tåkefyrsten i AP klarer å komme opp med er "Ikke gjør som Høyre sier", og alle motvektsstemmene fordeler seg utover små tullepartier slik at stemmene blir bortkastet, så hadde jeg ikke mye håp i hatten om noe bra utfall. Men jeg avleverte min stemme, og tok bilde av podinnen, og fant ut at jeg ihvertfall ikke gadd å sitte et eller annet sted og følge med på utviklingen. Men valgvake er en god tradisjon, så jeg måtte gå et sted der jeg ikke traff nordmenn med telefonen klistret i panna. Og da er jo bryggekanter i byen rette plass. Og ganske riktig, det var ikke nordmenn som møtte meg når jeg ankom åstedet: Vel, det går ikke an å se dem på bildet. (nesten like bra som fiskebildene mine, ikke sant?) Men det var da en trivelig gjeng fra Nederland eller Belgia som jeg har truffet på før, og de vek plass nok til at jeg kunne få ut en stang og begynne vaken. Vennegjengen hadde en grunnleggende forståelse for meitefiske, litt for lett utstyr, og nysgjerrighet på hva jeg gjorde. Så mens stemmesedlene ble hindret i å komme frem pga VM i doping som begynner hvert øyeblikk, og det ellers teltes over det ganske land, sto jeg og forklarte om de forskjellige bestanddelene ved kystmeite, og reklamerte hemningsløst for Campelen, Attraqua og Lopez, og hadde det riktig så trivelig. Faktisk så trivelig at flere småhå ville opp og høre på hva vi snakket om. Og vennene fikk også. Og entusiasmen og gleden når en av dem dro opp en tre kilos lange, som var den største fisken han noensinne har fått, var til å ta og føle på. Spesielt siden jeg måtte håve den, og vise hvordan man løsner krok fra langekjeft, og vise hvordan man sløyer (akkurat det siste der var jeg nå egentlig ikke rett mann til. Lurer på hvor mange fisk jeg må få før jeg lærer meg filetering?) På dette tidspunktet var vel egentlig resultatet for valget gitt, men jeg var lykkelig uvitende om det. Dagens fiskeselskap begynte å si seg fornøyd og spaserte bort i høstmørket. Endelig tid for litt vake, tenkte jeg. Rigga til neste sang, lempa ut og skulle sette meg, men neida, hågjelene ville høre mer. Men tilslutt ga de også seg sånn noenlunde, så jeg fikk satt meg godt til rette med musikk i boksen og hånda i øret, eller noe sånt. Og fikk sitte i fred en hel sang før det kom spaserende en fyr med veldig kort stang. Pokkern, tenkte jeg, slukfantom som kommer til å fiske opp snørene mine. Men der tok jeg feil. Det var en nylig tilflyttet svenske som var ute og rekognoserte i nærmiljøet sitt, og han kunne både kasting og beregning av strøm for å unngå floker, og var også trivelig å prate med. Så det ble ingen enmannsvalgvake på meg, men alt i alt en trivelig natt for det. (og tre pigghå og seks eller sju hågjel) Og dette som var temmelig tungt å dra opp: Jeg tror det er enslags frisbee, men er åpen for forslag. Vel hjemme satt jeg og leste litt i en Hiaasenbok, og glemte helt å sjekke valgresultat. Men neste "morgen" kunne jeg da konstatere at det blir fire år til med ganske fornuftig politikk (det må sies) når man ser bort fra at de vil gjeninnføre adelstanden, drepe alt liv langs kysten, la strømadelen rasere elv etter elv og gjøre livet vanskeligere for de som allerede har det vanskelig. jaja, ingen stor overraskelse der altså. Et lyspunkt er at tidenes største hykler og klovn ryker ut fra tinget, men dessverre blir nok tidenes nest største hykler og klovn fremdeles sittende som fiskeriminister. Men politikk er det umuliges kunst, og jeg er glad for at jeg fisker hågjel fremfor stemmer. Lykke til med de neste fire årene, men vinner de samme i 2021 og, er det ikke noen vits i å lære den yngre garde å fiske.
  4. Sjøfiske med båt ved bergen

    Gratulerer med båt. Agnfiske nært bunnen gir betraktelig mere spennende ting på kroken.
  5. Kunst eller?

    Slik jeg bor sykler jeg forbi denne utsikten hver dag. (og har den fra hagen når det ikke er så (&%¤& mye grønt graps på trærne) Og jeg synes det er koselig å kikke ned på båten min, og på en måte festlig at Store Lungekreftvann hele tiden forandrer seg, selvom jeg personlig ikke er like glad i det som skjer. En litt festlig forandring som dukket opp er den derre tregreia som er slengt ut i vannet, og ser mest ut som en installasjon (jfr Norsemen). Den er jo ikke så tydelig på bildet så her er et litt nærmere: Nå vet jo jeg tilfeldigvis hva det er siden det ble bygd i båthavna mi (info nederst for de som gidder), men for syns skyld behandler jeg dette med åpne øyne. Og det er to tanker som umiddelbart slår en når man ser sånt 1: Hva pokkern er det de kunstnerene holder på med nå da? 2: Kan den fiskes fra? Og hvis det hadde vært kunstnere som hadde bygd den, ville den sannsynligvis vært altfor ustødig til å kunne gåes på, men nå var det ikke det, og derfor gjorde jeg det. Det første jeg ser er to torsk i 1-2 kilosstørrelse som svømmer helt klint inni tangkanten, ca halvmeter fra land. Og sånt er jo, ja nettopp, festlig. Men det var ikke agntyver jeg så etter, det var slike: Eller for å være ærlig, sandvarianten av dem, eller de nesten gjennomsiktige jeg har sett der før. Vel. Jeg stod tilnærmet stødig rett over fine sandflekker, men i Bergen blir slikt belønnet med en ting, sikten forsvant i regndråpene. Og blindfiske på grunt vann gir masse svartkutlinger, og slike: Og slike: Og det er morsomt det, men ikke særlig lenge. Nå regner jeg med at denne konstruksjonen blir ødelagt temmelig snart, (det er ikke bare i regjeringskontorene det sitter destruktive krefter), men enn så lenge blir jeg å ta med microstang nå og da når jeg allikavel skal forbi den veien. Prosjektet heter TreStykker Bergen 2017 TreStykker er en uavhengig dugnadsbasert workshop for arkitektstudenter ved AHO, BAS, NTNU og NMBU, med mål å gi studentene byggerfaring, samt erfaringen med å se et prosjekt fra tegningene til bygging. TreStykker har vært arrangert åtte ganger tidligere med nasjonal og internasjonal interesse. Alle byggverkene har vært tegnet, prosjektert og bygget av studentene. Tidligere realiserte prosjekter er bl.a. et utstillingsrom for arkitektur og kunst i Trondheim, en lekeplass i Nordnesparken i Bergen, en bypark i Brekstad på Ørlandet og en paviljong på Majorstua i Oslo. I år skal det bygges en flytende konstruksjon i Store Lungegårdsvann. 25 studenter skal bygge prosjektet, og en håper det ferdige produktet vil gi fotgjengerne ved Store Lungegårdsvann en ny møteplass som styrker byens kontakt med sjøen. Var forsåvidt brukt ganske glatte planker, så med litt ustødige bein blir det fort "kontakt med sjøen"
  6. Hvilket parti skal jeg stemme på?

    Det var mest morsomt å lese garnpolemisering (enig med Erik der), men vi sitter jo fremdeles igjen med problemstillingen om at det kun er småpartiene som har noe som helst miljøpolitikk, og vaktbikkje på tinget har vært prøvd før uten å bevise noe annet enn at makt korrumperer. Det som er sikkert er at Høyre og Ap begge vil ha en destruktiv vekst i oppdrettsnæringen, og sålenge vi ikke kommer utenom regjeringsalternativer med disse er den kampen rimelig tapt opptil flere stortingsperioder fremover. MDG er både hykleriske og helt på jordet innen realpolitikk, men fremstår allikavel som det beste alternativet når man ønsker å avgi en proteststemme.
  7. Hvilket parti skal jeg stemme på?

    Og de som styrte før det. Det virker ikke som om noen på tinget bryr seg en døyt om fisk. MDG sier de bryr seg, men det tar man med et kilo salt
  8. Nylonstrømper rundt agn

    Slimålen har ingen problemer med å forsere damestrømper. Bra dette er en fiskeside, ellers ville det ha hørt ut som om jeg snakket om noe helt annet. Fingerbandasje (surgifix) er ofte brukt til det samme
  9. Lopez overkill

    I hine hårde dager var Ølgylt en lykkelig amatørkystmeiter med mye flaks og lite peiling, som støtt og stadig fikk fisk og var innom Campelen og snakket med Jan om duppedingser som kunne gjøre fiskingen bedre. Og en av gangene hadde de fått noen meter med Lopezslange og det måtte jo testes. Hvis man har lyst å lese om den testingen skrev jeg en tråd i de selvsamme hine dagene : Hovedpoenget er uansett at Lopezslange var langt overlegen alle andre slanger på markedet. Og årene gikk. Lageret mitt med Lopezstash ble mindre og mindre og i all effekt tomt til slutt. Sølvkroken tok en spansk en og prøvde å ødelegge den gode merkevaren. Økonomer må aldri få ta sjefsavgjørelser. Og mister Lopez puslet med andre ting. Og da skjer det som selvfølgelig skjer, alternativer dukker opp. Esca er dyrt, men funker. Jeg skrev en annen post om det en gang. Ok, fant ikke det, men fant et dikt jeg skrev om fisking en gang Fletteriet tok inn noen store grønne tuber som funket bra til både lange og havmus, og seeberg kom med noen små tuber som lyser skikkelig bra og tåler mye bank. I tillegg holdt det ofte med knekklys. Men jeg savnet likefullt Lopeztacklene. Det var noe eget med dem. Så når Mr Lopez endelig fant ut at det måtte noen kvalitetsslanger ut på markedet igjen, og jeg fikk melding om jeg hadde lyst å teste dem sto jubelen i taket her i huset. Jeg hadde meg en nær-religiøs opplevelse når jeg ndelig kunne knyte med Lopezstash igjen, så jeg lot meg rive med litt og komponerte et pulleytackel som ikke kunne kalles annet enn Lopez Overkill. Tre kryssperler (makka-pakka), tre forskjellige tykkelser Lopezslange. Og perlen på impactshielden er byttet ut med mineralstein fre Evje. Fisk som svømmer forbi dette må det være noe alvorlig galt med. Men så har jo jeg barn så jeg måtte vente noen dager før anledningen bød seg. I mellomtiden tok jeg en lystest. Ut i sola med slanger og konkurrenter etter en times tid la jeg dem inn i vedboden og da så de slik ut Ikke så galt. og langeslangen fra fletteriet hadde ikke mye å stille opp med Vel en time i mørket, og da er ikke kameraet på Lenovoen godt nok til å vise resultatet, men fint og tydelig (men ikke skarpt) lys fra Lopez og Søvik. Egentlig burde jeg komme meg ut etter lysing for å se hvor holdbar slangen er, men for tiden er båten min dysfunksjonell, så det fikk bli småhaitesting i stedet. Og det funket. Litt testing av Attraqua i slengen. Kommer skribleri om det senere. Disse er jo ikke akkurat så vanskelige å få, men hai er hai, og tackelet virket Denne ville også ha. Var ikke så stor, men den herjet som den skulle. Ingen antydninger til svekkelse i slangen. Og denne ville også ha. Agntyv eller ikke. De er pokkern så kule Så enn så lenge kan jeg si. Slangene lyser bra og virker. Fortsettelse følger når jeg har fått stappet en slange i halsen på en eller annen svær jævel med spisse tenner.
  10. Jøss, ingen Brosmer og lusuer

    Ikke dårlig
  11. Det var ment som en vits. Liker påfunnet ditt
  12. Ille nok å måtte dra og fiske abbor, men skal man i tillegg være nødt å laste ned nok en app, begynner det å bli hårda bud
  13. Jepp, så setter Ølgylt seg ned ved tastaturet igjen. Vel. Det å komme igang med noe igjen tar som regel litt tid, og litt feiling, og siviliserte ord som ikke betyr noe som helst. Skal jeg ha et tema? tja, jeg har grublet mindre i det siste, og selvom det er veldig fascinerende at måten rødstrupen navigerer på burde tilsi at hvis den flyr forbi ekvator burde den da fly feil vei etterpå, orker jeg ikke skrive masse om det. Med førstegangsvelger i huset har det blitt litt diskusjon om politikk, men det er ikke morsomt å skrive om, annet enn at sittende regjering sa ja til dumping i Førdefjorden, og derfor burde dumpes i Førdefjorden. Så jeg dropper tema denne gangen og snakker heller om fisk. Attraqua begynner å nærme seg kunstagnet som vil eliminere behovet for å ha makrell i fryseren, og har allerede eliminert behovet for reke, men er ikke helt i mål ennå, så derfor måtte jeg ha en tur etter makrell. Akkurat nå er de lett å finne, så da passet det godt å legge turen der jeg liker å sitte. Ormhilleren igjen. Så jeg pakket sykkelen og tok en omvei: Vel. Nei. Jeg ble faktisk kjørt ut. Og det ble noen barn med. Kombinasjonen barn, svaberg og makrell er veldig flott, og de var riktig så flinke. Så med min sedvanlige konsentrasjonsevne glemte jeg at jeg også skulle fiske makrell, og rigget til kveitetackelet. Og med tid og stunder fant en småkveit frem til det. Det slo meg litt at det ikke er helt optimalt å bedrive håvingsteknikkopplæring med kveite på, men det gikk seg til Barns personvern er viktig, men håveren er altså den blå jakken. Og så kunne det poseres: 2.58 kg, og den overlevde ikke avkrokingen, så det blir en snadder middag. Det begynte å blåse opp, og i beste Top Gear-tradisjon dro de andre fra meg. Så satt jeg da mutters alene (Huff og huff, stakkars meg!) Vinden ble kraftigere og kraftigere, og jeg måtte innse at det var tull å fiske med mer enn en stang, og regnet hamret strandteltet flatt. Dette har jeg opplevd før. Det lureste å gjøre er å lene seg godt tilbake og ta en lur. Det triveligste er å sette musikk på ørene, boks i hånda og finne frem en bok. Gjett hvilken løsning jeg gikk for? Noen langsomme bokser senere roet været seg, og jeg kunne legge strategi for natten. Og når strategien var lagt ga jeg blaffen i den og lente meg godt tilbake og døste. Etter en stund var jeg oppe og vaket og så at havet hadde lagt seg passe og mørket hadde gjort det samme. Det betydde et lite pass for å se om noen fisk var kommet inn. Det resulterte i en torsk på tosifret antall gram og krabbeflytting. Jeg la meg til rette og døste litt til. Utpå natta ble jeg vekt av at det var begynt å bite. Ikke på snørene, for de var på land, men i ansiktet mitt. Knott! Dette har jeg også opplevd før, og undret meg veldig på hvorfor jeg ikke hadde med noe som hjelper på det. Ikke noe annet valg enn å gå for desensitivisering og bevegelse. Litt ildvann i kroppen og noen kroker i vannet så var alt så mye bedre. Startet med krabbeflytting og mens jeg holdt på med en av dem så jeg at snøret tikket pent av snella på en ukrabbete måte. Når jeg strammet til var tackelet dratt godt ned i steinsprekker. Jeg vet jo hvem som gjør sånt, så nytt tackel med litt større gods og agn ble plassert, og ikke så veldig lenge etter tikket det på samme måte. Rolig tilstramming, og kraftig motstand i andre enden. Nå synes jeg jo det egentlig var litt kult å være den eneste agnfiskeren i Hordaland som ikke har fått havål, men kult er en ting og kult er en annen ting, og når den kom opp i overflata var den jo riktig stilig. Jeg hadde ikke med noe som helst å få den på land med, men fisken ordnet det selv. Jeg pekte den i riktig retning også svømte den opp på land. Ikke akkurat sånn jeg har hørt folk fortelle om havållandinger, men jeg synes jo det var veldig greit. Jeg må innrømme at det ikke var fristende å begynne å løfte på den og posere med slim overalt, så jeg lagde en renneløkke og fikk veid den. 5.2kg. Greit nok det. Mens jeg holdt på med dette begynte det å svømme makrellstimer rett foran meg, så jeg tok en liten stund med makrellfiske. Ti kast og ca femti makrell og en sild på land. Så gikk jeg tilbake til agnfisking. Det var blitt lyst, og jeg håpte litt på mere flatt, men det eneste jeg fikk i morgenstunden var denne Jeg var begynt med sløying før det slo meg at et bilde kunne være greit. Innen denne tiden var det blitt bris nok til at knotten ble blåst bort, og jeg var egentlig fornøyd nok med resultatet, så jeg satt meg godt tilrette og sløvet mens jeg ventet på at sola skulle komme frem.
  14. Rydder dere etter dere på fiskeplassen?

    Jeg har et delt syn på dette. Selv forsøpler jeg ikke, med unntak av sneiper, og at de siste ølboksene av og til havner på havet, men jeg orker ikke rydde etter andre, bortsettfra snørevaser.
  15. Vårens vakreste eventyr 2017

    Karma is a bitch. Ser at dette er en stund siden siden du bruker så nøkterne ord om utstyret som forsvant. Utfra min erfaring sprer ikke altruistiske holdninger seg særlig fort, så at noen har dem er bare enda mer verdifullt. Hadde jeg vært i motsatt ende av elektronikkverden ville jeg delt bare fordi du gjør det