Ølgylt

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3 345
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    62

Ølgylt last won the day on May 20

Ølgylt had the most liked content!

Mottatte likerpoeng

508 Excellent

Om Ølgylt

  • Rang
    Rullatorfisker
  • Bursdag 20. april 1970

Contact Methods

  • ICQ
    0

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Interesser
    Fyre i ovnen

Nylige profilbesøk

4 756 profilvisninger
  1. rekespray får du hos campelen, eller skitt fiske eller hvilken som helst fiskenettbutikk Finnes hjemmelagde alternativer og. Og WD40 funker også, men rekesprayen har noen ekstra fordeler drysser du på litt Attraqua spice på reka øker du sjanser for hugg betraktelig. Og makrell er mye bedre enn reke
  2. Interessant. Vet det er gjort en del på kutlinger i oksygenfattige områder (slik som dette : http://www.uib.no/bio/58611/liten-superfisk-i-science) Da vet jeg forresten hva jeg skal fiske etter neste gang jeg er i tyskland
  3. rekespray er effektivt for å kamuflere bilukter. Bytter du ut duppen med søkke får du mere fisk, men ikke sjøørret.
  4. Det hender det er meldt slikt vær på Vestlandet. Og noen ganger stemmer slike meldinger også. Og relativt nylig var det så. Og det presenterte diverse dilemma for en Ølgylt. Planen for helgen hadde vært slik : med musikk på øret og en god bok, etterfulgt av noe som dette : Altså Ølgylt i god stim, med makrellparfyme bak øret, Spice på lomma og beleiringsvåpnene klare for vanskelige dørvakter. Meen, så trivelig og morsomt det ville vært så hadde jeg unektelig også lyst på dette : Det er et illustrasjonsfoto, men noen forstyrrende elementer er det jo alltids, sånn som makrelski, måker, nakne damer, men heldigvis legger ikke jeg merke til sånt, når jeg sitter med dyster musikk på øret, sutter på en klunk ildvann og venter på at surgifixen på snøret skal begynne å hoppe. Og det naget litt i en fiskersjel at ikke har jeg fisket noe særlig i år, ikke fått noe særlig til fisk, og egentlig ikke tenkt så mye på fisk. Og det er jo et klart tegn på at man begynner å bli grå i ørevoksen. Jeg fant ut at jeg fikk ihvertfall fikk sjekke ut hvilke forhold det ville være for litt småkveit på Ormhilleren. Som jeg kan lese utfra flo, fjære, vær, høytrykk, månefase, årstid osv fant jeg ut at det ville være helt dødt fra fredags ettermiddag frem til klokka fem på lørdags morgen. Men i mellom fem og sju var det en luke der forholdene faktisk var gode. Dette betydde umiddelbar grubling. Og når jeg først grubler dukker det som regel opp en del pussig, men denne gangen kom jeg fram til en plan der jeg kunne få med meg nesten alle ønskene. Angrepet på halmedyp fikk vente. Meldt dag ankom, jeg leverte podinnen på skolen og sa sees om en uke, rett hjem og frem med vindunken og ut i hagen. Og der satt jeg da blid og fornøyd med en tørr riesling klokka ti på morrakvisten. Rundt klokka tolv begynte jeg å bli passe sveiseblind av å stirre inn i morgensola gjennom vinglasset, og gikk inn og pakket turtinga. Når det meste som burde være med var klart i sekken var det bare å legge seg på sofaen og døse litt. Bussturen ut i lett komatøs tilstand var fryktelig lang, men endelig kunne jeg gå av og tasle ned til min plass. Riktignok også mange andre sin, så jeg så egentlig for meg å rigge meg til oppe på svaberget med kveldssol og Saturnus på øret, mens jeg ventet på at det skulle bli ledig plass. Og det hadde vært helt greit, men av en eller annen uderlig grunn var det ikke et menneske der. Da måtte jeg jo lempe agn ut, man kan jo ta feil. Men det gjorde jeg ikke. Det var ikke en gang krabber som flyttet på agnet. Så jeg fikk sitte helt i fred omtrent slik : Boka jeg hadde valgt å ta med var Murakamis "Menn uten kvinner", som jo passer de fleste fiskere tematisk, ihvertfall på tur. Den er forøvrig ikke allverdens bra, men leseverdig nok. Etter noen timer med denne makeligheten tenkte jeg at jeg kunne skifte agn, og da tok jeg like godt bilde av Ølgylts krypinn: Fiskene fortsatte med å ikke bite, nærsagt heldigvis, så jeg fortsatte med å nippe vin og sånt. Og jeg ante et nytt dilemma under oppseiling. Sola gadd ikke mer, og gikk for å legge seg. Og overflateaktiviteten tok seg kraftig opp. Lyrene var ivrige som bare f, men jeg så ingen store blant dem, så jeg gadd ikke kaste etter, men det var jo en viss sjanse for at det kunne være et lite skumringsinnsig, så jeg skiftet i det minste agn, nå var det småtygd på, minte om sandflyndregumling, men kunne vært andre ting og. Og så satt jeg i overgangen fra alminnelig skumring til nautisk skumring og syntes det var på tide å legge bort boken. Så er det det. Det er så himla fint å sitte sånn i nattemørket og pimpe i vei, men hvis jeg gjorde det ville jeg enten være sovende klokka fem, eller for ukonsentrert. Det er klart, hvis man hadde et snev av selvkontroll, eller klare prioriteringer, ville ikke dette vært noe problem. Heldigvis er jeg ikke alene i verdenshistorien om å ha det slik, så kaffe er oppfunnet. Denne slasken fant på å forstyrre meg forresten: Standhaftig liten jæ**l! Jeg kastet den bort fire ganger, men den skulle bort å klatre på stanga mi. Siste gang havnet den langt til sjøs. Da ble jeg sittende og tenke på andre dyr jeg har møtt på, og hvor det er blitt av all den minken som var i Bergensområdet for noen år tilbake. Mens jeg satt og lurte på om det er noen veldig effektive minkører i nærheten ble jeg forstyrret igjen. Men etter det kunne jeg lene meg godt tilbake og være nesten sovende i måneskinnet. Når det demret var det å få liv i kroppen. Jeg synes å huske at det var lettere før, men førligheten kom nå etterhvert. Og så var det å si til seg selv; Det er lett å få småkveite. Man må bare være til rett tid på rett plass under rette forhold og plassere rett agn på rett krok på rett tackel på rett plass i sjøen. Og alle rettene kunne være der hvis jeg bare tok meg tid nok til å gjøre det riktig. Så jeg gjorde det. Og ventet med en god forhåpning i kroppen, eller var det whiskyskvetten? Like over seks kom runnet. Da stod jeg og pisset på en tue, og innen jeg rakk til stanga var kveita borte. Rolig nå Helge! måtte jeg si til meg selv, siden det ikke var noen andre der. Jeg snelte inn, satte på agnet, konsentrerte meg om å ikke slurve, og lempet det ut på nøyaktig samme plass. Det kastet hadde jeg sånn tro på at jeg ikke la ned stanga, men bare frilinekoblet, og ganske riktig. Før jeg hadde rukket å begynne å fomle etter røyk, runnet det igjen. Jeg strammet rolig opp, og gliste bredt når kveita slo med hodet. Jeg må innrømme at jeg kjørte den lengre enn nødvendig, bare fordi de er så morsomme å ha på. Landingen var jeg veldig glad for at ingen så, for det var antigrasiøst gjort, men den kom på land. 3.27 fine kilo fisk. Litt posering måtte jeg jo også rekke Voks og bli stor. (selv om jeg ikke tror den har særlig sjanse i det området) Tacklet for matfisk var forsvunnet ut mens jeg holdt på med denne, og en helt kurant mattorsk tok veien opp til fryseren min: 4,4 kilo. Jeg fisket til klokka var over sju, men det skjedde ikke noe mer. Hvis man ser bort fra ivrige lyr og en flokk niser. Kim sier de er lokale og at man ser dem hver gang det er fint vær, og det sier jo noe om hvor ofte jeg er der ute i fint vær at jeg ikke har sett dem før. Man er ikke verdens mest populære busspassasjer når man har alkoholånde, makrellfingre, klumpete oppakning, og er stort sett i svime, men heldigvis la ikke jeg merke til det. Og sånn for å avslutte på en sindig måte:
  5. Er det lov å spørre hva den kroatiske kutlingforskeren forsker på ? Går ut fra at det er mer enn bare utbredelsen
  6. Du bør ikke gå for surfstang til karpemeiting. De er lagd for følsomhet i harde forhold, og blir bare stålrør i henda til den type presisjonsfiske. Sjekk heller bruktmarkedet hvis du vil ha det rimelig, står mange gode nok karpestenger ubrukt om i landet.
  7. Enig. Men det er neimen ikke lett å vite hva man skal stemme for å få vekk dem. Og dette er ikke noe enkelttilfelle, selvom det her tydelig kan dokumenteres hvilke økonomiske skadevirkninger det har.
  8. Små slimål ja, ikke havkjempeslimålen som har vært her.
  9. Han vil nok bli glad uansett, men de fleste ihuga fiskere har helt bestemte ønsker, så dere kommer nok best ut av det om han får mulighet til å velge destinasjon og tid selv.og ikke minst tid til å glede seg med forberedelsene.
  10. Bra dere diskuterer slik at dere blir klare over forskjellene. Men altså. Du har en 100 prosent sikker brungylt på lista di. De svarte feltene på ryggfinna er en klar indikator. Bergnebb har feltet foran, og brungylt bak, og selvom jeg ikke har fått like mange brungylt som rage, pleier jeg å se etter hvilke indikatorer som forandrer seg utfra plass fisken taes på, og denne har jeg aldri sett noen variasjon på. Vekt er aldri en sikker indikator.
  11. slimål
  12. Flott dere holder det gående. Jeg har litt dårlig samvittihet her Har ikke fått ordnet noe sponsor ennå
  13. gjedde ørret karuss vederbuk røye noen smågreier for å begynne
  14. pokkern meg ikke lett å dra opp 500 tangkutlinger på en time