Jump to content
Fiskersiden

Ølgylt

Members
  • Posts

    4,209
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    271

Ølgylt last won the day on September 5

Ølgylt had the most liked content!

6 Followers

About Ølgylt

  • Birthday 04/20/1970

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Interesser
    Fyre i ovnen

Recent Profile Visitors

29,742 profile views

Ølgylt's Achievements

  1. Ølgylt

    Enebakk

    Kult. Jeg har abborpersen min fra det vannet, og jeg skal ikke skryte på meg noe, men dere har ikke vært i nærheten av den størrelsen i år. Så gi det en sjanse til
  2. Ikke dumt. Du vil miste noen i overflaten da, men det er det nok verdt. Eventuelt kan du bruke kraftig stang slik at du kan løfte rett på stanga
  3. På denne tiden spiser gyltene seg opp før vinteren, så de er ikke spesielt kresne, når de etterhvert trekker dypere og senker aktiviteten er de vanskeligere å få til å bite, så det er lurt å finne de beste løsningene nå mens det er lett å teste. Du kan i stor grad sikte på størrelse og art med krokvalg. Hvis jeg kun vil ha berggylt pleier jeg å bruke j-krok 2-4, men du kan gå opp til 2/0 hvis du bare vil ha de aller største. For blåstål er det 4-6 som er mest egnet. For grønngylt størrelse 6. Da pleier jeg å bruke Mosquito. For gressgylt er det Mosquito str10. Bergnebb trenger man ikke sikte på siden du får dem uansett, men de er ofte lette å få av kroken. Sikter du på bergylt eller blåstål bør du bruke rekehodet, mens du kan unngå dem med å bare bruke den tynneste delen av halen. Har du fersk makrell kan du klippe til terninger som gjør det enda lettere å sikte på en bestemt art. Fallhastighet har lite å si. Gyltene har en foretrukket dybde de spiser på. Hva dybden er varierer med lokasjon. Jeg synes det er greiest med litt tunge søkker slik at det er raskt å nå riktig dybde, og du har god kontroll på hvor agnet befinner seg. Jeg bruker tokroket paternoster. Da jeg begynte å teste gobble oppdaget jeg at gyltene ofte stiller seg på siden av agnet og sutter i seg gobbelen. Da er det lurt å klippe til en jigghale eller lignende så det fremdeles er noe som beveger seg, mens mesteparten av gummien er på krokstammen. Eventuelt kan du sikte på de største med å bruke en ganske stor jigghale. Da er det lurt å lage hull i gummien slik at det ikke går så fort for smågyltene å lepje i seg alt
  4. Agnet er lett å stjele, så litt surretråd hjelper mye. Sirkelkroker øker overlevelsessjansen, men ikke krokingsraten, unntatt for de største. Hvordan du setter rekebiten på kroken spiller også en rolle, eksperimenter litt der. Hvis du bytter ut rekebiten med liten jigghale og smører gobble bm på får du omtrent like mye, men med mye mindre arbeid. Gylter er gøy
  5. Gratulerer med skikkelig gjedde. Og helt enig. Jr fortjener kilosborre nå
  6. Ser man dette i et forsknings- og sysselsettingsperspektiv er svaret på spørsmål 2 et rungende nja. Det er vel og merke fordi pyttene de holder på i er nedre del av et system slik at de ikke får gjort noe særlig skade uansett. Og det er interessant når man fyrer igang noe uten andre teorier enn at gjedder er fy
  7. Jepp. Det er akkurat den følelsen av å være utforsker i jungelen som er så morsomt
  8. Ja absolutt. Prøv den et sted der det er lyr så får du et inntrykk
  9. Det største er båtagn etter lysing og lange. 300grams hel makrell, eventuelt steinbitagn , hel sei på opptil halvkilo , i ungdomstiden testet vi hvor stor wobbler man kunne få gjedde på, og fikk fisk på en hjemmelaget en på nesten 40 cm, så du kan definitivt få på den, men om det er best valg er jo en annen sak
  10. Tøft å gå hele veien rundt å prøve.
  11. Mye inspirert av en annen tråd her på forumet, tenker jeg å si litt om et sideprosjekt jeg har holdt på med i sommer. Ikke langt fra der jeg pleier å oppholde meg på sørlandet renner det en lite bekk som tidligere inneholdt bekkerøye. Jeg var nysgjerrig på om de finnes der fremdeles, så det var bare å samle troppene og undersøke og fisk var det. Men var det bekkerøye? Et rungende nei. Vi testet litt nedover i krattet til alle hadde fått småørret, og konkluderte med at her var de ihvertfall ikke. Noen dager senere gjorde jeg et nytt forsøk på en annen plass i bekken, med tilsvarende resultat. Kun småørret. Litt skuffet var jeg jo over at ørreten tilsynelatende har fortrengt bekkerøya,men samtidig er det jo veldig trivelig å spasere langs en liten elv, og ta et par kast i hver kulp, så kanskje jeg sjekker en annen del neste gang jeg er på sørlandet. Men med trivelig elvevandring i minne vel tilbake i Bergen tenkte jeg at jeg kan jo se om det går an å få fisket i daleelva i åsane. Elva renner gjennom Åsane primært i rør og kanaler før den går gjennom litt natur i Tertnesområdet. Jeg hadde ærende nært liavannet, så da startet jeg der. Napp umiddelbart. Denne ble tatt i kanalen som går ned fra vannet og bikket vel kanskje 200gram og ble med det turens desidert største. I selve vannet ble det også ørret. Jeg hadde håpet på en av smårøyene der men men. Så gikk jeg nedover kanalen og rett ut i et håpløst kvist og myr område, men det kom opp en ørret der og. Jeg gikk rundt det verste ulendet, spaserte langs et lite vann hvor det hoppet fisk, men så altfor gjørmete og privat ut til at jeg gadd prøve. Så forsvinner elva inn i rør, og kommer opp igjen ved åsane terminal, her var det vannvittig mye søppel og gress i elva så jeg gadd ikke prøve her heller. Men ved fossekleiva skulle det begynne å ligne noe. Og det gjorde det Akkurat der man kommer ned til elva igjen lå det en fin kulp, og en stor tunnell under veien. Jeg pælmet selvfølgelig inn i tunnellen, og joda Deretter fulgte det et veldig fint stykke natur som var fint å gå, men mindre egnet for fisking, før elva gjemte seg inn i eneboligenes jaktmarker. Noe som medførte veldig mye gåing på asfalt der jeg til tider kunne høre elva, men ikke se den, og så et stykke på asfalt der jeg kunne se elva, men ikke komme meg ned til den, og så måtte jeg gå en halvannen kilometers omvei, men etter det kunne jeg høre elva, se den og komme meg ned til. Først en kjempefin kulp der jeg hadde masse napp, men ikke fikk opp noe før jeg skiftet til 12-krok Klassisk femtigrammer. Disse var det mange av så jeg hadde åtte av dem på land mens jeg spaserte nedover et veldig fint parti. mens jeg tenkte, ja slik er det koselig å gå. Så forlot stien elva, mens jeg ikke gjorde det, og gresset ble høyere og høyere, tettheten av brennesler bare økte, og selvfølgelig tiltok regnet, så da jeg kom til et punkt der gressneslene var omtrent like høye som meg og jeg kunne se tydelige tegn på at jeg var på vei inn på privat område, tenkte jeg at dette fikk være nok. Det kan hende jeg kommer tilbake til den nestsiste delen igjen, det kan hende jeg utforsker kanalene på oversiden av liavannet, og det kan hende jeg drar til sjøen etter ordentlige fisk istedet. Og tittelen på tråden henspiller til en gammel film som faktisk var ganske god, med en fin fiskescene.
  12. Det er morsomt når de blir kjempeivrige over sypiker og bergnebb. Og alltid like festlig når unger skal holde en berggylt og den spreller ut av hendene dems.
  13. Ja jeg er takknemlig for å ha sjøen så nær, og det er ikke upraktisk å ha sjappe på veien. Fikk leppefisk og lyr, til stor glede for cruiseturister. Og jeg klager ikke på å få øvd litt på å snakke tysk. Så det var noe makrell i sjøen, men av de rundt 15 som fisket etter dem var det bare to som fikk, men de fikk til gjengjeld hele tiden.
  14. Mørkegrønn ettersmak høres jo veldig bra ut. Jeg tenkte jeg måtte prøve å reprogrammere hjernen litt, så jeg tok med meg et lite knippe ned på Bontelabo, men i det regnet smaker jo alt friskt. Hvis de har skiftet til en dårligere transportør, sannsynligvis anbefalt av designeren, så kan det forklare litt
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.