Ølgylt

Members
  • Content Count

    3506
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    97

Ølgylt last won the day on July 8

Ølgylt had the most liked content!

Community Reputation

648 Excellent

2 Followers

About Ølgylt

  • Rank
    Rullatorfisker
  • Birthday 04/20/1970

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Interesser
    Fyre i ovnen

Recent Profile Visitors

8282 profile views
  1. Selvom det ikke er det minste overraskende er det trist. Og det gir ikke økonomisk mening å undergrave mange opplevelsesbaserte arbeidsplasser for noen få, som i tillegg ikke er gunstige for fremtidens fjord. Jeg har lyst å si stå på, det trengs. Men om det blir for tungt, så vit ihvertfall at det finnes lesere, det finnes folk som er enige med deg, og en vakker dag vil noe endre seg, det går bare altfor sakte.
  2. Ølgylt

    Kveis i Makrell

    Det er en sammenheng mellom sel og kveis, og tatt i betraktning at selbestanden i Oslofjorden forvaltes utfra at selunger er søte er det vel ikke annet å vente.
  3. Ja, den plassen finnes, og mange av dem. Hvis du presiserer litt hvor det er du tenker deg blir det mulig å svare. Selv dro jeg til sjøen da jeg hadde så små, men det ble mest til at jeg satt i for teltet med kaffe, røyk og bok. Triveligere opplevelse skal man lete lenge etter, så jeg svarer i håp om at du får noen konkrete tips. Her på Vestlandet er det greieste å bruke oppmerkede turstier, da ser du fort på kartet om du er nært passe vann, men det er langt å kjøre hit, og du passerer vel temmelig mange plasser på turen da. Men altså, si litt nøyere hvor du tenker deg, så får du nok svar.
  4. https://www.salarsport.no/produkt/havfiske-kystmeite/blysokker1/kystmeitebly-rundt Disse? Torshov har sandsøkker, dvs med vorter
  5. Artig. Til første forsøk å være har du klart det bra. Nice touch med dramatisk musikk når det der fjærkreet dukker opp. Littegrann informasjon på starten ville økt seerverdien kraftig. Trenger ikke avsløre noen hemmeligheter, men et hint om hvor vi er i verden, og litt bakgrunnsinfo
  6. Ølgylt

    20 20

    Turer 29 1 Lusuer : 1 2 Brunsnegl : 3 3 Lyr : 8 4 Hågjel : 14 5 Sandflyndre 5 6 Hvitting : 11 7 Havmus : 1 8 Sypike 50 9 Bergnebb 15 10 Gressgylt 1 11 Hyse 2 12 Lange 3 13 Sei 6 14 Piggskate 1 15 Knurr 7 16 Blåstål/rødnebb 8 17 Torsk 26 18 Svarthå 1 19 Skrubbe 1 20 Dvergulke 1 21 Svartkutling 16 22 Uspesifiserte kutlinger 4 23 Pigghå 3 24 Småflekket rødhai 1 25 Ulke 1 26 Sandkutling 2 27 Brungylt 2 28 Horngjel 1 Totalt 194/2020 Oppnådd mål ny art før 20 arter, check Fornøydliste 1 Første hai 2 Første Havmus 3 Piggskate 4 Torsk (4,5 fin ny plass) 5 Svartkutling (35.57) 6 Småflekket rødhai
  7. Nei, det er bare at du trer avispapir på krokene slik at ikke seien får bitt over mens det synker gjennom stimen. Er ikke mange papiraviser igjen nei, men reklamene som fyller opp postkassa er av riktig type papir
  8. Gammelt triks for å komme under seien er avispapir på krokene, tar akkurat lang nok tid til å løses opp
  9. Til sjøen er tifotern mest egnet, men skal du inn i buskas er det for langt. Til ørret vil du gjerne ha lette sluker av og til og en 10 til 30 er da mindre egnet. Men hvilken som helst av de du nevner vil duge. Har du mulighet til å kjenne på stengene før du bestemmer deg, så gjør det
  10. Stort sett enig med ovennevnte. Synes det er mye greiere med tikronerssluker som både jeg og ungene kan miste uten at det gjør noe. Men selv om jeg støtt og stadig ser hoppende sjøørret er det år og dag mellom hver gang jeg får en, så jeg vil anta at det betyr at slukene ikke er noe særlig effektive etter dem. Dog pleier jeg å nøye meg med tre fire kast før jeg synes det blir kjedelig og heller fokuserer på meiting.
  11. Ølgylt

    20 20

    Vil tro det henger sammen med min forkjærlighet for små kroker. Men Brosme pleier da ikke være mangelvare?
  12. Ølgylt

    20 20

    Turer 28 1 Lusuer : 1 2 Brunsnegl : 3 3 Lyr : 8 4 Hågjel : 14 5 Sandflyndre 5 6 Hvitting : 11 7 Havmus : 1 8 Sypike 45 9 Bergnebb 15 10 Gressgylt 1 11 Hyse 2 12 Lange 3 13 Sei 6 14 Piggskate 1 15 Knurr 7 16 Blåstål/rødnebb 8 17 Torsk 26 18 Svarthå 1 19 Skrubbe 1 20 Dvergulke 1 21 Svartkutling 16 22 Uspesifiserte kutlinger 4 23 Pigghå 3 24 Småflekket rødhai 1 25 Ulke 1 26 Sandkutling 2 Totalt 186/2020 Oppnådd mål ny art før 20 arter, check Fornøydliste 1 Første hai 2 Første Havmus 3 Piggskate 4 Torsk (4,5 fin ny plass) 5 Svartkutling (35.57) 6 Småflekket rødhai
  13. Wow. Det var episk fangst det
  14. Ølgylt

    20 20

    Joda, vi kjenner alle til han der fyren som holder bier. Like vel som vi vet at hvis noen skal snakke om vakkerhet i en fiskerapport, så har det ikke vært mye fisk å få. Men man kommer ikke unna at noen ganger slår naturen til sånn at det blir revnende likegyldig om fisken biter eller ikke. Og det har vært noen slike turer i april, men frøkt ikkje; det kommer en vakker fisk til slutt. April startet med at fredningen av kveite gikk ut, og sammenligner man med fredningen av torsk i oslofjorden som alle vet om, er jeg neimen ikke sikker på at så veldig mange her i vest i det hele tatt har visst om at den var fredet. Uansett var planen å stå og dra opp en på morgenen første april, og slik gikk det ikke, jeg kom meg ikke på fisketur i det hele tatt. Og det oppsummerer egentlig hele April, alle planer ble endret Den største endringen, som var på fortærendenivå med at turen til Femunden med Broderen utgikk, var at markeringen av at det var min tur å bli bamsefar i lia utgikk. Så der gjestene fra større deler av landet skulle våknet opp på Nautnes Fiskevær til at hovedpersonen hadde stukket til sjøs, ble det istedet bare meg og Knurrladyen som våknet til å kjøre en tur ut i øygarden og fiske fra land. Enkelte vil hevde at man bør gjøre seg opp en slags status når man har såkalt stor dag, så det kan jeg gjøre; Jeg har to flotte barn, jeg har fått masse fisk og drukket masse øl, ergo har de første femti årene vært greie nok. Men nok om det. Utforskning av nye plasser er alltid spennende, og den lille landtungen vi hadde valgt å teste lå badet i vårlig solskinn, med tørre steiner i fine farger og formasjoner å klatre på. Men fisk var det ikke. Der og da gjorde det ikke så mye. Team Colibris fiskeesel var i gang, så jeg syntes jeg måtte ha en fisk å melde inn, og pælmet sluk til jeg hadde et par sei på land. (Når det gjelder selve konkurransen er det jo en klar favorisering av Østlandsfiske, noe jeg synes er helt OK for en konkurranse laget av folk på Østlandet, men de skal ha kudos for å slenge inn nok grener til at det er litt morsomt å være med her vestfra og. Jeg håper greia blir en stor suksess og inspirerer vestlandsfolk til å lage noe lignende. Jeg hadde for eksempel digget en gren hvor det var om å få samlet lavest vekt på tre kutlingarter) Men jeg må innrømme at tankene mine stort sett vandret til festen som skulle vært, og det ble egentlig ikke bedre av at havet så slik ut Vel vel. Neste dag var det møkkavær, så det var jo en trøst. Selv om jeg ikke evnet å helt verdsette det, gjør det noe godt for hodet å sitte på svaberg og myse utover sjø som klukker og risler, og det ga mersmak, så en ny tur ble planlagt for å nettopp kunne nyte at jeg faktisk bor på verdens vakreste sted (eller deromkring). Som en liten oppvarming dro jeg og en kompis som har bursdag fire dager før meg og hadde en Koronafeiring av godt over nitti tilsammen. Jeg tok selvfølgelig ikke bilde når vi satt med vin og ost (som tilfeldigvis passet usedvanlig dårlig sammen, Oster i parmesanfamilien passer ikke til Riesling, selv om begge passer fint med svaberg) og skålte for oss selv. Plassen kan til tider levere interessante fangster, men med min beste godvilje kan jeg allikavel ikke få to sypiker til å bli interessant fangst, men nok en gang, det gjorde ikke så mye der og da. Og som en oppvarming til trengte vi en tur som var tur. Det var en underlig følelse å ta på en sekk som ikke var svintung av kystmeiteremedier og fludiumer, og faktisk digg å gå i terreng. Plassen var Barmane, og joda, vi fuktet litt snøre, så noen fisk men det var gåingen som var tingen her, ettersom alle sitter på ræva for tiden og spiller dataspill. Allti lagi! I løpet av denne turen ble også min sanne identitet avslørt: Men når kroppen hadde fått seg litt trening var det på tide å pakke sekken på grensen av det en gammal kæll kan bære og sette kursen mot et av vestlandets mest magiske steder. Mange har etterhvert fått oppleve Ormhilleren, og en ting er nå at det til tider er bra med fisk der, jeg har blant annet fått både hvitting og sypiker der og til og med bergnebb, men den roen som kan senke seg over levde skuldre er, ja nettopp, magisk. På dagtid kan man bli hensatt til den lyse siden av flow, men nattestid... Og det var det som var målet her. Forøvrig er fisket der i april enten helt dødt (ikke uvanlig), noen ubetydelige fisk som biter (veldig vanlig) eller ordenlig fisk (det skjer). Og håpet var selvfølgelig at den lyse timen etter de mørke skulle gi det siste alternativet, med gjerne litt morsom bifangst i løpet av de mørke. Men det håpet svant ved første snøft. Vi ankom på en lørdags ettermiddag og forventet at det skulle være så fullt av folk at det skulle være vanskelig å være sosialt avmålt. Men neida, noen slukdengere og et telt kom ikke i veien for å lage basecamp akkurat der jeg ville ha det. Det pleier ikke å skje så mye på tidlig kveld, men ett snøre måtte selvfølgelig ligge i vannet, og Lo an Behold, en sværing rasket på Dette ble ikke den eneste fisken på turen, men det var den største. Så det er ikke på denne turen at den vakre fisken kom. Været ble bare finere og finere ettersom kvelden seg på I løpet av den tiden som hadde gått var det dukket opp flere telt med noe som hørtes ut som studenter. Men jeg hørte ingen ølbokslyd, så jeg fryktet ikke primale brøl og hvin, derimot var det en fare for kassegitar og Kumbayah, men enn så lenge var de fredelige lyder i bakgrunnen. I løpet av den selsamme tiden hadde jeg hørt en langt mer foruroligende lyd. Nisesnøfting. Flokken som holder til i området var inne i sundet, og hvis de ble værende ville det bli håpløst å fiske. Men fine er de. Så mens solnedgangen gikk sin gang, satt jeg i ro og mak og åpnet mine ølbokser (uten fare for primale brøl og hvin) og nøt hvalsafariøyeblikket. Nisene er der på bildet ett sted, like under overflaten. Og så ble det bare helt.... Hvilket resulterte i det diktet som står i begynnelsen av rapporten. Venus står for rundt halvparten av UFOmeldingene det der byrået får, og på en slik natt er det ikke vanskelig å forstå (Synes Knurrladyen var flink som klarte å få til et bilde av det, i virkeligheten tindret det veldig mye klarere) Det var rett og slett ikke vanskelig å være som en burgerbestilling, ett med alt. På et tidspunkt dukket det opp allsang fra gjengen bak, men innen den tid hadde Draconian og Saturnus inntatt ørene mine, så det gikk jeg glipp av, uffda! Morgenen rant og Nisene var fremdeles i gang med å terrorisere fiskene mine, så selv om jeg teoretisk sett fisket ble fokuset mer på å ligge henslengt i solskinnet. Noe som gjenspeilet seg i måten jeg holdt øye med stangtuppen på Et par dager senere var den faktiske datoen for bursdagen min (samme dato som Hitler og Gro Harlem Brundtland, og Cral), som ble behørig markert (nok en gang) Ekte menn synger sin egen sang! Og så var det slutt på det fine vårværet for denne gang. Overgangen kom mens vi var på utforskning av en ny plass, som forøvrig resulterte i denne arten, som ikke er svart-, sand- eller leirkutling, og med det ville vært ny registrering av art hvis jeg hadde klart å finne ut hvilken det er Men det var for surt der til å gidde å sitte og lete etter kjennetegn, og innen jeg kom hjem med den var ryggfinnen blitt opprufset, slik at artsmarkøren var ødelagt. Jeg blir nødt å dra og hente den på nytt en gang. Og så var april over. Men 1. mai var jeg og ladyen på tur igjen. Og denne gangen skulle vi ha fisk, ikke bare vakre øyeblikk. Så vi ble svært fornøyd når vi fikk begge deler. Jeg startet med slukdenging som resulterte i denne Noe jeg synes var en god start. Rundt oss ble det fryktelig folksomt og mange nasjoner representert, og mange arter på land, deriblandt ørret, horngjel og lyr rundt 5-6 kilo, og vedlemping og whatsnot, så vi vurderte å flytte oss. Heldigvis gjorde vi ikke det. Etter en stund forsvant alle de bråkete personene, og det var bare oss og et par lavmælte latviere (tror jeg)igjen. Og naturen slo til igjen med sin vakkerhet . Og vi fikk fisk. Den knurrete kommer nok til å fortelle om sine fangster etterhvert så de nevner jeg ikke. Men det ble pigghå. Jeg fikk også min dose pigghå. Og de aller fleste av dem svømmer fremdeles rundt, en av dem med godtackelet mitt. Og så kom denne Lite trenges å fortelles om hvor fornøyd jeg var da, så jeg bare lar være. Men *** altså hvor vakre og kule og fascinerende og stilige og mere med de er! Oppsummeringsvis. Mange ganger blir det så fint at det ikke gjør noe om fisken ikke biter, forutsatt at man får fisk på neste tur. Statistikken er da slik: Turer 28 1 Lusuer : 1 2 Brunsnegl : 3 3 Lyr : 4 4 Hågjel : 14 5 Sandflyndre 5 6 Hvitting : 8 7 Havmus : 1 8 Sypike 45 9 Bergnebb 15 10 Gressgylt 1 11 Hyse 2 12 Lange 3 13 Sei 6 14 Piggskate 1 15 Knurr 7 16 Blåstål/rødnebb 8 17 Torsk 12 18 Svarthå 1 19 Skrubbe 1 20 Dvergulke 1 21 Svartkutling 16 22 Uspesifiserte kutlinger 4 23 Pigghå 3 24 Småflekket rødhai 1 25 Ulke 1 Totalt 163/2020 Oppnådd mål ny art før 20 arter, check Fornøydliste 1 Første hai 2 Første Havmus 3 Piggskate 4 Torsk (4,5 fin ny plass) 5 Svartkutling (35.57) 6 Småflekket rødhai Så da gjenstår det bare å si