Gå til innhold
Fiskersiden

piscator

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5 614
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    107

Innlegg skrevet av piscator

  1. 10 timer siden, Gabriel skrev:

    Nja, hadde 4 timer i en liten jolle i dag med lufttemperatur på 4c, konstant vind, litt regn, masse bølger og fiske og jeg var dønn komfortabel hele tiden. :)Jeg er rett og slett superfornøyd med den.

    har jo tørrdrakt som jeg bruker når jeg er på havet. Med varmedress under fryser jeg jo ikke i den, og det kan jo bare regne som bare det. Og med en skikkelig lue og med hetten på dressen fryser man heller ikke på hodet. Men fingrene er jo en evig utfordring. Fisket en uke i Nord-Norge mens det var et polart lavtrykk for et par år siden. Med rundt null grader, sluddbyger og frisk bris/liten kuling hele uken (og til og med stiv/sterk kuling en dag, men da kastet vi inn håndkledet), fikk fingrene kjørt seg, selv med neopren-hansker.  Og dårlig vær handler ikke bare om komfort, det handler også om sikkerhet og hvor lett det er å fiske effektivt. 

  2. 33 minutter siden, erik skrev:

    For å spare penger (for seg selv). Helt enig med deg i at det hadde vært bedre om de gikk opp i dimensjon, om ikke annet fordi det gjør spleising videre mye enklere.

    ja det er opplagt for å spare penger, men er jo egentlig bare dumt. En strømkabel koster ikke mange kronene sammenliknet med all den avanserte elektronikken og grafikkortene på innsiden av enheten. Det er som da vi oppdaget at båter beregnet for bruk i saltvann, og som kostet hundretusenvis av kroner, ikke hadde motorfester i syrefast stål. De rustet i filler i løpet av kort tid. Og det kostet flesk å erstatte motorfestene med noe som holdt mål... snakk om å spare seg til fant.

  3. 14 timer siden, Gabriel skrev:

    Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. :)

    Og spøk til side så har jeg brukt lattelig mye penger på klær som fungerer i alt slags vær, men det finnes mer enn nok av gode plagg som holder deg varm og komfortabel hele dagen lang, selv i drittvær.

    For min del overvinnes dørstokkmila med bedre utstyr, jeg blir mer pinglete, men utstyret blir bedre.

    jo da, både utstyr og klær blir bedre, men selv blir man mer pinglete. Og det siste veier ofte tyngst...!

  4. 10 timer siden, erik skrev:

    Så lenge vi snakker om nogen lunde moderne elektronikk så har jeg aldri hatt problemer med fukt. Går vi 10-15 år tilbake i tid så var historien noe helt annet. Jeg har borret hull i bunnen av enheter så vannet skulle renne like fort ut som det rant inn i de…. De fleste enheter i dag er tilnærmet tette, mange tåler å være nedsenket i vann i timesvis.

    Diverse koblinger og gjennomføringer gir oftere problemer enn selve enheten. 

    takk, da har det nok vært dårlig kontakt, og ikke selve enhetene, som har gjort at jeg har hatt problemer de par gangene jeg har opplevd dette. Et lite hjertesukk; selv om jeg vet at ekkolodd og kartplottere ikke drar så mye strøm, hvorfor utstyrer mange produsenter selv dyre enheter med så "pinglete" strømtilførsler? For meg fremstår dette som det svakeste leddet, og der det er størst risiko for at noe går galt.

  5. vanskelig å vite hvordan vi skal klare å få forumet ut av dødsspiralen, men for oss som styrer klar av sosiale medier er det fint å se at noen prøver ihvertfall. Selv om jeg deltar i diskusjoner er jeg dårlig på å skrive rapporter fra eget fiske, noe som skyldes en kombinasjon av latskap, at jeg er litt introvert og privat, og frykten for tyveri av bilder på internett...

    og apropos ditt bilde i pisseregn Erik; en påminnelse om at jeg har blitt mye mer værsyk som fisker. Da jeg var yngre ga jeg blaffen i været, og dro ut uansett. Nå skal det langt mindre til før jeg avlyser. Dørstokkmila blir stadig lengre... et annet interessant diskusjonstema relatert til ditt bilde er også fiskeelektronikk og vær. Naturligvis er alt fiskeutstyr som ikke tåler vann meningsløst. Samtidig er det en fysisk kjensgjerning at strøm og fuktighet går dårlig sammen. Mitt spørsmål er derfor om du har opplevd at elektronikken har sviktet i regn, eller er moderne ekkolodd såpass bra at de fungerer uansett. Jeg har stort sett gode erfaringer, men har også opplevd at ekkolodd/kartplotter kan svikte i ekstremt regn, men muligens det ikke skyldes regnet spesifikt, men heller at elektronikken er dårlig koblet opp?

  6. strålende skrevet. Jeg deler stort sett dine meninger her Erik. Enig at punktet om sportslighet er det mest tåpelige, men typisk det som oftest blir trukket frem. Hvorvidt noe er urettferdig er som du er inne på noe som bare eventuelt kan brukes i konkurransesammenheng. At noen har mer penger å bruke, eller prioriterer å bruke, på hobbyen sin enn andre, er bare sånn det alltid har vært. I den grad dette er "feil" handler det om sosiale forskjeller i samfunnet generelt, ikke om fisking spesifikt. At man får et nytt hjelpemiddel som kan effektivisere fisket er jo ikke en trussel mot bestandene som sådan, selv om teknologiske fremskritt har vært en viktig årsak til at yrkesfiskere har overbeskattet fiskebestander de siste tiårene. Men sportsfiske handler jo ikke (primært) om matauk, og hvorvidt dette bidrar til økt press på bestandene avhenger mer av hva slags holdninger fiskeren har enn teknologien som sådan. Hvis elektronikken gjør oss bedre i stand til å fiske målrettet etter de store individene, så kan jo dette ledsages av at man i større grad setter fisken tilbake. Da behøver jo ikke dette gå ut over bestanden, selv om en og annen fisk skulle dø. 

    Rent personlig har jeg bare skaffet meg tradisjonelt ekkolodd (og kartplotter). Ikke fordi jeg har noe i mot bedre ekkolodd, eller mener det er galt å bruke slike, men jeg synes det kan  bli for mye elektronikk å holde styr på, som både stjeler tid og oppmerksomhet fra selve fiskingen. Og det er grenser for hvor mye penger jeg er villig til å bruke på dette (jeg har råd til dette hvis jeg vil). Men det er mulig jeg bare lurer meg selv her?  

    Til slutt litt pedantisk pirk. Izaak Walton var ingen fluefiskepurist. Han var en generalist som fisket med alt mulig av agn. Og den moderne fluestangen var ikke en gang funnet opp på Waltons tid. Waltons elev Charles Cotton var den som kanskje mest fortjener å bli kalt fluefiskets far, og det var han som på 1600-tallet startet utviklingen som 200 år senere resulterte i fluefisket slik vi i dag kjenner det. Og med en gjeng purister, med blant annet Frederick Halford i spissen, som mente at det kun var oppstrøms tørrfluefiske var det eneste saliggjørende. Det er pussig at disse folka har hatt så stor innflytelse på det moderne sportsfiskets utvikling. For fiske etter ørret i "gin-clear" kalkstrømmer i sør-England kan neppe sies å være spesielt representativt for det sportsfisket de aller fleste av oss driver med...

    • Like 2
  7. grattis med flott lake ølgylt, og takk for fin rapport fra kjente trakter. Men er nok tilbøyelig til å være enig med PeterSL at du burde prioritert å ta bilde først, når du først får et såpass sjeldent stort eksemplar, og tatt røyken og ølen etterpå. Usikker på om det er så viktig at agnet kommer raskt i vann igjen under lakefiske. Hvor mange slike store individer er det der? Skal jo mye til for at det deiser bortpå en ny slik rett etterpå. 

    For øvrig morsomt det du skriver om det portugisiske navnet på lysing, merlota. Jeg er litt usikker på sammenhengen her. Det var jo Linné som døpte laken Lota lota, og gjedde er som kjent Esox lucius, derav merluccius - havgjedde - det latinske navnet på lysing, som det spanske navnet er avledet fra. Gjedde på portugisisk er for øvrig pique (samme ord som pike på engelsk), men pussig at de skulle knytte lysingen til en art som vel ikke fins så langt sør. 

  8. det er klart en risiko å krysse jernbanen, selv om dette nok er enkleste atkomst. Skal man gjøre dette må man ihvertfall se seg grundig for. Spørsmål er jo hvor mye stasj man skal ha med seg. Det går en lokal vei på vestsiden, men da må man krysse Glomma, og jeg vet ikke hvor tykk isen er der (det er ikke så langt ned til Høystad og Røstfossen kraftverk). Og det er et stykke fra denne veien og ned til Glomma, slik at det uansett blir litt gåing. I den grad Glomma lar seg krysse er nok ski (og pulk) et must på denne tiden av året. På sommerføre er det vel mye enklere? Da er jo også det å parkere ved Galåen, og bruke kano eller packraft et alternativ? Og om sommeren er kano/packraft sikkert en stor fordel fiskemessig i selve Havsjøen?

  9. "Kalde pils er veldig godt, men det varmer ikke akkurat i kroppen, så så lenge satt jeg ikke der"

    he he, nei kaffe er vel bedre på denne tiden av året, evt med en konjakk til hvis man ikke skal kjøre. 

    Å holde varmen er kanskje den største utfordringen under vinterfiske. Man kan jo pakke seg inn med varmedress, superundertøy i ull, lue, og varme støvler, men fingrene er en en evig utfordring. Kan ikke fiske effektivt med hansker eller votter. Fingervanter der tuppene er fjernet er en løsning, men fingertuppene er jo like eksponert for kulden uansett.

  10. 7 timer siden, sjosprøyt skrev:

    Godt sagt, men tror du ikke det er motstridende til den Norske grunnloven at private eller annen av fiskeoppdrettere ødelegger den norske naturen og fauna for profitt, mens Ola Normanns muligheter til å fiske sin middag selv blir utradert?

    Jo, grunnloven kan absolutt leses slik, sånn jeg ser det. Vi har vel sett en økende tendens til at denne formuleringen i Grunnloven om at alle har krav på en ren luft og vann, og en fungerende natur, har blitt brukt til å gi miljøinteresser medhold i retten. Men det er et enormt etterslep her, og mange saker er ikke helt opplagte, fordi formuleringen i Grunnloven gir et ganske stort rom for skjønn.

    Og rent konkret kan jeg ikke bli mer enig om at det er en skam at Ola Nordmanns mulighet til selv å kunne dra ut på havet eller i ferskvann, og fiske sin egen middag, har blitt stadig dårligere. Det kunne vi til og med gjøre i Oslofjorden i gamle dager. Nå er det kun makrell i sommerhalvåret, samt i kortere perioder sjøørret, havabbor og pelamide, tilbake. Men selv om vi burde ha denne muligheten betyr heller ikke det at vi fiskere er helt uten skyld i hvor dårlig det har blitt. I havet er det nok vanskelig å overbeskatte bestandene med sportsfiske, med mindre de er kraftig svekket av andre årsaker først. Men i ferskvann har vi sett tusenvis av eksempler på at grådighet og kortsiktig tenking fra "sportsfiskernes" side har ødelagt mange gode ørret og røyevann. Vi også må vise "magamål" og ikke fiske alt tomt så fort sjansen byr oss. Da ødelegger vi både for oss selv, og alle de som eventuelt kommer etter oss.   

  11. 6 timer siden, sjosprøyt skrev:

    La oss ta dette først, i de gamle naturreligionene visste man at hvis man tar for mye i dag - ja så er det ikke noe igjen i morgen.

    Fiskeoppdrett produserer fisken sin selv, de tar tilsynelatende ikke noe fra naturen. Men konsekvensene er akkurat de samme, nitrit og skjelldyrødeleggende lakselus medisin fortrenger all annen fisk i fjorden.

    Fortell meg hvilken naturlige bestander i norske fjorder som du syns bør tynnes ut til fordel for økosystemet ?

    Det at gamle "naturreligioner" og såkalte urfolk har så mye mer økologisk bevissthet enn dagens urbane mennesker er en sannhet med sterke modifikasjoner. Det fins en haug av eksempler på at tidligere tiders mennesker overbeskattet næringsgrunnlaget sitt. Man er rimelig sikker på  at dette er en viktig grunn til at mange storvokste pattedyr døde ut etter hvert som mennesket koloniserte stadig nye områder. At tidligere tiders mennesker ikke klarte å fiske tom havene handler delvis om befolkningsstørrelse, men mest om at de den gangen ikke hadde teknologi som gjorde dette mulig.

    Fiskeoppdrett er en evig utfordring. Tanken er god, men for å produsere fiskekjøtt trenger fisken mat, og hvis vi henter denne fra havet fjerner vi jo mat den ville fisken i utgangspunktet trenger. I tillegg kommer utfordringene med sykdommer og avfall.

    Det er vel få saltvannsbestander som trengs å tynnes ut, men det er nok av innsjøer og tjern med overbefolkede bestander av ørret, røye og abbor. Og selv i ganske sunne bestander er det bedre å ta ut litt småfisk og spare de store, som en bevisst strategi. For i utgangspunktet er jo fisken mer attraktiv jo større den er for oss sportsfiskere. Hvis vi ikke gjør noen systematiske grep risikerer vi derfor ubevisst å skjevbeskatte bestandene, og ta ut de mest verdifulle individene fra bestanden, og dermed over tid bidra til å skape tusenbrødrebestander. Dette har skjedd i veldig mange norske innsjøer og vann.

    Dette er et klassisk resultat av "allmenningens tragedie". Det er mer enn nok ressurser for en liten beskatning. Men hvis det blir for stor totalbeskatning ødelegger alle for hverandre. Dette er jo grunnen til at mange holder sine god-vann hemmelig. De vet alt for godt at dersom vannet blir allment kjent blir det ødelagt på kort tid.

     

    • Like 1
  12. 12 timer siden, sjosprøyt skrev:

    Fordet jeg ser så mye av det generelt i verden, vi mennesker har jo et iboende instingt for å drepe. En temmelig fraværende respekt for naturens vidunderlige skapninger.

    alle rovdyr har et innebygget instinkt for å drepe, for å skaffe seg mat, det gjelder også det altetende mennesket, uten at det i seg selv er noe galt. At det generelt har blitt slik at mennesker har drept all fisken de får er mer en kulturell enn en biologisk greie. I moderne tid har vi heldigvis klart å bringe nye perspektiver til torgs, og det er i dag mye sterkere bevissthet rundt det å ikke drepe mer fisk enn det man skal spise. I løpet av de femti-isj årene jeg her fisket har det skjedd utrolig mye bra. fang og slipp kulturen har ikke minst fått folk til å handtere fisk på en mye bedre måte. Liten vits å sette ut igjen fisk hvis den ikke vil klare seg. Økt økologisk bevissthet har også gjort det klart at det er viktigere å ta vare på de store individene, som også er de mest ettertraktede. Dette paradokset har jo ytterlig gjort det nødvendig å kunne handtere levende fisk på en forsvarlig måte. 

    Når det er sagt, er det riktig at vi fortsatt har en vei å gå. Men hvis du ønsker å flagge denne kampen, som i seg selv er prisverdig, bør du i det minste sette deg inn i realitetene først. Å "angripe" Ølgylt, som gjennom mange år her på forumet har vist at han både har fornuftige holdninger og praksis på området, blir jo rett og slett et bomskudd. Som han selv skriver blir jo dette å sparke inn en åpen dør. Men for all del, jeg tror vi alle er enige om at vi ikke må slutte kampen for økt respekt for liv.

    Og en ting til: selv om hovedregelen er ikke å drepe fisk man ikke skal spise, så fins det unntak. Man må ikke bli helt fundamentalistisk heller. I noen situasjoner er det riktig å tynne ut bestander, og mange fisker er ikke spesielt godt egnet som mat. Innimellom lar det seg ikke gjøre å sette ut igjen fisk fordi de er for skadet. Det er lov å bruke sunn fornuft.

    Og til Ølgylt: håper ikke du opplever at tråden din blir "forurenset" av denne digresjonen. Som vanlig et bra initiativ fra din side, med mange artige perspektiver. Du er jo en av de få som holder denne siden i live.

    mvh Piscator.

    PS: og jammen klarte jeg ikke selv å karre meg ut til sesongdebut i helgen. Ble bare en steikerøye, men det var godt å komme igang igjen, og fisken smakte nydelig.

     

    • Like 2
  13. har sett gjennom den nye serien til Bård Tufte Johansen på NRK TV, "Oppsynsmannen", om hvordan vi mennesker ødelegger stadig mer natur, uten at noen evner å si at nok er nok. Hele verden lider med andre ord av en massiv endringsblindhet, hver enkelt endring er ikke et problem i seg selv, men til sammen er alle hendelsene et kjempeproblem både for naturen og oss selv. Jeg synes Tufte Johansen har gjort en kjempejobb med denne serien. Jeg synes han både får frem problemene, og alle dilemmaene som følger med hver sak. Og som vanlig pakker han det inn i sin lune humor. Personlig synes jeg dette er det beste og viktigste han noen gang har laget. Og kanskje hans forslag til "løsning" også er den eneste farbare; på et eller annet tidspunkt må vi rett og slett si NEI til nye inngrep, før det er for sent. Og det krever at ALLE evner å se lenger enn sin egen nese rekker, og sier nei til nye inngrep. Vi kan ikke overlate dette bare til politikerne. 

    For oss fiskere var kanskje sakene om oppdrett spesielt interessante, og de to tilnærmingene for å gjøre anleggene rømningssikre; enten "betongbinger" plassert i sjøen, som anlegget ved Brønnøysund, eller å legge hele anlegget på land, som de hadde begynt med lenger nord på Helgeland. Det virker riktignok dramatisk å sprenge ut en hel øy, hvorfor kan de ikke heller legge anleggene på fastlandet, i nærheten av bebyggelse? Svaret er kanskje at man uansett må ta i bruk store arealer dersom vi skal flytte anleggene på land. Dessuten kan man spørre seg om hvor ille det er å ta noen få av flere hundre holmer til et slikt formål, særlig hvis det kan gjøres på en måte som på sikt ikke er så ille, selv om det naturligvis ser fælt ut under byggefasen. Skal man lage en omelett må egg knuses. Jeg tror uansett hvilken praktisk løsning som velges så er anlegg på land det eneste bærekraftige på sikt dersom oppdrett skal være liv laga i fremtiden, og det er trolig det eneste som på sikt kan redde villaksen.

     

  14. Den 1.12.2023 at 9.25, Svenskatorsken skrev:

    Var har ni tänkt er? Som nämnt tidigare så ska såklart agnet vara från samma vatten. Allt av stang ni har sen tidigare kan användas. Sen är jag en förespråkare av att kun använda 1 trebblekrok, både för fisk och fiskare.

    enig i det som her skrives. Og særlig det siste punktet er et viktig teknisk poeng. Ingen vits å bruke en skog av kroker. Det beste er bare en treblekrok som det skrives, men sørg for at den er solid og sylskarp, slik at kroken får feste i den harde kjeften til gjedda, og at den ikke rettes ut under kampen. Og med kun en treblekrok er det enklere å avkroke fisken skånsomt med tanke på fang og slipp. Skaff deg en langskaftet kirurgtang som gjør det enklere med god avkroking uten å skade fisken. Det er ikke noe problem å kakke en og annen mellomstor gjedde (1-3kg) og bruke til mat, men store individer bør slippes ut igjen, delvis på grunn av at det er dårligere mat, det er høyere innhold av miljøgifter, og fordi de store individene spiller en viktig rolle for bestandene. Ja, det er viktig at agnet er fra samme vann (eller vassdrag). Man bør bruke stang og snelle som det skrives. Det gir mer effektiv kjøring. Men man trenger ikke dyrt utstyr, som flere er inne på. 

    Hvis du skal bruke gjedda til mat er det et tips å flå gjedda før du drar hjem. Gjedde lukter ikke spesielt godt, men lukta sitter i skinnet, og fisken bør uansett flås. Man får fine fileter, som kan ovnsbakes, men jeg synes tradisjonen med å male opp kjøttet til farse og lage gjeddeburgere gir best resultat. Når man kverner kjøttet forsvinner de små og litt plagsomme y-formede beina som sitter i ryggfiletene hos gjedde.

  15. nå var jo denne tråden opprinnelig fra 2008, og generelt sett har det jo skjedd mye i løpet av de 15 årene... det er mulig å få tak i brukbart utstyr for en overkommelig pris, selv om det er en sammenheng mellom pris og kvalitet. Dette gjelder sikkert også det fiskeutstyret Biltema selger. Jeg kjenner lite til kvaliteten på deres utstyr, men selv om kvaliteten sikkert ikke er like god som utstyr som koster mye mer, er det ikke sikkert at sammenhengen mellom pris og kvalitet er noe annerledes enn hos andre leverandører. Jeg tenker at det viktigste er først å bestemme seg for hvilke krav man har til kvalitet, og deretter forsøke å finne det billigste utstyret som innfrir disse kravene. Forhåpentligvis er dette innenfor budsjett. Generelt sett er det dumt å måtte renonsere på krav til kvalitet. Dette er en sikker oppskrift på å bli skuffet. Samtidig har jeg stor forståelse for de som i større grad må snu på kronene enn det jeg må. 

    Og en ting til; hvor strenge krav man bør stille til utstyret er veldig avhengig av situasjon, og hvilken art man fisker etter. Når jeg fisker kveite for eksempel stiller jeg veldig høye krav til soliditet og funksjonalitet på alt utstyret; stang, snelle, braid, virvler, splittringer, fortom, kroker, knuter... Da blir jo også prisen deretter. Til mer generelt fiske derimot kan jeg senke skuldrene noe, fordi ting ikke er så kritisk. 

  16. Ja, dette er jo bare trist. Selv om jeg har fisket noe etter laks, er jeg ingen laksefisker selv. Jeg pleier å si at livet er for kort til å fiske laks, og det utsagnet blir dessverre stadig mer "sant" etter hvert som våre elver tømmes for laks. Som det landet i verden som opprinnelig har den klart største andelen av bestander med Atlanterhavslaks, har Norge også suverent størst ansvar for å ta vare på denne arten. Uten sammenlikning for øvrig; mange ulvehatere bruker det at den norske ulvebestanden utgjør en forsvinnende liten del av verdens ulvebestand som et argument for at vi ikke har noe ansvar for å ta vare på ulv. Men et slikt argument anvendt på laks tilsier altså at det er vi, fremfor noen andre, som har et særskilt ansvar for laksen. Men dette ansvaret tar vi ikke som nasjon, ikke på noen måte. 

    Jeg har hatt lange diskusjoner med fiskevenner og biologer om temaet, og den deprimerende konklusjonen er dessverre at den norske villaksbestanden lever på lånt tid, og at den i overskuelig fremtid vil dø ut. Det er alt for mange trusler, og den totale belastningen på bestandene er for stor. Men politiske myndigheter innser dessverre ikke alvoret i situasjonen. Det ekstra ironiske er at man klamrer seg til ideologiske synspunkter, og at de tiltakene som gjennomføres i det store og det hele er kosmetiske. Akkurat som med forvaltningen av Oslofjorden er det ingen politisk vilje eller evne til å gjennomføre tiltak som faktisk har en sjanse til å virke.

     

    • Like 1
  17. Bra tiltak denne julekalenderen! :)

    Og morsomt å nerde med elektronikk! Det er ingen tvil om at et bedre lodd gir mer informasjon. Men har du reflektert om dette egentlig har gitt deg mer fisk opp gjennom årene, Erik? Jo mer elektronikk vi drar rundt på, jo mindre mobile blir vi, og jo mer tid bruker vi på å glane på en skjerm fremfor å forsøke å få fisken til å bite... jeg har også et slikt ekkolodd, om enn en mye enklere utgave. Men jeg har fortsatt ikke landet om jeg får noe mer fisk av dette... ;) 

    • Like 1
  18. «Kannibalgjedda» kan sørge for at flere lakseunger får leve – NRK Sápmi - samiske nyheter, kultur og underholdning

    dette er jo akkurat det vi har hevdet i alle år. Det er viktig å ta vare på de store individene, de virkelige toppredatorene, fordi de regulerer hele økosystemet. Og ved å holde bestanden av mellomstore gjedder nede, går det ikke fullt så hardt ut over smolten. Tilsvarende tankegang burde ha vært implementert hver gang man får panikk når det uheldigvis havner gjedde i ørretvann. Det bidrar også til å forklare hvorfor (stor) gjedde ikke er noe problem i større innsjøer med ørret, snarere tvert i mot. 

    Så skal vi naturligvis ikke sope under teppet erfaringene fra såkalte hypertrofe vann, som har blitt overbefolket av småvokste karpefisk som spiser opp alt dyreplanktonet. Da vil mellomstore gjedder være mer hensiktsmessige, fordi de er mer effektive predatorer på små karpefisk. Derfor er ikke de store gjeddene så viktige der. Men istedenfor å fiske ut de store gjeddene, kan man jo like gjerne introdusere alternative predatorer på de små karpefiskene, som store abbor eller gjørs, der hvor det er aktuelt.

     

    • Like 2
  19. De nevnte 30lbs stengene er nok ikke helt optimale til pilking, særlig med tunge pilker, er enig at de nok vil oppleves som litt "slaskete" til det bruket. Så kanskje det lønner seg å gå opp noe i stivhet? I det hele tatt er nok moderne stenger til havfiske mer tilpasset meiting eller shad, og selv om ryggrad er viktig, så er det også viktig at kjøreegenskapene er gode, og at stanga ikke oppleves som en stiv kjepp. Det handler vel mye om balanse. Stanga må være stiv nok til å fiske effektivt, og ha ryggrad til å kunne pumpe opp tung fisk, samtidig som en stivere stang kanskje er mer slitsom å fiske med? Her vil også personlige preferanser, delvis basert på vane, spille inn. Hva føler man seg komfortabel med?

  20. Jeg har både en Penn Overseas 30lbs i reiseutgave, og en tilsvarende Penn regiment 30lbs. Begge stengene er mer enn dugandes selv til veldig store kveiter.  En kompis fikk ei plate på 80kg+, og det gikk helt greit å kjøre den på en slik stang. Han brukte kun ca et kvarter. Trenger ikke å gå noe mer opp enn 30lbs. Vil ikke bli veldig bekymret over å få på en hundre pluss plate på en slik stang. Og jeg har brukt shads og meitet med søkker som veier over 500 gram med begge stengene. Fungerer helt OK. Begge disse stengene er også prisgunstige i forhold til kvalitet, begge koster vel under 2 000. Og btw, jeg bruker ca 0.30 braid til kveite. Også tykt nok selv til store plater. Så lenge braiden er sterkere enn slurebremsen på snella så fungerer det (forutsett at slurebremsen er jevn og ikke hakker). det mest kritiske er slitestyrken. 

  21. 12 timer siden, erik skrev:

    Blasert som jeg er, så bryr jeg meg egentlig ikke om abboren veier 1200, 1250, 1260 eller 1300. Fisk opp til 5 kilo veier jeg alltid på denne vekten, så sammenlikningen for egen del blir riktig. 
     

    Jeg har kontrollveid denne vekten flere ganger opp gjennom årene, og kan konkludere med at den er «nøyaktig nok», men godkjent for salg blir den neppe. Jeg har tre ulike vekter som vi «alltid» bruker. En for tullefisk (knarkvekta…), denne vi bruker her og så en for de store fiskene som går til 25 kg. (Sistnevnte fjærvekt.)  Min erfaring er at mange vekter er nøyaktige «midt i» sin skala, mens de blir unøyaktige i begge ender av skaLen og særlig i den letteste enden.

    helt enig, den eksakte vekta er egentlig ikke så veldig viktig. Og ja, det har naturligvis noe med å gjøre at man begynner å bli eldre og litt blasert. Men vi statistikk-nerder forsøker likevel å gjøre ting så nøyaktig som praktisk mulig. Og som TT viser er jo moderne fiskevekter veldig presise. Jeg sjekker mine vekter flere ganger i året mot ting jeg vet eksakt hva veier. Men når vekta mi har en oppløsning på ti gram, så betyr også det at dette er den beste presisjonen jeg kan håpe på å oppå med denne vekta.

    Og hvor nøyaktig det gir mening å veie en fisk avhenger av størrelsen. Mikrofisk bør kan skje veies med tidels grams nøyaktighet, mens ei stor kveite er det kanskje mer enn bra nok med en kilos nøyaktighet? Derfor gidder jeg heller ikke lenger å veie kveiter på 10+ kilo, tabellen er mer en god nok. Jeg sliter også med å MÅLE slik fisk helt eksakt, særlig når kveita er såpass stor at vi ikke skal kakke den, og ikke tar den ombord. Å måle en kveite helt presist mens den ligger i overflaten ved siden av båten er rett og slett vanskelig. Men så er det heller ikke SÅ nøye når det kommer til stykket. 

    Og tilbake til abbor, så er vel ti grams nøyaktighet omtrent "lagom", selv om det naturligvis er himmelvid forskjell på en abbor på 1990 gram, og en som faktisk bryter den magiske tokilosgrensen! :);) 

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.