piscator
-
Innholdsteller
5 621 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
108
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av piscator
-
-
sitat:Opprinnelig postet av Frisch
Synd de fighter dobbelt så mye på land, som i vann, men en kul "hybrid-stam" er det uansett[^]
Utrolig flott gresser. "trickset" med gresskarper er å skremme dem første gang de er inne ved håven (for eksempel ved å plaske med håven), slik at de våkner opp. Da kan man få en fight man sent glemmer... Og da blir de mye spakere på land etterpå. Og selv om det kanskje strider mot sportsfiskets etiske prinsipper å forlenge fighten unødvendig; det er faktisk en fordel for både fisk og fisker at gresskarpene er relativt slitne når de kommer på bredden. På den måten reduseres risikoen for at fiskene skader seg selv når de er på land. Og erfaringene fra utlandet viser jo at gresskarpene tåler ganske mye.
-
sitat:Opprinnelig postet av terje
Ikke helt representativt, men naturen lever... Finnes nå bilder av homo sapiens som ikke er så stilige heller!
Tragisk og trist tilfelle. Tilværelsen må jo være håpløs for mennesker som blir rammet av slik ekstrem fedme. Og ikke en gang fisk er flotte når de er i en slik overdådig kondisjon, selv ikke karpe! [
] -
sitat:Opprinnelig postet av Grutle
Tom Ole: Bekkis og jeg mener du skal stå tilbake fra det tullete frisørpratet til Rune. Han er bare misunnelig på oss som kan skilte med eget økosystem på hodet[
] Nå har jo jeg et eget økosystem i ansiktet da! Men jeg prøver å rydde litt opp i krattskogen innimellom! [
][ ] -
sitat:Opprinnelig postet av Bunker
jeg klarer ikke dette med "fang og slipp". Men det gjør mange andre, og jeg ville gjerne høre hva denne rettferdiggjøringen bestod av, og det har flere her fortalt meg.
C&R er vel overutdebattert på forumet som andre har vært inne på. Det fins mange sider rundt C&R man kan og bør stille spørsmål ved (for eksempel HVORDAN aktiviteten praktiseres), og dette har vi debattert nesten i minste detalj tidligere. Men fortsatt forundrer det meg at så mange ikke klarer å rettferdiggjøre C&R overfor seg selv. Hvorfor er det så mye mer stuerent å gjøre noe for å skaffe mat enn det er å gjøre noe som bygger opp ens psykiske helse? Denne holdningen er særlig forunderlig fordi vi strengt talt ikke trenger denne maten.
At fisken brukes som mat betyr ikke at dette kan brukes som HOVEDgrunnlag for å rettferdiggjøre aktiviteten, når selve DRIVKRAFTEN er noe annet? For alle sportsfiskere fisker da vel PRIMÆRT fordi det er gøy, spennende, utfordrende, og der maten kun er en hyggelig bieffekt? Hvis man har problemer med å rettferdiggjøre overfor seg selv at man fisker for fornøyelsens skyld, ville det faktisk være mer ærlig om man sluttet å fiske. For i en slik situasjon blir man slett ikke mer moralsk av å kakke fisken i hodet, heller tvert i mot!
-
sitat:Opprinnelig postet av Frisch
Her er en link med bla endel drøye Raduta fisker,,, synes jeg ser skinnleggen fra en mann i munnviken på den ene fisken...
Ja, disse fiskene er så store at skjeggtrådene er tykke som en arm. Fort gjort å ta feil, særlig med Radutas historie i minnet...!
-
sitat:Opprinnelig postet av avkroken
Og i det vannet har jeg fisket, uten å se snurten av noen karper. Kun gresserer på 10-15 kg. Utrolig sprøtt vann med masse hus og trær på bunnen. De største trærne stakk godt opp over vannflata. I tillegg var det så mye glasskår langs landat det var anbfalt å ta med sko med traktorsåler.
Har aldri fisket Raduta selv, men vannet har jo sin groteske historie. Den tidligere diktatoren Ceasescu fant på at han skulle demme opp en dal, og skape et stort reservoar. Som den umenneskelige og grusomme diktatoren han var gav han befolkningen i dalen et par måneders frist på å flytte. Ingen erstatning ble gitt for tapte hus, og ingen riving av hus, kutting av trær etc ble utført. Demningen ble bygget, og alt ble oversvømmet; hus, trær, veier, kirkegårder, THE LOT! Og ikke minst ble store mengder fruktbar jordbruksmark oversvømmet, noe som gav enorme næringsforhold i vannet. Og fisken som levde i de innsjøene som inngikk i det nye reservoaret fikk enormt mye næring å boltre seg i, og vokste til urealistiske proporsjoner. Men som antydet; selv om vannet inneholder karper av rekordstørrelse, man skal vite hvor man skal plassere sine agn. Man risikerer at agnet blir hengende i greinene på et sunket tre som pynten på et juletre, eller havner inn gjennom vinduet på oversvømte hus. Ubekreftede rykter sier endog om at meitere som i vanvare har plassert sine agn på en oversvømmet kirkegård endog har fått skjelettrester på kroken.... For å si det sånn, karpene frister, men omgivelsene frister definitivt IKKE. det blir neppe noen tur til raduta for mitt vedkommede. Da drar jeg heller til idylliske franske vann selv om karpene "bare" er halvparten så store...
-
Tom Ole: Enormt kraftig hale og stort hode på 16-kilosen din. Målte dere fisken? Slike to-tonede karper er ikke særlig vanlige, og så vidt jeg vet har man ikke med 100% sikkerhet fastslått hva dette fenomenet skyldes. Noen hevder at det skyldes sykdom.
PS: By the way, hva med en tur til frisøren Tom Ole!? [
][ ] -
Tvungen sirkulasjon er lite aktuell i karpesammenheng, nettopp på grunn av foringen. Men naturligvis er det ingenting i veien for å bytte plass dersom den man har valgt av en eller annen grunn ikke skulle produsere, og det er ledige plasser tilgjengelig ved vannet. Og generelt sitter jeg med det inntrykket av at de fleste karpemeitere (meg selv inkludert! [
]) bytter plass for sjelden. det er jo klart at det er mye pes forbundet med å bytte plass; delvis nedrigging av utstyr som kanskje må bæres flere hundre meter (ofte i flere omganger), ny oppforing og forventet tid før noe skjer på den nye plassen, samt at man aldri kan vite om den gamle plassen begynner å produsere rett etter at man har flyttet... akk for noen dilemmaer...! PS: jeg er imponert over alle de flotte karpene dere fikk i Frankrike. Og et utrolig nydelig, og 'klassisk' karpevann. Du verden som det frister med en tur...
-
sitat:Opprinnelig postet av ThorEH
Stemmer forøvrig dette Matthew, men den er utdødd i Norge pga elveutbygging i Tyskland:-) Fiskene som gytte i tyske elver vandra helt opp til Finnmark og Sør-Island
Så vidt meg bekjent har det ikke vært observert stør i norske farvann etter krigen. Det var særlig støren som brukte Elben som gyteelv som vandret nordover langs norskekysten og som den gang sporadisk kunne påtreffes her hjemme.
-
I norske karpevann er i de aller fleste tilfeller 2 punds stenger mer enn nok. Det er klart at med tungt søkke til bolt rigg (80-90g) kan en topundsstang bli litt sped, men en topundsstang er mer enn kraftig nok til å temme ALLE norske karper... man kan dessuten ro ut agnene dersom man må fiske med litt tyngre søkker.
Som fiskeknuten er inne på er en topundsstang også ypperlig til mye annet norsk fiske, som meite med agnfisk etter gjedde/gjørs, lettere kystmeite, og ikke minst laksefiske. En topundsstang har ryggrad til å temme ganske stor laks. Hvor mye man må denge til i tilslaget avhenger litt av aksjonen på stanga. Har stanga helaksjon kan/må man generelt dra til litt hardere enn dersom stanga har en litt raskere aksjon.
Det er ikke noe mål å fiske med så spinkelt utstyr som mulig, men på den annen side er det heller ingen vits å skyte spurv med kanoner, og jeg synes mange generelt bruker for kraftig utstyr. Stenger med testkurve over 2.5 pund er primært utviklet for karpemeite i store vann, som sydeuropeiske reservoarer. I 'gamle dager' brukte de fleste karpemeitere stenger med testkurve fra 1.75-2.25 pund.
Personlig har jeg to 1.25 punds stenger konstruert for bunnmeite etter suter som jeg bruker både til suter og til lett karpefiske på kort hold (stalking). Så har jeg et par 2 pundsstenger som brukes til all round fiske i mindre vann på kort og middels hold (samt til gjedde og laksefiske og lettere kystfiske). Og så har jeg noen 2.5-3 pundsstenger som brukes dersom jeg må fiske på lenger hold enn 50 meter, og etter stor karpe (og etter stor gjedde/laks under virkelig "tøffe" forhold).
Dessverre har jeg ikke hatt tilstrekkelig med tid til å meite karpe de siste par årene [
] (karpefiske krever at man har tid til å satse, har lite tro på "stuntturer" etter den arten), og det er ikke fritt for at suget kommer når jeg hører rapportene fra Tom Ole & Co i Frankrike...! [ ] -
Ja, fisken er utvilsomt en blåmalle, som for øvrig er en nær slektning av dvergmalle. Steinbit blir ofte kalt 'seacat' på engelsk jfr det svenske/danske havskatt/havkat, og da er ikke veien lang til 'catfish'. Navn på fisk er stadig et emne til besvær. Ta en tur inn på www.fishbase.org og se hvor mange arter som går under de samme navnene. Et vanlig navn som 'chub' (stam) for eksempel brukes som betegnelse på flere titalls arter internasjonalt.
-
Tigerfisk, Nilabbor, Malle, Ormehodefisk, Havål, Gjedde, diverse haier, Alligator Gar, Steinbit, Lysing, Kveite, diverse groupere, snappers, sverdfisk og marlin har vel alle både et utseende og et levevis som man vil assosiere med maskulinitet?
-
Pink Floyd - ingen over, ingen ved siden....
For øvrig hører jeg på mye, fra et bredt spekter av genre; Deep Purple, Dire Straits, Santana, Peter Gabriel, Jean Michel Jarre, Cornelius Wreeswijk, Ulf Lundell (Öppna Landskap er jo en obligatorisk låt å kjøre når man er på vei til Vänern! [
]), Pogues, Alan Parsons Project, Mannfred Manns Earth Band, Sting, Gary Moore, Bob Marley.... -
Må bare hive meg på gratulasjonene. Fantastisk flotte fisker. Det er nok bare et tidsspørsmål før 10-kilosgrensen brytes.
-
sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S
Tror vi må ha bildene jeg først, jeg er også i tvil om piscator klarer å skille laks/ørret og regnbue...
[
] -
sitat:Opprinnelig postet av holsten
bra jobbet piscator.. men er du helt sikker på at det var en regnbueørret som du fikk??????
Skulle det være noe å tvile på? Typisk rømt oppdrettsregnbueørret med slitte finner. Det er noen slike ute i Vänern. Og det er vel ikke mulig å ta feil av ørret/laks og regnbueørret?
-
Det mest interessante med dette bildet er kanskje at det viser hvor røde finner gullbusten (den nederste fisken) KAN ha. Dette har jeg særlig observert på gullbuster fra Glomma, og det bidrar ikke akkurat til å gjøre det enklere å se forskjell på artene. Svakt overbitt, lysere halefinne, færre skjell langs sidelinjen enn vederbuk (øverst), og generelt noe slankere kroppsform enn mort (i midten) er jo relativt sikre tegn, men de fordrer i noen tilfeller at man har fisker av begge arter (som på bildet), for å ha noe å sammenlikne med..?
-
sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S
Dægern altså, virker så utrolig bra det fisket...ihvertfall for en som har nærmere 100t pr/svidde i elv.... hva koster en slik helgetur?
Ja, egentlig er jo 11 laks på ei langhelg veldig bra, men det er lett å bli 'fartsblind' på Vänern. Det blir litt som Skogseid, dumt å sammenlikne det med annet fiske man bedriver. Og tidligere var jo fisket enda bedre enn det er nå! At det er mye småfisk nå kan jo tyde på at vi om få år får en ny stor årsklasse med stor laks... For øvrig hadde vi ca.35t effektivt fiske, dvs drøye 3 timer mellom hver laks.
Fisket på Vänern er gratis, og det som koster er reise, opphold, mat, og bensin til båten. Totalt brukte vi bensin for et par tusen kroner (bil + båt) på denne turen. Bensinforbruket på båten er jo avhengig av hvor stor motor og bår man har, hvor langt ut man kjører før man begynner å dorge, og vindforholdene. 4-taktsmotorene, som er de eneste egnede for denne typen dorging, bruker dessuten mye mindre bensin enn 2-taktere.
Oppholdet og maten kostet omtrent det samm (men mat må man jo ha om man er hjemme også, så den bør vel strengt talt ikke regnes med selv om man gjerne koster på seg litt ekstra på en sånn tur). Så totalt kostet turen oss et par tusen hver. Men det er fullt mulig å gjøre det billigere, dvs bo og spise billig, ikke kjøre så langt ut som vi gjorde den ene dagen etc.
-
sitat:Opprinnelig postet av Lasse_88
Flott tur da! Ingen ørret?
Nei, ingen ørret, men jeg fikk en regnbueørret på en drøy kilo.
-
Sammen med dorgekompis Tom Viktor Høgseth fisket jeg fire dager på Vänern i pinsen. Fisket var generelt tregt etter bra fiske uka før. Lokalt var det store mengder byttefisk, særlig i områdene rundt midtlederen og Hjortens udde. Som mange har opplevd i år hadde vi høyt innslag av laks under minstemålet. Totalt fikk vi 11 laks på fire dager, 6 under minstemålet, 3 mellom 2.5 og 3kg, og to store, en hver på hhv 6.2 og 6.9. Det reddet turen! Fiskene var stinne av krøkle, var i flott kondisjon, og kjempet deretter. Super fleks!
PS: det var noen andre norske båter der i pinsen også, og de hadde hadde også relativt tregt fiske, ihvertfall de vi snakket med.
-
Fisken på 940 gram er høyst sannsynlig en mort x sørv hybrid. Skjellene er mer mort enn sørv av farge, selv om sørv KAN ha tilnærmet sølvgrå skjell. Munnen er typisk mort, sidelinjen og gattfinnas farge er typisk sørv, mens antall stråler i gattfinna tilsier mort. Øynene er også mer mort enn sørv i farge. Til slutt sitter bukfinnene NESTEN rett under ryggfinnen. Hos mort er de rett under hverandre, hos sørv sitter ryggfinnen markert lenger bak, jfr fisken på 1050.
By the way, jeg har fått noen mort x sørv hybrider på Midtsjøvann, men aldri noen store.
-
Røye har en utrolig 'plastisitet' når det gjelder ytre trekk i forhold til levemiljøet, derfor må jo denne arten være blant de mest interessante å studere i en evolusjonær sammenheng. Det er også veldig interessant det isgalt skriver om at svømmeblære, øyne og hudpigmenter raskt kan degenereres hos arter som lever dypt og i stummende mørke. Det betyr at utviklingen av denne nye fisken KAN ha gått raskere enn man i utgangspunktet skulle tro. Derfor må det jo være både interessant og viktig å studere denne fisken nærmere, da dette kan gi oss ny kunnskap om og forståelse for utviklingslæren.
By the way, jeg mener å ha lest om hulelevende ørret (i Japan?) som mangler hudpigment og som er (praktisk talt) blinde, men som for øvrig er helt 'normale'. På Saltfjellet er det jo mange kalksteinsgrotter, også noen hvor det lever ørret. Det kunne vært interessant å studere disse nærmere. De fleste hulene får vel jevnlig tilførsel av ny ørret fra omkringliggende elver og vann. Derfor er det vel usikkert om det her er snakk om egne BESTANDER med huleørret på Saltfjellet, men hvis så kunne det jo være interessant å se om man kunne påvise endringer i innhold av hudpigment og synsevnen, og eventuelt hvor hurtig slike endringer oppstår. Så spørs det om det er lettere å ta seg inn i grottene og gjennomføre en slik studie, enn det er å studere de dyptlevende røyene i Tinnsjøen?
-
Fantastisk spennende, ja ordet 'sensasjon' er nærliggende!! En slektning av røye, som hadde en kroppsform som minnet mer om en (horn)ulke. Og at den mangler svømmeblære viser jo at dette er en fisk som har utviklet seg ganske langt bort fra røye. Her bør man jo gjøre forsøk for å se om den lar seg hybridisere med røye. Så vidt jeg kan skjønne må denne defineres som en ny art! Og da melder det seg mange interessante spørsmål. Hvor lenge siden skilte denne krabaten lag med røye utviklingsmessig? Tinnsjøen er svært dyp, og den må kanskje ha eksistert før istiden? I så fall, har det vært røyer der FØR istiden, for tiden etter istiden har vel vært for kort til at en fisk skal kunne utvikle seg så langt bort fra utgangspunktet, jfr det vi allerede har diskutert lenger opp i tråden?
-
sitat:Opprinnelig postet av MC85
Bildene ble utrolig dårlige, må skaffe meg en bakgrunn til akvariet. Noen som vet hvor jeg kan få tak i dette for en billig penge? Bildene er tatt med blits.Blir bildene bedre uten blits?
Bildene må/bør tas med blits. Blir alt for mørke uten. Det er enkelt å unngå blitsrefleksen ved å ta bildet litt på skrå i forhold til glasset. Med en enkel blits er det mulig å ta brukbare akvariebilder, men dersom man å ta virkelig GODE akvariebilder er ikke enkelt. Det kreves gode blitser riktig plassert for å få optimal belysning og å unngå reflekser. Bildene bør tas med rask eksponering for å oppnå god skarphet, og man bør blende ned for å få god dybdeskarphet. Det er dessuten viktig å rengjøre akvarieglasset godt på forhånd.
Bladet, Jakt og fiske
i Bok/Tv/Video/Blader/Foredrag/Kurs
Skrevet
sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S
..J&F (er) en grei måte å holde seg oppdatert på.
For så vidt det viktigste argumentet for å abonnere på J&F / være medlem i NJFF. J&F er for mye preget av reportasjer, og for lite matnyttig informasjon. I tillegg står høstningskulturen fortsatt alt for sterkt i NJFF (noe som tydeliggjøres ved en klar slagside mot jakt). Her er de HELT i utakt med utviklingen internasjonalt. For øvrig synes jeg NJFF har en viktig rolle i samfunnet, men deres 'mandat' burde vært forvaltet på en fundamentalt forskjellig måte. Hva vet for eksempel sentyralt plasserte folk i NJFF om hva som skjer internasjonalt når det gjelder sportsfiske? De har jo en representant (Audun) som kunne vært deres 'alibi', men hva klarer en enslig svale å utrette blant inngrodde 'jeger og beger' holdninger?