piscator
-
Innholdsteller
5 621 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
108
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av piscator
-
-
Noen feil i de opplysningene som stod i linken. Ja, nilabboren er en abborfisk, men tilhører en annen familie (Lates) enn vår hjemlige abbor. den er i samme familie som blant annet den sør-asiatiske og australske arten barramundi. Nilen ER artens opprinnelige utbredelsesområde, men den fantes ikke tidligere så langt opp som Victoriasjøen, dit den ble innført i 1961.
Skulle gjerne vært en tur i Nassersjøen....
-
Denne illegale importen og spredningen av fisk, enten det er karpe eller andre arter er en uting. Og som man ser i linken, risikoen for å spre sykdommer som spring viremia (hos karpe, andre sykdommer hos andre arter) er alltid tilstede. Men det betyr ikke at jeg er prinsippielt i mot innførsel av fisk. Poenget er at myndighetene i Norge og andre land i det store og det hele kan takke seg selv for denne situasjonen. Med et alt for restriktivt regelverk, der man istedenfor å spille på lag med ulike interessegrupper har et totalforbud, for så å likevel praktisere regelverket etter forgodtbefinnende, med en relativt liberal praksis når det gjelder laksefisk (her hjemme), undergraver myndighetenes troverdighet.
* Laksefiskene er de artene det faktisk er FARLIG å importere til Norge fordi både den økologiske og økonomiske risikoen er mye større når det gjelder disse artene.
* Ved å ha et totalforbud frasier man seg enhver mulighet til å kontrollere hva som føres inn over grensene, og man mister oversikten over hva som settes ut i Norske vann.
* Hvorfor ikke utnytte den økologiske kunnskap vi sitter på i dag til å faktisk skape et bedre sportsfisketilbud her hjemme? Hadde vi gjort dette ville jo behovet for illegal import forsvunnet.Det er jo haugevis med vann med stort potensiale her hjemme, som i dag er verdiløse som sportsfiskevann.
* Med lovlig, men strengt kontrollert import kunne fisk som skulle vurderes for utsettinger gått gjennom ulike karanteneordninger for å redusere risikoen for spredning av sykdommer.
* Og det er jo først og fremst takket være (den ukontrollerte) utsettingen av ørret av våre forfedre opp gjennom historien som har gjort at vi har så mange fine ørretvann i Norge i dag. Har dette vært prinsippielt galt?
-
sitat:Opprinnelig postet av ThorEH
Rune : nå surrer du :-)
Nå må keg rote litt i bildene mine og finne bilde av en hornkvabbe...
Så skal vi se hvor lett det er å se forksjell på hornkvabbe og kutling
...
Samme kvabba i vann, her ser du "hornet" litt lettere, samt finnene.
De minna mye om tangsprell når de lå i 1 cm med vann og sprella, så det er heelt umulig å blande dem med kutlinger!!!
Som jeg sa, det var en fare for at jeg var ute på viddene...! [
]Jeg ble i tvil av bildet av kutlingen til KIS, fordi den på dette så ut til å ha NOEN anatomiske trekk som KUNNE stemme overens med hornkvabbe (butt snute og 'horn'), og fordi den så nokså forskjellig ut fra illustrasjonen i boka fisken lå på. Siden den delte ryggfinnen ikke kom frem på bildet ble jeg enda mer i tvil. Men når jeg ser bildet ditt Thor, ser jeg at jeg har blingset på lengden på ryggfinnen, samt den åpenbart båndformete kroppen til hornkvabben (som ofte ikke kommer frem på illustrasjoner i bøker). Dette viser også hvor forskjellig fisk kan se ut i virkeligheten i forhold til det inntrykket som dannes når man ser dem beskrevet, avtegnet, eller endog fotografert. Moralen er altså: Fisk og fiske kan ikke læres ved å lese bøker ALENE. Man må ut å se dem, ta på dem og studere dem i virkeligheten og i deres levemiljø! [
][ ] -
Mulig jeg er på viddene, og uansett vil det kanskje kun ha 'akademisk' interesse, men er du sikker på at bergkutlingen faktisk er en bergkutling og ikke en hornkvabbe? Synes både snuteprofilen og vedhengene foran virker 'mistenkelige' i så henseende. Kroppsformen likeså (for bred halerot). Ryggfinnen virker (for?) lang for å være bergkutling, men bildet viser ikke klart om den er sammenhengende som hos hornkvabbe.
-
sitat:Opprinnelig postet av SMS
Seriøst: stor gjedde frister da såpass mange meite- og trolling-gærninger (ikke "rett-troende" fettfinne-fiskere) i dette landet (og utlandet!) at det burde vel være mulig å tjene penger på å opprettholde et godt fiske etter storgjedde? Ser for meg større varianter av ordningen i Akersvannet, ikke noe garnfiske, grunneierlag som tjener penger på båtutleie og/eller vedlikehold av ramper. Bag-limit eller påbudt C&R for gjedde over en viss vekt f.eks.? Bare tenker høyt her. Mulig jeg er ung og dum? [
] Jeg kan jo inntil videre drømme om at dette vil skje i fremtidige og eksisterende storgjeddevann i nær fremtid!Gode tanker dette, men det kan vel virke som om markedet her hjemme ikke er helt modent enda, i den forstand at dette er noe grunneiere kan tjene penger på pr i dag. For omlag 10 år siden forsøkte grunneierne i nedre Glomma å markedsføre dette området som gjeddeparadis overfor det utenlandske markedet. Dette ble gjort gjennom frisk annonsering i europeiske fisketidsskrifter (særlig det tyske Blinker). Problemet var at grunneierne ikke innså at europeiske sportsfiskere krever mer tilrettelegging og infrastruktur enn den jevne norske sportsfisker, som helst vil ha så uberørt villmark som mulig. Når man forsøker å selge fiske uten detaljerte opplysninger om fiskemulighetene (som grunneierne knapt har selv fordi de egentlig ikke er så interessert i gjedde, kun å eventuelt tjene penger på den), med ytterst begrenset infrastruktur i form av båtutleie, guiding, båtramper, campingplasser, toaletter osv er det da realistisk å tro at seriøse utenlandske sportsfiskere vil bite på 'agnet'? Nei, den som intet vover intet vinner. Det er stort potensiale for fisketurisme i Norge, ikke minst for gjeddefiske, men da må de som har ambisjoner om å tjene penger på slik aktivitet være villig til å investere det det koster for å ha et produkt å selge. Og så må vi faktisk kultivere og ta bedre vare på gjeddebestandene, slik at mulighetene for å få ei stor gjedde faktisk er rimelig god for gjestene. Med blandede erfaringer fra Ebro friskt i minnet, der det tross alt er en VISS tilrettelegging (tross alt byråkrati og kranglete politi), så er faktisk Norge et U-land når det gjelder fisketurisme på alle andre arter enn laks (og til og med på laks er det mye som KAN forbedres)...
-
Utrolig mye bra her! Du tror det ikke før du ser eller hører det!
Husker også en episode på Steinsfjorden for noen år siden. Rolf fikk på ei pen gjedde på balansepilk, og kjørte den forsiktig pga av den tynne sena. Mens han holdt på kom det en overivrig tilskuer som tråkket oppi den løse sena som flagret i vinden (fisken ble tatt på ordinær pilkestikke), og som med stort engasjement spurte om han skulle hjelpe til, hvorpå vi andre kunne se panikken bre seg i ansiktet til Rolf. Vel, Rolf berget femkilosgjedda han uten at 0.20 sena røk, og klimaks ble nådd når han fikk gjedda opp på isen, da den gode 'hjelperen' nærmest i fistel utbrøt: "Skal jeg mose'n!?"..
Det hører med til historien at vi klarte å stagge villstyringen, og gjedda fikk friheten tilbake...
Husker også en gang jeg fisket karpe i Danmark hvor Rolf og jeg ble tilbudt både hasj og morgenbrød før kl.10 om morgenen. Danskene forsto ikke hvorfor vi lo slik av tilbudet om morgenbrød...
(for de uinnvidde er morgenbrød på dansk en halvsøt kake som er svært populær der nede)
-
Det ville vært helt ufarlig å spise denne fisken.
-
Ved siden av feilernæring eller fysiske påvirkninger i oppveksten kan slike derformasjoner også være en bieffekt av sykdom (forårsaket av bakterier, virus eller andre parasitter), for eksempel
dreiesyke.
-
1. Karpe 10.900 (Sverige), best i Norge 8kg, 11 over 5 i Norge 20 over 5 i utlandet.
2. Gjedde 8.600 (Sverige), best i Norge 8.200, 6 over 5 i Norge.
3. Laks 8.600 (Sverige), best i Norge 6.800, 2 over 5 i Sverige.
4. Ørret 7.000 (Sverige), 4 over 5, alle i Sverige.
5. Gresskarpe 5.500 (danmark), 2 over 5.
6. Røye 5.400 (Sverige)
7. Torsk 5.200
-
Bruker ikke mothakerfrie kroker dersom det ikke er påkrevd. Risikoen for at kroken glir ut er alt for stor, og som andre sier, at kroken lettere beveger seg i sitt feste øker slitasjen på krokholdet, og dermed risikoen for skader. Derfor er ikke mothakerløse kroker uten videre 'snillere' mot fisken enn kroker med mothaker, som sitter festet på samme sted. Til og med kroker med små mothakere eller ved å klemme ned mothakeren med en tang gir et MYE bedre feste, som sliter lite på fiskens munn, og som gir minimale skader når kroken tas ut forutsatt at man er forsiktig.
-
Lista over artige kommentarer på bredden er tilnærmet uendelig, og mange er av en slik art at man burde HØRT kommentarene. Dialekt og tonefall har mye å si..! Men et par klassikere kan man jo forsøke seg på:
En gang Rolf (Berge) meitet suter på Sørlandet ved utløpet av en liten bekk kom en local og spurte: "Har du lov til det der da?". Da Rolf spurte om det ikke var lov å fiske i (Solborg)vannet, svarte mannen: "Jau, men du kan'kje sperre bekken med rusa vet du", med henvisning til keepnettet!
En annen gang kom en local bort til Rolf og meg og begynte og skravle. Vi fortalte vi var ute etter suter, og mannen begynte å legge ut i sju lange og sju breie om hvor fantastisk sportsfisk suter var, og hvor mye han hadde fisket suter. Da Rolf etter en stund fikk en suter utbrøt mannen: "Ka e det slags fisk?"!
Eller en annen gang oppsøkte Rolf og jeg en lokal meiter på Sørlandet som var fullt rigget med 'moderne' meiteutstyr, og vi regnet med at han var ute etter suter. Da vi gikk bort til ham holdt han opp en tohektos abbor, hvorpå han med dårlig skjult stolthet sa "Temmelig bra tryde dette ja". OK, hadde det vært en guttunge så hadde det jo vært helt OK, men dette var en voksen mann!
Ingar og jeg var en gang og inspiserte Gjersrudtjernet med tanke på ei økt. Vi parkerte på plassen under motorveibrua, der hvor det står/stod endel brakker/anleggsutstyr. Da kom det en mildt sagt paranoid gubbe som forsøkte å jage oss bort, og som tydeligvis trodde vi var tyver. da vi fortalte vi hadde tenkt å fiske utbrøt han på sin nordlandsdialekt. "Nei, her har det ikke vært fisk på 15 år, dere må dra lenger inn i marka må dere skjønne!". Når i tillegg eieren av butikken ved Gjersrudtjernet også forsøkte å jage oss bort, og truet med å sende bikkjene sine på oss, fikk vi på en måte nok. Det er tydelig at de har/hadde mye problemer med kriminelle ved Gjersrudtjernet. Dette gjør det vel delvis lite attraktivt å parkere bilen/fiske der, men hvis jeg hadde blitt så plaget som de lokale tydeligvis var, ja da hadde jeg flyttet for lenge siden.... Det er vel unødvendig å fortelle at Ingar og jeg aldri har vurdert å fiske i Gjersrudtjernet etter dette....
Til slutt selve klassikeren, som jeg dessverre aldri fikk oppleve personlig. Ingar og Inge Solberg satt ute på Bogstadvannet en forblåst januardag i tett snødrev, da det kom en 'nøtter' strenende bort til dem, og utbrøt "Fått no'?" med en snert som smellet fra en champagnekork! Hvorpå han uten videre kommentar snudde og vendte tilbake dit han kom fra flere hundre meter unna.... Er det rart Ingar og Inge fant seg selv kravlende rundt på isen i krampelatter, og er det rart vi i Stimen har 'adoptert' dette uttrykket som 'stammeropet' vårt!?
Rune J
-
sitat:Opprinnelig postet av Jøran Nilsen
Hva er den største ørreten du/dere har fått?
Å hva fikk dere den på?
Innlandsørret i Norge: 1.87kg på mark i Rena.
Utlandet: 7kg dorging i Vänern (Tomic-wobbler).
Sjøørret elv: 1.35kg, Driva på mark
Sjøørret saltvann: 750 gram, spinnfiske med wobbler.
-
sitat:Opprinnelig postet av cb
De røyene henger også temmelig høyt. Tror vel kubba til Rolf på 3,35 er hans drømmefisk. Min er i hvertfall på pallen. Sinnsyk tur ja, og har vel ikke sett så breie glis mange ganger. Nå vil sikkert noen av meitekverulantene mene at det er ett fett om en røye er tatt på Skogseid, Randsfjorden eller høyfjellet ettersom ei røye er ei røye, men det blir vel som å si at ei tikiloskarpe i Norge og Frankrike er ett fett.
Ja, Rolf har nok røya si på førsteplass også. Legger man til at det var et h******* blodslit å ta seg frem til vannet, at vi hadde fire årstider på under tre døgn, at den røya vi spiste var noe av det beste jeg noen gang har smakt, og all den gode konjakken, så var jo dette en av de beste fisketurene noen gang.
-
ALT FOR SJELDENT! [
]Tidligere pleide jeg å ha en 100-120 turer i året. I 2004 er det bare blitt 13 fisketurer. Mitt eneste nyttårsforsett blir derfor å fiske mer i 2005 enn i år. Det skal vel i grunn bli ganske enkelt å innfri det forsettet! [
] Er dette prisen man må betale for å bli 'voksen', i den grad jeg noen gang blir det da!? Hvis så er tilfelle er ikke det å bli voksen noe å trakte etter ihvertfall! [
] -
sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S
Ellers burde næringen godta at enkelte anlegg legges ned pga rømninger og dårlig drift, dette hade bedret bransjens rykte mye mer enn hva jeg tror den hade tapt i verdier.
Helt enig, det er alltid noen råtne epler i tønna, og noen som ødelegger for alle andre. Det er i alles interesse, også næringens, at man luker bort de useriøse. Da ville mye av problemet vært løst, og på sikt ville næringen tjene på dette.
-
sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S
Men foreløpig er det vel ingenting som tyder på at dette er reelt heller.
Nei, det er vel alt for tidlig å trekke en endelig konklusjon her, og det ville jo på mange måter vært trist om dette ble enden på visa, rett og slett fordi lakseoppdrett betyr svært mye for Norge, både som inntektskilde og som matressurs. Men næringen har en del STORE utfordringer de må få på plass, for eksempel redusert rømming og redusert smittepress mhp lakselus. Og disse utfordringene må løses uten at det går for mye ut over lønnsomheten. For hva er vitsen å drive med en næring som truer naturen, hvis den ikke har avgjørende betydning for landets økonomi? Hvor lenge skal vi for eksempel akseptere røde tall når alle de negative konsekvensene tas i betraktning? Eller er de økonomiske problemene i næringene bare en myte iscenesatt for å snike seg unna ansvaret med å forebygge negative konsekvenser av næringen?
-
Det er da blitt noen fine fisk opp gjennom årene; mange av de beste dog tatt i utlandet. Her hjemme har det blant annet blitt karuss på 2kg, og stam på 2.8, men det spørs om ikke fjellrøya på nesten 2.4 er den som henger høyest, tatt omstendighetene i betraktning. DET var en nesten uvirkelig 'en-gang-i-livet' opplevelse, ikke sant Cato? For øvrig er jeg enig med deg Cato at en abbor på over 2kg kanskje er drømmefisken fremfor noe. Det ser ut til at det er MYE vanskeligere å fiske målrettet etter spesielt store eksemplarer av abbor enn mange andre arter. jeg har i alle fall aldri vært i nærheten av en så stor abbor, enda den arten er en av de jeg virkelig har fisket mye etter opp gjennom årene...! [
] -
sitat:Opprinnelig postet av Helge S
Utrolig!! Det har jo rømt mer o-laks i år enn det som blir tatt i alle elvene i Norge.
Ja, trolig rømmer det (i gjennomsnitt) mer oppdrettslaks hvert år enn det totale antallet villaks som går opp i norske elver hver sommer! DET er et skremmende perspektiv det! Men jeg er enig med dem som sier at landbaserte anlegg er helt urealistiske. Investeringen og det å finne plass er en ting. Det største problemet er at lønnsomheten med landbaserte anlegg vil være mye lavere enn i sjøen, rett og slett fordi det kommer til å koste vanvittig mye å opprettholde samme temperatur i et landbasert anlegg som i sjøen, noe man er avhengig av dersom man skal ha tilsvarende produksjon. Regnestykket er med andre ord umulig å få til å gå opp, og det i en næring som allerede i dag er rimelig hardt tynet når det gjelder lønnsomhet. Derfor har vi i realiteten bare valget mellom å fortsette som før, og gjøre så godt man kan for å hindre rømming, og redusere smittefare mhp for eksempel lakselus, og samtidig gjøre næringen så lønnsom som mulig. Det andre alternativet er å avvikle norsk oppdrettsnæring, med de samfunnskonsekvenser det vil gi. Kanskje konklusjonen i siste instans blir at laks er en fisk som er uegnet som kommersielt omsettelig matvare (fordi dette går for hardt ut over bestandene), og at det er kun ved å rendyrke arten som sportsfiskeobjekt at man også kan oppnå maksimal kommersiell utnyttelse av arten uten at det går ut over bestandene? Men dette er vel nærmest kjetterske tanker i Norge?
-
sitat:Opprinnelig postet av cb
Har selvsagt ikke noen garanti for om det er gytefisk eller stasjonær fisk, men de gamle gutta peker stort sett ut kondis og farge på lever når de mener å beskrive forskjellen, og det har stort sett alltid vist seg å stemme. Men 100% sikker er man selvsagt aldri. Så muligens spiser jeg stasjonær torsk jeg tror er vandrefisk og slipper ut det motsatte, men feit og fin fisk med lys lever har funket hittil, og etter å ha sløyd en god del torsk fra fjorden er inntrykket ganske enstydende. Gamlegutta er i hvert fall sikre i sin sak. Jeg velger å høre på dem i slike tilfeller. Ellers stort sett ikke.
Aha! Kanskje dette forklarer endel Cato? At du egentlig har spist for mye stasjonær torsk mener jeg (jfr Møllers tran), med de konsekvenser det kan gi, og kanskje har gitt!? [
][ ]Spøk tilside, jeg er helt enig i de hjertesukk du kommer med vedr torskebestanden. Og om et eventuelt innhold av miljøgifter i stasjonær Oslofjordtorsk gir grunn til bekymring, så er det faktisk større grunn til å bekymre seg for den norske kysttorsken som sådan. En av grunnene til at Indre Oslofjord kan ha en god torskebestand, mens det er nesten sopt rent så fort man kommer ut i Skagerak og langs Sørlandskysten, skyldes jo at torskebestanden i Indre Oslofjord i liten grad utsettes for et hardt kommersielt fiskepress. Man kan skylde på sel, algeoppblomstringer og sportsfiske, men dette er og blir sekundære dødsårsaker. Grunnen til at torskebestanden er så svak i Nordsjøen og Skagerak skyldes et systematisk overfiske gjennom flere tiår. Og når bestanden er KOMMERSIELT sett utryddet, ja da er det ikke noe rart at også sekundære dødsårsaker kan bli en trussel for bestanden. Og selv om også vi sportsfiskere må ta vår del av ansvaret for å ikke ødelegge den siste rest av torskebestanden, så har jo forskere ved Flødevigen nå gjort undersøkelser som langt på vei 'frikjenner' sportsfiske som trussel for bestandene. Det betyr likevel ikke at vi sportsfiskere kan ta opp så mye torsk vi bare måtte ønske. Det er lov å tenke seg om for oss også, så selv om det er uproblematisk å ta opp en tre-fire fine juletorsker, bør man vel unngå de store 'slakteorgiene'?
For øvrig vil jeg benytte anledningen til å ønske alle en god jul og et godt nytt fiskeår i 2005! [
] -
sitat:Opprinnelig postet av cb
Åleblod er giftig ja, så får du åleblod i et åpent sår kan det visst gjøre skikkelig vondt, men du dauer neppe...
Ifølge den klassiske boka 'Fishing for big eels' av Brian Crawford (1983), så er en spiseskje med åleblod nok til å ta livet av en kanin. Så kan man jo regne ut hvor mye som skal til for et menneske... Som andre her er inne på kan man få kraftige reaksjoner av å få åleblod i åpne sår. Tror heller ikke det er noe bra å få i øynene! Giften nøytraliseres for øvrig av varmebehandling.
-
sitat:Opprinnelig postet av Dr.Fish
Har kikket litt på avkrokens 50 beste og fordi abboren er den fisken som står mitt hjerte nærmest, vil jeg personlig utrope nr 25 på lista Gunnar Lauve til norges ærligste sportsfisker. Med fattige to gram opp til drømmegrensen er det edelt å ikke gjøre som de seks rett foran ham på listen muligens har gjort.
Dr.Fish
Men i pragmatismens ånd, er det noen mening å veie en tokilosabbor med en nøyaktighet på to gram? Jeg hadde avrundet til to kg, ikke for å 'jukse' eller fordi jeg synes 2000 gram ser 'penere' ut enn 1998 gram, kanskje det er snarere tvert i mot fordi en vekt på nøyaktig 2kg alltid vil gi grobunn for mistenksomhet, men fordi jeg aldri veier så stor fisk med en mindre nøyaktighet enn 10 gram. Alternativt kunne man jo avrundet ned til 1990 gram, men det hadde helt kommet an på hva som hadde fremstått som 'riktigst' å avrunde til. Og jeg vil faktisk påstå at jeg med dette ikke er noe mindre gjennomtenkt, seriøs eller grundig med veiingen enn de som veier fisken med to grams nøyaktighet, kanskje snarere tvert i mot!?
Problemstillingen var jo aktuell den gangen jeg fikk min norgesrekord på karuss. Jeg visste jeg hadde (så vidt) brutt grensa på to kilo, men hadde ikke med meg vekter på bredden som kunne gi meg den eksakte vekta på grammet. Jeg hadde en fem kilos Samsonvekt med 25 grams nøyaktighet, som inkludert bæreposen på 20 gram viste omtrent midt mellom 2025 og 2050 gram. Dette gav en estimert vekt på mellom 2010 og 2020 gram, derfor justerte jeg ned til 2010 når jeg meldte den inn, og NMU justerte den senere (og fornuftig nok) ned til 2000, selv om jeg ikke likte den runde vekta!
Denne fisken kunne ha veid alt mellom 2000 og 2030 gram, og den kunne faktisk ha veid under 2000 gram også, selv om en grundig test av vektene i etterkant viste at dette var lite sannsynlig.
Moralen er at en fisks vekt ikke er et statisk tall, men en størrelse som ligger innenfor et (usikkerhets)intervall. Det jeg bestreber meg mot er å finne midtpunktet i dette intervallet, med en målenøyaktighet som står i et rimelig forhold til fiskens størrelsesklasse. Og i et slikt perspektiv er det egentlig bare tull å veie en fisk på to kg med en nøyaktighet på to gram! Og derfor har jeg heller ikke tatt i bruk digitale vekter. De bruker jo som regel svært lang tid på å stabilisere seg på en bestemt vekt, i den grad dette er mulig å oppnå. Det er jo vanskelig nok med vanlige samsonvekter. Og selv om man får frem et tall, så skal jo vekta vise riktig, og sjekker man to digitalvekter mot hverandre skal det mye til at de stemmer overens på grammet, ja som regel er avviket i størrelsesklasse 10 gram +/-, med andre ord den veienøyaktigheten man kan oppnå med vanlige Samsonvekter!
-
Mannen er nok uekte, og puttet inn for å gi inntrykk av at fisken er større enn den var. Men fisken og vogna er nok ekte, spørsmålet er jo bare hvor stor vogn/fisk var i virkeligheten. Dette er jo umulig å vurdere. Etter halefinnen og fettfinnen å dømme dreier det seg nok om en blåmalle, den største av de Nordamerikanske mallene. Den skal etter sigende kunne bli mer enn to meter lang og veie 50-70kg. Og hvis vogna på bildet er av 'normal' størrelse, så er vel ikke to meter et helt håpløst estimat (med en diameter på det største hjulet på 60-70cm), og da er man jo ganske nær artens maksstørrelse.
-
Hovedmålet må bli å fiske mer! 2004 ser ut til å gå inn i historien som det året med færrest turer siden jeg startet å fiske for over 30 år siden! [
] Og når det gjelder konkrete resultater må det være å dra tilbake til Ebro og få seg ei malle, og ja, det er en ambisjon å få en fisk som veier mer enn en selv. I dag ligger matchvekta på 82kg, og det ville jo vært en fin mallepers! [ ] -
sitat:Opprinnelig postet av cb
For min del kan godt fylle operabrakka med vann og hive oppi fisk. I likhet med større deler av befolkningen tilhører jeg ingen kulturadel som kroer meg i velvære ved å høre folk hyle på italiensk....
Men å hyle på engelsk, det er OK? For er det SÅ stor forskjell på det dere driver med Cato og opera når det kommer til stykket? Skriking er det jo uansett, og i begge tilfeller fokuseres det på de dystre sidene ved livet, eller...!? [
][ ]By the way, meningsløst å bruke våre skattepenger på opera. Man burde heller brukt pengene på å styrke og ta vare norske fiskebestander, og la de som er interessert i opera betale regningen dersom de absolutt vil ha et eget hus! Vi fiskere, som er i overveldende flertall sammenliknet med operaelskerne, har jo alltid vært nødt til å betale hele gildet selv. Sportsfiske er både sunnere (i et befolkningsperspektiv) og inneholder viktige naturvernaspekter. Hvorfor blir ikke dette høyere prioritert av samfunnet?
Kroker som ruster bra?
i Forskjellig
Skrevet
Som 'forebyggende tiltak' er det jo klart at valg av takkel, agn, og hvor hurtig man setter tilslaget har stor betydning for å unngå svelging. Hvis uhellet først er ute er det vel omtrent umulig å gi en 100% sikker vurdering av hva man bør gjøre. Hvor godt fisken tåler å svømme rundt med en krok i svelg eller mage avhenger av mange faktorer:
* hva slags art dreier det seg om (gjørs tåler for eksempel mindre enn gjedde)?
* hvor sitter kroken (skader den indre organer for eksempel, eller hemmer den næringsopptak, risiko for infeksjoner)?
* er gjellene skadet?
* hva slags type krok, hvor stor, hva slags stål?
Det er mange eksempler på at fisk ikke har fått problemer med å svømme rundt med en krok i magen, men som det er beskrevet fins det også eksempler på det motsatte. Får man en fisk kort tid etterpå er som regel for liten tid til å vurdere om det kommer til å gå bra eller ikke. Man bør ihvertfall ikke sette tilbake slik fisk som man ser har problemer, og er man i tvil bør man trolig ta livet av fisken. SÅ viktig er ikke C&R fisket. Enhver bestand kan tåle tapet av ETT individ.