piscator
-
Innholdsteller
5 618 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
108
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av piscator
-
-
Ja, rett oversatt betyr trolling det samme som dorging, men på samme måte som begrepet moderne meite presiserte forskjellene fra det tradisjonelle meitefisket, så utgjør fornorskningen av ordet 'trolling' en tilsvarende presisering innenfor dorgingens verden, på tross av at overgangene mellom de ulike begrepene i høyeste grad er flytende. Med andre ord; slik ordet trolling er blitt oversatt og brukt i praksis utgjør det bare en del av det mer generelle begrepet dorging. At ord og begreper får en annen tolkning eller bruk enn opprinnelig når de oversettes til et annet språk er jo helt normalt, der utviklingen i høyeste grad er styrt av hva som er hensiktsmessig. For de som begynte med moderne dorging her til vanns, var det hensiktsmessig å la ordet trolling på norsk få en litt annen betydning enn den direkte oversettelsen, rett og slett for å presisere at de holdt på med noe som var litt annerledes enn tradisjonell dorging (selv om de prinsippielle forskjellene er marginale).
-
sitat:Opprinnelig postet av cb
Sitter som kjent og oversetter ei bok, og hadde i den forbindelse en diskusjon om begrepene dorging og trolling. Jeg har allerede skrevet kapitlet, men hvordan ville dere oversette dette til norsk? La meg høre deres meninger og argumenter, så kan jeg etterhvert røpe hva min konklusjon ble.
Uten å gå i for mye detalj, det er det ikke plass til her, men dorging er det generelle begrepet; det å slepe et agn etter en båt. Trolling er det moderne dorgefisket, som regel med flere stenger, med moderne hjelpemidler som dyprigg og planerboard. Men på samme måte som med meite er det flytende og uklare overganger mellom tradisjonelt og moderne dorgefiske.
RJ
-
-
sitat:Opprinnelig postet av Arnstein
Jepp - har fått en del bra abbor der på vintern (300-900g). Har sett at det fiskes en del lake der også på vintern uten at jeg vet resultatet. Er også lakeplasser lenger ned mot Uåa.
Frognerstranda er jo primært en abborplass, selv om det også tas noe lake. Men ved Uvesund, og utløpet av Ua er jo en klassisk lakeplass. Dyprenna går på vestsida, der åa renner ut. Over mot østsida er det stort sett grunt, men også der tas det endel lake. Det går an å meite fra bredden ved utløpet av Ua, men ellers pleier isforholdene å være stabilt gode rundt nyttår. Det er mye småfallen lake, 0.5-1.5kg (jeg har aldri fått lake over 2 der, på ganske mange forsøk), men av og til tas det skikkelig stor lake der. For noen år siden ble det tatt et eksemplar på 90cm.
-
sitat:Opprinnelig postet av erlend
Arsenal og Liverpool kunne de ha spart seg med :-)
Liverpool kunne vi kanskje ha blitt spart for, men Karpemeite, Arsenal, Pink Floyd og ale er jo kultur og dannelse på høyeste plan! [
]PS: Eks-Arsenal keeper, David 'Safe Hands' Seaman er jo en svært ivrig karpemeiter for de som ikke visste det!
-
sitat:Opprinnelig postet av SMSEr det bare meg som ser den åpenbare sammenhengen mellom sivilisasjon, kulturell dannelse og meitefiske? [8D]
Støtter også opp om denne! [
] Og det er ikke bare meite vi har fått fra England. ALT sportsfiske stammer fra England. Men snobbete tørrfluefiske i engelske kalkstrømmer er akkurat like 'meningsløst' som snobbete karpemeite i lukkede engelske vann hvor det koster tusenvis av kroner for å dyppe boilien noen timer, og hvor alle karpene har egne navn og har vært på land hundrevis av ganger. Selv om britene var først ute, har sportsfiskere fra andre land ført britenes ideer videre, men med en mye mer åpen og pragmatisk holdning til det man driver med. Og når det kommer til stykket er det ikke hvilken metode man bruker som betyr noe, men at valget av metode er gjennomtenkt og velbegrunnet. Man bruker den metoden som er mest hensiktmessig, og som gir best sport og opplevelse TOTALT SETT. Og uten å kritisere noen METODE (alle metoder har sine fordeler og ulemper), mitt inntrykk er at meitere JEVNT OVER er mer pragmatiske enn fluefiskere. Og selv om det finnes haugevis med unntak så har man vel et inntrykk av at mange fluefiskere fisker med flue uansett. De fleste som i utgangspunktet definerer seg som 'meitere' går ikke av veien for å prøve andre metoder, fluefiske inkludert, hvis dette er det som skal til for å oppnå fremgang... Med andre ord, det er flere metodefanatikere blant fluefiskerne enn blant meiterne. Spørsmålet er hvor god fisker man er hvis man ikke evner å stille kritiske spørsmål ved det man selv driver med, inkludert valg av metode. -
sitat:Opprinnelig postet av cb
England har i tillegg gitt oss ekkel fettkokt mat og stygge damer, men samtidig er det vel det landet som har æren for at det ble stangfisket i dette landet. Frankrike har gitt oss språklig arroganse, men samtidig også bedre mat og brudar....
Det er jo noe som heter at det er greit å kunne alt på fransk unntatt språket! [
] -
Veldig enig i tankene i de to siste innleggene. Min intensjon har aldri vært å rakke ned på det som legges ned av frivillig arbeid når det gjelder fiskforvaltning i dette landet. Egentlig er jo denne dugnadsinnsatsen fantastisk, og faktisk DEN VIKTIGSTE årsaken til at vi har så gode fiskemuligheter i Norge i dag. Hvis ikke sportsfiskerne tar vare på vannene, hvem skal da gjøre det? Nei, mine kritiske bemerkninger er mer rettet mot myndighetene. Mye av det som er blitt gjort har vært misforstått, delvis basert på manglende eller misvisende kunnskap om kalking og økologi, og delvis på fordommer om at alt annet enn ørret er 'dassfisk'. Og selv om det generelt er blitt strengere, tiltakene mer gjennomtenkte og kunnskapene bedre, forstatt er det mye vikarierende dokumentasjon ute å går i norsk ferskvannsforvaltning, der man blant annet blander sammen begrepene bevaring og kultivering. Som stresset mange ganger før; man redder ikke laksen eller ørreten primært for å ta vare på det biologiske mangfoldet, men for å ta vare på ØKONOMISK viktige arter, som har stor matverdi. Og det at man knapt bruker ei krone for å bevare miljøene i kulturlandskapet og de artene som lever der viser så alt for godt at det er penga som rår. Derfor er dette maset om biologisk mangfold egentlig ganske hyklersk!
-
sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S
Du burde da vite at midlene til kalking aldri har vært i nærheten av å kunne reparere skadene....Det er tydelig at noen myrpytter har blitt kalket opp for ørret, og at dette har falt noen tung for brystet. Kan noen komme med eksempler på disse vannene en gang? Det er ikke vanskelig å komme med eksempler på det motsatte....
Si det da. Slik jeg kjenner det, er det års arbeid mot papirmøller og myndigheter for å få tillatelser, nye år med grunneiere, regulanter og lokale myndigheter som ligger bak det meste....
Jeg avrunder dette alt for lange innlegget med at kalking ikke bare dreier seg om fisk, men også planter, insekter, amfibier osv.Det er her den største skaden skjer om man kalker miljøer som er naturlig sure.
Jo, mulig at bevilgningene til kalking har vært for små i forhold til å reparere skadene. Men nettopp derfor er det så viktig at pengene og kalken havner der de skal! Og jeg vil gå så langt som å påstå at en svært høy andel av de 300 vannene som nevnes i avisartikkelen er av typen vann der ørret egentlig har lite å gjøre, og der hvor man (ihvertfall tidligere) for en stor del kalket med tanke på å SETTE UT ørret. Og når ørreten først var kommet i vannene måtte man jo fortsette å få tildelt kalkingsmidler for å holde (de kunstig etablerte) ørretbestandene i live. Akershus kan naturlig deles i to, vestsiden og Østsiden. Åsene på vestsiden hører til Oslofeltet, og der er berggrunnen kalkrik, og behovet for kalking er begrenset, med unntak av noen lokaliteter. Likevel har man pøst ut kalk nesten ukritisk i mange tiår. Også i de få vannene som er naturlig sure, og som egentlig er uegnet som ørretvann. På østsiden er det grunnfjell, og der er nesten alle vannene naturlig sure, og for en stor del uegnet som ørretvann. Det er da også relativt få vann som har naturlige ørretbestander, men mange har blitt etablert i den perioden det var mulig å få penger til kalk slik at man kunne skape sitt eget ørretvann. Og jeg har selv vært med på å søke om og fått innvilget slike midler i mine yngre år. Poenget er at dette blir helt feil bruk av kalkingsmidlene. Enig i at kalking og surhet dreier seg om mer enn fisk, og at samfunnet burde sette større fokus på helheten her. Men den ENESTE grunnen til at man fikk midler til å kalke de sure områdene i østre delene av Akershus var de 'kunstige' ørretbestandene. At det er en byråkratisk mølle for å få midler til kalking vet jeg, men det kan jo heller ikke bli slik at hvem som helst bare kan slenge inn en søknad og ukritisk få tildelt midler for å holde vedlike ørretbestander som egentlig ikke har livets rett, sur nedbør eller ei. Det er faktisk viktig at man gjør en faglig sett grundig vurdering av hvor man bør kalke, og på hvilket grunnlag. Det er bare på denne måten vi kan få utnyttet de sterkt begrensede ressursene best mulig og faktisk kvalitetssikre bruken av pengene overfor samfunnet utenfor. Derfor må det også nødvendigvis bli noe byråkrati, selv om dette også koster tid, krefter og penger. Hvis man slipper midlene ukritisk ut til lokale foreninger, uten faglig kompetanse, risikerer man en typisk 'bukken passer havresekken' situasjon ingen egentlig er tjent med på sikt.
-
sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S
Hjelp. Her er det MYE å ta fatt i, og pga ryggen kan jeg ikke sitte mer enn noen minutter om gangen her.
*At kalking ikke skal gjøres i naturlig sure vann er klart, og selv om noen slika venn har blitt forsøkt kalket opp til laskefisk, er det ikke dette kalking handler om, og dette er en forsvinnende liten del av kalkingsmidlene
*At nedbøren er blitt mindre sur påvirker kalkingsbehovet i svært liten grad. 100år med sur nedbør har mange steder i stor grad helt ødelagt naturens egen evne til å nøytralisere nedbøren. Nedbøren kan jo være sur på flere måter, og fisken skiller ikke mellom surt vann fra bileksos eller kullkraftverk.
*Tydeligvis fettfinne misunnelse ute og går her også, men det er vel barnelærsom at det meste henger sammen, og hvordan tror dere det hadde gått med vassdragssystemene om ikke de hadde blitt kalket for ørreten?
"Og det ensidige og unyanserte kravet om kalkingsmidler bl.a. fra NJFFs side bidrar til å opprettholde inntrykket av at det er kalkingsmidler NJFF lever av, uansett om dette er sant eller ei."
Vanskelig å ta dette alvorlig, men kanskje det hadde vært en ide og meldt seg på noen dugnader og funnet litt ut av hvem det i stor grad er som tar seg av denne kalkingen?
For å ta det siste først; jeg har sittet i styret i en JFF som har mottatt kalkingsmidler, og deltatt på dugnader, så jeg vet faktisk en god del om hva virkeligheten er. Men den biten er egentlig irrelevant her. Poenget mitt er at det spiller liten rolle hva sannheten er, når man gjennom 'tvilsom' argumentasjon klarer å gi inntrykk av noe annet. Naturligvis har du rett i at det fortsatt er et kalkingsbehov mange steder, det er da ingen som mener noe annet(?), men poenget er at behovet for kalkingsmidler TOTALT SETT er blitt MINDRE, og da er det ikke unaturlig at midlene omplasseres, for eksempel til andre viktige kultiveringstiltak. Og som flere her er skrevet. Kalkingen har reddet mange fiskebestander i Norge, særlig ørret, og det er da ingen som har vært i mot dette, eller som mener at vi skal la disse bestandene dø. Dessuten er MANGE av de kalkede bestandene av ørret resultat av utsettinger i lokaliteter ørreten egentlig ikke har noe å gjøre, og hvor kalkingen mer er å beregne som 'kunstig åndedrett'. Derfor er dine påstander om fettfinnemisunnelse mildt sagt skivebom. jeg er minst like interessert i ørret som en hvilken som helst annen sportsfisker i dette landet. Men for å gjenta meg selv til det kjedsommelige: At man er kritisk til en del kultiveringstiltak overfor ørret betyr ikke at man er i mot ørret. Denne misforståelsen oser av fordommer, og bærer preg av at man har snudd realitetene på hodet. For å si det sånn; det er ytterst få 'karpefisk'-fanatikere som har noe REELT i mot ørret selv om de er kritisk til ørret noen steder. På den annen side er det MANGE ørretfanatikere i dette landet som ønsker (nesten) ALLE andre arter dit pepper'n gror. Hvem er mest fordomsfulle her? Meiternes 'fleiping' med 'dasslaks' etc er ikke nødvendigvis særlig elegant, men er et ytterst betimelig oppgjør med de fordommer som har eksistert og fortsatt lever i beste velgående blant norske sportsfiskere.
-
Oppslaget i Romerikes blad er vel typisk skremselspropaganda iscenesatt av de som er opptatt av kalking og TROR at dette (alene?) er det som redder/holder ved like norske fiskebestander? OK, kalking har uten tvil vært det viktigste tiltaket for redde norske fiskebestander (les ørret) fra utryddelse, og at man slutter å kalke vann i Akershus vil sikkert gi problemer i NOEN av disse 300 vannene, men neppe overalt. Og i løpet av over 40 år med kalking i Norske vann har man også fått mer nyansert kunnskap;
* mange vann er naturlig sure, og fisken har tilpasset seg surt vann. Der kan kalking være skadelig.
* PH alene er ikke avgjørende for om fisk (ørret) trives. I mange vann med høy PH får man likevel ikke ørreten til å trives, på grunn av faktorer som mangel på gytefasciliteter, konkurranse og predasjon fra andre arter, nærings- og bunnforhold, humusinnhold (som ofte henger sammen med PH) osv. Det er kombinasjonen av ulike faktorer som betyr noe.
De siste 10-15 årene er nedbøren i Norge blitt merkbart mindre sur. Dette skyldes nedbyggingen av forurensende tungindustri på de britiske øyer og kontinentet. Det er nok fortsatt behov for å kalke NOEN steder i mange år ennå, men totalt sett er det grunnlag for å trappe denne virksomheten noe ned. Men hvor man skal trappe ned og hvor man skal holde nivået oppe bør være gjenstand for en grundig faglig vurdering, ikke være resultat av populistiske oppslag i lokalpressen.
Og det ensidige og unyanserte kravet om kalkingsmidler bl.a. fra NJFFs side bidrar til å opprettholde inntrykket av at det er kalkingsmidler NJFF lever av, uansett om dette er sant eller ei.
-
sitat:Opprinnelig postet av staalel
Ivhertfall en garantert over 2.5kilo. Den ble funnet død på land ved harestuvannet og var 2.65kilo-forskere og fagpersonell tok en kikk på den. Det står en stor artikkel om den i villmarskliv -83-tror jeg -veldig lenge siden. Og den er beskrevet i en bok om fiske. Den er ihvertfall veldokumntert og ikke noe problem å finne den dokumentasjonen. Men hvorfor den lå død på land er vel fortsatt et mysterium....
Skal se om jeg finner bildet av den-det er et interessant bilde hvor du ser proporsjonene til fisken ganske bra.
Abboren på 2.65 kilo fra Harestuvannet er veldokumentert. det var et bra bilde av den i VL i 83 (eller var det 82?). Og at den lå død på land i veikanten hadde ingenting med fiskeørn å gjøre. Det viste seg at en gutt hadde funnet abboren flytende med buken i været inne i mellom strandsteinene, og tatt den opp og latt den ligge igjen på land, hvor den senere ble funnet av en annen person. Trolig hadde abboren lidd en naturlig død, og sannsynligvis var den svært gammel. Men etter bildet som ble vist i VL å dømme var fisken i utmerket kondisjon når den døde.
-
sitat:Opprinnelig postet av Esox Lucius
Mange muligheter for å bruke gjedda som prima matressurs!! Å sette ut gjedder over 2-3 kg er fornuftig, både ut i fra et økologisk synspunkt, og ut i fra at større gjedder generelt er dårlige som matfisk, dette gjelder både smak og evt. miljøgifter. Gjeddekaker er noe av det beste undertegnede får å spise, og varmrøkt gjedde er heller ikke å forakte. Viktig i begge tilfeller å tilsette litt fett, da gjedda som kjent er utrolig mager i kjøttet.
Enig i mye av det som skrives her, (store) gjedder bør som hovedregel settes tilbake både pga bevaring av bestanden, og innholdet av miljøgifter. Men så vidt jeg kan bedømme er det ingen grunn til å overdrive heller! For hvor ofte spiser man gjeddekaker? Å ta ei trekilos gjedde i året, har ingenting å si for bestanden, og det har neppe negative helsemessige konsekvenser å spise noen gjeddekaker i året. Og gjeddekaker er godt! Det trikset jeg har lært er å blande gjeddefarsen med bacon. Det tilfører både fett og smak. Og krydder som gressløk, samt vanlig løk og hvitløk hører jo med.
-
sitat:Opprinnelig postet av PtrSev
Jeg tør ikke utelukke at jeg kan ha veid eller målt en og annen fisk feil, men jeg bestreber meg alltid for å unngå det. Spekulasjonen om hvorvidt jeg konsekvent veier eller måler feil besvarer jeg med et nei og et tja... Jeg beklager hvis dette medfører at suterlista er verdiløs i denne sammenhengen.
Som Tom Ole skriver er lista di flott den, og det var ikke min mening å spekulere om du konsekvent måler/veier feil. Som du så stiller jeg jo like mye spørsmålet om jeg selv har gjort det samme. Sannsynligvis har vi begge målt/veid våre fisker ganske så korrekt, naturligvis med den vanlige usikkerheten, og forklaringen på avviket er trolig som vi har vært inne på at sutrene i Jovann (og andre relativt hardt fiskede vann) er jevnt over i bedre kondisjon nå enn i den tiden jeg satset som hardest på suterfiske. Jeg legger jo merke til at den nevnte suteren på 56-2640 (som ble tatt i 1999, riktignok verken i Jovann eller Åletjern) er like lang og eksakt 1 kilo (!) mindre enn den nye norgesrekorden til Johnny Braata! Braatas fisk er ikke bare mye fetere, den ser jo mye lengre ut også! Og dette illustrerer hvor vanskelig det er å bli klok på forholdet lengde/vekt hos fisk bare ved å se på bilder, jfr de tidligere diskusjoner om stam og vederbuk! [
] -
Flott gresskarpe, og enorm ål (fra New Zealand?). Og den store 'karussen' (tatt den 12.9) er vel en sølvkaruss!?
-
sitat:Opprinnelig postet av avkroken
Jeg sitter også med samme erfaring som deg Rune, men nå har ikke jeg fisket i Jovann på ca 10 år. Men, når jeg ser bilder av suter som er fanget i vannet i senere tid, så slår det meg at de er feitee nå enn de var tidlig på 90-tallet.
Nei, jeg har heller ikke fisket i Jovann på 10 års tid. Men hvis du har rett så må det bety at alt foret vi meitere har lempet ut i Jovann opp gjennom årene har betydd et ekstra næringstilskudd til fisken som faktisk har monnet. Det kan man vel også ane ut fra det at det de senere årene har blitt en høyere andel fisk over 2.5 kilo. De har rett og slett vokst!
Denne trenden har man for øvrig også observert i de fleste kontinentale og engelske vann med hardt fiskepress og mye foring, særlig i karpevann der det fores hardt med boilies. Karpene har utvilsomt vokst.
-
Imponerende liste med store sutere PtrSev kan slå i bordet med. Og når antallet er så høyt kan man jo ane en trend også. Og det som slår meg er at kondisjonen på disse suterene er JEVNT OVER MYE bedre enn på mine sutere både fra Jovann og andre lokaliteter opp gjennom årene. Og siden vi har snakker om ganske mange individer, får dette meg til å stusse. Er Jovann suteren i MYE bedre kondisjon i dag enn for 10-15 år siden? Eller har jeg eller PtrSev målt eller veid våre fisker galt? Eller er det meg som stort sett bare får slanke sutere? Jeg har ikke de eksakte tallene her, men som et generelt prinsipp så har jeg opplevd at en suter må være MINST 50cm for å veie 2kg. Unntakene fra dette har vært ytterst få. Og selv suter på 52-54cm har stort sett veid 2.0-2.4 (de fleste 2.0-2.2). Nesten alle suterene jeg har fått over 2.5 kilo har vært 55cm+. Suteren på 2640 som det er bilde av i MEITE (på side 249) var 56cm lang, og som bildet viser var vel den i nokså normal kondisjon, eller..?
-
Gratulerer med fluefanget karpe! [
]Ingen har vel vært i tvil om at dette har vært mulig; det ble jo tatt en 6 kilos i ulsrudvann tidligere i sommer, og ute i den store verden tas det jo stadig karpe på flue. Men, og det er noen men her, som målrettet metode etter stor karpe er neppe flue en særlig effektiv eller egnet metode over tid. De fleste som fiske karpe med flue opplever da også at man stort sett får mindre og mellomstore karper, litt avhengig av hva slags type vann, og hvor kroksky karpene i utgangspunktet er. I jomfruelige vann, som for eksempel mange steder i Nord-Amerika, er det nok fullt mulig å få store skjellkarper på for eksempel imitasjoner av kreps. I et etablert karpevann i Europa med tynne bestander med stor fisk er nok fluefiske mye vanskeligere. Fluefiske kan som man er inne på her, på sett og vis sammenliknes med 'stalking' (aktivt friline- eller duppmeite), der det er behov for en fin presentasjon uten plasking for å kunne lure ultrasky fisk. Men jeg er rimelig sikker på at i vann hvor karpene har sett det meste, representerer en naturlig godbit noe ekstra sammenliknet med ei flue. I den grad man aksepterer det som fluefisker, kan man jo dusje flua i luktstoff, eller man kan presentere et naturlig agn med fluestang, men da er man jo uansett i et slags grenseland.. Og i mange vanskelige vann i Europa viser jo erfaring at stalking generelt er en SVÆRT vanskelig metode. Man meiter ikke med boltrigg primært for enkelhetens skyld, men fordi dette er det eneste som fungerer. Dette burde vel også gi en pekepinn på hvor lett det er å ta slike karper på flue..?
-
sitat:Opprinnelig postet av elPerro
sitat:Opprinnelig postet av AAB
Så da ligger mort, karpe, vederbuk og abbor dårlig an.
Finnes det god dokumentasjon på harren på ca 3,4kg da? Den høres jo også ut som en artig fiskeskrøne!
Jau, sikkert en sik
elPerro
Ja, er det noen som vet om det er sik i Råstojavrre?
-
Ingen ekspert på verken sypiker eller skjeggtorsk, men bestanden av skjeggtorsk ser ut til å variere mer enn sypikepopulasjonen. Enkelte år dukker det opp mye skjeggtorsk for så å nærmest forsvinne sporløst året etter! På begynnelsen av 90-tallet hadde man et par sterke årganger med skjeggtorsk, og det ble tatt mange eksemplarer langs skagerakkysten, fra Vestfold og sørover. Norgesrekorden er vel fra denne perioden.
-
sitat:Opprinnelig postet av mikkel
Problemet er nok at alt ender i penger.
Ja, som jeg skrev, hovedmotivet for å ta vare på viktige kulturarter, enten det er store hjortedyr, eller det er torsk, laks eller ørret, er økonomisk. Mitt poeng er at da må man også kalle en spade for en spade, og være så redelig at man sier nettopp DET, istedenfor å drive tåkelegging med vikarierende argumentasjon om biologisk mangfold, tuftet på et syltynt grunnlag.
-
sitat:Opprinnelig postet av avkroken
Venter i spenning. Ikke noen små tips engang?
he he, jeg bør vel holde kjeft, før jeg forsnakker meg, men denne prosessen kommer nok til å ta noe tid. Vi forsøker å gjøre en grundig jobb, selv om det betyr at publikum må smøre seg litt med tålmodighet...[
] -
sitat:Opprinnelig postet av Deetuben
Men den mentaliteten om at noen individer i den norske faunaen kun er skadedyr, og skal skytes med kun det som argument, da er vi på ville veier. Jeg synes vi skal vise alle levende vesener respekt, og ikke bare se på dem som skadedyr.
Her er jeg helt enig. De er ikke skadedyr per definisjon. Hvorvidt et dyr blir et skadedyr er jo definert ut fra hvorvidt arten gjør skade økonomisk, selv om mange prøver å late som om det er reelle økologiske argumenter som ligger bak. Denne misoppfatningen blir systematisk misbrukt i den norske naturdebatten. Når skal noen begynne å kalle en spade for en spade, og klare å skille mellom økologi og økonomi, og kultur og bevaring?
Jeg må understreke at jeg ikke vil ha ørekyt i ørretvann, men årsaken til dette er ikke økologisk men at jeg mener det er bedre for meg som sportsfisker med ørret, og at dette er bedre økonomisk og matmessig. De som hevder at det er økologiske grunner til at man skal fjerne ørekyta prater egentlig tull. For er det noe bedre økologisk sett med ørret enn ørekyt i norske fjellvann som opprinnelig ikke hadde noen av disse fiskeartene? Begge artene er jo tydeligvis økologisk tilpasset å leve der!
-
Juryen hadde det annonserte møtet i går kveld. Praktisk talt alle rekorder ble gått gjennom med 'lupe' og vi er nå inne i en prosess der enkelte rekorder, blant annet de som har vært diskutert her, nok kommer til å bli strøket, andre er fortsatt under vurdering. Jeg kan ikke være mer spesifikk her og nå, detaljene kommer i Villmarksliv utover høsten og vinteren! Det jeg kan si er at alle er enig om at noe må gjøres, og at hovedprioriteten er å gjøre listene mer troverdige.
Følg med!
Lakeeksperiment, Øvre romerike
i Oslo-området
Skrevet
sitat:Opprinnelig postet av kjs
Såvidt jeg vet er det ingen grunn til C&R rent bestandsmessig - heller tvert imot, siden en del bestander er svært småfalne. Grunnen til at jeg satte ut igjen de minste lakene var at jeg synes de var vel små som matfisk. Jeg ville primært ha satset på lake i størrelsen 1-2kg som matfisk, siden større eksemplarer trolig har samlet opp en god del miljøgifter - dessuten er det vel de aller største eksemplarene som burde få leve videre med tanke på å opprettholde bestanden også...
Det er vel generelt anbefalt å holde seg unna lakelever, selv om dette skal være en delikatesse, men noen konkret anbefaling om maksstørrelse har jeg ikke hørt, jeg ville tippet at opp til 2-3kg er ok, så lenge en ikke spiser lake VELDIG ofte[
]
Nei, liten grunn til å praktisere C&R på lake, bortsett fra de største individene (2.5+), som de fleste steder er fåtallige. Med tanke på miljøgifter er jo laker på mellom 1 og 2 de beste å spise likevel, selv om faren neppe er særlig stor uansett. Lake står jo ikke SÅ ofte på menyen. Små laker kan jo også spises, ikke mye bein der.. Lakelever er lite aktuelt å spise på grunn av miljøgifter. Dessuten er det svært vanlig med parasitter i leveren. Men fersk lakerogn, stekt sammen med egg og løk er snadder! Den beste oppskriften på lake synes jeg for øvrig er å renskjære kjøttstykker og ha de i en ildfast form sammen med gulrøtter, broccoli, squash, paprika, løk osv, helle fløtesaus over, og gratinere med ost.