piscator
-
Innholdsteller
5 621 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
108
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av piscator
-
-
Nei, at man er kritisk til en egen rekordliste for fluefanget fisk betyr vel ikke at man har noe i mot metoden, som Tom Ole skriver, men at man ikke ser noen grunn til å forfordele noen metode fram for noen annen. Dette er vel snarere et tegn på at man likestiller ALLE metoder. Å ha en egen rekordliste for fluefiske er jo heller et tegn på at denne metoden forfordeles i forhold til de andre. Og en viktig grunn til at man opprettet fluelista, jeg mener å huske det var i 1977 eller 1978, var å motivere folket til å fiske mer med flue. Og hvis det er noen typer sportsfiskere som har hatt grunn til å føle seg underprioritert, og utsatt for fordommer i Norge, så er det meiterne, og de som evner og tenke nytt, og innser at det er flere interessante sportsfisk enn de som har prikker og fettfinne! Derfor er det så besynderlig at så fort noen kommer med rimelige, konstruktive og kritiske innspill i forhold til den skjevhet som fortsatt forekommer innenfor norsk sportsfiske, så blir man beskyldt for å være i mot fluefiske. Snakk om å snu problemene på hodet!!
PS: Jeg tviler på om det er noen stemning for å slette fluelista, særlig på grunn av tradisjonene. Rent personlig er ikke dette noen viktig fanesak!
-
sitat:Opprinnelig postet av PMG
Hva slags vekt bør jeg kjøpe for at fisken kan bli godkjent som N.rek?
Kan jo være heldig en gang og få en svær fisk [
] Litt kjedelig å slå i hjel en fisk bare for å få veid den på en godkjent vekt i en butikk e.l [ ]Vi har godkjent rekorder veid på gode fiskevekter, for eksempel Super Samson, med en avlesningsnøyaktighet tilpasset størrelsen på den aktuelle fisken. Forutsetningen er at de med vitner tilstede har blitt kontrollert mot vekter lovlige for kjøp og salg i etterkant. Dette kan jo greit ordnes på nærmeste butikk. Og når man setter tilbake fisk har vi som det påpekes vært litt grundigere med dokumentasjonen for øvrig.
-
sitat:Opprinnelig postet av avkroken
Jeg setter også min tvil til Håknons 100 grams laue fra Niteelva Har sett noen 10.000 talls lauer fra dette område (helt sant) og enda ingen over 50 gram.
100 gram er også en alt for nøyaktig vekt for en så liten fisk, noe som indikerer at den er feilveid eller at vekta har hatt feil.
Hvilken vekttype er den veid på?
Det er godt mulig Håkon M's laue er veid på en for unøyaktig vekt for en såpass liten fisk. Store lauer var nok vanligere tidligere, og jeg har selv sett mange lauer som har veid oppunder hektoen (70-90 gram), også fra Nitelva. Men jeg skal ta det opp på møtet. Blir jo spennende å se dokumentasjonen på en del av rekordene...!
-
Vet ikke om brasma fra Juveren var feilkroket. Har selv fått brasme som hogg på spinneren, og som satt kroket INNI munnen. Har til og med fått flire (!) på 605 gram i Dynovika som var kroket I munnen, men denne regner jeg ikke med, da den sikkert ble kroket ved en tilfeldighet. Men så lenge vedkommede med brasmerekorden erklærer at den er tatt på skikkelig vis er det lite vi kan gjøre når all annen dokumentasjon er i den skjønneste orden, og et fortsatt er 'lov' å ta brasme på spinn. Men jeg skal ta opp dette på møtet.
Grønngylta er en berggylt, og blir trolig strøket.
Sjøørreten er trolig en hybrid, jeg tror ihvertfall det. Vi skal gå dokumentasjonen nærmere etter i sømmene, og se hva resten av juryen sier.
splaken blir nok slettet fordi den er hybrid.
karpe og vederbuk-rekordene blir nok studert nærmere pga størrelse, karpen pga måten den ble veid på. Ja, jeg har vært på lokaliteten der vederbuken ble tatt. Har egentlig ingen innvendinger mot denne, men fisken var nok neppe så stor som påstått!
Det blir antakeligvis kun en rekord pr art, dvs rødnebb og rognkall strykes.
Morterekorden er i fare fordi det trolig er en hybrid. Men så vidt jeg kan se fins det ikke dokumentasjon som skulle tilsi at vi stryker gullbusten. Pethons innvending gikk jo primært på størrelsen, ikke på de anatomiske trekkene, som jo er nærmest perfekt gullbust. Men kommer det frem ny dokumentasjon, må vi naturligvis se på denne også.
Gamle rekorder som abbor og harr vil bli nøye vurdert på nytt. Mulig for dårlig dokumentert. Dette var jo rekorder VL i sin tid arvet fra ABUs drømmereisearkiv, et arkiv som vel ikke har akkurat hatt verdens største troverdighet!?
Skal også se nærmere på hork. Den er jo nesten urimelig stor. Personlig har jeg fått og sett hundrevis av hork, men persen min på 19.5cm og 95 gram er den suverent største jeg til nå har sett. Den nest største har vært på 70 gram!
gjørsen er en av de rekordene som er grundigst undersøkt. Ryktene om at denne ble tatt i garn har florert i alle årene siden fisken ble tatt. Men vi har ikke funnet dokumentasjon som bekrefter dette. De opprinnelige kildene til disse 'garnhistoriene' har vist seg å være mennesker som kanskje har hatt grunn til å sverte rekordholderen. De har aldri vært villige til å stå frem, og bekrefte sine opplysninger i politiets nærvær. Og stripene på bildet som mange hevder er garnmerker er faktisk gresstrå. Så gjørsen er faktisk en av de mer veldokumenterte gamle rekordene...
-
Om et par uker skal rekordjuryen samles, der hovedtemaet vil være å rydde opp i rekordlistene. Og til dette kan det hende vi trenger deres hjelp. Dersom dere kjenner til en rekord dere mener burde fjernes fra lista, enten det er snakk om gal artsbestemmelse, feil vekt, for dårlig eller upresis vekt, uriktige fangstopplysninger, eller hva det måtte være, så kom med det. Men husk å begrunne hvorfor dere mener hvorfor nettopp DEN rekorden burde fjernes. Vi kan ikke fjerne rekorder bare på bakgrunn av rykter. Og kom gjerne med opplysninger om fisk som kanskje heller burde vært på toppen av rekordlista.
MvH Rune Johansen
-
sitat:Opprinnelig postet av HelgeL
sitat:ikke fylt vannflaska inni lensa i Dynovika
Det ville vel vært mye tryggere [
] Det lensevannet er jo fra dyno fabrikken og ikke enda blandet skikkelig med resten av elva.Her skal det jo nevnes at Bellona har det utslippet på lista med pri 1 for undersøkelse og tiltak.
Utslippet fra Dyno er tvilsomt, for å si det mildt. Men på den annen side kan det jo ikke være SÅ ille, når det står pakket med fisk rett i utløpet, selv ganske ømfintlig fisk som asp og gjørs. Problemet med slike utslipp er kanskje ikke de 'normale' utslippene, men at det fra tid til annen skjer uhell. For et par år siden hadde de et slikt uhell, og masse fisk; asp, gjørs, lauer, brasmer osv, fløt opp. Vet ikke om det uhellet ble anmeldt. Man kan kanskje hevde at det ikke spiller noen rolle om man får tynnet ut brasmebestanden noe, men det er definitivt ikke bra at sårbare arter som asp og gjørs får slike knekker. Og uansett er det naturligvis ikke akseptabelt at slike uhell skjer, og at man slipper giftstoffer rett ut i naturen!
-
De SYSTEMATISKE utslippene fra reaktoren på Kjeller foregikk frem til 1967 så vidt jeg vet. Etter det har det vært noen fåtalls sporadiske utilsiktede utslipp av mindre karakter. Og målinger har vel vist at det lille som er igjen av radioaktivitet ligger dypt nedgravd i bunnsedimentene, og i liten grad representerer noen fare i dag, forutsatt at de får ligge i fred? Derfor er det vel først og fremst de som bodde i dette området på 50 og 60 tallet, og som badet, fisket, eller oppholdt seg MYE i eller ved Nitelva som er i faresonen. At to søstre får samme krefttype er naturligvis ikke nok til å slå på alarmklokkene. De genetiske komponentene betyr muligens mer enn miljø når det gjelder kreftrisiko. Men så vidt jeg forstår er det ikke kun et fåtalls individer, men et 30-talls mennesker som bodde i det samme området, og som var barn i den aktuelle perioden, og brukte Nitelva som bade, leke og fiskeplass, som alle har fått kreft. Og i så fall er jo dette en grov overrepresentasjon. Og da er det grunn til å bli mistenksom. Men selv om Nitelva VAR et farlig område, og det er en sammenheng her, så er det vel neppe noen særlig risiko å sporadisk besøke området i dag. Den strålingen man i så fall måtte risikere å utsette seg for er trolig mye mindre enn den bakgrunnsstrålingen man likevel blir utsatt for hver dag.
-
Grattis med utrolig flott fisk! Enig at noen trekk her minner noe om regnbue (prikkene på halen, størrelsen på halefinnen, antall prikker på gjellelokket, den vagt rosa fargen på finnene). Men når det er sagt så er prikkene på kroppen til de grader vanlig ørret. Og vanlig ørret KAN ha prikker på halen, og mange prikker på gjellelokket.
For øvrig enig i at Panter-spinneren i svart-gull fra Myran er en god spinner. Fikk mye ørret på den i Børgefjell i sin tid. Mira-spinneren fra samme fabrikk, med fjærkledd krok hadde jeg enda bedre erfaringer med. Og den spinneren er jo like suveren til abbor, asp etc som til ørret! Jeg pleide å binde fjære på Panter-spinnerens krok også.
-
Ser man det! Det var hyggelige resultater. Særlig var det oppløftende at det var så lirte kvikksølv, det tungmetallet vi har hatt størst problemer med her hjemme. Dette viser jo at Glommavassdraget er ganske rent, og må ha vært ganske rent over lengre tid.
-
sitat:Opprinnelig postet av Espen Ørud
En tanke her..... vet ikke hvordan ihuga meite"fantaster" tolker dette, men; duppfisket agnfisk med lett og sakte innsveiving? Er dette innenfor "tålegrensene"? Får en viss bevegelse på agnet, noe jeg har mistanke om at kanskje var utslagsgivende ved min fangst, at agnet hadde bevegelse. Da agnet hang rolig var jeg nemlig "plaget" med at gjørsen tok agnet...
Det å flytte/bevege på agnet med jevne mellomrom er da helt OK, og noe de fleste, også de mest ihuga meitefantastene gjør. Prinsippielt blir jo dette i grenselandet mellom meite og spinnfiske, men det får jo være grenser på hvor firkantet man skal være? For det er ingen tvil om at arter som ørret, abbor, gjedde, ja kanskje endog karpefisk som stam, kan la seg trigge av at agnet beveges! Å få en fisk til å bite dreier seg ikke nødvendigvis bare i å satse på en 'hest'. Fordelen med naturlige agn er at de appellerer til flere enn en sans, nemlig lukt, smak, utseende, og hvis man rører på agnet, også bevegelse!
-
sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S
Tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at ørreten er meget tilpasningsdyktig når det gjelder hva den spiser. Dette ser man f.eks i vann med røye også, hvor ørreten nærmest utelukkende livnærer seg i strandsonen, ettersom røya er mer effektiv på plankton (dyre) enn ørreten. Videre finnes det veldokumenterte ekesempler på at ørreten kan ha snegler som en meget viktig del av dietten, om dette er nødvendig. (Mener dette nevnes i TQ sin bok "ørret og ørretfiske")
Karuss er vel noe av det seigeste som finnes ja, problemet i et fjellvann vil vel være temperatur for lek og utvikling av rogn. ikke mange fjellvann som har temp på 14+ i mer enn korte perioder.
De fleste arter, ørret inkludert, er tilpasningsdyktige når det gjelder valg av føde. Mulig jeg uttrykte meg uklart, men det er ikke nødvendigvis snakk om at ørreten og karussen må spise forskjellig type føde, men at føden utnyttes på forskjellige måter (i ulike nisjer). Mulig et eksempel gjør dette klarere. La oss si at ørret lever av en snegleart, som den enten spiser fritt i vannmassene, eller direkte på bunnen. Ørreten, som primært bruker øynene i jakten på føde, plukker kun snegler den ser. Karussen derimot, kan grave i bunnmudderet, og i større grad lukte seg frem til snegler som er skjult, og den kan gnage løs snegler som sitter fast på siv og annen vegetasjon, noe heller ikke ørreten er særlig flink til. Så selv om man fjerner karussen, vil ikke ørreten klare å utnytte de sneglene karussen spiser i særlig grad, og vice versa. Og forutsatt at det totale beitepresset ikke blir for stort, kan godt sneglebestanden tåle det økte beitepresset fra en ny art. Og med karuss er det liten grunn til å frykte at det totale beitepresset blir for stort, særlig i et kjølig vann. Ørreten og karussen kan leve side om side uten å påvirke hverandre verken positivt eller negativt i særlig grad. Og i et kjølig vann er det all grunn til å tro at arten som må 'vike' i den grad ørretens og karussens nisjer overlapper, er karuss.
Gytetemperaturen er nok den mest avgjørende faktoren for hvorvidt karussen klarer å etablere bestand. Men arten har jo klart å finne seg til rette i kalde vann som Vågåvatnet og det nevnte Prestvannet ved Tromsø. Kanskje tilstedeværelsen av grunnere partier der temperaturen er litt høyere mitt på sommeren er en avgjørende faktor, eller mulig karuss raskere enn de fleste andre arter er i stand til å tilpasse seg lavere gytetemperaturer, uten at jeg vet om det noen gang er forsket på dette!
-
sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S
Nja...... forstår det slik at dette er et fjellvann, og det er vel stor enighet om at i slike vann opptar ørreten det aller meste av næringen sin i strandsonen, som ofte er av begrenset areal.
Jeg kan ikke se at det så enkelt skal kunne sies at de ikke vil kunne konkurrer om samme næringsemner.
En annen ting er at jeg tror ikke karussen vil trives i et slikt vann, slik at problemet vil bli nærmest ikke eksisterende.
Poenget er at ørret og karuss for en stor del utnytter forskjellige nisjer. Fjerner man karussen, vil likevel ikke ørreten klare å utnytte mye av den næringen karussen lever av, rett og slett fordi ørret og karuss har så ulike vaner når det gjelder spising (som nevnt er ikke en ørret særlig flink å gnage/suge en snegle av en stengel, noe karussen er ekspert på, ørreten er heller ikke særlig flink til å grave i bunnsedimentene etter næringsdyr). De kan godt lete etter mat ved siden av hverandre, det har lite eller ingenting med saken å gjøre! Og for øvrig, karussen er såpass konkurransesvak i Norge at den uansett ikke er noe problem for ørreten. I den grad det er overlapp mellom ørretens og karussens nisjer, er det karussen som trolig må 'vike'...
Men hvorvidt karussen ikke trives i et fjellvann er en annen sak. Karussen er jo i realiteten en av de mest tilpasningsdyktige artene som fins. Den tåler både høye og lave temperaturer (og kan således godt leve i fjellet), og høy og lav PH. Og den kan leve i vann nesten fritt for oksygen! Der hvor det er kaldt vann blir naturligvis veksten sakte, men siden karuss kan bli minst 30-40 år gammel, så kan karussen godt bli 1 kilo eller mer også i kalde vann. Det kommer helt an på næringstilgangen og tettheten på karussbestanden (tilstedeværelse av predatorer). Det er mange kjølige, og endog større innsjøer i Norge med bestander av tildels storvokst karuss, som dog lever sitt anonyme liv utenfor sportsfiskernes 'rekkevidde' (?). Tyrifjorden og Norsjø er to eksempler. I Prestvannet ved Tromsø er det jo også karuss, trolig verdens nordligste karussbestand, og jeg mener bestemt at jeg har sett dokumentasjon på karuss over 1 kg derfra også!
-
Kjenner ikke til at karuss og ørret konkurrerer i noen særlig grad, så trolig er ikke dette noe problem i det hele tatt. Som Tom Ole skriver kan nok karuss teoretisk sett spise ørretrogn, men holder til på helt andre steder. Karussen spiser også smådyr, men utnytter jo for en stor del andre næringsnisjer enn både små og store ørret. Ørreten gnager jo ikke av næringsdyr fra vegetasjon etc, slik som karussen gjør, og den graver ikke særlig i bunnsedimentene, noe karussen KAN, men ikke alltid gjør. Tror heller ikke fortrenging er noe alternativ, da karussen i slike vann sjelden har det store formeringspotensialet. Og som andre skriver, i mange vann, for eksempel på Hadeland, lever ørret og karuss side om side uten påviselige negative konsekvenser for ørreten. Og at det er en potensiell predator som ørret tilstede er bare postivt for karussen, da den kan bidra til å regulere karussbestanden. I den grad ørreten klarer å utnytte dette da. I mange vann med ørekyt vet man jo at ørekyta søker steder (tett i strandsonen) der den for en stor del er utilgjengelig for ørreten. For øvrig vil ofte karussen bli planktonspiser i vann med lite vegetasjon i strandsonen, sånn som fjellvann. Dette betyr jo at den søker ut i vannmassene der den bli mer utsatt for predasjon. Men karussen blir raskt lite aktuell som bytte, da den med predatorer tilstede utvikler sin karakteristiske høye kroppsform. Og planktonspisende karuss er i liten grad konkurrent til den bunndyr-,insekt-, og fiskespisende ørreten.
Konklusjonen er at karuss og ørretbestandene kan leve side om side uten å påvirke hverandre i særlig grad, verken negativt eller positivt, de utnytter ulike nisjer rett og slett!
-
sitat:Opprinnelig postet av Isgalt
Du får vel neppe malle til å leve i Årungen. Det er for kaldt i Norge, den sliter jo selv i Skåne/Småland i Sverige. De må vel også ha relativt store elver for å formere seg.
Chris, som jeg også skriver kan malle neppe formere seg i Norge, men det ville jo heller ikke være ønskelig. Å sette ut arter som ikke kan formere seg er jo egentlig en slags 'garanti' for at man unngår negative økologiske effekter. Og i en innsjø med så lite nedslagsfelt som Årungen ville jo potensielle skader være så lokale, at risikoen egentlig er ignorerbar. den er uansett MYE mindre enn skadene påført innsjøen av annen menneskelig aktivitet!
Poenget med en malleutsetting ville jo vært todelt; 1) å sette ut fisker som kan beite ned de uhorvelige mengdene mort, og dermed forbedre Årungen som fiskevann, og 2) etablere et nytt tilbud til sportsfiskerne. Å sette ut maller som er store nok til å klare seg i Norge i et passende antall ville MULIGENS (vi vet ikke før vi har prøvd!) gitt oss begge disse gevinstene. Utfordringene blir jo hvor store mallene må være for å klare seg, og hvor mange man måtte sette ut for å oppnå noen effekt. Utsettingene måtte jo eventuelt suppleres dersom det var ønskelig. Og som jeg skrev tidligere, den største utfordringen knyttet til malleutsettinger i Norge er hvorvidt mallene faktisk beiter på de artene vi ønsker at de skal beite på. Hvis mallene vokser seg store nok, er det jo en fare for at de 'dropper' morten, og heller beiter på større fisk (gjedde og abbor?)...
-
sitat:Opprinnelig postet av Dr.Fish
Dette er jo karper en mellomeuropeer sikkert ville drepe for å få. Utrolig vakre og så nær villkarpe man vel bare kommer helt i ytterkant av karpeland. Jeg tror nesten jeg vil ha en sånn jeg også.
Fantastisk flotte, og velproporsjonerte karper ja, men for å pirke, på ingen måte villkarper, i ordets rette forstand! Ekte villkarper (i genetisk forstand) har spissere og mye større finner relativt sett, er mye slankere (torpedoformede), og enda mørkere bronsefarget, og med mer utstående øyne. Men at alle disse fiskene, inkludert den vakre hybriden som nevnt er eksepsjonelt flotte fisk, som i skjønnhet kan måle seg med alt annet av fisk er det ingen tvil om. Det er nesten til å få tårer i øynene av. Ja, karpe-abstinensen blir nesten uutholdelig når man ser slike fisker. Og jeg er av den oppfatning at karpefiske er såpass omfattende at man må legge ned litt innsats for å få resultater. Derfor blir det litt enten eller, dvs enten har man tid og ressurser til å satse, og da går man for det, ellers lar man være. En mellomløsning på karpe, der man slenger avgårde på en kveldstur, eller en enkelt natt, har lite for seg, særlig i vanskelige vann! Og Samsjøn føyer seg jo inn i sistnevnte kategori. Thomas nevner 1 karpe i uka, og det er omtrent mitt snitt der også. Jeg hadde i sin tid 4 sessions i Samsjøn, tilsammen 18 døgn, og fikk to karper, mistet en, og hadde et utløp jeg misset på i tillegg! Det skulle bli omtrent 4 døgn mellom hvert napp det!
MvH Rune J
-
sitat:Opprinnelig postet av avkroken
Thomas du må melde den inn. Eneste måten å få en ekte fisk til å være på N.ek lista når den feilveide blir fjernet.
Gratulerer til Thomas med en fantastisk rekke! Dette hadde jo vært en fin fangst nesten hvor som helst! Men Tom Ole, fins det dokumentasjon på at norgesrekorden fra Sluppan er feilveid, rent bortsett fra at den faktisk er justert NED til 9.25 i forhold til drøye 9.4? Greit, man kan stille seg spørsmål ved om veiingen er gal, men det er jo verken tvil om art, og (ca) størrelse, eller...?
-
sitat:Opprinnelig postet av avkroken
Og hva med suterene.
Er vi sikre på at denne fisken ble drept. Har ikke noe peiling på gharnfiske, men kan det tenkes at fisken ble satt ut igjen?
Jeg vet ikke om de store sørvene og suterne (som vel veide mellom 0.5 og 1 kilo?) ble satt ut igjen. Malle hadde jo vært spennende. Arten har jo trolig ingen mulighet til å formere seg i Årungen, men voksne maller vil heller ikke ha noe problem med å overleve. Og de kan bli både gamle og store! Og de tynner effektivt ut bestander av småvokst karpefisk. Ulempen er jo at de kan bli FOR store, slik at de slutter å spise hektosmort, og heller går over til å spise kun fisk som veier mer enn en kilo...!
-
sitat:Opprinnelig postet av SMS
Mer kraft i en halvkilos karpe enn mye annet som er dobbelt så stort!
Ja, villkarpene i Mosvolltjønna kjemper meget hardt! De er nok mulige å få på flue, men som det skrives er vel duppmeite med mais, eller liknende, det sikreste.
-
Før jeg skriver noe mer må jeg understreke at jeg er skeptisk til utfiskingsprosjekter som det i Årungen. Problemet i de fleste norske vann i lavlandet er at det er for lite predatorer i forhold til antall byttefisk. Når et er sagt, ideen bak utfiskingen er at en tett bestand med små gjedder (<2kg) beiter mye mer effektivt på små byttefisk (små mort) enn en tynn bestand med store gjedder. Og siden de store gjeddene foretrekker store bytte vil disse heller kannibalisere på sine mindre artsfrender enn å gå løs på morten. Konsekvensen er at de store gjeddene er til hinder for en mer effektiv nedbeiting av småmorten, så paradoksalt det enn kan høres ut. I flere vann i utlandet hvor man har hatt liknende forhold som i Årungen har faktisk utfisking av større gjedder fungert etter hensikten....
Likevel er jeg usikker på om ting kommer til å fungere etter planen i Årungen, fordi man ikke bare sliter med overbefolkning blant mort, men også abbor. Og i forhold til denne er ting slett ikke så opplagt. Den svenske fiskebiologen Lennart Persson har jo gjennom sine omfattende studier vist at den mest effektive predatoren på tusenbrødrebestander av abbor er storvokste rovabbor. Så i stedet for å fiske ut gjedde hadde det kanskje vært en bedre ide å sette ut store abbor? I praksis er det dog enklere å sette ut noen garn og tynne ut en bestand, enn det er å fiske opp nok store individer med ruse i et annet vann, og så flytte de...!? Et annet problem i Årungen er det grumsete vannet. Hvor effektiv predator på mort er egentlig gjeddene på slike steder? Hadde det vært bedre med gjørs for eksempel? Det er mange flere spørsmål enn det er svar pr i dag, og man burde jo brukt mye ressurser på å opparbeide kunnskap og forståelse for dynamikken og økologien i slike lokaliteter. Men næringsrike lokaliteter i lavlandet er en salderingspost innenfor norsk fiskeriforskning! Det mest positive med 'eksperimentet' i Årungen er at det kan gi oss ny kunnskap om kultivering av slike lokaliteter.
-
sitat:Opprinnelig postet av fiskekongen
Det blir vel benyttet forskjellige multifilament snører til fortomsmateriale til karpefiske. Er vel dette som er mest vanlig, så da skremmer det vel ikke fisken i det hele tatt.
De multifilamentsnørene (Kryston multistrand, Silkworm, og alle senere videreutvikling av disse) som blir benyttet som fortom til karpefiske er annereledes i struktur, og skjærer ikke like ille som multifilament til kasting! Derfor må man fraråde bruk av vanlig multifilament til karpe og suterfiske. Og som Tom Ole skriver, man bruker ytterst korte fortommer. Og som hovedsene er multifilament ubrukelig, da den døde sena gjør at slitasjen på krokholdet, og dermed skadene på karpens lepper og munn blir unødvendig store. Bruk vanlig nylon 0.28-0.35 hovedsene, og 'snille' fortomsmaterialer!
-
sitat:Opprinnelig postet av Lak
Det jeg henviser til Remy er at det må vel være logisk å bruke den mest effektive metoden og selvfølgelig også den som gir den beste opplevelsen. Jeg ser ingenting galt i å eksperimentere.... Hvis jeg hadde mestret flufiske og det hadde vært supereffektivt etter Brasme hadde jeg ikke fisket med mark bare fordi det er vanskeligere, målet må jo være å få de største individene og ikke ta fisken med de vanskeligste metodene.
Det er i hvertfall logisk å bruke den metoden som gir best opplevelse totalt sett. Dvs fisket skal være vanskelig, men ikke FOR vanskelig, fisket skal jo gi resultater. Får man ingenting, går man etterhvert lei! Samtidig er det vel et poeng å bruke en metode som gjør det mulig å få store fisk, om ikke de største (?). Uten å være for opphengt i kilo og gram, men det virker jo litt merkelig å ty til en metode som over tid gir både færre og betydelig mindre fisk?
sitat:Jeg har derimot valgt meite og spinn som mine metoder og ser på ingen måte på andre metoder som noen dårligere eller mindre gjeve metoder. Faktisk er det jo positivt at det blir fisket mer etter karpefisk med flue dette gir jo mine favoritt arter mer fokus.
Enig! Alle metoder er like gode, forutsatt at de følger sportslige retningslinjer. Mitt poeng er å kunne variere, og til enhver tid velge den mest hensiktsmessige metoden. Og ja, å bruke alternative metoder gir økt fokus, og ikke minst ny kunnskap om de ulike artene!
sitat:Avslutningsvis synes jeg det er kjempepositivt med fiskere som utforsker både nye metoder og steder.
Helt enig! Fisket ville bli fattigere hvis vi gror fast i et møsnter. Dette gjelder uansett om man i utgangspunktet foretrekker å fiske karpe med boltrig eller ørret med tørrflue! Pionerånd bør alltid hedres!
-
sitat:Opprinnelig postet av Gabrielsen
Leste i Rune Johansens bok om asp.Og der sto det at de faktisk sleit en del med å få den på agn. De fikk flere på sluk og spinner, så den var ikke så vanskelig å få, men greia var - hvis jeg skjønte de riktig - at de ville ha den på meite.
Så det at man er opptatt av hvilken metode man tar fisken på teller for flere enn fluefiskerne. Ikke bare hvilken metode som er mest effektiv, eller mest "utfordrende"....
Du har nok misforstått noe... I boka om meite var jo hele poenget å presentere artene fra en meite-synsvinkel. Med andre ord, målet var (blant annet) å beskrive i hvilken grad den enkelte art lot seg ta på meitemetoder og naturlige agn. Og i den settingen er asp (som en av få arter) ikke enkel å ta. Ihvertfall er mine egne erfaringer slik (og ja, jeg har forsøkt å meite asp). Derfor skrev jeg det jeg gjorde. Men det betyr jo ikke at jeg tviholder på meite når jeg er ute etter asp fordi jeg på liv og død skal meite. Nei, snarere tvert i mot så forsøker jeg å være pragmatisk og bruke den metoden som til enhver tid gir best muligheter. Og det tok ikke lang tid for å fastslå at spinn og fluefiske er mer hensiktsmessig når man er ute etter asp. Livet er for kort til å 'trasse' seg til å skulle ta den på for eksempel agnfisk...
Og selv om vi er ute etter utfordringer, så fins det jo grenser. det er jo ingen grunn til å gå over bekken etter fisk! Fordelen med meite er jo at praktisk talt alle arter kan tas på naturlige agn (rett og slett fordi alle levende vesener må ha mat for å overleve). Og det å fiske karpe for eksempel er så utfordrende i seg selv, at det å skulle ta den på en annen metode enn meite virker ikke bare i overkant utfordrende, det virker ikke særlig gjennomtenkt en gang! Og de som har forsøkt å ta karpe på flue erfarer stort sett at man kun får mindre og mellomstore karper (opptil 6-8 kilo), noe som blant annet skyldes at man ikke klarer å presentere en flue der hvor de store karpene holder til. Konklusjonen må være at selv om det går an å ta karpe på flue er ikke metoden særlig hensiktsmessig til denne arten, på samme måte som meite kanskje ikke er særlig hensiktsmessig til asp?
Og hvis jeg var ute etter en så krevende art som permit, så ville jeg utvilsomt meitet. Som sagt, livet er for kort til å ta den på en metode der oddsene er FOR dårlige! Og den store forskjellen på (de fleste) meitere og fluefiskere er at fanatiske fluefiskere tviholder på fluestanga i ALLE settinger, mens mitt bestemte inntrykk er at de aller fleste meitere er mer pragmatiske, og viser større vilje til variasjon. Og de fleste meitere virker mer åpne for ALLE arter som lar seg ta på sportsfiske, mens mange fluefiskere kun går etter fisk med prikker og fettfinne. Som skrevet andre steder, det viktigste bidraget fra moderne meite er at det har bidratt til å motvirke fordommer og fjerne den meningsløse artsdiskrimineringen vi har levd med her til vanns i flere generasjoner. Og som sagt, den store fordelen med meite som metode er at den er mer allsidig og rik på variasjoner, og kan benyttes til NESTEN alle arter!
PS: for ordens skyld, jeg har ingenting i mot fluefiske, og har alltid med meg fluestanga hvis jeg skal fiske laksefisk. Det kan jo hende at det dukker opp en god klekking. Men ofte opplever jeg at selv da er meite mer hensiktsmessig fordi jeg med meitemetoder kommer til på steder der det er umulig å fluefiske annet enn fra båt, enten fordi det er brådypt, og/eller man har en vegg av vegetasjon i ryggen som umuliggjør baksleng.
MvH Rune Johansen
-
sitat:Opprinnelig postet av Frisch
Personlig så synes jeg at skal man først veie fisken, så skal det gjøres så nøyaktig som mulig, ca vekt kan man tross alt ta på øyemål. Personlig kontrollerer jeg vektenen mine et par ganger i året, og runder konsekvent alle vekter ned til nærmeste måleenhet slik at jeg ihvertfall ikke får frem en for høy vekt. Sånn sett trenger jeg heller ikke konsentrere meg spesiellt mye hvis en rekordfisk skulle komme min vei. Da vet jeg avviket på vekta (evt finner det ut i ettertid), og slår av litt for kjente og ukjente ved å runde nedover. 100% nøyaktig blir det ikke, men så nærme som man kan forvente seg å komme. Om en gullbust veier 80 eller 85 gram er likegyldig. På en større fisk og på en vekt med større intervaller, så vil utslaget også bli større. Den eneste reelle referansen man faktisk har, er inndelingene på vekta, for så å trekke fra avviket. Konklusjonen min er at det er bedre å trekke fra, enn å legge til.
Digitalvekter er, selv om nøyaktigheten er større, ikke nødvendigvis mer nøyaktive sett opp mot reell vekt. Alle bør mao kontrolleres fra tid til annen.
Et annet viktig aspekt ved nøyaktig veiing er det faktum at stadig flere norgesrekorder faktisk blir godkjent uten at fisken er veid død og livløs på en rema1000 vekt. Skal man godkjenne slike rekorder, så bør man vel også ha retningslinjer for korrekt veiing, og ikke bare senke skuldrene?
Naturligvis er det viktig å gjøre veiingen så seriøst som mulig. Og hvor god en vekt er avhenger ikke primært av hvor god avlesningsnøyaktighet den har, men at avviket fra reell vekt kun er avhengig av avlesningsnøyaktigheten. Derfor er det lurt å kontrollere vektene med jevne mellomrom, minst en gang i året.
Og som sagt, å runde av ned til nærmeste delestrek er for så vidt både en god og sympatisk praksis fordi risikoen for å overestimere vekten da blir mindre. Men vekta blir ikke nødvendigvis noe mer korrekt av den grunn. Og selv om vekta er både god og har fin avlesningsnøyaktighet, så hjelper det lite dersom vekta som vises ikke stabiliserer seg på EN vekt. Og det skal ofte bare et lite vindpust, eller en liten bevegelse fra fiskens side (dersom den veies levende) for å få vekta som leses av til å sprette opp og ned som en jojo. Og er det noen som har forsøkt å veie en fisk i båt? Under trollingfiske, er det omtrent kul umulig å veie fisken med bedre nøyaktighet enn 1 hekto, medmindre sjøen ligger som et stuegulv. Og dette gjelder uansett hva slags avlesningsnøyaktighet det er på vekta. Og det å veie en fisk i båt er jo et problem i seg selv.... Men under trollingfiske får man jo stort sett ganske store fisker, og om en ørret veier 5.2 eller 5.3 er for meg knekkende likegyldig, jeg må innrømme det... Det er dette jeg mener med å senke skuldrene noe. Men det betyr ikke at jeg ikke forsøker å veie fisken så nøyaktig som mulig.
-
Avlesningsnøyaktigheten på en vekt er omkring avstanden mellom delestrekene, forutsatt at vekta viser riktig! Mer presist er reell vekt lik avlest vekt +/- halvparten av avstanden mellom strekene. Hvis det ser ut som vekta er midt i mellom to delestreker, la oss si 80 og 90 gram (10 grams avlesningsnøyaktighet), så vil den mest korrekte vektangivelsen være 85gr +/- 5g ? Dvs reell vekt er trolig mellom 80 og 90 gram et sted. Og hvis avlest vekt er nærmest 80 gram, vil vekta være 80g +/- 5g, dvs et sted mellom 75 og 85 gram. Å avrunde ned til nærmeste delestrek er for så vidt en grei praksis, men gir ikke nødvendigvis noe riktigere vekt. Tenk at du hadde ei vekt som var så stor at avstanden mellom delestrekene ikke var kun et par millimeter som på en Samson vekt, men flere cm. Selv om avstanden mellom to delerstreker fortsatt tilsvarer 10 gram, så er avstanden mellom delestrekene så stor at det ikke vil by på noen problemer å avgjøre om vekta er nærmere 85 gram enn 80. Det er jo klart at man med en slik vekt kan bestemme korrekt vekt med større nøyaktighet enn 10 gram. Er avstanden mellom delestrekene på vekta stor nok, kan man jo enkelt sette på flere delestreker, og derved øke avlesningsnøyaktigheten...
I praksis, og med de vektene som fins på dagens marked, er det vel mye mer vanskelig å holde vekta så i ro at man kan avlese vekta med like stor nøyaktighet som avstanden mellom strekene, selv på mindre fisk? Og om en fisk veier 80 eller 85 gram har vel egentlig bare akademisk interesse, bortsett fra i de tilfeller hvor den er en potensiell rekord. Derfor er det vel like greit å senke skuldrene, og ha et nokså pragmatisk forhold til dette?
Tvilsomme norgesrekorder
i Artsidentifisering / Artsdiskusjon
Skrevet
sitat:Opprinnelig postet av avkroken
Fiske skaper ikke krig, bare krangling. Fotball og religion skaper krig.
Si ikke det! Kanskje den svensk-danske krigen på 1600-tallet der svenskene stjal Skåne fra Danmark skyldtes at svenskene ville slå kloa i alle de gode suter- og karpevannene i Skåne? [
][ 
]