[Artsmangfold (atter en gang)]

sitat:Opprinnelig postet av Rolf.B

Både ørret og røye og karpe suter karuss osv osv er utsatt i de aller fleste vann (ikke alle da noen vann som ble dannet under istiden gjorde at røye/ørret ble stengt inne og ikke lenger hadde mulighet til å komme seg ut i havet igjen.).Det er jo også kommet noen rare utspill fra div steder som går på at man ikke må blande ørret fra vann til vann i feks marka og ikke sette ut en "slags" ørret i et vann det finnes en annen trype ørret osv for da blir genene blandet!!?? Dette er jo latterlig da fisken fra gammelt av ble satt ut i marka og flyttet fra vann til vann.Tror faktisk at feks ørrevann har godt av å få noen "nye gener" av og til så det ikke oppstår innavl.

Her har du grepet tak i et helt sentralt poeng! Argumentet med stedegne bestander kjøres i dag så langt at det ikke er til det beste for bestandene! ALLE bestander har godt av tilførsel av 'friske' gener utenfra. Dette motvirker risikoen for innavl, og de genene som tilføres og som ikke har 'livets rett' vil jo bare forsvinne igjen, ganske raskt. Så selv om alle skjønner at det ikke er bra for en bestand at den blir 'overdøvd' av tusenvis av genetisk praktisk talt like, og nesten 'degenererte' oppdrettsfisk, så er en KONTROLLERT innblanding av gener i det store og det hele positivt. Å si noe annet vitner om dårlig forståelse for genetikk, og hvordan naturen fungerer. Og i bestrebelsen på å hele tida kun satse på stedegen fisk vet jeg at MANGE klekkerier strever med å få tak i nok individer. Når all fisk som blir satt ut stammer fra kanskje bare en håndfull hunnfisk, er det klart at den genetiske variasjonen blir i minste laget. Det er et reellt innavl-problem i norske klekkerier! Og denne kategoriske og misforståtte satsingen på stedegen fisk fører blant annet til at muligheten for å gjøre bestandene mer robuste, for eksempel resistente mot parasitter som gyro, i realiteten er umulig. I stedet bedriver man desperat faunakriminalitet for å redde laksen. Og det mest skremmende er at man egentlig har oppnådd ganske lite med rotenonbehandlingen, rett og slett fordi den kun virker i mindre vassdrag, og det alltid er en risiko for at parasitten kommer tilbake, selv om behandlingen har virket.

[Suterfiske i Vestfold]

sitat:Opprinnelig postet av Jørgen

Interessant det du sier om Borrevannet Rune, har tenkt å prøve meg litt der denne sommeren. Har observert suter når vi har meitet ål, men det var bare småtasser...

Vil også benytte anledningen til å skryte av boka di om meite Rune, ved en tilfeldighet glemte jeg å avbestille den(heldigvis), og den fikk øynene mine opp for mer enn fluefiske!

Takk for rosende ord om boka mi! Hyggelig at du liker den! jeg har også forsøkt å fiske etter suter i Borrevannet (for mange år siden), men fikk kun små brasmer (opptil 1.4kilo) og ål opp til 700gram.

Og grunnen til at vi ikke ønsket suter i tredjedammen var primært for å unngå konkurranse med karpene, som frisch skriver. Et annet problem var at suterne som ble satt ut kom fra Molandsvannet, og de hadde furunkuloseliknende sår. Vi fryktet at de skulle smitte karpene. Jeg synes vi skal la norges eldste karper (hvis de fortsatt lever) få lov til å være i fred...!

MvH Rune Johansen

[Artsmangfold (atter en gang)]

Til Tom Ole og Morten: Naturligvis kunne vi hatt egne rekorder på varianter av arter som karpe, vederbuk og sølvkaruss på lik linje som at man har egne rekorder på sjøørret, sjørøye osv. Men det er historiske og praktiske grunner til at man har ulik praksis. Uansett hvor inkonsekvent og kunstig dette er ut fra et biologisk synspunkt; blir det ikke litt feil å bare skrote den praksis som har blitt etablert over lang tid? Og siden arter som karpe og sølvkaruss tross alt er perifere i norsk sammenheng, blir det ikke litt å skyte spurv med kanoner dersom man skulle ha egne rekorder på alle farge og skjellmutasjoner (speilkarpe, radkarpe, villkarpe, koi osv)? Det betyr ikke at for eksempel NMU kan registrere egne rekorder på de ulike variantene. Dersom det er stor interesse for problemstillingen kan jeg godt ta opp dette på det møtet vi har tenkt å ha i rekordjuryen i høst.

For øvrig er jeg så enig så enig med de fleste når det gjelder forvaltningen av ferskvannsfiskene i Norge. Myndighetenes linje gjør neppe annet enn vondt verre!

1. Det fins utrolig få, om noen dokumenterte skader av arter (feks suter eller karpe) som er interessante for sportsfiske, og da snakker vi om ikke gjennomtenkte utsettinger, og tildels gjennom lang tid (opptil flere hundre år). Ingen seriøs fisker som søker å etablere et nytt tilbud for sportsfiske setter ut sørv eller kyte i et ørretvann! Hvorfor er myndighetene så restriktive, når risikoen tydeligvis er mye lavere enn de prøver å innbille oss? Dette er særlig ubegripelig når myndighetene går over lik, og utfører fanuakriminalitet av verste sort når det gjelder bevaring av den økonomisk viktige villaksen!

2. Vi har i dag kunnskaper om hvordan skadelige effekter skal unngås. Hvorfor ikke bruke denne kunnskapen? Er det prinsippielt galt at vi kultiverer naturen? Dette gjør vi jo så til de grader på alle andre områder også. Hvorfor er det plutselig så galt når det kommer til forvaltning av ressurser samfunnet stort sett ødelegger likevel? faktisk ville utsetting av karper og suter i næringsrike vann i kulturlandskapet kunne føre til økt fokus og interesse for disse områdene, og kanskje på sikt føre til færre groteske eksempeler på overgjødsling, utslipp etc. Sålenge det ikke er noen 'brukerinteress' knyttet til disse områdene er det heller ingen interesse for å ta vare på dem...

3. Sålenge myndighetene med full velsignelse tillater utsetting av ørret nær sagt hvor som helst, også der hvor ørreten ikke har noe å gjøre, hvordan kan de ha noen som helst troverdighet i denne saken? Det snakkes de med fine ord om bevaring av biologisk mangfold, og at arter bør leve på de steder de er tilpasset å leve, noe som står i sterk kontrast til dagens praksis. Og apropos biologisk mangfold, gitt et vann der verken ørret eller ørekyte opprinnelig fantes. Er det et RENT biologisk argument for at det er bedre med ørret enn ørekyte? Jeg må understreke at jeg naturligvis ikke vil ha ørekyte i ørretvann, men dette har ingenting med økologi å gjøre, kun at jeg er interessert i å fiske ørret! Saken er den at økologi og biologisk mangfold kun er vikarierende argumentasjon fra myndighetenes side. Årsakene til dagens praksis dreier seg om økonomi! Og det er jo nesten latterlig at de i sin iver etter å satse på økonomisk viktig ørret, ikke en gang ser at man kunne tjent enda mer penger på å bruke økologisk insikt og satset på de artene som er tilpasset å leve på ulike steder...

Når det gjelder dette med økt nitrogeninnhold etc så er det myndighetenes siste desperate argument, som heller ikke holder i særlig grad. OK, det er riktig at arter som graver i bunnsedimentene, som suter, vil kunne bringe næringsstoffer som tidligere var bundet i bunnsedimentene opp i vannet igjen, og derved øke algeveksten for eksempel. Men vi snakker jo aldri om å innføre slike arter i lokaliteter der en moderat økning av nitrogeninnholdet ville være skadelig, for eksempel i et ørretvann. Vi snakker heller ikke om å FYLLE OPP disse vannene med småvokste karpefisk, som ville kunne gi skadevirkninger. Vi snakker om få, store individer, og vi snakker om å sette disse artene ut i lokaliteter der hvor næringsinnholdet allerede er høyt. Tror noen at de få suterne i Årungen bidrar med noe nytt som de tonnevisene med småmort som fins der ikke allerede har gjort? Og vi snakker om å strengt regulere hvor mange fisk som settes ut, for eksempel gjennom å sørge for at det er gjedde som kan holde antall individer nede, eller å kun sette ut individer av et kjønn, eller tynne ut bestanden av småfisk dersom denne blir for stor (vi er da kun interessert i store individer som kan gi godt sportsfiske!). Og vi snakker om å prioritere små vann med lite nedbørsfelt, med liten risiko for skader.

[Artsmangfold (atter en gang)]

sitat:Opprinnelig postet av Bendik

Om fisken blir kalt Sølvkaruss eller Gullfisk er jo egentlig det samme.

Det dreier jo seg om Carassius auratus uansett om den er rød eller ikke.

Ikke sant!

[Suterfiske i Vestfold]

sitat:Opprinnelig postet av Halvard

Er det noen gode sutervann i Vestfold?? Har selv fisket en god del suter med variert hell. Har fått en 2-3 fine sutere de siste åra,(største 2.45kg) men ønsker meg et vann hvor det finnes skikkelig stor suter.

Har du fått suter på 2.45 i vestfold? Det er jo en SKIKKELIG stor suter, så jeg skjønner ikke helt hva du klager på! I det nevnte Borrevannet er det suter, og ja, det fins svært store eksemplarer (større enn 3kg?), men bestanden er så vidt jeg vet svært tynn, og det blir vel omtrent som å vinne i Lotto å få de! I tredjedammen i tønsberg ble det også (dessverre) satt ut noen suter for sanrt 20 år siden. Den gangen jeg fisket der for ca.15 år siden, fikk vi mange sutere som veide fra 1kg og oppover til drøye 1.5. Hvordan det står til med bestanden der i dag har jeg ingen anelse om. Ut over det kjenner jeg ikke til noen sutervann i Vestfold.

MvH Rune Johansen

[Artsmangfold (atter en gang)]

Som medlem av rekordjuryen understreker jeg nok en gang at meningen under ikke nødvendigvis er representative for juryens oppfatning.

Gullfisk er som kjent en fargevariant/mutasjon av arten sølvkaruss, som er en nærstående art til karuss. Så hvis det etablerer seg ville bestander av gullfisk, noe vi kjenner et par eksempler på fra Norge, bør det ikke være noe i veien for å få disse godkjent som rekord på SØLVKARUSS, forutsatt at det er et 'allment' tilgjengelig vann. En parkdam INNE i en dyrepark vil trolig ikke kunne godkjennes, mens gullfisk som er satt ut i nærliggende tjern definitivt bør komme i betraktning. For øvrig har jeg sett gullfisk INNE i dyreparken, men trodde at tjernene i området rundt kun huset gullvederbuk?

Og selv om det i dag er forbudt å innføre nye arter, bør vel ikke det at arten har vandret inn på egenhånd være et kriterium for å få godkjent en rekord? For da er vi ute på ville veier. For det første er det mange arter som er innført opp gjennom historien, og hvor vi ikke kjenner historien i detalj. Skal vi begynne å fjerne norgesrekordene på slike arter? Og hva med mange vanlige norske arter? Skal man følge resonnementet over til punkt og prikke burde man da underkjenne rekorder tatt i vann hvor arten ikke har kommet fra for egen hjelp, dvs steder hvor arten er spredd av mennesker. Og da begynner det å bli få rekorder som kan godkjennes! For selv om mange arter vandret inn på egenhånd, så er de fleste bestander et resultat av at mennesket har spredd artene opp gjennom historien. Og ja, dette gjelder også ørret!

Potensielle negative effekter av spredning er en annen problemstilling, som ikke bør komme i betraktning i forhold til norgesrekorder. At det kan være skummelt å spre arter vet vi jo, men skadevirkningene er i de aller fleste tilfeller overdrevne. Hvor mange direkte negative eksempler fins det her hjemme, ihvertfall med arter som har interesse som sportsfisk? Og som sagt, hvis man ikke hadde spredd fisk aktivt opp gjennom historien hadde vi neimen ikke hatt mange bestander å fiske på i dag. Derfor står ikke myndighetenes kategoriske linje i stil med realitetene, og jeg er ikke i tvil om at man kunne oppnådd mye med å lempe på reglene. Hvorfor ikke bruke kunnskapene for å kultivere naturen? Vi gjør jo dette likevel på så mange andre områder. Er det prinsippielt galt å gjøre dette når det gjelder fisk? Og er det prinsippielt riktigere å kultivere et ørretvann der arten opprinnelig ikke fantes, enn å sette ut karpe i et lite næringsrikt vann som i dag er uinteressant som sportsfiskelokalitet?

MvH Rune Johansen

[Karpe i Canada noen?]

Selv om karpefiske opplever økende popularitet i USA og Canada, er dette fisket jomfurelig sammenliknet med Europa. Den største utfordringen ligger i å lokalisere hvor fisken holder til. Vi snakker om DIGRE innsjøer og elver! Men når fisken først er funnet er jo sjansene for ekstraordinære opplevelser absolutt tilstede; nesten 600 store karper på to uker, ja det høres jo bare helt vilt ut...

Metodemessig har vel karpefisket i Nord-Amerika til nå vært nokså enkelt, dupp- eller bunnmeite med mais, kreps, doggmark etc. Og selv om innslaget speilkarper ser ut til å øke noe etter hvert som det fiskes mer målrettet etter karpe, så er fortsatt de fleste Nord-Amerikanske karpene nokså slanke (torpedoformede), flotte, og nesten uhyggelig sterke, skjellkarper, med normalstørrelse 7-15 kilo. Vurderer en USA-ferie neste år. Kunne jo vært fristende å forsøke å legge inn ei ukes karpefiske når man først er 'over there'. Noen som er interessart?

Rune Johansen

[Artsmangfold (atter en gang)]

sitat:Opprinnelig postet av fiskekongen

KAn vel si at jeg er ganske vant til sjøen, men ved rolige dønninger kan jeg også bli uggen. Men i ordentlig sjø blir jeg aldri dårlig. Husker vi kjørte til Lysekil fra Langesund med skøyta "Jera" på 36fot i 32 sek/m. Dette ble det målt både i Lysekil og på Langesund fyr.

Å krysse skagerak/Ytre oslofjord i en 36-foter i orkan, er det så lurt da?

[Artsmangfold (atter en gang)]

Tviler på at dette er en hybrid sørv/gullfisk. Er endog usikker på om sørv kan hybridisere med gullfisk. På meg virker dette som å være en ren sørv, men bildet er ikke egnet til å trekke sikre konklusjoner. Fargene er dog svært spesielle, men at det dukker opp individer med helt spesiell pigmentering er ikke SÅ uvanlig!? Vi kjenner jo til vann med 'gullabbor', og taretorsken blir jo nesten helt rød innimellom.

For øvrig interessante tanker Lars Snipen kommer med. Det er påfallende at enkelte får stor fisk nesten uansett hvor og hvor lite de prøver, mens andre kan prøve og prøve, og kun ende opp med mellomstore individer. Det virker som om man kan prøve FOR hardt. Teft og flaks er kanskje viktigere ingredienser enn mange av oss liker å innrømme, og det er fortsatt ikke ulovlig å ha flaks!?

Når jeg begynte med karpefiske, fikk jeg best fangst til å begynne med, før jeg egentlig SKJØNTE noe! Når kunnskapene ble bedre stagnerte fangstene fullstendig! Sett i forhold til antall timer og turer er min uttelling under karpefiske i utlandet skremmende dårlig, dvs jeg er nok muligens den nordmannen som har fått FLEST karper i utlandet, men jeg har kun to stykker over 7 kilo, og en hel røys mellom 4 og 6. Naturligvis reflekterer dette til en viss grad de vann jeg har fisket i, men jeg har da fisket i (og brukt mye tid) i mange vann hvor det går karper på 15+ uten å ha sett snurten av disse.

For øvrig er det slik at man mestrer noen arter, og mislykkes på andre. Jeg har alltid fått bra med stor stam, mens en art som sørv har jeg aldri lykkes med, enda jeg har fisket vel så mye etter sørv som etter stam. Min klubbkompis Per Rune Holmøy har aldri fikset stam særlig godt, men han bagger opp den ene sørven større enn den andre...! Kan det være slik at ens 'personlighet' passer bedre til visse arter? Og er det slik at det man ønsker sterkest er det man sliter mest med å få til, jfr det som er skrevet om det å prøve for hardt.

Et annet mønster jeg har sett de senere årene er at jeg aldri får fisk på de 'gamle' gode plassene lenger. Har vært flere turer i Ågårdslva for eksempel, men har ikke fått stor stam der de siste fem årene. På Bergstjern er det omtrent like lenge siden jeg fikk fisk, og der har jeg sju 'blank' på rad! Er plassene i så stor endring at gårsdagens løsninger ikke virker lenger, dvs er det jeg som ikke klarer å omstille/utvikle mitt fiske? Har jeg rett og slett mistet grepet, eller er det andre som har liknende erfaringer?

MvH Rune Johansen

[Ørret i Mjerma?]

sitat:Opprinnelig postet av ketil

Hei,

Takk for info.

Fant den lille bekken på kartet nå, men det høres ikke ut som om den er noe å satse på.

Ser ut som om det forsatt bare blir brun ørret i stille vann og sjø-ørret etter jobb på meg da.

Får vel ikke gi opp! Skal finne en elv!

Helt nord i Nes kommune, en snau times biltur fra Oslo renner Kampåa. Denne lille elva/åa (bredde 5-15 meter) har en fin bestand med ørret opp til kiloen, selv om fisk mellom 20 og 30cm er det vanligste. Der fins det trange, gjengrodde partier, grunner partier med steinbunn og frisk strøm, og noen dype og rolige høler innimellom. Nede i kulturlandskapet i Fenstad renner elva rolig i et 'øppent landskap', og her kan man jo definitivt svinge sveipa. Det tas noe ørret her, også fin fisk, men elva er best tidlig på sesongen, da det blir vel mye vegetasjon utover sommeren. Lenger oppe i skogen er strømmen jevnt over noe friskere og elva er grunnere, selv om det også her fins dype og rolige høler, og et par mindre vann som elva renner igjennom. Det går også an å fiske med flue her og der lenger oppe, men genereelt er det litt for trangt og gjengrodd de fleste steder. Tradisjonelt bekkørretmeite eller UL spinnfiske med små spinnere har gitt best uttelling.

Ellers er det vel brukbart med ørret i de øvre partiene av Leira og Gjermåa?

[Artsmangfold (atter en gang)]

Med en slik liste storfisk som Audun oppviser så er spekulasjoner nesten uunngåelige? Det jeg reagerer mest på er hvordan det er mulig å få fisket SÅ mye. Mulig jeg dypest sett er litt misunnelig, men å fiske 200 dager + i året, er ikke det litt 'sykt' selv for ungkarer og studenter?

Som medlem av rekordjuryen har jeg jo sett bildet av stammen på 3.2. Jeg har ikke dokumentasjonen foran meg, men det var ingen i juryen som reagerte SPESIELT negativt på denne fisken, og dokumentasjonen og bildet virket jo absolutt troverdig. Lengden på fisken mener jeg å huske ble oppgitt til 58cm (dette kan jeg jo sjekke, rett meg hvis jeg tar feil Audun), og dette virker kanskje litt snaut, men er ikke noen umulig lengde for en 3-kilosstam i god kondisjon. Jeg har selv fått stam på 2.8 med samme lengde, men den fisken var jo ikke spesielt fet.

Som mange nå vet så holder vi i juryen på og planlegger et møte der alle norgesrekordene vil bli gått nærmere etter i sømmene. Vi er glade for alle konstruktive innspill, og å legge rekordlisten med bilder ut på nettet er en god ide, men jeg kan jo ikke uttale meg på vegne av hele juryen.

Jeg er selv oppvokst i Nes på Romerike, og trådde mine barnesko som meiter i det samme området som Audun. Det bildet som tegnes av Glomma ved Årnes som et område der man kan fiske et helt liv og kun få vederbuk i bøtter og spann mellom 1 og 1.8 kilo er helt i tråd med det jeg også har erfart. Likevel vet man jo at det alltid fins et og annet ekstra stort eksemplar av både stam og vederbuk innimellom alle de mellomstore eksemplarene, og Audun er da slett ikke den eneste som har fått kjempestor vederbuk på Årnes. 2-kilosvederbuk var nok vanligere tidligere..

Siden det er ytterst få av de store skal det veldig mye til å råke borti disse på noen få turer, særlig når det er så mange av de mellomstore. Dette blir jo litt som å vinne i Lotto. Selv jeg som har fisket mye i dette området har ikke fått vederbuk større enn rundt 1.7 og stam rundt 1.5 her. Og det samme mønsteret beskriver jo Audun selv. Det er bare den forskjellen at han har fisket så utrolig mye mer enn meg og de fleste andre, og han har da vært heldig/dyktig og fått et par eksepsjonelle eksemplarer. Om vektene stemmer helt kan ikke jeg gå 100% god for, men jeg ser ikke det som noe mystisk i dette. I forhold til antall turer er nok ikke Auduns uttelling eksepsjonell. Og med alle sine turer kan det jo hende at Audun har oppdaget steder og muligheter vi andre ikke får med oss under sporadiske satsninger?

Dette områdert er for øvrig et av de områdene i Norge med størst brasme, men disse er omtrent umulig å meite målrettet etter. Jeg har satset mye mer på brasme enn på vederbuk/stam, men har enda tilgode å få brasme over 2.5 her, men det betyr ikke at de ikke finnes! Brasmene går i store stimer ute på barbunnen i den store Glomma. Disse fiskene er omtrent umulig å finne, og presentere et agn for, og fiske særlig effektivt etter. De fleste av oss har derfor satset på brasmene når de har vært inne i evjene for å gyte i mai. I gode år kan det være ufattelige mengder med brasmer i str. 3kg+. Og de største vi har sett MÅ jo ha vært godt over 5 kilo! Men de er omtrent umulige å få til å bite. Og 'stalking' slik Audun beskriver er den metoden vi har satset mest på og fått mest på , selv om vi har brukt mange netter på oppforing og ventemeite.

Selv om det er en god prestasjon ser jeg ikke det som noen sensasjon at Audun har klart å lure opp en av de store i en sånn setting. Men at han har vært heldig/dyktig er det ingen tvil om! Jeg har aldri klart å få brasmer over 2.5 kilo til å bite under dette fisket, men jeg er kanskje ikke flink nok? Den eneste gangen jeg og mine venner har klart å få en 3+ brasme til å bite var da Rolf Berge hadde på ei kjempebrasme for rundt 20 år siden! Den var så stor at vi husker episoden godt den dag i dag!

Så det å knekke koden når det gjelder de store Glomma-brasmene må vel være en av de virkelig store gjenværende pionerprosjektene som ligger og venter på norske meitere... jeg har dessverre ikke tid, og kanskje ikke nok guts lenger heller!?

MvH Rune Johansen

[Ørret i Mjerma?]

sitat:Opprinnelig postet av ketil

Noen som vet hvordan det er med med ørret i Mjerma i Aurskog?

Skulle veldig gjerne hatt en elv og fiske ørret i innenfor "kjøreavstand" etter jobb. Def kjøreavstand ca 1time fra Særp.

Forslag mottas med takk!!

Har aldri fisket etter ørret der selv, men i Mjerma, eller Lundsleva som den vel også kalles (?), dvs elvestumpen fra Mjermen ned i Hølandselva, vet jeg det er ørret. Det tas endog relativt stor ørret fra tid til annen (dvs opp mot kilosfisk). I den lille Haftseinelva, lenger vest, som renner fra Tunnsjøen ned i Bråteelva (= elva fra Hemnessjøen ned i Hølandsselva) er det også ørret. Der har jeg fisket noen ganger men kun fått småørret. Men jeg vet at det også slenger noen finere eksemplarer der.

[Enda større Leira-gjørs......]

8.2 kilo er jo oppsiktsvekkende stort i disse dager, hvor bestanden i Leira virker å være for nedadgående. Prøvde ei natt etter gjørs i Leira i helga, ikke et eneste napp, og veldig lite vann.

[Dynovika 23.mai]

Du verden, det var en oppsiktsvekkende, for ikke å si historisk fangst! Det er bare å gratulere med ny rekord. Vi får jo se hva rekordjuryen sier da når den tid kommer.... Bildene er jo gode, og dokumentasjonen fra Zoologisk museum virker jo klar.

På det øverste av de to bildene ser fisken ut som en hybrid, og den ser definitivt ikke 15 år gammel ut. Men på det nederste bildet ser den ut som en ren flire. Men som vi alle vet, er det umulig å avgjøre det 100% sikkert ut fra et bilde om det er en flire eller ikke. For øvrig er jeg ikke overrasket over at flirene kan bli såpass gamle. Karpefisk blir generelt gamle, og som det blir påpekt kan de bli ekstra gamle her opp i det høye nord, hvor stoffskiftet går mye tregere. Og at dette eksemplaret er så gammelt forklarer også hvorfor den er blitt så stor. Og jeg er ikke veldig overrasket over at når et slikt sjeldent eksemplar dukker opp, så skjer det i Øyeren/Nitelva systemet. Jeg feilkroket selv en flire på 650 gram i Dynovika for noen år siden, men det er jo likevel langt opp til 1015.... Dette eksemplaret er oppsiktsvekkende også i Europeisk sammenheng.

MvH Rune Johansen