Glalaksen

Numedalslågen Elva for alle Numedalslågen er en elv som har sine øverste kilder sentralt på Hardangervidda i Vestland fylke og renner gjennom Numedal/Lågendalen i fylkene Viken og Vestfold og Telemark og munner ut i Skagerrak (Larviksfjorden) like øst for bysenteret i Larvik. Den er 356 km lang og etter Glomma lengste elv i Sør-Norge. Norske Lakseelver / Numedalslågen Forvaltningslag: Hjemmeside for Numedalslågen Link: https://lakseelver.no/nb/elver/numedalslagen PS: Du finner Norske Lakseelver sine medlemselver i første posten i denne tråden.

Steinkjervassdraget Tre elver i en Steinkjervassdraget har et samlet nedbørsfelt på 2 143 km2. Vassdraget er delt i tre elvestrekninger, Steinkjerelva, Byaelva og Ogna. Vassdraget har tilførsel fra Snåsavatnet som drenerer via Fossemvatnet og Reinsvatnet ut i Byaelva og Steinkjerelva. I den nedre delen får elva tilløp fra øst av Ogna som har et nedbørsfelt på 578 km². Steinkjerelva renner ut i Beitstadfjorden ved Steinkjer. Norske Lakseelver / Steinkjervassdraget Fellesforvaltning: Hjemmeside for Steinkjervassdraget Link: https://lakseelver.no/nb/elver/steinkjervassdraget PS: Du finner Norske Lakseelver sine medlemselver i første posten i denne tråden.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) skal, i henhold til mandatet, vurdere menneskeskapte påvirkninger og trusler mot norsk laks basert på: • kunnskap om bestander og trusler • skadepotensial for bestandsstørrelse og produksjon • skadepotensial for bestandsstruktur og genetisk integritet • truslenes geografiske utbredelse • muligheter og begrensinger for tiltak Vitenskapsrådet har vurdert og rangert trussel- og påvirkningsfaktorene for norsk laks årlig siden 2010. Trusselvurderingene har også blitt publisert i en internasjonal vitenskapelig journal (Forseth mfl. 2017). En oppdatering av vurderingene er gjort her. Vurderingen gjøres gjennom et todimensjonalt system som kombinerer påvirkningen truslene har på bestandene i form av redusert produksjon og eventuelt tap av bestander, og risikoen for at truslene medfører ytterligere framtidig redusert produksjon og tap av bestander (figur 7.1, tabell 7.1). Effekten av hver trussel er dermed vurdert og framstilt langs en akse som viser påvirkningsgraden og en akse som viser risiko for ytterligere skade (figur 7.1). Vurderingen av risiko for ytterligere skade er gjort for en tidsperiode på to til tre laksegenerasjoner fram i tid. Skjematisk kan trusselfaktorene grupperes i fire kategorier (figur 7.1). Plassering av de ulike trusselfaktorene i et påvirknings- og risikodiagram (figur 7.3 - side 99). Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL): Status for norske laksebestander i 2022 - Rangering av trusselfaktorer mot norsk laks Link (sidene 70 - 99): https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3017420

Sjekk status for laksebestandene i ulike vassdrag i vår kartløsning. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL): Status for norske laksebestander - Med fylkesvis inndeling og kartløsning Link: https://vitenskapsradet.no/VRLReport#/map

Formålet med denne normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av atlantisk laks. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Link: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20-1109

Norske Lakseelver og Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) Camp Villaks 2023 Velkommen til Camp Villaks - Sommerens kuleste fiskeopplevelse! På denne siden finner du alt du trenger å vite om campene og prosjektet. Finn årets camper, og meld deg på når vi åpner påmeldingen! Camp Villaks er et rekrutteringsprosjekt med Norske Lakseelver og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), med årlig støtte fra Miljødirektoratet. Campene arrangeres av Norske Lakseelver sine medlemslag og/eller av lokallag av Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Målet er at flere ungdommer skal oppleve den fantastiske følelsen når laksen napper i flua, når adrenalinet pumper så du rister, når du er så lykkelig at du hyler av glede, og du virkelig kjenner at du lever. Vi ønsker at flere skal oppleve dette, og aller helst at flere ungdommer skal oppleve dette og forbli sportsfiskere livet ut. Camp Villaks er en fiske- og friluftscamp som arrangeres over hele landet fra midten av juni til slutten av august. Dette er et lavterskel tilbud som all ungdom kan bli med på, og det kreves ingen bakgrunnskunnskap eller eget fiskeutstyr. Guiding og instruksjon er inkludert i alle camper, og likeså utlån av diverse fiskeutstyr. Bli medlem i NJFF her! Campene har ulik aldersgrense, noen fra 13-18 år, noen fra 15-18 år. Sjekk aldersgrense for den campen du vil bli med på. Meld deg på sesongens Camp Villaks du også! Link: https://www.campvillaks.no/ Camp Villaks i sosiale medier Camp Villaks på Facebook Camp Villaks på Instagram Camp Villaks på TikTok

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) skal, i henhold til mandatet, vurdere menneskeskapte påvirkninger og trusler mot norsk laks basert på: • kunnskap om bestander og trusler • skadepotensial for bestandsstørrelse og produksjon • skadepotensial for bestandsstruktur og genetisk integritet • truslenes geografiske utbredelse • muligheter og begrensinger for tiltak Vitenskapsrådet har vurdert og rangert trussel- og påvirkningsfaktorene for norsk laks årlig siden 2010. Trusselvurderingene har også blitt publisert i en internasjonal vitenskapelig journal (Forseth mfl. 2017). En oppdatering av vurderingene er gjort her. Vurderingen gjøres gjennom et todimensjonalt system som kombinerer påvirkningen truslene har på bestandene i form av redusert produksjon og eventuelt tap av bestander, og risikoen for at truslene medfører ytterligere framtidig redusert produksjon og tap av bestander (figur 7.1, tabell 7.1). Effekten av hver trussel er dermed vurdert og framstilt langs en akse som viser påvirkningsgraden og en akse som viser risiko for ytterligere skade (figur 7.1). Vurderingen av risiko for ytterligere skade er gjort for en tidsperiode på to til tre laksegenerasjoner fram i tid. Skjematisk kan trusselfaktorene grupperes i fire kategorier (figur 7.1). Plassering av de ulike trusselfaktorene i et påvirknings- og risikodiagram (figur 7.3 - side 99). Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL): Status for norske laksebestander i 2022 - Rangering av trusselfaktorer mot norsk laks Link (sidene 70 - 99): https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3017420

Sjekk status for laksebestandene i ulike vassdrag i vår kartløsning. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL): Status for norske laksebestander - Med fylkesvis inndeling og kartløsning Link: https://vitenskapsradet.no/VRLReport#/map

Formålet med denne normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av atlantisk laks. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Link: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20-1109

År 2023.

How expected increased ocean temperatures associated with climate change may impact marine food consumption and energetics of adult salmon has been explored in a new study. SeaSalar - Atlantic Salmon at Sea: Marine food consumption by adult Atlantic salmon and their energy requirements in a warming ocean Link: https://seasalar.no/News/marine-food-consumption-by-adult-atlantic-salmon-and-their-energy-requirements-in-a-warming-ocean Artikkelen "Marine food consumption by adult Atlantic salmon and energetic impacts of increased ocean temperatures caused by climate change" kan du lese her.

Marine food consumption by adult Atlantic salmon and energetic impacts of increased ocean temperatures caused by climate change Link: https://link.springer.com/article/10.1007/s10750-023-05234-2 Artikkelen "Marine food consumption by adult Atlantic salmon and energetic impacts of increased ocean temperatures caused by climate change" kan du laste ned på siden det linkes til.

De fem største truslene mot naturmangfoldet er: Punkt 5: Spredningen av invaderende/fremmede arter fører til mye av utrydningen av dyre og plantearter. FN-Sambandet: FNs naturavtale - En ny internasjonal avtale for å redde og bevare naturen er nådd Link: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) skal, i henhold til mandatet, vurdere menneskeskapte påvirkninger og trusler mot norsk laks basert på: • kunnskap om bestander og trusler • skadepotensial for bestandsstørrelse og produksjon • skadepotensial for bestandsstruktur og genetisk integritet • truslenes geografiske utbredelse • muligheter og begrensinger for tiltak Vitenskapsrådet har vurdert og rangert trussel- og påvirkningsfaktorene for norsk laks årlig siden 2010. Trusselvurderingene har også blitt publisert i en internasjonal vitenskapelig journal (Forseth mfl. 2017). En oppdatering av vurderingene er gjort her. Vurderingen gjøres gjennom et todimensjonalt system som kombinerer påvirkningen truslene har på bestandene i form av redusert produksjon og eventuelt tap av bestander, og risikoen for at truslene medfører ytterligere framtidig redusert produksjon og tap av bestander (figur 7.1, tabell 7.1). Effekten av hver trussel er dermed vurdert og framstilt langs en akse som viser påvirkningsgraden og en akse som viser risiko for ytterligere skade (figur 7.1). Vurderingen av risiko for ytterligere skade er gjort for en tidsperiode på to til tre laksegenerasjoner fram i tid. Skjematisk kan trusselfaktorene grupperes i fire kategorier (figur 7.1). Plassering av de ulike trusselfaktorene i et påvirknings- og risikodiagram (figur 7.3 - side 99). Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL): Status for norske laksebestander i 2022 - Rangering av trusselfaktorer mot norsk laks Link (sidene 70 - 99): https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3017420

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) Sjølaksefisket opprettholdes i Finnmark i 2023 Regjeringen frafaller sitt forslag om et særlig bekjempelsesfiske etter pukkellaks i sjøen i Finnmark. Hovedinnsatsen skal gjøres i elvene. Link: https://www.njff.no/aktuelt/sjolaksefisket-opprettholdes-i-finnmark Les også: Miljødirektoratet: Regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2021 Link: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/76047-miljødirektoratet-regulering-av-fiske-etter-laks-sjøørret-og-sjørøye-fra-2021/

- Regjeringen viderefører det ordinære sjølaksefisket i Finnmark i 2023, og legger bort høringsforslaget om et målrettet uttak av pukkellaks. Det vil likevel bli fanget en god del pukkellaks i sjø gjennom det ordinære sjølaksefisket, og hovedinnsatsen mot pukkellaks vil være i elvene. Vi har kommet frem til dette etter et godt og konstruktivt konsultasjonsmøte med Sametinget i dag, fredag, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (A). Regjeringen Støre / Klima- og miljødepartementet: Ordinært sjølaksefiske i Finnmark i 2023, med pukkellaks som bifangst Link: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ordinart-sjolaksefiske-i-finnmark-i-2023-med-pukkellaks-som-bifangst/id2974635/ "Høringssvar" kan du lese her.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Hvordan påvirkes laksen av endringer i havet? Fra 2005 skjedde det en brå nedgang i hvor raskt laksen vokser. På Villakskonferansen fikk vi lære mer om hvordan dette henger sammen med storskala endringer i havet. Link: https://www.vitenskapsradet.no/Nyheter/hvordan-p229virkes-laksen-av-endringer-i-havet

Norske Lakseelver Naturavtalen og villaksen Norske Lakseelver leverer i dag et kort innspill til Klima- og miljødepartementets høring om hvordan Norge kan oppfylle Naturavtalen. Det kan du lese her. Link: https://lakseelver.no/nb/news/2023/04/naturavtalen-og-villaksen Formålet med denne normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av atlantisk laks. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Link: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20-1109 Sjekk status for laksebestandene i ulike vassdrag i vår kartløsning. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL): Status for norske laksebestander - Med fylkesvis inndeling og kartløsning Link: https://vitenskapsradet.no/VRLReport#/map

Exploring sensitivities to hydropeaking in Atlantic salmon parr using individual-based modelling Link: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/eco.2553 Artikkelen "Exploring sensitivities to hydropeaking in Atlantic salmon parr using individual-based modelling" kan du laste ned på siden det linkes til.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kultivering kan være både til hjelp og ulempe for villaksen Fiskeutsettinger har potensial for stor påvirkning, viser en gjennomgang av kultivering i 15 elver. Link: https://vitenskapsradet.no/Nyheter/kultivering-kan-v230re-b229de-til-hjelp-og-ulempe-for-villaksen Les også: Miljødirektoratet: Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk (kultivering) - Stamlakskontroll - Genetisk variasjon - Genetisk integritet Link: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/68663-miljødirektoratet-retningslinjer-for-utsetting-av-anadrom-fisk-stamlakskontroll/

I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2022 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laksen klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2011 laks fra 50 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 1713 klassifisert som villaks, 14 som rømt oppdrettslaks, 255 som utsatt laks og 29 som usikre. Skjellprøver fra 1507 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 250 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1470 identifisert som vill eller utsatt, og 240 av disse (16,3 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (fem bestander med én til 21 stamlaks analysert) til 58 % forkastet (11 av 19 i Toåa i Møre og Romsdal). Norsk institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2022 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3062457 Rapporten "Stamlakskontroll 2022" kan du laste ned på siden det linkes til.

I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2021 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 1967 laks fra 50 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 1721 klassifisert som villaks, 19 som rømt oppdrettslaks, 201 som utsatt laks og 26 som usikre. Skjellprøver fra 1550 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 228 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1532 identifisert som vill eller utsatt, og 223 av disse (14,6 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (åtte bestander med fem til 46 stamlaks analysert) til 56 % forkastet (fem av ni i Steinsdalselva). Norsk institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2021 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2990145 Rapporten "Stamlakskontroll 2021" kan du laste ned på siden det linkes til.

Miljødirektoratet Nedgang i ulovleg laksefiske - Fleire alvorlege lovbrot Landet sett under eitt har ein nedgang i det ulovlege laksefisket, men aktiviteten er framleis høg i Vestland og Nordland. Link: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2023/april-2023/nedgang-i-ulovleg-laksefiske--men-fleire-alvorlege-lovbrot/

Les også: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL): Effekter av predasjon på laks Link: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/79130-vitenskapelig-råd-for-lakseforvaltning-effekter-av-predasjon-på-laks/

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) skal, i henhold til mandatet, vurdere menneskeskapte påvirkninger og trusler mot norsk laks basert på: • kunnskap om bestander og trusler • skadepotensial for bestandsstørrelse og produksjon • skadepotensial for bestandsstruktur og genetisk integritet • truslenes geografiske utbredelse • muligheter og begrensinger for tiltak Vitenskapsrådet har vurdert og rangert trussel- og påvirkningsfaktorene for norsk laks årlig siden 2010. Trusselvurderingene har også blitt publisert i en internasjonal vitenskapelig journal (Forseth mfl. 2017). En oppdatering av vurderingene er gjort her. Vurderingen gjøres gjennom et todimensjonalt system som kombinerer påvirkningen truslene har på bestandene i form av redusert produksjon og eventuelt tap av bestander, og risikoen for at truslene medfører ytterligere framtidig redusert produksjon og tap av bestander (figur 7.1, tabell 7.1). Effekten av hver trussel er dermed vurdert og framstilt langs en akse som viser påvirkningsgraden og en akse som viser risiko for ytterligere skade (figur 7.1). Vurderingen av risiko for ytterligere skade er gjort for en tidsperiode på to til tre laksegenerasjoner fram i tid. Skjematisk kan trusselfaktorene grupperes i fire kategorier (figur 7.1). Plassering av de ulike trusselfaktorene i et påvirknings- og risikodiagram (figur 7.3 - side 99). Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL): Status for norske laksebestander i 2022 - Rangering av trusselfaktorer mot norsk laks Link (sidene 70 - 99): https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3017420