Glalaksen
-
Innholdsteller
5 698 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
27
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av Glalaksen
-
-
Norges jeger- og fiskerforbund: Fiskefarse i Farsund
Oppdrettsselskapet Korshamn Havbruk møter motbør, etter at Fiskeridirektoratet i siste liten har endra en konsesjon på torskeoppdrett til lakseproduksjon. Saken har ikke vært på høring, til tross for at Fylkesmannen tidligere har avvist lakseoppdrett i nærområdet til lakseelvene Lygna, Kvina og Audna.
Link:
http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=68603812&displaypage=TRUE
-
Norske Lakseelver: Behov for fortsatt økt innsats for å redde villaksen
NRK Brennpunkt gir ikke et riktig bilde av situasjonen for villaksen i Norge. Antall villaks har dessverre gått ned fra ca. 1.2 mill på 80-tallet til ca. 400.000 laks i 2009. Dette er en dramatisk nedgang.
- Påstandene om at det et ”masse” villaks i havet fra forsker Asbjørn Vøllestad (UiO) er en sterk overdrivelse: det er kun 400.000 villaks som venter tilbake til norske elver mot nær 400 mill. oppdrettslaks langs kysten. Det er med andre ord 1 promille villfisk ift. oppdrettsfisk!, sier Torfinn Evensen, daglig leder i Norske Lakseelver.
- Det er det skjeve forholdet mellom antall villaks og oppdrettslaks som er de norske villaksbestandenes største trussel i årene framover. Med resistent lakselus og rømt oppdrettslaks i elven utarmes Norges levende arvesølv, utdyper Evensen.
Link:
-
Jeg er enig med deg b2 om at riktig fokus er viktig i disse dager!
Men vi må ikke glemme historien om Gyrodactylus salaris, dei feil som ble begått den gang, og konsekvensene for villaksstammene i dei elvene som ble smittet.
I dag står våre villaksstammer overfor store utfordringer med lakselus, rømming av oppdrettslaks, sykdommer og miljøgifter.
Vi må følge prinsippet om å være "føre-var"!
Dersom vi ikke gjør det er jeg stygt redd for at vi ikke har lært av tidligere feil, og at historien vil gjenta seg.
Det er forøvrig mye informasjon om Gyrodactylus salaris på hjemmesiden til Norske lakseelver.
Link:
http://www.lakseelver.no/Tema/Gyro/Gyrofakta.htm
PS: Grunnen til at jeg startet denne tråden var for å avsløre "Myten om at det er sportsfiskerne som har spredt Gyrodactylus salaris".
-
I et debattinnlegg på NRKs hjemmeside i forbindelse med "Myten om villaksen" presterte en debattant fra oppdrettsnæringen å skrive følgende "Hvordan rimer dette med at DN har tillatt rotenonbehandling av en rekke elver og vassdrag for å bli kvitt en lakseparasitt som sportsfiskerne har spredd" (mi understreking).
Jeg ønsker med dette innlegget å gjøre alle sportsfiskere, alle som arbeider for å bevare våre villaksstammer og andre kjent med den desinformasjonen oppdrettsnæringen bedriver.
I artikkelen nedenfor kan du lese historien om hvordan våre lakseelver ble smittet av Gyrodactylus salaris, og det er ikke sportsfiskerne som har spredd den.
Kappløp mellom forskere bragte Gyro til Norge
Artikkel fra NRK - Brennpunkt 14.12.2000:
Fra slutten av sekstitallet var det tre forskningsmiljøer i Norge som hadde planer om et forskningsanlegg for fisk. Det miljøet som kom først i gang, kunne regne med best tilgang til knappe forskningsmidler. Det var havforskerne i Bergen, Direktoratet for Jakt, Viltstell og Ferskvannsfiske i Trondheim, og Landbrukshøyskolen på ÅS, ved Avdeling for husdyravl, som konkurrerte om å drive fiskeavl på land.
Avdelingen for husdyravl på Ås ble ledet av den meget handlekraftige professor Harald Skjervold. Skjervold nøt stor tillit i landbrukskretser etter sin suksess med å frambringe den høyproduktive NRF-kua. Skjervold hadde et godt utviklet nettverk i landbrukskooperativene, og i forskjellige politiske partier, kanskje først og fremst i Arbeiderpartiet.
Avdeling for husdyravl hadde de første yngelkarene på plass på Sunndalsøra fra 1971. Stasjonen ble formelt organisert som en del av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Avdeling for husdyravl på Ås hadde ansvar for forskningsvirksomheten. Professor Trygve Gjedrem ble ansatt som forskningsleder på Sunndalsøra.
Etterspørselen øker:
På denne tida hadde noen få fiskeoppdrettere på Vestlandet allerede begynt å eksperimentere med mærer i sjøen, og etterspørselen etter lakseyngel steg. Vattenfall i Sverige hadde i mange år produsert lakseyngel og smolt (to-årig yngel klar til å settes ut i sjøvann) for sine kompensasjonprogram etter omfattende kraftutbygginger. Nå fikk Vattenfall plutselig et marked for sin overskuddsproduksjon av smolt.
Imidlertid hadde det blitt vedtatt en lov i Norge i 1968 som forbød innførsel av levende fisk, Lov om sykdom på ferskvannsfisk. Landbruksdepartementet kunne gi dispensasjon på strenge vilkår. Det ble blant annet stilt som betingelse at importert smolt skulle plasseres direkte i sjøvann, og importøren fikk ikke selge yngel videre. Formålet med import skulle være egenproduksjon av matfisk.
Forbedre skaperverket:
På Fiskeforskningsstasjonen på Sunndalsøra hadde man store vyer. To forskningsplaner forelå: Man skulle ale opp en robust og produktiv tamfisk for oppdrettsnæringen, samtidig som forskerne ville finne ut om ikke de ville laksestammene i norske elver kunne forbedres. NVE ble tilbudt å kjøpe smolt fra Sunndalsøra for NVEs utsettingsprogram. I den forbindelse framgår det av en styreprotokoll fra Sunndalsøra at NVE stilte krav om yngel fra stedegen stamme (yngel av stamfisk fra samme elv) kun for ei av de elvene der NVE hadde pålegg om utsetting av yngel. I de øvrige elvene var det fritt fram for yngel av uspesifisert opprinnelse.
Kommersiell produksjon:
Ved årsskiftet 1972/1973 ble det internt på Sunndalsøra drøftet produksjon av smolt for kommersielt formål, for å delfinansiere ambisiøse forskningsplaner. Et viktig hjelpemiddel i den forbindelse måte være et resirkuleringsanlegg for temperert vann. Forskningsstasjonen fikk oppvarmet vann fra kraftanlegget like ved, og bruk av varmere vann gjorde at produksjonen av smolt kunne forseres fra to år i naturlige omgivelser, til bare ett år. Ulempen ved et slikt anlegg var fare for sykdom og høyere dødelighet, ifølge to interne notat fra Harald Skjervold og Trygve Gjedrem. Begge anbefalte imidlertid kommersiell produksjon av smolt på forskningsstasjonen.
Professor Skjervold nevner i sitt notat at man for forskning måtte ha nøye rede på yngelens opprinnelse, siden forskernes primære formål var å sammenligne hvordan de forskjellige stammer tålte sykdom, forskjellig for, temperatursvingninger, stress, etc. Ved produksjon av yngel til matfisk var det ikke nødvendig å holde rede på yngelens opprinnelse.
NKF skulle selge smolten
Forskningsstasjonen skulle ikke sjøl forestå salg og markedsføring av smolten. Skjervold trakk fram landbrukskopperativet Norsk Kjøtt- og Fleskesentral (i dag Norsk Kjøtt) som en aktuell samarbeidspartner i den forbindelse. Kjøttleverandører, det vil si norske småbruk, kunne få kjøpe smolt fra NKF til å etablere mange små desentraliserte matfiskanlegg omkring i hele Norge.
Forskere som stråmenn:
I august 1973 søkte NKF om tillatelse til import av et parti yngel for oppforing på Sunndalsøra, for seinere videresalg i NKFs regi til bedriftens forbindelser. NKF fikk avslag på søknaden. Avslaget var begrunnet med at slike tillatelser "..blir gitt etter søknad (..) til den enkelte fiskeoppdretter. Dette m.a. for at vi skal vite hvor fisken plasseres."
I oktober søkte Avdeling for husdyravl om tillatelse til import av 30.000 yngel fra Brødrene Sterners anlegg ved utløpet av Siljansjøen i Sverige. Tillatelsen ble innvilget, og sjåføren Martin Widmark kjørte partiet over grensa, med alle papirer i skjønneste orden. Men da yngelen ble plassert i kummer på land på Sunndalsøra, var det NKF som eide partiet, og det var NKF som solgte det videre til sine forbindelser våren 1974. Fiskeforskningsstasjonen på Sunndalsøra, ved Avdeling for husdyravl, opptrådte i dette tilfelle som stråmann etter at NKF hadde fått avslag på sin søknad om import.
Ingen kontroll med opprinnelse:
Brødrene Sterner hadde kjøpt opp Vattenfalls overskuddsproduksjon fra en rekke av Vattenfalls klekkerier. Vattenfall hadde klekkeri ved store elver som var regulert for å kunne foreta yngelutsetting av stedegen stamme. Brødrene Sterner sorterte yngelen etter størrelse, og blandet stammene sammen. Når norske kunder kjøpte yngel fra Brødrene Sterner, var det umulig å vite hvilken svensk elv yngelen hadde sin opprinnelse i. Yngelen fra Brødrene Sterner var derfor dårlig egnet for avlsforskning, men godt egnet for matfiskproduksjon.
I inntil tre år gikk det inntil tre parter pr.år med yngel fra Brødrene Sterners anlegg ved Siljan til Forskningsstasjonen på Sunndalsøra, forteller daværende leder av bedriften, Tore Sterner, til Brennpunkt.
Gyrodactylus Salaris på Sunndalsøra:
Høsten 1974 og våren 1975 hadde man stor dødelighet i resirkulasjonsanlegget og i flere kar på Sunndalsøra. Det ble sendt prøver til Veterinærinstituttet, og 29. juli 1975 kunne instituttet melde at det var påvist Gyrodactylus Salaris på død yngel.
Samtidig hadde forskningsstasjonen solgt yngel til NVE, og praktisert en ordning med bytte av utsettingsyngel til lokale kultiveringsforsøk rundt i landet, mot stamfisk eller befruktet rogn fra lokale stammer. Dette skjedde blant annet overfor de lokale grunneierne ved Lakselva i Misvær, i Skjerstad kommune i Nordland. Grunneierne fikk ca. 5.000 yngel flysendt i juni 1975 og satte lakseungene ut et stykke opp i elva. Dette skulle seinere vise seg å være den første konstaterte smitten av Gyrodactylus Salaris til ei norsk elv, ved siden av Rana og Vefsna i samme fylke.
Smitteveien lenge ukjent:
I januar 1980 ble det holdt et krisemøte i Trondheim, og til det møtet forelå rapport fra Sunndalsøra om flere utsettinger av yngel i norske elver fra 1975 til og med 1977. Transporten fra Sverige høsten 1973 ble ikke meldt inn. Det ble heller lansert en teori om at anlegget på Sunndalsøra kunne være infisert fra inntaksvannet fra Litledalselva.
Forskere fra Direktoratet for Vilt og Ferksvannsfisk i Trondheim har siden skrevet flere statusrapporter om Gyrodactylus Salaris i Norge. I disse rapportene er utsettinger fra Sunndalsøra sammenhold med infiserte elver, og det er sansynliggjort hinsides tvil at anlegget på Sunndalsøra er den viktigste smittekilden for spredning av Gyrodactylus Salaris til norske vassdrag.
Hvordan anlegget på Sunndalsøra ble infisert har man imidlertid hittil ikke funnet ut av, inntil Brennpunkt i programmet 21. november kunne dokumentere transportveien fra Siljan i Sverige til Sunndalsøra.
Jeg forstår veldig godt dei som hevder at oppdrettsnæringen i sin spede barndom har et betydelig ansvar for at mange av våre lakseelver ble smittet av Gyrodactylus Salaris, men hver og en får lese artikkelen ovenfor og gjøre opp sin egen mening.
Link:
http://ppfront.nrk.no/programmer/radioarkiv/pa_livet_laus/1.6369994
Link til NRK Brennpunkt "Myten om villaksen" hvor sitatet innledningsvis i posten min er hentet fra:
-
Norges jeger- og fiskerforbund: Eksplosjon i lusemiddelforbruk
"Norsk oppdrettsindustri er i ferd med å medisinere norske fjordområder i hjel for å få bukt med luseproblemene. Nå krever Norges Miljøvernforbund omsetningsforbud på villfisk som beiter i avfallet fra oppdrettsmerdene."
Link:
http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=68495810&displaypage=TRUE
-
For meg virker det som om mange ikke er klar over at hver lakseelv har sin egen villaksstamme med arvemateriale som har utviklet seg gjennom tusenvis av år, og som er spesielt tilpasset forholdene i den lakseelva hvor villaksstammen hører hjemme!
I denne diskusjonen er det også lett å glemme våre mange flomelver.
Villaksen er avhengig av en viss vannføring i elva for at den skal gå opp i elva for å reprodusere seg.
Mange av våre lakseelver har ikke tilførsel av smeltevann fra snø og breer utover sommeren, og i disse elvene er man helt avhengig av regn for å få en høy nok vannføring til at villaksen skal gå opp i elva.
Vi som har levd noen år har opplevd mange tørkesomre hvor elvene ikke vokser opp, og villaksen blir gående i fjordsystema hele sommeren.
Skulle villaksen være så heldig å unngå å gå i kilenøtene på sin første runde i fjordsystema, så kan du være sikker på at villaksen ikke er like heldig på runde nummer to eller i beste fall runde nummer tre.
I sesonger med lite nedbør må vi ikke glemme at hele årganger av stedegne villaksestammer i flomelver, som fra før er sterkt trua, står i fare for å bli utradert gjennom kilenotfiske
-
Jeg vil gi honnør til Direktoratet for naturforvaltning for å vise nødvendig handlekraft for å bevare våre villaksstammer!
Saka blir nå oversendt til Miljøverndepartementet for endelig vedtak.
Alle vi som er opptatt av å ta vare på våre villaksstammer får inderlig håpe at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og hans byråkrater i Miljøverndepartementet er sitt store ansvar bevisst!
Edit 23.03. skyldes at jeg hadde tildelt Erik Solheim feil tittel (miljøvernminister)
-
Jakt & fiske: Flengende kritikk av NRK
Brennpunktredaksjonen mottar skarp kritikk fra både fagfolk, villaksforkjempere og seere etter programmet Myten om villaksen.
Link:
-
NRK-Brennpunkt har vist til ein statistikk som ikkje eksisterer i samband med programmet «Myten om villaksen», som gjekk på NRK1 tysdag.
Link:
-
Fiskestenger blir produsert med to hovedtyper av holker; spigot eller top-over.
Det er viktig å være klar over forskjellen mellom disse to, så du ikke ødelegger din nye fiskestang!
Jeg ser på forumet at det er noen som lurer på om det er fabrikasjonsfeil på fiskestenger levert med spigot holk, og jeg husker jeg lurte på det samme da jeg kjøpte min første fiskestang med spigot holk.
Spigot holk:
Vær oppmerksom på at den øvre stangdelen og den nedre stangdelen ikke skal gå helt sammen på nye fiskestenger, og at det kan være så mye som ca 1 cm klaring. Dette for å gi rom for normal bruksslitasje. Du må ikke bruke kraft, og heller ikke sandpapir, for å forsøke å få spigot holkene til å gå sammen. Spigot holkene vil gradvis gå sammen etter hvert som fiskestanga brukes og holken slites.
Top-over holk:
Den øvre stangdelen er formet som et rør som tres nedover den nedre stangdelen.
Jeg er ingen ekspert på holker, og det jeg har skrevet ovenfor bygger på det jeg har lest og blitt fortalt.
Dere må korrigere meg om jeg tar feil
-
Norges jeger- og fiskerforbund kommenterer gårdagens Brennpunkt på sine hjemmesider:
Lufta ut av Brennpunkt-ballongen
Gårsdagens Brennpunktprogram "Myten om villaksen" var hauset godt opp på forhånd. Her skulle myter om villaksen knuses og forvaltninga få sitt pass påskrevet! Men det hele ble en heller flau affære for NRK Brennpunkt.
Budskapet om at det er mye mer laks enn det forskning og forvaltning sier, ble forsøksvis forsøkt forklart med utgangspunkt i noen utvalgte elver. Som eksempel ble kalkingselvene på Sørlandet trukket fram, noe som jo ikke er i strid med det bildet Direktoratet for naturforvaltning (DN) tegner når de beskriver bestandsstatus for villaksen i de ulike elvene.
- Tvert imot er dette ett av flere bevis for at de tiltak som igangsettes faktisk nytter. Kalkinga i Sørlandselvene er ei solskinnshistorie i denne sammenhengen. Hver 5. laks som tas i elv, tas nå i et kalka vassdrag. Men at fangsten går opp i noen få elver som har vært hardt pressa av forsuring, motbeviser ikke det faktum at villaksen står ovafor nye trusler, særlig på grunn av oppdrettsindustrien, påpeker NJFFs informasjonssjef Espen Farstad.
NRK med slagside
Verre er det nemlig at programmet forsøkte å bygge opp et bilde av at vi har historisk sterke laksestammer. I denne argumentasjonen baserte programskaperne seg på uttalelser fra enkeltfiskere langs elvene og en fangststatistikk som ikke holder mål.
- Enhver oppegående person bør stille seg spørsmålet: Hvorfor var det ikke intervjuer med laksefiskere fra elver i Hordaland og andre oppdrettsintensive områder? Svaret er gitt: De ville nemlig fortalt om ei helt anna virkelighet enn den Brennpunktprogrammet forsøkte å skape. Her er nemlig realiteten for laksefiskerne at hverdagen består av fisketomme og stengte elver, sier Farstad.
Sleip fra Sleire
På denne måten har programprodusent Magne Sleire nok en gang laga et tendensiøst program om norsk naturforvaltning. En kuriositet i den sammenheng er nemlig at Sleire i dette programmet brukte kalka elver som sannhetsvitne for at alt står bra til med villaksen. I en av hans tidligere produksjoner, "Med kalk som våpen", angrep han norsk naturforvaltning for alt det gale som kalkinga av vassdragene førte til. Nå ble det tvert om, uten at Sleires seriøsitet kommer styrka ut av den grunn.
- Lufta gikk ut av Brennpunkt-ballongen. Det vi satt igjen med, var et stykke sørgelig dårlig journalistikk som ikke burde vært gitt sendetid i NRKs flaggskip innafor gravende journalistikk, sier Farstad.
- For enkle svar
Også Direktoratet for naturforvaltning er ute med ei bekymringsmelding etter "dokumentaren" fra NRK. DN mener NRKs debatt er prega av enkle svar på kompliserte spørsmål.
– De siste dagers debatt har skapt et inntrykk av at bekymringa vår for villaksen er overdrevet. Det er den ikke. Faresignalene er så mange at det er all grunn til uro for villaksens framtid. Historisk sett har rundt 450 norske vassdrag hatt sin egen unike laksestamme. I dag er minst en av ti laksestammer tapt, men fortsatt gyter det villaks i 407 vassdrag, sier DN-direktør Janne Sollie til DNs nettsider.
Link:
http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=68311810&displaypage=TRUE
NJFFs informasjonssjef Espen Farstad fronter kampen for å bevare våre villaksstammer på en saklig, informativ og flott måte
-
Kopierer inn en kommentar til kveldens Brennpunkt-dokumentar fra hjemmesiden til Norske Lakseelver (www.lakseelver.no):
"Kommentar til Brennpunkt-dokumentar:
I kveld 16/3 kl 21.30 sendes det et brennpunktprogram på NRK 1 der påstanden er at villaksen ikke er truet. Det innkjøpte programmet tar utgangspunkt i deler av villaks-bildet, og sår bl.a. tvil om DNs grunnlag for å regulere sjølaksefisket. Det fremhever bl.a. at antall elvefanget laks øker. Dette er bare en liten del av sannheten, i og med at årsaken til denne økningen bl.a. et resultat av kalking av tidligere "døde" lakseelver på sørlandet og andre aktive tiltak i elvene.
NINAs beregninger av lakseinnsig til norskekysten viser en dramatisk nedgang fra ca. 1,2 mill på begynnelsen av 80-tallet til nå ca. 400.000. Videre er laksen utryddet i ca. 50 elver, og truet i 150 av 450 elver.
For å synliggjøre at det gjøres tiltak for å redde laksen i elvene blir sportsfiske etter laks stoppet i ca. 120 elver nå i sommer for en 5 årsperiode. I Hardangerfjorden har laksen vært fredet i elvene i over 15 år, og i Vosso siden 1992 (lenge før det ble innført reguleringer ift. sjølaksefiske). Fredningen har dessverre ikke gitt ønsket effekt pga. videre økning i oppdrettsindustrien i samme område.
Dette programmet setter sjølaksefiske opp mot elvefiske, og er en direkte avsporing av den store utfordringen som er oppdrettsnæringen med lakselus og rømt oppdrettsfisk.
Debatten har allerede startet."
-
Flott initiativ!
Meldingen er sendt til departementene og stortingsrepresentantene.
Oppdrettsnæringa har tapt en milliard!
i Artikler & eksterne nyheter
Skrevet
Sorry kamico!
Var ikke klar over at du hadde lagt inn denne linken da jeg startet en ny tråd.