Gå til innhold
Fiskersiden

Villaksen snart historie?


Recommended Posts

Hvorfor kan ikke lakseoppdrett ha like strenge krav som annen oppdrettsnæring? Flere andre annlegg blir pålagt å grave ned store kummer på fastlandet, slik at rømning ikke kan være mulig. Kummene blir lagt nærme havet, slik at man kan benytte sjøvannet ved hjelp av pumper. Er det ikke bare å slå slik igjennom da? Så er man kvitt hele oppdrettskrangelen!!!

http://www.ta.no/Innenriks/article1823578.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DEtte har vi vel vært gjennom før! Tenk litt på hvor store arealer dette vil kreve ?!?! Vil ikke bli noe strandsone igjen å fiske på i områder med o-anlegg da gitt... Samt hvordan det ville sett ut, mtp at det må "litt" sprengningsarbeider til for å få det til. La oss nå være litt realistiske da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vi har en temmelig lang kystlinje, nærmere bestemt 57 009 km. Skulle være plass til langt flere anlegg enn vi har. Om man kan si hensikten helliger middelet kunne det jo vært en tanke, men anleggene må selvsagt ikke ligge direkte i vannkanten heller dersom de skal på land. Noen titalls meter unna hadde sikret adgang dersom man vil svinge stanga. Problemet er vel heller at det ble stilt for få krav i utgangspunktet, lønnsomhet og vekst ble overprioritert og sikkerheten samt risikoene ble neglisjert. Resultatet ser vi etterhvert nå. Arbeidsplasser, javel, men til hvilken pris?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lakseoppdrettsanleggene kommer aldri til å flyttes på land. Mange har prøvd, men ingen har lykkes. Rømmingen er et av de største problemene næringen har i dag. De har blitt bedre på mange måter, men samtidig har enhetene blitt så enorme at når uhellet først skjer blir tallet på laks som stikker av skyhøyt.

Samtidig som jeg forstår dem som er redd for effektene av rømming blir jeg litt provosert av endel av dem, kanskje spesielt folk fra NJFF.

Vi har akkurat passert den tiden på året da JFF'er over hele landet har drevet stamfiske i ørret- og lakseelver. Da fanger man en liten og mest sannsynlig svært lite representativ andel av gytefisk i en bestand. Så blander man egg og melke etter et prinsipp jeg ikke kjenner, men jeg antar at man ikke bruker de minste og mest puslete fiskene man får tak i. Fra et lite antall foreldre klekkes det store mengder yngel noen måneder senere. Når denne fisken settes ut elver (og vann for ørretens del) utgjør de ofte en ganske betydelig del av bestanden. Dette har vi holdt på med i over 100 år her i landet, og helt siden "Eilif Elg bar fisk i Rausjøen" (gammel og kjent runeinnskrift)har flytting og utsetting av fisk (ørret og dels laks) blitt sett på som det edleste man kan drive på med. Jeg har aldri hørt noen JFF'ere stille spørsmål om hvordan dette påvirker lokale bestander og den genetiske variasjonen til fisk rundt omkring. Jeg har også sett litt av det som foregår i endel settefiskanlegg drevet på ideologisk basis av JFF'er. Der en profesjonell oppdretter har gode rutiner for håndering, rengjøring, smittehygiene, fôring, sykdomskontroll etc går det på halv tolv hos amatørene. Naturlig kanskje, i og med at driften av mange anlegg er basert på frivillighet og dugnad, men da burde man i hvertfall passe seg for å fremstille profesjonelle oppdrettere nærmest som kunnskapsløse banditter.

Dr. Fish

P.S Om noen skulle ha misfortått - ingen er tjent med at 500000 fisk rømmer fra et anlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Dr.Fish

Lakseoppdrettsanleggene kommer aldri til å flyttes på land. Mange har prøvd, men ingen har lykkes. Rømmingen er et av de største problemene næringen har i dag. De har blitt bedre på mange måter, men samtidig har enhetene blitt så enorme at når uhellet først skjer blir tallet på laks som stikker av skyhøyt.

Samtidig som jeg forstår dem som er redd for effektene av rømming blir jeg litt provosert av endel av dem, kanskje spesielt folk fra NJFF.

Vi har akkurat passert den tiden på året da JFF'er over hele landet har drevet stamfiske i ørret- og lakseelver. Da fanger man en liten og mest sannsynlig svært lite representativ andel av gytefisk i en bestand. Så blander man egg og melke etter et prinsipp jeg ikke kjenner, men jeg antar at man ikke bruker de minste og mest puslete fiskene man får tak i. Fra et lite antall foreldre klekkes det store mengder yngel noen måneder senere. Når denne fisken settes ut elver (og vann for ørretens del) utgjør de ofte en ganske betydelig del av bestanden. Dette har vi holdt på med i over 100 år her i landet, og helt siden "Eilif Elg bar fisk i Rausjøen" (gammel og kjent runeinnskrift)har flytting og utsetting av fisk (ørret og dels laks) blitt sett på som det edleste man kan drive på med. Jeg har aldri hørt noen JFF'ere stille spørsmål om hvordan dette påvirker lokale bestander og den genetiske variasjonen til fisk rundt omkring. Jeg har også sett litt av det som foregår i endel settefiskanlegg drevet på ideologisk basis av JFF'er. Der en profesjonell oppdretter har gode rutiner for håndering, rengjøring, smittehygiene, fôring, sykdomskontroll etc går det på halv tolv hos amatørene. Naturlig kanskje, i og med at driften av mange anlegg er basert på frivillighet og dugnad, men da burde man i hvertfall passe seg for å fremstille profesjonelle oppdrettere nærmest som kunnskapsløse banditter.

Dr. Fish

P.S Om noen skulle ha misfortått - ingen er tjent med at 500000 fisk rømmer fra et anlegg.

Naturligvis er det svært uheldig når flere hundre tusen oppdrettslaks rømmer. Det innebærer gigantiske økonomiske tap for næringen, og en potensiell genetisk "forurensning" av villaksstammene. Likevel er jeg enig med deg Dr.Fish at man snart bør begynne å se ting mer i perspektiv i dette landet.

Jeg er ikke prinsipielt negativ til den kultiveringsinnsatsen som legges ned, men det virker ikke som mange helt innser hvilke genetiske konsekvenser slik virksomhet også kan ha, og har hatt, for norske villaksbestander. Å avle på et relativt tynt, og ikke minst selektivt utvalg med individer (stor fisk) medfører økt risiko for innavl, særlig når bestandene er tynne, sånn som de senere årene. I enkelte norske lakseelver har man avlet på kanskje mindre enn ti individer i noen tilfeller, og det i bestander der den naturlige reproduksjonen er nesten helt nede. Snakk om genetisk flaskehals!

Og konsekvensene av en slik målrettet kultivering er neppe en stedegen bestand i naturlig forstand. Det man produserer er derimot en bestand slik vi mennesker ønsker den, eller en bestand som mangler den genetiske variasjonen en sunn og naturlig fiskebestand bør ha. Jeg sier ikke at kultivering er galt, det er det ikke, men jeg sier at argumentet om å beskytte stedegne bestander er utvannet slik norske villaksbestander har blitt forvaltet i århundrer, og de som forvalter/kultiverer laksebestandene må snart begynne å tenke nytt.

I normale tilfeller ordnes den genetiske variasjonen gjennom en liten andel feilvandringer, men når villaksbestandene i utgangspunktet er små blir det ditto lite feilvandring, og dermed liten genetisk variasjon i bestandene. Dermed kan jo kultivering gjøre vondt verre, genetisk sett. Faktisk vil et LITE innslag av rømt oppdrettslaks kanskje tilføre villaksbestandene sårt tiltrengt genetisk variasjon. Det betyr IKKE at jeg synes rømminger er OK, men det viser at problemet med slike er først og fremst omfanget. Det blir så mange rømte oppdrettslaks i forhold til villaks, at de stedegne genene vannes delvis eller fullstendig ut, i den grad oppdrettslaksen gjør noen suksess på gyteplassene da?

By the way, jeg tror det er urealistisk med landbaserte anlegg for laks. Dette kan nok ordnes teknisk ved å pumpe sjøvann, men de teknologiske utfordringene kommer til å koste uhorvelig mye penger å møte, og det i en bransje der lønnsomheten i hvert fall i perioder er heller dårlig. Jeg tror heller at samfunnet på et tidspunkt kan komme til å si at dette er en næring som ikke er liv laga. Lønnsomheten er for liten og skadevirkningene for store; rømminger, lakselus, gjødsling av fjordene, overfiske av kolmule til laksefor (økologisk sett sløsing med ressurser fordi det kreves fire kg kolmule til å produsere 1kg laks) osv. Men hva er i så fall alternativet? Villaksbestandene er jo uansett for svake til å drive kommersielt fiske på. Blir laks atter en luksusvare kun forbeholdt de som har anledning til å fiske laks, på samme måte som elgkjøtt kun er en ressurs forbeholdt grunneierne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det kan være økonomisk forsvarlig å drive oppdrett av annen fisk på land, så bør det vel ikke være problemer med laks? Utstyret som trengs er vel strengt sagt det samme, kanskje i større målestokk, men dog.

Er vel enig at man også leker litt med naturen når man driver kultivering av laks og ørret. Men her tar man jo bare ut tilfeldige individer (kanskje man velger de sterkeste individene), noe som ikke er helt ulikt det som skjer naturlig. Og det kan ikke dras en paralell med dette og blandingen med oppdrettslaks. Nå skal det sises at ikke jeg har mye peil på dette, men mere synsing rundt problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årets eldste kultiveringsanlegg (Drammenselva) rundet 150 år i disse dager, bare en opplysning - ikke noe som er tiltenkt å tilføre debatten noe.

Hvis det, som det hevdes her, kultiveres på kun 10 fisk, hva med de øvrige som er igjen i elva... vil ikke de være med på sikre det genetiske mangfold?

Min erfaring, fra ØJFF i Drammenselva, er at det strykes både stor og liten han- og hunfisk - altså ikke utelukkende store individer. Hvordan dette er for andre anlegg vet ikke jeg.

Jeg er imidlertid også mer bekymret for 100-tusener rømt oppdrettslaks og hva disse kan utgjøre av trussel for en langt mindre andel stedegen villaks i elvene i nærheten.

Et annet spørsmål; er det virkelig O-laksens "fortjeneste" at det er mindre antall oppvandrende villaks eller skyldes det naturlige svingninger, som vi alltid har sett?

P.s jeg er heller ikke noe fagmann - bare en veldig interessert laksefisker.

Edit: hva denne lenka gjør i testforumet er jeg ikke sikker på! [ :) ][ :) ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av fiskekongen

Er vel enig at man også leker litt med naturen når man driver kultivering av laks og ørret. Men her tar man jo bare ut tilfeldige individer (kanskje man velger de sterkeste individene), noe som ikke er helt ulikt det som skjer naturlig. Og det kan ikke dras en paralell med dette og blandingen med oppdrettslaks.

Å avle på de sterkeste og største individene KAN kanskje til en viss grad imitere de prosessene som likevel skjer ute i naturen (de best skikkede avkommene opplever høyest overlevelse). Likevel vil ikke kultiveringen fullstendig kunne etterlikne den variasjonen man har ute i naturen. Det genetiske materialet man har tilgjengelig er for smalt, og består av for få individer, i noen tilfeller så få at man altså risikerer å bedrive innavl.

Trusselen fra oppdrettslaksen er på en måte den omvendte, høyt antall individer men fortsatt liten genetisk variasjon, og trolig dårlig tilpasset elva. Likevel er det en viss grunn til å trekke en parallell her, ikke for å rettferdiggjøre rømminger fra oppdrettsanlegg, men for å få de som bedriver kultivering til å bli litt mer kritisk OGSÅ til det de selv driver med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Laksefiskern

Hvis det, som det hevdes her, kultiveres på kun 10 fisk, hva med de øvrige som er igjen i elva... vil ikke de være med på sikre det genetiske mangfold?

Min erfaring, fra ØJFF i Drammenselva, er at det strykes både stor og liten han- og hunfisk - altså ikke utelukkende store individer. Hvordan dette er for andre anlegg vet ikke jeg.

Et annet spørsmål; er det virkelig O-laksens "fortjeneste" at det er mindre antall oppvandrende villaks eller skyldes det naturlige svingninger, som vi alltid har sett?

I elver hvor det fortsatt er brukbar naturlig reproduksjon vil naturligvis kultiveringen være et nyttig supplement. I noen elver der det kultiveres er ofte den naturlige reproduksjonen liten, kanskje pga gyro. Når vet ikke jeg hvor mange laks man i gjennomsnitt kultiverer på i Drammenselva, men har hørt at det i noen sesonger har vært få individer, og det er vel primært kultiveringen som har holdt liv i Drammenselvas laksebestand, dårlig genetisk variasjon eller ikke? Det er vel og bra at det strykes både små og store stamfisk, men skyldes dette at man bevisst arbeider for økt genetisk variasjon eller skyldes det at utvalget av stamfisk er tynt?

Vet ikke om tilstedeværelsen av O-laks medfører en reduksjon i oppvandringen av villaks. Dette høres litt urimelig ut. Tror nok heller årsakssammenhengen er litt annerledes. Bestandene av villaks er først svekket av ulike årsaker, og et stort "flak" med O-laks kommer dermed til "dekket bord", med en hel rekke ledige standplasser. Dermed får man altså en dobbelteffekt, som ytterligere svekker villaksens muligheter til å hente seg inn igjen. Dette blir litt det samme som når torskebestandene svekkes av overfiske. Det er slett ingen garanti for at bestanden tar seg opp igjen, rett og slett fordi nisjene i mellomtiden kan ha blitt tatt av andre arter. I en lakseelv kan altså nisjene være tatt av O-laks, noe som svekker villaksens konkurransemuligheter. Eller er det slik at villaksen nesten uten unntak jager bort O-laksen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Drammenselva, som jeg håper ikke blir det eneste eksemplet her, så arbeider de med svært nær tilknytning til forskere med spisskompetanse som vel ivaretar de forskjellige forhold omkring kultiveringa - jeg er ikke medlem av foreningen der og kan ikke si deg om det er av genetiske grunner eller ikke at de kultiverer baåde stor og små laks. Men konsesjonen tror jeg tilsier ca. 90 liter rogn - så vi snakker om endel fisk.

At det primært er kultivering som gjør laksefiske fortsatt mulig i Drammenselva er det vel ingen som helst tvil om - gyro'n herjer elva..og om laksen hadde utviklet motstandsdyktighet mot den om mange,mange tiår er det vel få som kan si noe sikkert om.

P.s hvorfor jeg sier at jeg ikke ønsker at vi henger oss opp i Drammenselva er fordi jeg ønsker en bredere innsikt i hvordan ting kan slå ut i andre elver. [ :) ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lite sidesprang. Noen som vet noe om o-laks i mærer har vært forsøkt "kastrert"? Ser for meg det som en mulig løsning, uten at jeg har noe dekning for det. Selve klekkingen av o-lask har vel denne næringen full kontroll på. Vi snakker vel her både genmani****ring og de eggene som blir brukt er vel av "beste" kvalitet og nøye sortert.

Hva med å ta vare på noen eksemplarer av stam-o-fisk og la de stå for reproduksjonen, også gjøre resten av purkene på bås(les o-laks i mærer) sterile.

Dette ville iallefall minsket utvanning av villaksen ved rømning!

Lurer på om dette er tilltak som er vurdert av næringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sandvikselva kan kanskje også fremstå som et eksempel på kultivering. Sandvikelvas far, Sverre Olsen, hadde jevnlig besøk av diverse forskere. I glansdagene til denne elva, på midten av 80 tallet, så var dette den elven i Norge med tettest bestand av yngel pr. kvadratmeter. I alle år har klekkeriet gitt omkring 400 000 yngel som har blitt satt ut om våren. Klar overvekt av SØ yngel. Klekkeriet viste, og viser fortsatt, til en imponerende overlevelsesprosent. Som Sverre sa: Andre klekkerier måler dødelighet i prosent, jeg måler i promille...

Han brukte den fisken han fikk tak i, selekteringen foregikk først når fisken var moden. (Fisken gikk i kummer til den var klar) Jeg var aldri med på selve strykingen, der ville han kun ha erfarne folk med. Men han brukte melke fra forskjellige hannfisker til en rogne.

I tillegg til dette kultiveringsarbeidet hadde elven den gang en stor naturlig gytebestand. Sverre estimerte antallet gytefisk til ca. 6000 i disse årene. For denne elven, med de problemene den har hatt gjennom årene, er det helt sikkert at uten kultiveringen hadde det ikke vært rare greiene igjen av stammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lakseoppdrett på land er forsøkt. Det fungerer utmerket, men det koster 4-5 kroner ekstra i produksjonskostnader pr. kg, og det er mye! Produsenter fra andre land vil i så fall utkonkurere de norske oppdretterne.

Doble nøter burde vært utprøvd da mye rømming foregår ved at predatorer, som sel og pigghå, lager hull i nøtene.

Det som hadde gjort vei i vellinga var om man hadde fulgt prinsippet med at forurenser betaler. Da hadde rømninger blitt så dyre for oppdretterne at de ville sikret seg mye, mye bedre. Merking av oppdrettslaksen for å kunne finne eier er heller ikke en spesielt dyr affære. Burde vært innført, men politikerne er tydligvis for svake på dette punktet.

En annen sak er når rømningen først skjer. At ikke oppdretterne da er ansvarlige for å fiske opp mest mulig laks, er uforståelig. 500 000 laks rømte fra et anlegg ved Tustna på Møre. At ikke fjordene der ble fullsatt med garn med en gang, på oppdretters regning er, komplett umulig å forstå, i hverfall for meg. Fjordene er fremdeles fulle av laks, flere måneder etter at rømningen det skjedde. Pottitland!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest F. Mortensen

sitat:Vet ikke om tilstedeværelsen av O-laks medfører en reduksjon i oppvandringen av villaks. Dette høres litt urimelig ut. Tror nok heller årsakssammenhengen er litt annerledes. Bestandene av villaks er først svekket av ulike årsaker, og et stort "flak" med O-laks kommer dermed til "dekket bord", med en hel rekke ledige standplasser. Dermed får man altså en dobbelteffekt, som ytterligere svekker villaksens muligheter til å hente seg inn igjen. Dette blir litt det samme som når torskebestandene svekkes av overfiske. Det er slett ingen garanti for at bestanden tar seg opp igjen, rett og slett fordi nisjene i mellomtiden kan ha blitt tatt av andre arter. I en lakseelv kan altså nisjene være tatt av O-laks, noe som svekker villaksens konkurransemuligheter. Eller er det slik at villaksen nesten uten unntak jager bort O-laksen?

Problemet på Vestlandet er at mange av elvene er korte. Når innslaget o-laks i gytetiden er betraktelig større enn innslaget av villfisk til tross for kanskje et tilstrekkelig høyt antall vill gytefisk blir det problemer. O-laksen kommer også opp i elva over en lengre periode og oppgraving av allerede eksisterende gytegroper fra villfisk forekommer. Husk at mange av vestlandselvene bare er noen få km lange - av og til enda kortere, dermed blir problemet med o-fisk kraftig forsterket i tillegg til alle de andre problemene med lus osv. At o-laksen kommer til dekket bord med ledige standplasser er som oftest en konsekvens av at o-næringen allerede har sørget for at antallet vill fisk reduseres - en ond sirkel jeg ikke vil se videre inn i...[V]

Det eneste som kan hjelpe mot rømmingene er etter mitt syn at regjeringen og forvaltningsorganer virkelig kommer på banen. Som nevnt i innlegget som startet tråden her må det stilles krav til næringen. Vi har nå hørt de siste to tiårene at rømmingstiltak blir iverksatt - at de begynner å få bukt med problemene osv.. Vi som er ofte ute i vestlandsfjordene og elvene ser at det ikke blir det spor bedre. Næringen må settes krav til angående miljøhensyn - så får det koste litt ekstra, kanskje det ikke ville være så uheldig om de som ikke har råd til opprustning, for å tilfredstille nye miljøkrav faller i fra[:0][ :) ][ B) ]. Rutinene må bli betraktelig bedre på alle områder - fra de helt enkle operasjoner i daglig drift til tiltak når rømming blir oppdaget.

Å tro at næringen i seg selv vil få bukt med problemene vil bare føre til akkurat det vi har sett de siste tiårene[ :) ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dr. Fish er inne på en sak jeg lenge har ment; at mye utsetting her hjemme har vært lite gjennomtenkt. Et eksempel er jo Tyrifjorden. Her har det i evigheter blitt fisket med drivgarn i elva, og en god del av stamfisken har blitt strøket. Rogna klekkes og yngelen fôres opp til de er pekefingerlange og slippes ut i fjorden. Pekefingerlang fisk hører hjemme i elva og ikke i fjorden. De er ikke rustet for å klare tilværelsen i en diger innsjø. Dermed søker de seg til strandsonen der det venter gjedde og abbor. Fettfinneklippet fisk har jeg aldri fått der. Spørsmålet er selvsagt om dette stamfisket har gjort mer skade enn nytte. Kanskje hadde villfisken ordnet dette selv dersom all fisk fikk gyte i fred. Men aller helst burde man heller bruke ressursene på å fôre opp fisken til den er 25-30 cm og heller sette ut sånn fisk i fjorden. Overlevelsen er enormt mye større, den er av en størrelse som begynner sitt predatorliv og klarer seg langt bedre mot predatorer. Den siste modellen har blitt kjørt fra dag en på Vänern, og resultatene ser vi. Imidlertid har man også etterhvert begynt å tenke litt alternativt her hjemme, så nå gjenstår det bare å se om resultatene kommer også her. Potensialet er i hvert fall udiskutabelt, men det er langt fram ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av fiskekongen

Når staten subsidierer bøndene i Norge, så kanskje de kunne gi støtte til førstegangs investering i anlegg på land? Kanskje ta litt av bøndenes subsidier kanskje ;-D

Hehe, ikke dumt det. Skal ikke se bort ifra at slike krav kommer fra nord når det begynner å tømmes for laks etter overfiske med garn.

Men at vi er inne i en stor forandring er jo allment kjent, se bare for 50 år siden hva av størrelser og mengder som ble fanget. Hva skjer om 50 år??

At vi kommer i fremtiden til å være avhengig av oppdretts laks i våre elver for å mette et økende marked av sportfiskere, er nesten sikkert som amen i kirke. Alternativet er å få ned antall sportfiskere med det resultatet at det blir dyrt og ekslusivt. Dette er ingen bra løsning heller.

På sikt kan man få en utsettelse og kanskje en redde villaksen, men da må det enkelte ting til. F.eks: Sette ut igjen holakser som kan gyte, få slutt med all kommersielt fiske etter laks i Norske elver. Det er ingen idag som kan med hånden på hjertet si at de er avhengig av dette kommersielle fiske for å få smør på brødskiven. Elver som jeg tenker på er Tana, Neiden og Nummedalslågen først og fremst.

Kan gjerne forby garnfiske etter laks etter norkse kysten.

At det blir tomt en gang er helt sikkert, er bare snakk om når. Om ikke noen begynner å gjøre noe snart så er det for seint. Men så lenge gamle gubber snakker om gammel hevd og kaller det for en rettighet så kan vi bare vente på oppdrettlaksen inntog eller Alta elv tedenser i alle norske elver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av piscator

sitat:Opprinnelig postet av Laksefiskern

Hvis det, som det hevdes her, kultiveres på kun 10 fisk, hva med de øvrige som er igjen i elva... vil ikke de være med på sikre det genetiske mangfold?

Min erfaring, fra ØJFF i Drammenselva, er at det strykes både stor og liten han- og hunfisk - altså ikke utelukkende store individer. Hvordan dette er for andre anlegg vet ikke jeg.

Et annet spørsmål; er det virkelig O-laksens "fortjeneste" at det er mindre antall oppvandrende villaks eller skyldes det naturlige svingninger, som vi alltid har sett?

I elver hvor det fortsatt er brukbar naturlig reproduksjon vil naturligvis kultiveringen være et nyttig supplement. I noen elver der det kultiveres er ofte den naturlige reproduksjonen liten, kanskje pga gyro. Når vet ikke jeg hvor mange laks man i gjennomsnitt kultiverer på i Drammenselva, men har hørt at det i noen sesonger har vært få individer, og det er vel primært kultiveringen som har holdt liv i Drammenselvas laksebestand, dårlig genetisk variasjon eller ikke? Det er vel og bra at det strykes både små og store stamfisk, men skyldes dette at man bevisst arbeider for økt genetisk variasjon eller skyldes det at utvalget av stamfisk er tynt?

Vet ikke om tilstedeværelsen av O-laks medfører en reduksjon i oppvandringen av villaks. Dette høres litt urimelig ut. Tror nok heller årsakssammenhengen er litt annerledes. Bestandene av villaks er først svekket av ulike årsaker, og et stort "flak" med O-laks kommer dermed til "dekket bord", med en hel rekke ledige standplasser. Dermed får man altså en dobbelteffekt, som ytterligere svekker villaksens muligheter til å hente seg inn igjen. Dette blir litt det samme som når torskebestandene svekkes av overfiske. Det er slett ingen garanti for at bestanden tar seg opp igjen, rett og slett fordi nisjene i mellomtiden kan ha blitt tatt av andre arter. I en lakseelv kan altså nisjene være tatt av O-laks, noe som svekker villaksens konkurransemuligheter. Eller er det slik at villaksen nesten uten unntak jager bort O-laksen?

mener å ha hørt at o-laks har en tendens til å komme sent opp i elvene, gyter da også senere, men i de samme gytegropene som vill laksen bruker . Dette påvirker jo bestanden av vill laks [:I]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av bombærn

sitat:Opprinnelig postet av piscator

sitat:Opprinnelig postet av Laksefiskern

Hvis det, som det hevdes her, kultiveres på kun 10 fisk, hva med de øvrige som er igjen i elva... vil ikke de være med på sikre det genetiske mangfold?

Min erfaring, fra ØJFF i Drammenselva, er at det strykes både stor og liten han- og hunfisk - altså ikke utelukkende store individer. Hvordan dette er for andre anlegg vet ikke jeg.

Et annet spørsmål; er det virkelig O-laksens "fortjeneste" at det er mindre antall oppvandrende villaks eller skyldes det naturlige svingninger, som vi alltid har sett?

I elver hvor det fortsatt er brukbar naturlig reproduksjon vil naturligvis kultiveringen være et nyttig supplement. I noen elver der det kultiveres er ofte den naturlige reproduksjonen liten, kanskje pga gyro. Når vet ikke jeg hvor mange laks man i gjennomsnitt kultiverer på i Drammenselva, men har hørt at det i noen sesonger har vært få individer, og det er vel primært kultiveringen som har holdt liv i Drammenselvas laksebestand, dårlig genetisk variasjon eller ikke? Det er vel og bra at det strykes både små og store stamfisk, men skyldes dette at man bevisst arbeider for økt genetisk variasjon eller skyldes det at utvalget av stamfisk er tynt?

Vet ikke om tilstedeværelsen av O-laks medfører en reduksjon i oppvandringen av villaks. Dette høres litt urimelig ut. Tror nok heller årsakssammenhengen er litt annerledes. Bestandene av villaks er først svekket av ulike årsaker, og et stort "flak" med O-laks kommer dermed til "dekket bord", med en hel rekke ledige standplasser. Dermed får man altså en dobbelteffekt, som ytterligere svekker villaksens muligheter til å hente seg inn igjen. Dette blir litt det samme som når torskebestandene svekkes av overfiske. Det er slett ingen garanti for at bestanden tar seg opp igjen, rett og slett fordi nisjene i mellomtiden kan ha blitt tatt av andre arter. I en lakseelv kan altså nisjene være tatt av O-laks, noe som svekker villaksens konkurransemuligheter. Eller er det slik at villaksen nesten uten unntak jager bort O-laksen?

mener å ha hørt at o-laks har en tendens til å komme sent opp i elvene, gyter da også senere, men i de samme gytegropene som vill laksen bruker . Dette påvirker jo bestanden av vill laks [:I]

E rimelig lei alle disse "sportsfiskere" som baller seg inn i et virrvar av unskyldninger /begrensninger som helt klart ligger der[} :) ].Men e det slik vi bør argumentere mot "overmakten"?????????????[?].Alt koker tilslutt ned mot arbeidsplasser og arealer.Sannheten er at onæringen i dag utsletter villlaxen....................................PUNKTOM[ :) ]

Areal har vi nokk av-

Økonomi har vi nokk av-

Teknologi bør vi ha nokk av-

Vilje får vi nokk av hvis vi sportsfiskere står sammen.-----[ :D ][ :D ]

E det så jevlig vanskelig å ta et standpukt ut fra en "menigmann eller sportsfisker" ståsted.

Nå er det påvist:Fjøslax eller villlax[ :) ].Både her i forumet eller ellers bør vi ta avstand fra onæringen slik som den er i dag.

Ikke la økonomiske(marked) begresninger ta villlaxen fra oss.Se muligheter[ :D ][ :D ][ :D ].Eg kjøper ikke argumenter som ":Økonomi-Arealer-"Nå må vi være realistiske"(en her fra forummet)-Onæringen er kommet for å bli-Arbeidsplasser(mye godt arbeid i landbaserte annlegg)-.[ :D ][} :) ][:

Slutt med å stikke hode i sanden(strutsetriks) å ver med å bekjemp oanlegg i norske fjorder.[ B) !][ :( !][ :( !][ :D ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.