Er det mulig å endre folks adferd?

[Dachs]

Hei, det er meg. Han som ikke liker deg, det du gjør, mener, synes og alt rundt deg. Dette er nok noe du synset frem selv, da det du har hørt av meg er kritikk. Det er nå ikke ment for å provosere deg alene, men det har jeg nå gjort skjønner jeg.

Jeg skriver nå dette som et åpent brev på forumet. Det begynte som en PM, men ble etterhvert noe jeg føler å måtte kommunisere til flere her inne. Greit å rense lufta skikkelig.

Forumet i seg selv er genialt enkelt å navigere i og inneholder alt en måtte ønske av informasjon rundt sportsfiske. Designet er glimrende og totalt sett er antagelig dette det beste fora i Norge. Det er en prestasjon, da det begynner å bli mange av de.

Jeg var en ivrig fisker før - jaget etter ørret og laks, men plutselig så skjer det ting i livet som, hus, barn, kone og slike ting som innskrenker vesentlig på fritiden. Jeg ga meg derfor med fiske i 1992/1993. Den gangen var jeg fiskeentusiast, og brodern var vel bare å løpte på byen etter damene. Nå fisker jeg en sjelden gang, og da blir det som regel på sjøen. Når jeg først ble hektet på noe igjen, ble det våpen og jakt. Nå er det skyting med pistol, hagle, rifle, bue som opptar meg utenom jaktsesongen - og interessen for fisket ligger fortsatt bak der - men finner selvsagt ikke tiden til det. Nå er det bruttern som er fiskeentusiasten.

Jeg innrømmer - og har tidligere innrømmet og angret det åpent - at mine første innlegg på forumet var rein idioti laget for utelukkende å provosere. Men det var voldsomt morsomt med det enorme engasjementet rundt dette med gjeddeskyting som jeg ikke forstod. Som tidligere nevnt har jeg lært en del av det - og ikke minst respektere andre brukere av naturen sin bruk, glede og forståelse av den. Jeg forlanger imidlertid den respekten tilbake. Så jeg ville ikke under noen omstendighet motarbeide andre brukere sine interesser. C&R er f.eks. noe jeg selv aldri har hatt sansen for, men jeg motarbeider det ikke av den grunn. Jeg er ydmyk nok til å skjønne at dette er det noen som brenner for, har en agenda med og praktiserer til det fullendte. Så hvorfor i himmelens navn skulle jeg motarbeide det? Bare fordi jeg selv ikke har interessen for det? Jeg har rett og slett ikke slike fritidsproblemer.

På samme måte motarbeider jeg ikke deg og dine planer om plakatering i karpevannet, men som nevnt var det måten du gjorde det på som blir totalt feil. Du må også greie å se at det er andre brukere av vannet som dette er klekkende likegyldig for. De føler også mest sannsynlig et slags eierskap - og så i tilfelle er det en reell mulighet at plakateringen hadde hatt motsatt effekt.

For å stoppe noe må man få til et forbud med sanksjonsmuligheter. Alvorlig nok til at folk kvier seg for å bryte det. Det å få noen som ikke har et forhold til C&R til å praktisere det i et vann med åpen politikk er ikke mulig uten å endre deres holdninger. Forbud endrer ikke holdninger. Det virker ofte mot sin hensikt så lenge man ikke har forståelsen for det.

Du har gitt uttrykk for at du tror jeg er her utelukkende for å provosere. Nå har jeg forhåpentligvis med dette endret noe av grunnsynet du har på min person. Jeg har i hvertfall forsøkt. Jeg skal prøve å ordlegge meg noe annerledes, kanskje utdype noe mer der jeg måtte falle for fristelsen til å kritisere ditt syn, for jeg snubler nok opp i det av en eller annen grunn . Tidvis vil du nok oppfatte meg som irritert og bli irritert selv. I kampens hete kan jeg mistenke meg selv for å være vel mye provoserende. Og det gjelder nok de fleste som engasjerer seg i en debatt. For min del går det over etter få minutter og jeg mister ikke nattesøvnen av det.

Nå har jeg en utfordring som jeg finner interessant, som jeg håper flere her inne kan spinne rundt. Er det mulig å verne om et vann slik Remy ville? Altså i et vann med åpen politikk? Jeg synes det hadde vært fascinerende å komme frem til en løsning som virket.

[Gjest]

Hei Dachs.

Et meget velskrevet innlegg som det ligger tanker bak det her.

Personlig ser jeg deg i et noe annet lys nå enn tidligere. (Et mere positivt lys... for de som lurte).

Hopper rett til spørsmålet du avslutter med.

Siden allemannsretten er noe vi er veldig stolte av her i landet er de aller fleste vann åpne til å fiske i for de som måtte ønske det (noen med fiskekort selvsagt). Høstningskulturen er også noe som står sterkt i den norske kulturarven. Man skal liksom høste av naturen når man bruker den. Men hva er det man høster?

Om man plukker noen konsumfisk (fisk som egner seg til mat) med seg hjem og lager et måltid og slår seg selv litt på brystet og er glad man holder litt av primærnæringen i hevd er det få, om noen i det hele tatt, som ser på det som noe galt her inne.

Det noen av oss reagerer på er når fisk som ikke egner seg som mat blir tatt av dage fordi høstningskulturen ligger i ryggraden til noen. Det skal drepes fordi det er en fisk. Eksemplene på dette er mange. Gjedder som ligger slengt langs Nitelva/Leira/Øyeren er et av de.

Karpefisker som blir tatt av dage er heller ikke noe som alle her inne setter stor pris på, nettopp fordi den ikke egner seg like godt som matfisk (karpe f.eks. bør gå noen dager i et kar med rent vann før tilbredning for å renses litt...) og fordi noen av bestandene er veldig sårbare. VELDIG sårbare.

Hvorfor fisker man på disse bestandene da? Jo, fordi man høster mental balsam. Noe som i dagens stressende samfunn er vel så viktig om ikke viktigere enn å høste mat av naturen.

Sjelefred og en toltal avslapping er uhyre viktig. Og om man tar sine forholdsregler om at fisk som fanges skal slippes uti igjen og behandler fangsten der etter, så kan flere oppleve sjelefred og mental balsam fra samme fisken.

Om plakatene til Remy hadde hjulpet eller ikke vet man ikke før det er prøvd. Informasjon om at det er veldig få individer av en art i ett vann, sammen med en oppfordring til at de som fisker der og kanskje får fisk av den arten om å slippe de tilbake igjen er uansett ikke feil. Et engasjement som det applauderes i hvert fall fra min side.

For å endre adferd og holdninger hos folk må informasjonen ut.

[menig fiskebolle]

Jeg synes Remy burde sette opp plakater, uten å spørre om "lov" til dette først. Begrunnelsen min blir denne: Bestanden av karpe og karuss i dette vannet kommer til å bli reduser betraktlig hvis folk fortsetter å drepe fisken de får. Med mange fiskere og lite fisk vil dette skje veldig fort og da tar det lang tid å vente på at de som evt. eier/styrer vannet skal ta en besluttning om dette. Plakatene vil jo heller ikke ødelegge opplevelsen av å fiske ved vannet eller påføre naturen rundt vannet noen nevneverdig skade. Det med plakater er jo heller ingen ny ting.Det er jo helt vanlig at det er en tavle eller lignende ved vannet, der fiskeregler,arter,bestand osv. er nevt. Med utviklingen av de nye arbeidsreglene i Eu får vi faktisk flere uventede "problemer". Ett av disse "problemene" blir at ikke alle som kommer hit til Norge for å jobbe kan lese norsk eller engelsk, og av den grunn hjelper et norsk skilt svært lite. Tenk deg f.eks. konsekvensene av at noen ikke forstår skilte "Ingen fiske i elva pga. gyting av anadrom laksefisk". Det er selvfølgelig best at de som eier/styrer vannet setter opp disse plakatene, men hvor lang tid tror du dette vil ta Dachs? Å argumentere mot Remy sitt forslag med utsangn som at "hvis Remy setter opp plakater om at ingen skal drepe karper, så kan vell noen sette opp plakater om at all karpe må drepes", tjener ingen på noen måte.

For å gjøre det helt klart, dette innlegget er ikke ment som et angrep på noen(folkegruppe eller enkelt person).

[Dachs]

Det er selvfølgelig best at de som eier/styrer vannet setter opp disse plakatene, men hvor lang tid tror du dette vil ta Dachs? Å argumentere mot Remy sitt forslag med utsangn som at "hvis Remy setter opp plakater om at ingen skal drepe karper, så kan vell noen sette opp plakater om at all karpe må drepes", tjener ingen på noen måte.

For å gjøre det helt klart, dette innlegget er ikke ment som et angrep på noen(folkegruppe eller enkelt person).

Jeg tror ikke det nødvendigvis tar lang tid. Det kan være gjort på få minutter. Det er bare snakk om å spørre om å få lov. Skal plakatene tillegges mer tyngde hadde jeg også spurt om rettighetshaver kunne være avsender. Mye større sjangse for at det blir respektert da.

Men man må ikke glemme de øvrige gruppene. C&R er ikke akkurat innbarket i den norske folkesjela. Jeg har ikke satt meg nok inn i det, men jeg vil tippe på at en undersøkelse i befolkningen generelt hadde gått i disfavør. Ergo sitter man med et delikat problem. Man skal oppfordre til noe som flesteparten er i mot.

Vil da en plakatering få motsatt effekt? Vil en som bruker det aktuelle vannet til rekreasjon gjennom flere år og føler et eierskap til vannet bli provosert? Vil man ende opp med å provosere frem en konfrontasjon som da rettighetshaver plutselig må ordne opp i. Har plakatene skapt provokasjon nok til at rettighetshaver blir irritert så kommer det plutselig nye plakater der med påskriften C&R forbudt!

Jeg føler at C&R ikke har mest cred i befolkningen. Blir fort sett på som dyreplaging. Det å ta kontakt med rettighetshaver kan være første skritt på veien til at C&R får skikkelig fotfeste. Hvis f.eks. fiskersiden.no kan adoptere ett vann - bruke dette vannet til å fremme C&R. Kultivere det så det er skikkelig fiskerikt, samt holde vannet åpent for alle, ikke kreve avgifter, så har man rekrutteringsmuligheter - muligheter til å fortelle hva og hvorfor C&R på så mange plakater man vil med rette.

Dette er altså kun tankespinning rundt dette, hvilket er hensikten med tråden. Greier vi å finne ut av alle fallgruber, er det ikke umulig at vi finner frem til strategi og en kommunikasjon som flere karpevann kan dra nytte av.

[menig fiskebolle]

Flertallet av nordmenn bryr seg nok lite om C&R, men får de noen gode grunner til det,så tror jeg flertallet er for det. Som ved de fleste spørsmål,styrer formuleringen av spørsmålet svaret. Og som du er inne på Dachs, så er det her Fiskersiden burde kommer inn i bilde. Kansje tar det bare to minutter å få en tillatelse til å få sattopp plakater,men som soldat er min erfaring at ting som skal ta "tjeneste veien" ofte aldri når hele veien Små bestemmelser må ofte tas opp på møter, mest for at ingen i et syre skal bestemme over de andre, selv om alle egentlig er enig i saken. Generelt mener jeg som sakt at rettighetshaver skal bestemme, men i dette tilfelle må nok fiskebestanden prioriters først.

Forslaget ditt om at Fiskersiden kunne styrt ett vann er jo fin, eneste problemet er vell at nordmenn generelt ikke er interesert i karpefisker. De få av oss som er intereserte praktisere C&R. Når det gjelder folk som kommer fra Polen etc. hva er egentlig de vant med av fiskeregler? For alt vi vet er Norge ett lovløst eldorado for dem.

[cb]

Det er stor forskjell på å sette opp en plakat som sier at all fisk SKAL settes ut igjen (dette blir dermed oppfatta som et påbud) kontra om man informerer om at fiskebestanden er sårbar, og man sier at fisken BØR settes ut igjen. Da er det snakk om å informere samt å oppfordre. Akkurat det siste tror jeg man kan gjøre uten å nødvendigvis søke om tillatelse i hytt og gevær. I slike tilfeller er det nok lettere å få tilgivelse enn tillatelse.

Og når det gjelder C&R i Norge og allmenhetens syn på dette tro jeg det kommer til å nyanseres med tiden, folk blir mer vant til det og det blir mer og mer vanlig. For 15-20 år siden ble man sett på som rar når man satt ut igjen stor abbor og gjedde. I dag blir man sett rart på om det motsatte skjer. Samtidig var det helt uhørt å sette ut igjen matfisk som ørret og røye. I dag blir det bare mer og mer vanlig. Tendensen er med andre ord klar. Det hele begynte på det sentrale Østlandet med forskjellige arter karpefisk, men har spredd seg både geografisk og til å omfatte også andre arter, deriblant flere av våre mest populære matfisker, både i fersk- og saltvann. Selv har jeg et ganske nyansert syn på C&R, plukker gjerne med meg en fisk eller to til middag om det er forsvarlig, men i all hovedsak går det meste uskadd ut igjen. Tipper de fleste som frekventerer denne siden gjør mye av det samme, men unntakene finnes i begge ytterkanter. Det essensielle er at man er sikker på at man plukker fisk av et overskudd dersom man skal ta med seg fisk hjem, dvs at bestanden som helhet tåler det, og kanskje aller helst profiterer på det. Den største meningsforskjellen når det gjelder tilhengere og motstandere av C&R er gjerne at motstanderne mener man skal slutte å fiske når man har fått nok fisk, mens tilhengere mener man kan fortsette å fiske så lenge man setter fisken uskadet ut igjen. Da kommer man nemlig fort inn på argumentet om lek med liv.

Endret June 10, 2006 av cb

[Karl Inge S]

Minner på vår avstemning angående c&r her:

http://fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=15673&st=0

[Potemkin]

Man kan forandre folks adferd. Det som kreves er informasjon. Enten via samtale eller med det skrivne ord.

Problemet med plakaterer at de er stygge. Derfor blir de plassert kun ved parkeringsplasser ol.

Neste problem er at det er noen få, som ikke klarer å se disse plakatene river dem ned.

Dette er et gjentagende problem på de steder hvor det er kun fluefiske som gjelder.

Disse personene med en foholdsvis liten hatte størrelse, klarer ikke å se at noen har klart å skape et fiskevann som stenger dem ute med markeklysa si.

Dette at "ny arbeidskraft" ikke overholder hverken tilsnakk eller plakater, er heller ingen nyhet.

Men de river heldigvis ikke ned plakatene.

Så skal man klare å forandre folks adferd må man enten Informere eller bøtlegge.

Dachs sier jo selv at har forandret seg. Dette var etter informasjon.

Havre eller hva han het, hadde sikkert forandret sin adferd i skog og mark hvis han fikk ei saftig bot og mere informasjon.

Det er med andre ord håp for oss alle.

[syver]

Først og fremst, et veldig bra skrevet første innlegg Dachs.

I Norge er det jo en gang slik at det er grunneierne som disponerer fiskeretten. I de vannene på østlandet hvor det finnes atraktive bestander av karpefisk er det ofte slik at grunneierne ikke er klar over, eller bryr seg om det de har disposisjonsrett over. Ofte fordi det ikke er hva grunneierne betrakter som attraktiv fisk i vannet. Ofte er vannene kommunalt eiet eller statlig eiet utmark også og så lenge ikke OFA eller tilsvarende har disposisjonsrett blir vannene overlatt til sin egen skjebne.

I utlandet er situasjonen en helt annen. Karpevann er big business og både fisk og fiskere voktes over på linje med de mest attraktive laksepooler i Norge. Hovedforskjellen er dog selvsagt at det er C&R only. I Norge har hverken grunneiere eller myndighter den fjerneste ide om at et karpevann kan være verdt penger. Så hvor vil jeg hen med dette?? Jo, vi har en utfordring eller 2 når det gjelder norske karpebestander.

1) Fisken er i utgangspunktet (iht dirnats beskrivelser) uønsket

2) Utlendinger som oppdager karpe, karuss, suter etc i et "gratis " vann tror-forståelig nok, at de har kommet til himelen og for feks polakker og baltere er karpe julemat.

3) Nordmenn , som ikke aner hva en karpe er, eller praktiserer c&r , kakker fisken for å vise til naboen, få bildet sitt i lokalavisa, sjekke om den smaker godt, eller andre grunner.

4) Fiskene reproduserer i svært, svært få vann og vokser sakte i Norge kontra varmere land.

5) Sportsfiskere stjeler fisk fra etablerte vann for å starte sitt eget vann og dermed øker faren for uheldige utsettinger, smittespredning, etc. Likeledes er det slik at karpe slett ikke overlever i alle vann i Norge. Flytting av en stor karpe kan være det samme som å ta livet av den.

I både Sverige og Danmark er konsekvensen av en slik utvikling at flere og flere går sammen i foreninger/syndikater som leier eller kjøper vann av grunneierene og starter sin egne karpevann. Offentlige vann blir ikke vedlikeholdt og forgår mer eller mindre. Fisket blir "privatisert" i større og større grad. I Norge er slike syndikat vanskelig grunnet dirnats steile nei holdning til karpefisk. Resulatatet blir at vi sitter igjen med et par tre vann som er resultat av lovlige utsettinger, som er offentlige , og dermed svært viktig å ta vare på ellers så forsvinner de ut av norsk sportsfiske etterhvert som fisken dør ut eller fiskes opp. (Sannsynligvis er det noen i Trondheim som bare ville se det som en fordel )

Mye prat her, uten konklusjon. Får forsøke å komme til den her:

Det beste sportsfisket i Norge er der hvor det er aktive foreninger og grunneiere i samarbeid om utvikling av fisket. Dersom vi sportsfiskere ønsker å bevare et vann og en bestand så vil først steg være å kontakte grunneieren for å undersøke hva han eller de ønsker å få ut av det. Erfaringer fra tidligere fremstøt er at man ofte faktisk kan få lov av grunneieren å forvalte vannet. Derfra til en lovlig oppsatt plakat og lovlig innførte fiskebegrensninger og regler er kort. Går man så i tillegg sammen et antall hoder og sørger for oppsyn, ja så er saken i praksis løst i første omgang. Argumenter overfor grunneiere som bruker å virke er feks, oppsyn mot ulovlig bålbrenning (No pun intended), opprydding på bredden, søppelkontroll, oppsyn mot garnfiske etc etc. Så, jeg vet at det er mulig å få det til. Alene er man svak, sammen er man sterk heter det også. Gå sammen flere så får man også noe gjort.