British Columbia

[Hrafn]

Endelig fått ristet av meg jetlag fra turen vi hadde til British Columbia og tenkte jeg skulle skrive noen ord om hva vi drev med og hva vi fikk av fangst. Kan kanskje bli litt mye bilder, men dere får bite tenna sammen om dere vil se dem. Det var ikke lett å sile ut hva slags bilder jeg skulle legge inn her, for jeg har tatt så sinnsykt mye bilder og video fra turen.

Noen av bildene er i 16:9 og litt snodig kvalitet, men det er fordi de er hentet fra DVD filmen. Beklager dette, men dere ser hva som er på dem uansett

Vi dro fra Oslo alt for tidlig om morran. Jeg er ikke av den type menneske som fungerer så veldig før sola har kommet opp, men skal man avgårde så skal man vel være både våken og forberedt.

Flyet vårt gikk fra Gardermoen klokka sju om morran. Deretter bar det avgårde til Vancouver via London.

Dette var første øyekast jeg fikk av Canada siden jeg såvidt klarte å presse opp øynene.

Det var ikke det verste synet man kan ha.

Det var på tide å dra iPod'en ut av øra og få seg litt frokost.

Vel nede i Vancouver måtte vi gjennom en relativ slitsom tollkontroll, men så bar det til Kelowna.

Vel fremme i Kelowna ble vi møtt av guidens kone.

Sikkert ikke så vanskelig å se hvem hun skulle plukke opp. To blå poser under hvert øye og en Bazuka med stenger i.

Første som møtte oss når vi gikk ut fra Kelowna Airport var en vegg av varme. Det var faktisk helt sinnsykt varmt, og jeg kom på at jeg ikke hadde pakka guffe med høy solfaktor. Dette skulle bli moro.

Bilturen gikk fra Kelowna, gjennom Vernon og opp til Cherryville. Der stoppa vi på den lokale sjappa, Cherryville Emporium, og handla fiskekort.

Fiskekompisen min kjøpte først og leverte ID i stedet for å prøve å si navnet sitt, så var det meg. Da smeller det fra dama bak disken:

"Are you brothers?" (Han er kort og lys, jeg er høy og mørk)

-"no"

"Are you cousins?"

-"heh no"

"Not related at all?"

-"no?"

Jeg skjønte ikke bæra av hvorfor hu spurte om det, men hun syns tydeligvis det var rart at begge to het "Førerkort" til etternavn!

Nok om det, vi kjørte opp til lodgen der vi skulle bo og hilste på Scott, guiden vår, som hadde blitt piska til å lage middag til vi kom frem.

Vi bodde ganske komfortabelt i denne saken

Ikke kan man klage når man har sånn hage heller

Morgenen etter var det frokost klokken 06:00

Det var jo ikke noe problem siden tidsforskjellen fra Norge var såpass. Til og med jeg var sulten da.

Scott kom ned med frokost, og han hadde stroppet 3 bellybåter på en terrengbil.

Vi skulle til to innsjøer ca. en times kjøring fra lodgen.

Jeg hadde aldri brukt en bellybåt så dette skulle bli moro.

Scott kalte innsjøene, som var så små at vi ville kalt dem tjern, Thunder Lakes.

Mer om det senere.

Jeg fikk tråkka meg opp i en bellybåt og omsider lært meg å ikke plaske rundt i ring.

Jeg var fast innstilt på å fiske med tørt fra det første minuttet jeg kom dit, og satte på litt forskjellig.

Det første det beit på var en svart sedge. Jeg var i himmelen. Det kjentes ut som fisken var stor, og jeg trudde vel egentlig jeg hadde fått jackpot allerede første kvarteret.

Til min store overraskelse var ikke fisken store saken, men var veldig energisk.

Dette var moro. Uti med den igjen, og fortsette å fiske.

Så forteller Scott meg at jeg burde prøve å fiske med Chronomids.

Skulle jeg virkelig legge fra meg tørrfluene? Det bet jo med en gang på dem!

Men ok, jeg er ikke vond å be.

Chronomid ble knyttet på, og en strike indicator sånn at chronomiden ble dinglende 2 fot over bunnen. Så padlet jeg sånn at jeg kunne kaste helt i linje med vannliljene som var langsetter.

Litt himlende med øynene over at jeg så på en strikeindicator i stedet for ei tørrflue satt jeg der å nøt solen.

Så forsvinner indicatoren under, og jeg gjør tilslag. For sen.

Dette skjer igjen og jeg banner litt. Da kommer Scott padlende bort til meg og lurer på åssen det går.

Da skjer det.

Den fyker under, og jeg gjør tilslag. Yes, fast fisk! Det kjennes ut som den skal stikke av med stanga mi, og med ett spretter den feiteste ørreten jeg har sett en meter opp i været og snapper fortommen min rett av.

Så begynner Scott å glise og sier bare "Hahaha, that was Walter"

Jeg fikk skjelven. Var det virkelig så diger fisk i dette lille vannet?

En ny chromomid ble knytt på i rekordfart og ikke lenge etter kom jeg i siget.

Det bet som aldri før, og jeg var i paradis.

Her kommer noen av de mange bildene jeg tok fra disse vannene

Disse små tjerna er helt fantastiske. De tre første dagene tråla vi rundt i disse og bare storkoste oss.

Grunnen til at han kalte dem Thunder Lakes fikk vi erfare fra dag en.

Helt ut fra ingenting blir det plutselig svart på himmelen og tordenværet setter inn for fullt.

Da er det bare å plaske seg inn mot land før dritværet starter.

Dette bildet er fra ei haglskur som plutselig kom over oss

Siden både kompisen min og jeg er fan av elvefiske måtte vi også prøve det.

Vi hadde lest på nettet over elveområdene der, samt funnet oss ei fin ei på google earth før vi kom.

Scott mente at elva ikke var noe godt alternativ siden den antageligvis var alt for stor og brun, men vi kunne prøve.

Turen gikk fra lodgen til Sugar Lake. Der satte vi ut båten og kjørte opp i nordenden av innsjøen der elva kommer ut.

Han hadde selvfølgelig helt rett. Elva var gedigen og den hadde drivved og var brun. Det var ikke så mye vits å fiske der, men vi prøvde et par timer. Jeg hadde på en fisk, men siden reglene er å fiske med enkeltkrok uten mothaker mista jeg den ganske lett. Ikke var den mye å skryte av heller.

Men PENT er det der

Vi ga opp fiskinga rundt lunsj og lurte på hva vi skulle finne på.

Scott mente at det var mange alternativer, men at de fleste alternativene han mente var garantert fisk ville være regnbueørret. Han hadde derimot et alternativ som han ikke kunne garantere at vi fikk mye fisk, men at det kunne være pen brooktrout.

Vi gamblet på det og dro til lodgen for å skifte båt. Vi skulle dorge etter brooktrout.

Terje, fiskekompisen, satte på mark med spinnerskje over, mens jeg brukte fluestang med intermediate.

Denne kvelden skulle vi også spise fisk, så vi var ute etter en god middag der oppe på fjellet.

Det tok rundt en halvtime før Terje sa han hadde fisk.

Vi var i gang ihvertfall. Ikke beit brooktrouten veldig men.

Det ble ganske stille, og Terje sveiva inn for å se om det var mark igjen på kroken sin.

Da hadde han av alle ting klart å kroke ei blodigle til Scotts store forundring. Han visste ikke at det var det i vannet der, og jeg satte på ei relativt stor svart flue som kunne imitere den.

Da tok det av. Fisken elska tydeligvis denne flua, og vi fikk fisk etter fisk.

Her er noen bilder

Så kom dritværet igjen. Tordenvær og pissregn. Det var spådd strålende vær hele dagen, og ikke var vi på Thunder Lakes. Jeg følte meg snytt og var dritbløt der jeg stod på land mens det lyna som verst.

Når dritværet ga seg viste Canada seg på sitt beste tror jeg. Vi stoppa elmotoren midt ute på vannet for å titte litt rundt. Enorme elger, hjort og rådyr kom ned til vannet for å drikke.

Sola begynte å titte frem, og vi fikk ei gedigen regnbue over oss.

Men hvor var brooktrouten?

Vi fikk en på rundt halvkiloen vi knerta for å prøve å smake på den blant all regnbueørreten.

Så kjenner jeg det røsker i stanga igjen, og jeg tror jeg har fått bunnen. Men neida. Noe stort er på flua, og utraset kommer. Scott starter kameraet og mener det er en diger brooktrout. Den hopper ikke i det hele tatt, men den ruller rundt i overflata før den starter nye utras.

Jeg får helt kula og ler mens jeg prøver å holde kontroll på den.

Dette skulle selvsagt vise seg å være utenfor min kontroll, for midt i rullinga og utrasene så rev den av en 4x fortom.

Jeg tror man kunne høre mitt hylende banneord helt ned til Cherryville.

Uansett så filma vi det , og her er det siste som skjer før fortommen tar kvelden

Hvorvidt det var en brooktrout eller ikke aner jeg ikke, men det var atter en gang en stor skuffelse å se storfisken stikke avgårde med snøret mitt.

Den kvelden var det åpenbart på tide med litt gravøl, og jeg var ikke alene.

Buster er en god drikkekompis på sure kvelder

Det var fisketurens siste dag som stod for tur.

Vi bestemte oss for å prøve Thunder Lakes en siste gang.

Jeg ga blaffen i tørrfluer og satte på en chronomid med en eneste gang.

Det bet med en gang. Jeg dro opp 5 stk før de andre hadde fått noen ting.

Men storfisken ville bare ikke. I den grad man ikke kaller kilosfisk storfisk da.

Her hjemme ville jeg vel danset på elvekanten av å få det.

Uansett, vi hadde med ett DVD kamera og Scott ville gjerne filme litt av både Terje og meg, og i tillegg kanskje bruke litt film for å promotere det han driver med. Han padlet over og fikk kameraet av meg som jeg hadde i brystlomma på vadebuksa. Det var bra han fikk det, for så fort han begynte å filme så forsvant strikeindicatoren min.

Noe stort stakk av gårde med den, og jeg gjorde litt forsiktig tilslag. Endelig satt en større fisk.

Snella fikk litt å tygge på, og backingen kom rasende fort. Jeg hadde et tau med et blylodd som jeg senka ned i mudderet på bunnen av vannet for å ligge rolig, men det løsna når jeg måtte bremse fisken. Jeg ble vel med bortover noen meter før den bestemte at den skulle komme mot meg like fort som den gikk ut. Jeg sveiva som en tulling for å holde fast snøre på den. Så var det andre veien igjen, og ut med backing.

Etter noen minutter var fangsten et faktum. Jeg hadde fanga min største ørret noensinne på en 5/6'er stang.

Nok en fisk jeg ikke har bilde av med digitalkamera, så dette er hentet fra DVD filmen

24 tommer lang og feit som en buss. Ett stykk veldig glad fisker i en bellybåt med hele fighten fra strikeindicatoren går under til den er i håven på film. Alle utras og banneord. Helt herlig

Jeg aner ikke hvor tung den er siden vi satte den raskt ut igjen, men Scott mente den var rundt 5 pounds.

Det er vel 2-2,5 kilo. Akkurat vekta på den der betyr fint lite for meg, for det er minnet om fighten jeg sitter igjen med.

Det har vært ei fantastisk uke, noe jeg anbefaler for alle. Uansett om du er storfisker eller amatør.

Naturen er helt fantastisk, kanskje ikke så forskjellig fra her hjemme i Norge, men dyretlivet rundt.

Vi så ørner, falker, bjørn, elg, hjort, deer av forskjellige sorter, kaniner, ekorn, coyote...det meste.

Det å sitte på et helt stille vann rett etter et uvær og bare se dyrene rundt omkring var ubeskrivelig.

Heretter gikk turen til Toronto. Der skulle vi ha ei uke hvor vi møtte noen kjentsfolk og slappa av.

Jeg trodde at kanskje ville fisket i Norge være kjedelig etter dette, men fangsten fra Oslofjorden i går kveld var like moro som før. Jeg tror det kan være en sykdom jeg er veldig glad i.

Da er det bare å avslutte denne rapporten og håpe at det var moro å lese den

Endret August 7, 2006 av Hrafn

[FishingBUDDY]

Herligt!! Missuner deg bigtime!

[parkinson]

Endelig fått ristet av meg jetlag fra turen vi hadde til British Columbia og tenkte jeg skulle skrive noen ord om hva vi drev med og hva vi fikk av fangst. Kan kanskje bli litt mye bilder, men dere får bite tenna sammen om dere vil se dem. Det var ikke lett å sile ut hva slags bilder jeg skulle legge inn her, for jeg har tatt så sinnsykt mye bilder og video fra turen.

Noen av bildene er i 16:9 og litt snodig kvalitet, men det er fordi de er hentet fra DVD filmen. Beklager dette, men dere ser hva som er på dem uansett

Vi dro fra Oslo alt for tidlig om morran. Jeg er ikke av den type menneske som fungerer så veldig før sola har kommet opp, men skal man avgårde så skal man vel være både våken og forberedt.

Flyet vårt gikk fra Gardermoen klokka sju om morran. Deretter bar det avgårde til Vancouver via London.

Dette var første øyekast jeg fikk av Canada siden jeg såvidt klarte å presse opp øynene.

Det var ikke det verste synet man kan ha.

Det var på tide å dra iPod'en ut av øra og få seg litt frokost.

Vel nede i Vancouver måtte vi gjennom en relativ slitsom tollkontroll, men så bar det til Kelowna.

Vel fremme i Kelowna ble vi møtt av guidens kone.

Sikkert ikke så vanskelig å se hvem hun skulle plukke opp. To blå poser under hvert øye og en Bazuka med stenger i.

Første som møtte oss når vi gikk ut fra Kelowna Airport var en vegg av varme. Det var faktisk helt sinnsykt varmt, og jeg kom på at jeg ikke hadde pakka guffe med høy solfaktor. Dette skulle bli moro.

Bilturen gikk fra Kelowna, gjennom Vernon og opp til Cherryville. Der stoppa vi på den lokale sjappa, Cherryville Emporium, og handla fiskekort.

Fiskekompisen min kjøpte først og leverte ID i stedet for å prøve å si navnet sitt, så var det meg. Da smeller det fra dama bak disken:

"Are you brothers?" (Han er kort og lys, jeg er høy og mørk)

-"no"

"Are you cousins?"

-"heh no"

"Not related at all?"

-"no?"

Jeg skjønte ikke bæra av hvorfor hu spurte om det, men hun syns tydeligvis det var rart at begge to het "Førerkort" til etternavn!

Nok om det, vi kjørte opp til lodgen der vi skulle bo og hilste på Scott, guiden vår, som hadde blitt piska til å lage middag til vi kom frem.

Vi bodde ganske komfortabelt i denne saken

Ikke kan man klage når man har sånn hage heller

Morgenen etter var det frokost klokken 06:00

Det var jo ikke noe problem siden tidsforskjellen fra Norge var såpass. Til og med jeg var sulten da.

Scott kom ned med frokost, og han hadde stroppet 3 bellybåter på en terrengbil.

Vi skulle til to innsjøer ca. en times kjøring fra lodgen.

Jeg hadde aldri brukt en bellybåt så dette skulle bli moro.

Scott kalte innsjøene, som var så små at vi ville kalt dem tjern, Thunder Lakes.

Mer om det senere.

Jeg fikk tråkka meg opp i en bellybåt og omsider lært meg å ikke plaske rundt i ring.

Jeg var fast innstilt på å fiske med tørt fra det første minuttet jeg kom dit, og satte på litt forskjellig.

Det første det beit på var en svart sedge. Jeg var i himmelen. Det kjentes ut som fisken var stor, og jeg trudde vel egentlig jeg hadde fått jackpot allerede første kvarteret.

Til min store overraskelse var ikke fisken store saken, men var veldig energisk.

Dette var moro. Uti med den igjen, og fortsette å fiske.

Så forteller Scott meg at jeg burde prøve å fiske med Chronomids.

Skulle jeg virkelig legge fra meg tørrfluene? Det bet jo med en gang på dem!

Men ok, jeg er ikke vond å be.

Chronomid ble knyttet på, og en strike indicator sånn at chronomiden ble dinglende 2 fot over bunnen. Så padlet jeg sånn at jeg kunne kaste helt i linje med vannliljene som var langsetter.

Litt himlende med øynene over at jeg så på en strikeindicator i stedet for ei tørrflue satt jeg der å nøt solen.

Så forsvinner indicatoren under, og jeg gjør tilslag. For sen.

Dette skjer igjen og jeg banner litt. Da kommer Scott padlende bort til meg og lurer på åssen det går.

Da skjer det.

Den fyker under, og jeg gjør tilslag. Yes, fast fisk! Det kjennes ut som den skal stikke av med stanga mi, og med ett spretter den feiteste ørreten jeg har sett en meter opp i været og snapper fortommen min rett av.

Så begynner Scott å glise og sier bare "Hahaha, that was Walter"

Jeg fikk skjelven. Var det virkelig så diger fisk i dette lille vannet?

En ny chromomid ble knytt på i rekordfart og ikke lenge etter kom jeg i siget.

Det bet som aldri før, og jeg var i paradis.

Her kommer noen av de mange bildene jeg tok fra disse vannene

Disse små tjerna er helt fantastiske. De tre første dagene tråla vi rundt i disse og bare storkoste oss.

Grunnen til at han kalte dem Thunder Lakes fikk vi erfare fra dag en.

Helt ut fra ingenting blir det plutselig svart på himmelen og tordenværet setter inn for fullt.

Da er det bare å plaske seg inn mot land før dritværet starter.

Dette bildet er fra ei haglskur som plutselig kom over oss

Siden både kompisen min og jeg er fan av elvefiske måtte vi også prøve det.

Vi hadde lest på nettet over elveområdene der, samt funnet oss ei fin ei på google earth før vi kom.

Scott mente at elva ikke var noe godt alternativ siden den antageligvis var alt for stor og brun, men vi kunne prøve.

Turen gikk fra lodgen til Sugar Lake. Der satte vi ut båten og kjørte opp i nordenden av innsjøen der elva kommer ut.

Han hadde selvfølgelig helt rett. Elva var gedigen og den hadde drivved og var brun. Det var ikke så mye vits å fiske der, men vi prøvde et par timer. Jeg hadde på en fisk, men siden reglene er å fiske med enkeltkrok uten mothaker mista jeg den ganske lett. Ikke var den mye å skryte av heller.

Men PENT er det der

Vi ga opp fiskinga rundt lunsj og lurte på hva vi skulle finne på.

Scott mente at det var mange alternativer, men at de fleste alternativene han mente var garantert fisk ville være regnbueørret. Han hadde derimot et alternativ som han ikke kunne garantere at vi fikk mye fisk, men at det kunne være pen brooktrout.

Vi gamblet på det og dro til lodgen for å skifte båt. Vi skulle dorge etter brooktrout.

Terje, fiskekompisen, satte på mark med spinnerskje over, mens jeg brukte fluestang med intermediate.

Denne kvelden skulle vi også spise fisk, så vi var ute etter en god middag der oppe på fjellet.

Det tok rundt en halvtime før Terje sa han hadde fisk.

Vi var i gang ihvertfall. Ikke beit brooktrouten veldig men.

Det ble ganske stille, og Terje sveiva inn for å se om det var mark igjen på kroken sin.

Da hadde han av alle ting klart å kroke ei blodigle til Scotts store forundring. Han visste ikke at det var det i vannet der, og jeg satte på ei relativt stor svart flue som kunne imitere den.

Da tok det av. Fisken elska tydeligvis denne flua, og vi fikk fisk etter fisk.

Her er noen bilder

Så kom dritværet igjen. Tordenvær og pissregn. Det var spådd strålende vær hele dagen, og ikke var vi på Thunder Lakes. Jeg følte meg snytt og var dritbløt der jeg stod på land mens det lyna som verst.

Når dritværet ga seg viste Canada seg på sitt beste tror jeg. Vi stoppa elmotoren midt ute på vannet for å titte litt rundt. Enorme elger, hjort og rådyr kom ned til vannet for å drikke.

Sola begynte å titte frem, og vi fikk ei gedigen regnbue over oss.

Men hvor var brooktrouten?

Vi fikk en på rundt halvkiloen vi knerta for å prøve å smake på den blant all regnbueørreten.

Så kjenner jeg det røsker i stanga igjen, og jeg tror jeg har fått bunnen. Men neida. Noe stort er på flua, og utraset kommer. Scott starter kameraet og mener det er en diger brooktrout. Den hopper ikke i det hele tatt, men den ruller rundt i overflata før den starter nye utras.

Jeg får helt kula og ler mens jeg prøver å holde kontroll på den.

Dette skulle selvsagt vise seg å være utenfor min kontroll, for midt i rullinga og utrasene så rev den av en 4x fortom.

Jeg tror man kunne høre mitt hylende banneord helt ned til Cherryville.

Uansett så filma vi det , og her er det siste som skjer før fortommen tar kvelden

Hvorvidt det var en brooktrout eller ikke aner jeg ikke, men det var atter en gang en stor skuffelse å se storfisken stikke avgårde med snøret mitt.

Den kvelden var det åpenbart på tide med litt gravøl, og jeg var ikke alene.

Buster er en god drikkekompis på sure kvelder

Det var fisketurens siste dag som stod for tur.

Vi bestemte oss for å prøve Thunder Lakes en siste gang.

Jeg ga blaffen i tørrfluer og satte på en chronomid med en eneste gang.

Det bet med en gang. Jeg dro opp 5 stk før de andre hadde fått noen ting.

Men storfisken ville bare ikke. I den grad man ikke kaller kilosfisk storfisk da.

Her hjemme ville jeg vel danset på elvekanten av å få det.

Uansett, vi hadde med ett DVD kamera og Scott ville gjerne filme litt av både Terje og meg, og i tillegg kanskje bruke litt film for å promotere det han driver med. Han padlet over og fikk kameraet av meg som jeg hadde i brystlomma på vadebuksa. Det var bra han fikk det, for så fort han begynte å filme så forsvant strikeindicatoren min.

Noe stort stakk av gårde med den, og jeg gjorde litt forsiktig tilslag. Endelig satt en større fisk.

Snella fikk litt å tygge på, og backingen kom rasende fort. Jeg hadde et tau med et blylodd som jeg senka ned i mudderet på bunnen av vannet for å ligge rolig, men det løsna når jeg måtte bremse fisken. Jeg ble vel med bortover noen meter før den bestemte at den skulle komme mot meg like fort som den gikk ut. Jeg sveiva som en tulling for å holde fast snøre på den. Så var det andre veien igjen, og ut med backing.

Etter noen minutter var fangsten et faktum. Jeg hadde fanga min største ørret noensinne på en 5/6'er stang.

Nok en fisk jeg ikke har bilde av med digitalkamera, så dette er hentet fra DVD filmen

24 tommer lang og feit som en buss. Ett stykk veldig glad fisker i en bellybåt med hele fighten fra strikeindicatoren går under til den er i håven på film. Alle utras og banneord. Helt herlig

Jeg aner ikke hvor tung den er siden vi satte den raskt ut igjen, men Scott mente den var rundt 5 pounds.

Det er vel 2-2,5 kilo. Akkurat vekta på den der betyr fint lite for meg, for det er minnet om fighten jeg sitter igjen med.

Det har vært ei fantastisk uke, noe jeg anbefaler for alle. Uansett om du er storfisker eller amatør.

Naturen er helt fantastisk, kanskje ikke så forskjellig fra her hjemme i Norge, men dyretlivet rundt.

Vi så ørner, falker, bjørn, elg, hjort, deer av forskjellige sorter, kaniner, ekorn, coyote...det meste.

Det å sitte på et helt stille vann rett etter et uvær og bare se dyrene rundt omkring var ubeskrivelig.

Heretter gikk turen til Toronto. Der skulle vi ha ei uke hvor vi møtte noen kjentsfolk og slappa av.

Jeg trodde at kanskje ville fisket i Norge være kjedelig etter dette, men fangsten fra Oslofjorden i går kveld var like moro som før. Jeg tror det kan være en sykdom jeg er veldig glad i.

Da er det bare å avslutte denne rapporten og håpe at det var moro å lese den

Dette var morsomt å lese, spesielt fordi jeg kjente meg igjen!!!! Jeg tror dere var hos Scott uken før jeg kom ned sammen med mine 3 barn. Kjempetur!! Men dyrt -. spesielt når jeg ¨å stå for hele kostnaden.

Dette leder meg til det som egentlig brenner litt for meg: Vi er mange der ute som har lyst på en slik tur. Turoperatøren - i dette tilfellet Scott - krever at vi er minst 4 for å presse kostnaden ned pr. hode. Hvor mange har lommebok til å betale kr. 100 000 for en slik tur? (Det koster rundt 25 ooo pr. hode.).

Det finnes mange turer der ute. Turene blir ofte markedsført av agenter her i Norge. Dette kan vi for å redusere prisene, klare å organisere på egen hånd. Vil redusere kost med 20% - dette har jeg sjekket!

Er det fiskere der ute som har lyst på en opplevelsesuke i Canada eller Alaska, men ikke klarer å organisere et reisefølge på 3-5 personer? Jeg selv kunne være interessert i å forsøke å få til en slik tur i 2011. Jeg har en norsk tur på planlegningsstediet i 2010, men er veldig lysten på en tur tilbake til British Columbia, Scott, Curt og ATV-tur ut i fjellene og vannene.

vi tar dette foreløpig herfra. Senere kan vi utveksle mail-adresser med de som er interessert. er det noen som er enige?

[Chironomus]

Fin rapport! Artig at dei kallar fluga "Chronomid", hehe.