Kan en flyndre få dykkesyke?

[Rudolf]

Hei.

For en tid siden gikk det en voldsom diskusjon på et dykkeforum om en flyndre (eller hvilken som helst annen fisk uten svømmeblære) kunne få dykkesyke hvis den ble tatt hurtig opp fra bunnen.

Dykkesyke er som kjent opphopning av gassbobler (nitrogen) i muskler og vev som gjør at en i verste fall kan dø. Den får ikke dykkesyke av oksygen siden kroppen bruker opp oksygenet.

Jeg mente jo at flyndren ikke får dykkesyke da, men konklusjonen fra massene var at den kunne få det.

Fisk som blir dratt opp fra svært dypt vann som håkjerring og diverse skater burde jo være kraftig angrepet av dykkesyke når de når overflaten. Vet dere om det er gjort noen undersøkelser på om disse fiskene overlever etter utsettelse? Er det eventuelt gjort gjenfangst av fisk som er gjenutsatt tidligere?

Leste et sted at en som hadde fått en svartskate tok den på land i en stamp med vann og veide den før den ble kjørt ut på havet og satt tilbake i live. Hvis denne skata hadde fått dykkesyke, burde den hatt god tid til å dø mens den var på "grundt vann" i stampen.

Noen som har erfaringer eller informasjon om dette?

Begrunnelsen for de som mente at flyndren fikk dykkesyke, var at den hadde like mye nitrogen i kroppen som omgivelsene (metning).

Noen synspunkt?

[asmund aa]

JEg er udelt enig med deg Rudolf, fisk utem lukket svømmeblære kan bevege seg fritt i vannmassene.

skjønner ikke argumentasjonen til de som hevder noe annet....

[Chironomus]

Ut frå denne Wikipedia-artikkelen , så ser det ut til at fisk ikkje får dykkersyke. Direkte frå artikkelen:

"Fra dykkefysikken skal du huske Henrys lov som sier at mengden gass som løses i en væske er proporsjonalt med deltrykket av gassen over væsken. For at vi skal greie å puste under vann må leveringstrykket i pustegassen være like stort som vanntrykket som presser mot brystkassen. Vi vil puste inn et høyere deltrykk av inertgass (vanligvis Nitrogen) som blir løst i blod og vev. Jo dypere vi svømmer - jo mer vil løse seg.

Når vi svømmer opp mot overflaten så reduseres vanntrykket omkring oss - dekompresjon. Da vil den motsatte prosessen skje: Gass som tidligere har vært oppløst i blod og vevsvæsker vil danne gassbobler ("gå ut av løsning"). "

Deltrykket til nitrogen er altså sentralt, fordi dykkarar har med seg pustemedium under høgt trykk. Fisk har vanlegvis ikkje med seg oksygenflasker.

[Salmo Trutta]

Det jeg undres på isåfall er hvordan fisken får i seg Nitrogengass? Og hvordan dette tas opp i fiskens vev og blodsystem? Hvis fisken kan få dykkersyke, bør den også være disponibel for dybderus (nitrogen narkose)

/Terje

[Rudolf]

Det jeg undres på isåfall er hvordan fisken får i seg Nitrogengass? Og hvordan dette tas opp i fiskens vev og blodsystem? Hvis fisken kan få dykkersyke, bør den også være disponibel for dybderus (nitrogen narkose)

/Terje

Nitrogen er løst i vannet og de som mente at flyndra fikk dykkesyke hevdet at det var løst like mye nitrogengass i flyndra som i vannet.

Tja, dybderus

[kim andre]

derfor du dykker så ofte Rudolf....

[Rudolf]

derfor du dykker så ofte Rudolf....

[asmund aa]

Nitrogen er løst i vannet og de som mente at flyndra fikk dykkesyke hevdet at det var løst like mye nitrogengass i flyndra som i vannet.

Tja, dybderus

Og hva så ?...

Enda mindre mulighet for dykkersyke i mitt hode

blir det mindre nitrogen høyere opp i vannlagene?...NEPPE!

[oracel]

Ut frå denne Wikipedia-artikkelen , så ser det ut til at fisk ikkje får dykkersyke. Direkte frå artikkelen:

"Fra dykkefysikken skal du huske Henrys lov som sier at mengden gass som løses i en væske er proporsjonalt med deltrykket av gassen over væsken. For at vi skal greie å puste under vann må leveringstrykket i pustegassen være like stort som vanntrykket som presser mot brystkassen. Vi vil puste inn et høyere deltrykk av inertgass (vanligvis Nitrogen) som blir løst i blod og vev. Jo dypere vi svømmer - jo mer vil løse seg.

Når vi svømmer opp mot overflaten så reduseres vanntrykket omkring oss - dekompresjon. Da vil den motsatte prosessen skje: Gass som tidligere har vært oppløst i blod og vevsvæsker vil danne gassbobler ("gå ut av løsning"). "

Et kjapt eksperiment for å se dette i praksis er å kjøpe en halvliter farris - se nøye på hvordan det danner seg gassbobler ut av "ingenting" umiddelbart idet du løsner på korken og slipper ut overtrykket.

Fysikken bak dette er nesten identisk - karbondioksid har bundet seg med vann og dannet karbonsyre på grunn av overtrykket, og når overtrykket fjernes vil karbondioksiden løses ut igjen og det dannes bobler.

[glanglo]

Jeg mener helt bestemt at alle fiskearter kan få "dykkersyke". Årsaken til dette er at fiskene "puster" under vann. Partialtrykket av de forskjellige gassene vil til enhver tid være i likevekt med omgivelsene. Skjer en brå trykkforandring vil denne likevekten endres, dvs fisken klarer ikke å utveksle gassene raskt nok til at likevekten opprettholdes. Dette vet bl.a. opdretterne av torsk. Om den har svømmeblære eller ikke har ingenting med dykkersyke å gjøre, like lite som lungene har med dykkersyke hos mennesker å gjøre. Både fisker og mennesker kan få blære/lungssprengning, men det har ikke noe med dykkersyke å gjøre. Kvalen derimot får ikke dykkersyke, selv om den stiger raskt opp fra stor dyp. Det har å gjøre med at den puster inn før den går ned, og utveksler ingen gasser med omgivelsene mens den er under vann. Partialtrykket av gassene vil da synke etterhvert som den går nedover, men vil stige til normalt igjen når den kommer til overflaten.

[Even A]

Jeg mener helt bestemt at alle fiskearter kan få "dykkersyke". Årsaken til dette er at fiskene "puster" under vann. Partialtrykket av de forskjellige gassene vil til enhver tid være i likevekt med omgivelsene. Skjer en brå trykkforandring vil denne likevekten endres, dvs fisken klarer ikke å utveksle gassene raskt nok til at likevekten opprettholdes. Dette vet bl.a. opdretterne av torsk. Om den har svømmeblære eller ikke har ingenting med dykkersyke å gjøre, like lite som lungene har med dykkersyke hos mennesker å gjøre. Både fisker og mennesker kan få blære/lungssprengning, men det har ikke noe med dykkersyke å gjøre. Kvalen derimot får ikke dykkersyke, selv om den stiger raskt opp fra stor dyp. Det har å gjøre med at den puster inn før den går ned, og utveksler ingen gasser med omgivelsene mens den er under vann. Partialtrykket av gassene vil da synke etterhvert som den går nedover, men vil stige til normalt igjen når den kommer til overflaten.

Skeptisk,..... haier har ingen problem med dykkersjuke då dei ikkje har svømmeblære. Dei makter å gå tilbake til dei djupa dei vart henta frå utan å måtte legga buken i været og resignera

[glanglo]

Å ligge med buken i været har med svømmeblæra å gjøre, ingenting med dykkersyke. Dykkersyke er at gassene løses ut ved lavere trykk og danner små bobler i blodet (som oftest er nitrogen problemet). Dette trenger ikke å medføre at fisken dør momentant, den trenger ikke å dø i det hele tatt. Den kan få andre problemer. Det er også slik at om den dykker raskt ned igjen trenger den ikke å få problemer i det hele tatt. Akkurat på samme måte som at mennesker med dykkersyke umiddelbart blir plassert i trykkammer.

Endret March 10, 2007 av glanglo

[Salmo Trutta]

Ser ut til at det er dokumentert at fisk kan få dykkesyke. Fant noe interessant på denne linken:

http://www.spc.int/coastfish/News/LRF/11/LRF11-StJohn.pdf

[asmund aa]

Var på en omvisning på akvariet i Bergen for endel år siden, og jeg spurte da om hvordan de fikk fiskene sine opp fra dypt vann i live, fikk da til svar at alle fisker uten svømmebløære ikke hadde noen problem.!

(men de kan jo ha "dykkersyke uten at vi ser/merker det?...)

mens fisk med svømmeblære ,som Brosme ble tatt på line som ble dratt veldig saaaaaaakte og svømmeblæra ble også punktert med en kanyle for å få utlignet trykkforskjellen.

Slik jeg forstod det på de annsatte der var ikke "trykkfallsyke" noe problem for fisker uten svømmeblære, men at de i "teorien" får det det er kanskje noe annet.

[glanglo]

Ja, det er jo vanskelig å si hvordan den arter seg. Vi fikk overmettet vann i et oppdrettsanlegg for kveite en gang. Kveita er jo som kjent uten svømmeblære. Å "puste" i overmettet vann gir trykkfallsyke. Resultatet var akutt dødlighet. Ev langtidsvirkninger er vanskelig å si noe om.