Gå til innhold
Fiskersiden

Totalfredning av sjøørreten i Sør-Trøndelag?


arctic charr
 Share

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

På tide!

Sleng med Gaulosen og Orkdalsfjorden med det samme!

Vil vel påstå at Orkdalsfjorden og Gaulosen til og med er viktigere enn elvene.

Men er likevel i tvil om ikke dette er å gå noe langt. En sesongkvote på f.eks 2-3 fisker hadde kanskje vært bedre. Det er ikke rimelig å ta med 2008 sesongen i sammenligningsgrunnlaget. På grunn av kvotesystemet tipper jeg det ble fiske minimalt etter SØ i f.eks Gaula i år.

I sommer fikk jeg 15-20 SØ og tok med meg en hjem. Så for meg personlig er ikke fredning noen katastrofe.

Jeg har ikke sett så mye SØ i Gaula ,som i år, på ti år, selv om det også i år var en brøkdel av det som var for 15 år siden. Så noe må gjøres med SØ. Fredning er neppe det som skal til. Bedre gytebekker, kartlegging av luseplage er vel så viktig om ikke viktigere. En ting er sikkert, uttakene av SØ i elvene de siste 15 årene er ikke årsaken til tilbakegangen.

mvh

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt greit. Kunne godt ha vært total fredning i elvene for lenge siden. Nedgang i Nidelva også ser jeg, like markant som de store elvene. Svært få fisker også etter denne fisken i Gaula nå, så det blir kanskje liten forskjell, men hver s-ø teller og det er greit at absolutt ingen kverkes lenger. Regner med dette går gjennom uten noen form for motbør.

Endret av sølvreven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første synes jeg det er storartet at SØ nå er i fokus. Har skrevet det før men husker mine første turer i gaula. Selv da klaget gammelgubbene over hvor dårlig det var i forhold til før. Vet om en lokal Melhusing som fikk 52 sø på en ettermiddag. (dette var lenge,lenge siden da dette var et mattilskudd så ingen syting over overfiske). Likevel ville man ha sjøørrett så fikk man stort sett det. For markfiskerne så var det alltids en trøstepremie om man ikke fikk laks. De første sommerene som gjestefisker husker jeg knapt en eneste fisketur uten sjørrett.

I sommer var det bedre enn på lenge, og kvoten på ti laks tvang meg over på SØ fiske med flue. Fikk stort sett hver dag i sommer og (men det var mye smått 0,5-1 kg) på flue. Som sagt tok en stk. Så totalfredning gjør meg lite. Men tror heller på en liten kvote på 2 3 stk kombinert med større innsats for å bedre gyteforholdene.

Hvis det blir snakk om å totalfrede SØ også i sjøen er jeg derimot med helt klart. Her er det bare totalfredning som duger. Hvordan skulle man overvåke slike kvoter. Under en slik forutsetning er jeg med. Men for all del jeg kan godt leve med fredning i elvene også.

mvh

BDA

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg husker faktisk Raga fortalte meg litt om fisket i elvene rundt her, og jeg stusset over at man tilsynelatende fikk så veldig mye mer laks enn sjøørret. Hjemme i Nordfjord er det helt omvendt, da går det fort 10 sjøørreter på en laks når man fisker i elvene.

Men hvis det er slik stoda er, så høres jo dette ut som en god start -- i tillegg kan man jo ta noen runder med rydding av gytebekker o.l på eget initativ? Jeg er mer enn gjerne med på det, iallfall (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Gaula, så har jeg intrykk av at antallet av sjøørret slettes ikke er så aller værst.

Men når det kommer til vekst/vandringsmønster, så er det noe merkelig som er i ferd med å skje.

På den første flommen etter vårflommen, kommer de "store" Gaulaørretene på elva, slik har det alltid vært, og slik er det framdeles. Dette dreier seg om forholdsvis få individer med vekt på 2-3 kg.

Utover i juli skulle resten av ørreten etter retten kommet på elva, dette dreier seg om fisk på 1-2 kg som skal gyte til høsten.

Disse er helt og holdent forsvunnet.

I steden for denne oppgangen, ser vi utover i august/september en massiv oppgang av ikke gytemoden fisk i størrelsesorden 200-700g

Hva i all verden gjør disse, som skulle vært langt ute i fjordsystemet på feitekur foran neste høsts gyting, i elva?

Og hvor er de blitt av året etter?

Bør det kanskje bevilges midler til mere forskning på sjøørreten også?

Intrykket fra mine nærområder er iallefall at den sliter langt mer enn laksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Gaula, så har jeg intrykk av at antallet av sjøørret slettes ikke er så aller værst.

Men når det kommer til vekst/vandringsmønster, så er det noe merkelig som er i ferd med å skje.

På den første flommen etter vårflommen, kommer de "store" Gaulaørretene på elva, slik har det alltid vært, og slik er det framdeles. Dette dreier seg om forholdsvis få individer med vekt på 2-3 kg.

Utover i juli skulle resten av ørreten etter retten kommet på elva, dette dreier seg om fisk på 1-2 kg som skal gyte til høsten.

Disse er helt og holdent forsvunnet.

I steden for denne oppgangen, ser vi utover i august/september en massiv oppgang av ikke gytemoden fisk i størrelsesorden 200-700g

Hva i all verden gjør disse, som skulle vært langt ute i fjordsystemet på feitekur foran neste høsts gyting, i elva?

Og hvor er de blitt av året etter?

Bør det kanskje bevilges midler til mere forskning på sjøørreten også?

Intrykket fra mine nærområder er iallefall at den sliter langt mer enn laksen.

Tror vi bør ta innover oss at sjøørreten har nærmest kolapset over store geografiske områder. Årsakssammenhengen kan være kompleks, men en fellesnevner er at kollapsen er på omtrent samme tid.

Om så alle gytebekkene var lagt i rør så skulle en ha forventet en såpass høy gyting i hovedløpet at tilbakevandringen skulle ha vært mange ganger det en opplever nå!

Dødeligheten er i havet og fellesnevneren ......... (LAKSELUS).

Dette er ikke godt å se lus på fisken i store elver, da brakkvannsområde er så stort og ørretens tilbakevandringsatferd såpass treg at den får tid til å avluse seg før den kommer i elven. På Gardemoen igår ble det av en av innleggerene nevnt at sjøørret ble brukt som en indikator art på lusetrykket. Trekk de store linjene og se at en samtidig mangler to årsklasser med smålaks.

For meg er det ikke lenger tvil om hva problemet er.

Oteren

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes vel etter hvert svært så mange bevis på at våre sjøørretbestander sliter på vestlandet og i Trøndelag. Det er nok å se på fangsstatistikkene fra elver i Rogaland i sør til og med Trøndelag i nord. Fangstene av sjøørret har dalt jevnt og trutt og er nå bare en skygge av hva de var tidligere. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag gikk derfor så langt at han satte en kvote på 1 sjøørret i døgnet i elvene når de nye reglene kom sist vinter.

Et godt eksempel på denne tilbakegangen er Driva. Siden sesongen 2000 da det ble fanget rekord mye sjøørret (ca 10 tonn) har fangsten dalt jevnt og trutt. I fjor ble det kun fanget i underkant av 900 kg sjøørret i elva. Dette er en ganske dramatisk tilbakegang. Fangsten i 2008 ble heller ikke så mye bedre. Rundt 1500 kg.

Totalt har jeg vel i overkant med 100 timer med stamfiske i Driva etter laks i år. Og det jeg har sett (eller rettere ikke sett) av sjøørret på gytinga skremmer meg både som fisker og ferskvannsøkolog. Gytesesongene 2006 og 2007 var det nesten ikke sjøørret å se. Bildet i år er noe bedre på noen få strekninger. Men jevnt over er det rett og slett elendig. Det at de to foregående års gytebestander var så svak ser enn nå også tydelig på bestandene av 0+ og 1+ i vassdraget. Disse årsklassene har stort sett for de fleste strekninger jeg har elfiska i sommer og høst vært svært lave. Og bedre blir det trolig ikke etter årets gyting. Dette vil om 5-7 år slå ut i fangsten i både sjøen og elva. Lignede historier hører enn også fra mange andre deler av Sør-Norge. Så at sjøørret sliter er de vel ikke lengre noen tvil om. Selv kjenner jeg Driva best men har gjennom jobben vært i flere elver på vestlandet (fra Rogaland til Trøndelag) de siste åra og mitt inntrykk er at det er lite ørret. Var en tur i Etne i høst for å samle inn 0+ laks. Selv om dette ikke var noen tetthetsundersøkelse så sitter jeg igjen med det inntrykket at her står det ikke bra til med ørretbestanden.

Om du står med flue eller markstang på den nederst sona i Driva når flo kommer opp så er det til tider frustrerende å fiske der. Du har da en kvote på 2 sjøørret å forholde deg til (Sunndal har 2 og Oppdal 1). Det er helt greit for meg, og den kunne slik situasjonen for bestanden er nå vært satt til 1. Jeg fisker ikke for maten sin del uansett. Men når du knapt får bløyta snøret pga alle båtene som dorger ulovlig langt ovenfor marbakken på floa og du ser dem dra fisk etter fisk så blir enn forbanna. Hva hjelper det med kvoter eller fredning i elva når de får drive på fritt med dette? At det går en fredningssone ett par kilometer utenfor munningen er det ingen som bryr seg om. Fangster på 50-60 kg sjøørret på en tur en ettermiddag er ikke uvanlig. Her savner jeg ett lokalt engasjement for å ta tak i dette ulovlige fisket. Men det virker som det til nå har vært liten vilje til det. Det er også ett paradoks at siden NJFF rundt år 2000 pressa igjennom at det skulle bli lov å dorge i sjøen etter sjøørret hele året (i hele landet) så har fangstene i elvene stupt nedover. På den andre side har aktiviteten i sjøen økt og fisketrykket er nå gjennom året langt høyere enn før. Noe som har ført til at fangstene etter hvert har blitt mye høyere i sjø enn i elv.

Dette er på ingen måte ett innlegg til forsvar for oppdrettsnæringa men jeg prøver å fremheve at det også kan være flere faktorer (og ikke bare lusa) til den til dels betydelige tilbakegangen vi ser hos de fleste av våre sjøørretbestander i Sør Norge. Mitt inntrykk er som Niels Master skriver i en annen tråd at det ikke er så mye lus i Trondheimsfjorden. Det blir derfor for enkelt å bare skylde alt på oppdrettsnæringa i forhold til bestandsnedgangen for sjøørret. Jo vist er det mye lus men det var det også på 1990-tallet. Men på tross av dette leverte Driva rekordfangst av sjøørret med rundt 10 tonn oppfisket sjøørret i sesongen 2000. Det var også det året utrolig mye sjøørret på gyteplassene i hele elvas nesten 100 km med anadrom strekning. At det til tider da har lignet mer på ett slaktehus langs elvebredden er nederst i Driva er en ting. Men selv om det i disse åra ble hovet opp svært mye sjøørret var bestanden av gytefisk som var igjen i elva etter sesongslutt meget god for hele elvas lengde. Fangst i sesongen gjenspeiler derfor på en måte årets innsig. Jeg sier ikke dermed at vi kan gå bananas i år med godt innsig av fisk. Den tid er heldigvis, må enn nesten si forbi, selv om det fortsatt er noen få som kan virke til å ha det synet at er det en fisk igjen i elva så skal den taes.

Noen hevder at det er den økte bestanden av laks som har fortrengt sjøørreten. Men har egentlig bestanden av laks økt? Det var nok mer laks i elvene før og det er ikke noen tvil om at det var mer sjøørret. Før gyroen kom til Driva var det virkelig bra med laks der. Men på tross av dette var fangstene av sjøørret mye høyere enn nå. Det samme kan vel sies om flere av de trønderske elvene. Så det har jeg ingen tru på.

Sjøørret har blitt til dels stemoderlig behandlet forvaltningsmessig i Norge. Dette i forhold til laksen. Det har derfor også blitt forsket mye mindre på den. Vi vet derfor ikke så mye om sjøørreten som laksen. Kanskje tåler ikke våre bestander av sjøørret så hard beskatning som nå?

Jeg er enig i forslaget til fylkesmannen men det bør også gjelde for alle som fisker i sjøen. Dette inklusiv kilenotfiske. Som beskrevet over så virker det litt rart at du kan fylle fryseren med sjøørret fisket i sjøen, mens du i elva kanskje ikke skal få lov til å fiske på den eller at kvotene er svært strenge.

Det ble mye Driva her men det er ment som ett eksempel og fordi jeg kjenner den elva meget godt. At snittvekta på sjøørret ble 2,5 kg i Driva i år viser etter min mening at noe er galt. Det kan virke som om det skjer en forgubbing av bestanden. Det er mulig at den utsatte kilenotstartene har noe å si her. Det blir som kjent fanget en god del stor sjøørret i kilenøter. Videre har jeg også som Niels Master forundret meg over hvor det blir av all ”småfisken” på opp mot kiloen.

Øyvind

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forgubbing og mangel på småfisk, samt mangel på smålaks mange plasser. Slå sammen to og to og en vil se at lusa har en betydelig effekt på dødeligheten. På www.forskningsradet.no/havbruk vil alle foredrag bli lagt ut. Les det om bruk av sjøørret som indikator art. Lusa dreper postsmolt av aure og laks for fote, selvfølgelig vil en få forskjeller fra år til år pga strømretning/vindretning og ferskvannsskikt i utvandringstidspunktet. Få øynene opp!

Det er og vitenskapelige publiserte artikler på at lusa utrydder villfisken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi bør ta innover oss at sjøørreten har nærmest kolapset over store geografiske områder. Årsakssammenhengen kan være kompleks, men en fellesnevner er at kollapsen er på omtrent samme tid.

Om så alle gytebekkene var lagt i rør så skulle en ha forventet en såpass høy gyting i hovedløpet at tilbakevandringen skulle ha vært mange ganger det en opplever nå!

Dødeligheten er i havet og fellesnevneren ......... (LAKSELUS).

Dette er ikke godt å se lus på fisken i store elver, da brakkvannsområde er så stort og ørretens tilbakevandringsatferd såpass treg at den får tid til å avluse seg før den kommer i elven. På Gardemoen igår ble det av en av innleggerene nevnt at sjøørret ble brukt som en indikator art på lusetrykket. Trekk de store linjene og se at en samtidig mangler to årsklasser med smålaks.

For meg er det ikke lenger tvil om hva problemet er.

Oteren

Helt enig med deg, oteren.

Jeg har sagt det før og nevner det igjen og igjen og.....Det største problemet ligger ute i fjordene våre.Sjøørret og smolt blir stressa i hjel av lusa når de enten skal vandere ut av fjorden eller som sjøørreten som har dette som oppvekstområdet.

Staten tjener fett på denne næringen,derfor er de ikke interessert å innrømme at dette er en ubalanse mellom oppdrett fisk og anadrome villfisk.De prøver å bruke vaksinering/medisinering mot problemet.Har vi fått noe posetivt ut av dette?Neppe.

Det første de må gjøre er å få oppdrettet på land i tanker.Da er de skånet mot storm,rømmninger og lusa vil ikke kunne produseres på fisken som er der.Blir det sykdom på fisken, vil de ha en hvis kontroll på dette også.Avfallet blir fanget opp av filtrer og vil derfor ikke forurense fjorden med dette.

Derfor...spør jeg, hvorfor skal (ikke alle) elve fiskere skåne fiske fangstene i elvene? Vi er blonde å dumme å tror at vi er den største trusselen mot laks og sjøørret.Nei, vi bare utsetter oss selv med den piningen!

En god tanke å ta med seg.........

Har du hodelus,kan du ikke bare gå til frisøren å klippe deg kort.Du må ha behandling for dette.Det vil si, dyret må fjernes.

KG

Endret av Gull
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som har ført til at fangstene etter hvert har blitt mye høyere i sjø enn i elv....

Som beskrevet over så virker det litt rart at du kan fylle fryseren med sjøørret fisket i sjøen, mens du i elva kanskje ikke skal få lov til å fiske på den eller at kvotene er svært strenge....

Videre har jeg også som Niels Master forundret meg over hvor det blir av all ”småfisken” på opp mot kiloen.

Øyvind

Det er dette som får meg til å tvile på riktigheten av 0 kvoter i vassdrag. Forby dorging og fiske etter sjøørrett i sjø, håndhev det. Da skal jeg glatt være med på 0 kvoter i elv. Men i det å forby fiske i elv og tillate det i sjø ligger det en ansvarsplassering som jeg ikke er med på. Aldri i verden om jeg tror det er beskattningen i elv som er årsaken til tilbakegangen. Det blir som å forby laksefiske i elva og tillate at dette fortsetter i sjøen. Det er å snu saken på hodet. Strenge kvoter ja, men 0 samtidig som man kan dorge så mange man vil det er jeg ikke med på.

Når det gjelder dette merkelige med alderssammensetningen som Nils Master peker på så har jeg akkurat samme erfaringen. Så langt jeg har forstått saken er fisk mer sårbare for lus i ung alder. Derfor blir det merkelig at fisken skulle overleve lusa til den er mellom 0,3 - 0,9 kg for så å bukke under for luseplagen. Mye mer sannsynlig er beskatning i sjø. Et annet paradoks er at disse gjeldfiskene en gang har vært gytt. Så de få kjønnsmodne fiskene som gyter må ha rimelig bra suksess med gytingen.

mvh

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være bastant eller vanskelig: Det kan ikke tenkes at en nå blir lurt til å tro at det er mye gjeldfisk, da de andre størrelsesgruppene er borte?

Det er ihvertfall vårt inntrykk fra Nordfjord. Av mangel på større fisk ble det heller beskatning på fisk som de fleste alltid har prøvd å unngå. Husker at en en gang i Strynselva måtte ha prøvefiske etter sesongslutt, da elva var full av fisk på blenkje størrelse. Man var redd for at det var rømlinger. Men den gang ei det var sjøørret blenkje.

Vi sportsfiskere har veldig ofte lett for å lage sannheter bassert på hva vi har som fiskeopplevelse.

De årene vi fikk bra med sjøørret gjorde vi hva vi kunne for å unngå blenkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I steden for denne oppgangen, ser vi utover i august/september en massiv oppgang av ikke gytemoden fisk i størrelsesorden 200-700g

Hva i all verden gjør disse, som skulle vært langt ute i fjordsystemet på feitekur foran neste høsts gyting, i elva?

Og hvor er de blitt av året etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være bastant eller vanskelig: Det kan ikke tenkes at en nå blir lurt til å tro at det er mye gjeldfisk, da de andre størrelsesgruppene er borte?

Det er ihvertfall vårt inntrykk fra Nordfjord. Av mangel på større fisk ble det heller beskatning på fisk som de fleste alltid har prøvd å unngå. Husker at en en gang i Strynselva måtte ha prøvefiske etter sesongslutt, da elva var full av fisk på blenkje størrelse. Man var redd for at det var rømlinger. Men den gang ei det var sjøørret blenkje.

Vi sportsfiskere har veldig ofte lett for å lage sannheter bassert på hva vi har som fiskeopplevelse.

De årene vi fikk bra med sjøørret gjorde vi hva vi kunne for å unngå blenkje.

Husk på at denne tråden står under midtnorge og handler om SØ i Trondheimsfjorden. At SØ virkelig sliter med lus mange steder i Norge er vel utvilsomt og ingen benekter det. Men problemet er nok mer sammensatt i Trondheimsfjorden. Hvorfor har ikke luseplagen en like dramatisk effekt på laksestammen da? Det har luseplagen andre steder.

Hvis du ser på den geniune interessen for fiske, elver og alt rundt dette som folk her inne legger for dagen, tror jeg neppe at ting kan avfeies med at folk er lurt av egne fiskeopplevelser. Det var masse gjeldfisk før og, men det var også masse gytemoden fisk. Om det har vært nedgang i tallet på gjeldfisk eller ikke vet jeg ikke sikkert. Men det jeg er sikker på er at, om det har vært nedgang i tallet på gjeldfisk så har denne nedgangen vært langt mindre dramatisk enn nedgangen i tallet på gytefisk. Og det er rart er det ikke? At fisken klarer lakselus som smolt men ikke som gjeldfisk.

At forholdene er ille er vi i alle fall enige om. Det som hadde vært naturlig er en massiv økning i forskning på vilkårene for sjøørretten, når vi vet at noe er alvorlig galt men ikke hva.

mvh

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det egentlig helt normalt av gjelfisken å komme tilbake på denne tiden. Fiskepresset i sjøen har nok en god del å si, spesielt når bestanden er på et lavmål.

Det er heller ikke å stikke under en stol at lusa kan gjøre stor skade på større fisk og. Fisken blir svekket og er mer mottakelig for andre sykdommer. Ørret er i motsetning til laks litt dårligere med osmoreguleringen når det er kaldt i sjøen, noe som ofte er brukt som forklaring på at en hos sjøørret får gjellfisken på elven om høsten vinteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Oteren, lusa er det stoerste problem for sjøørrett, enten det gjelder Norge eller andre plasser i verden, Irland for eksempel hvor den ble fullstendig utryddet for noen aar tilbake. Men jeg tror ogsaa, som Nils Master var inne paa i et annet traad, at en atferds forandring hos sportsfiskerne maa til, skal sjøørretten finnes i Norge i fremtiden, se bare det siste innlegget paa FS ikveld: "store sjøørrett i Bømla fjorden"!! :blush:

Endret av Gamlingen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men problemet er nok mer sammensatt i Trondheimsfjorden. Hvorfor har ikke luseplagen en like dramatisk effekt på laksestammen da? Det har luseplagen andre steder.

Det er vel akkurat at laksen også sliter som antydes her. Se forholdet mellom mellomlaks og storlaks i Gaula i år. Myyye mer storlaks enn mellomlaks. Spesielt at vi har så mye mindre mellomlaks året etter at vi først så smålaksen forsvinne. Dette er ikke bevis, men sammenfallet bør mane til litt ettertanke og kanskje litt bekymring

Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Oteren, lusa er det stoerste problem for sjøørrett, enten det gjelder Norge eller andre plasser i verden, Irland for eksempel hvor den ble fullstendig utryddet for noen aar tilbake. Men jeg tror ogsaa, som Nils Master var inne paa i et annet traad, at en atferds forandring hos sportsfiskerne maa til, skal sjøørretten finnes i Norge i fremtiden, se bare det siste innlegget paa FS ikveld: "store sjøørrett i Bømla fjorden"!! :blush:

Heilt enig men har mine tvil om at det er sjøørret som er tatt i Bømlafjorden.Og vist det viser seg og vere

sjøørret er det for jæ... at dei blir tatt på garn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Oteren, lusa er det stoerste problem for sjøørrett, enten det gjelder Norge eller andre plasser i verden, Irland for eksempel hvor den ble fullstendig utryddet for noen aar tilbake. Men jeg tror ogsaa, som Nils Master var inne paa i et annet traad, at en atferds forandring hos sportsfiskerne maa til, skal sjøørretten finnes i Norge i fremtiden, se bare det siste innlegget paa FS ikveld: "store sjøørrett i Bømla fjorden"!! :blush:

Klokkereint treff.

Vi må tilpasse oss, og få nye holdninger. Vi må vite å begrense oss, både med tanke på hvor og hvor mye vi skal fange. Dette gjelder alle bestander vi har ansvar for, være seg laks, ørret, torsk eller ål. Det er generellt brei enighet om at det er holdningsendringer som er det beste i de fleste sammenhenger.

Men dessverre er holdninger det som beveger seg seinest. Ingen vil være først til å ta ansvar. Vi vil ikke begrense fisket i elva før de som fisker i sjøen begrenser seg. Sjøfiskerne ser ingen vits i å begrense seg, når tjuvfiskerne får herje fritt. Tjuvfiskerne vet jo at de bare tar et par ørreter av og til(og alle vet jo at det ikke er noen får ørreter som skal til), mens oppdrettsnæringa dreper mye mer....

Skal ikke rippe opp i hva næringa pleier å argumentere med.

Så, ja. Vi må ta ansvar hver for oss. Feie for egen dør. Sånn er det alltid, men hvem vil være så dum at de begrenser seg når de vet om andre som ikke gjør det?

Olav

Ps uten å kjenne til disse ørretene i Bømlafjorden, var det igrunnen ingen ting som tydet på at dette var sportsfiskere. De kommer vel heller i kategorien tjuvfiskere. Slike vi bruker som begrunnelse for ikke å moderere oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel akkurat at laksen også sliter som antydes her. Se forholdet mellom mellomlaks og storlaks i Gaula i år. Myyye mer storlaks enn mellomlaks. Spesielt at vi har så mye mindre mellomlaks året etter at vi først så smålaksen forsvinne. Dette er ikke bevis, men sammenfallet bør mane til litt ettertanke og kanskje litt bekymring

Olav

Det er vel derfor jeg skriver en like dramatisk effekt. Jeg er ikke blind for at luseplagen har en effekt på laksen. SØ bestanden har vært dårlig i ti år siste, i år var det faktisk bedre enn på lenge. Inninfor de siste ti år har vi hatt kjempesesonger når det gjelder laks uten at ørreten har hatt tilsvarende variasjoner. Så laksen er åpenbart ikke like påvirket av det som skjer som ørreten. Dette sammenfallet burde også mane til ettertanke. Det merkelige i at det ser ut som om ørreten i stor grad klarer seg til den er 7-8 hg burde også mane til ettertanke. Uansett vil jeg gjerne se seriøs forskning som konkluderer med at fisk i stor grad klarer smoltperioden men bukker under etter en til to vintre av lus.

Men hør nå. Jeg sier IKKE at lus ikke er et problem. Det tror jeg virkelig lus er. I noen deler av landet er lus åpenbart hovedproblemet. I Skottland har oppdrett vært katastrofalt på østkysten. Det er bare det at en del forhold i midtnorge peker i en annen retning enn bare lus. At problemet er mer sammensatt enn bare lus.

Når det gjelder mellomlaks i år er min påstand at det var forbausende mye 2 vintringer på elva sett i forhold til fjorårets katastrofale smålakssesong . Ikke mye men en god del mer enn en kunne forvente. Det var også mye storlaks i forhold til fjorårets mellomslakssesong? Noe som tyder på at laksen står lengre i sjøen.

For å trekke en konklusjon. Jeg tror noe av problemet ligger på beskatningen i sjøen og ikke bare lus. Ulovlig dorging i elveoser og ulovlig garnfiske, men også lovlig beskatning i sjøen. Derfor er jeg ikke enig med reguleringer bare i elvene men mener dette også må til i sjø. Faktisk mener jeg ensidig regulering av elvefisket er et feil signal om hvor problemet ligger. Og derfor kan jeg godt være med på full SØ fredning i elver under forutsetning av at den også fredes i sjø.

Mvh

Bda

Ser du mener det er noen som bruker sjølaksefiskerene som unnskydning for ikke å ville moderere seg. Jeg tar det for gitt at du ikke sikter til meg som vitterlig støttet en sesongbegrensning til 5 SØ pr. sesong og som er åpen for en sesongbegrensning på 2-3 fisker pr sesong. At jeg ikke går for totalforbud er en annen sak.

Endret av BDA
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heilt enig men har mine tvil om at det er sjøørret som er tatt i Bømlafjorden.Og vist det viser seg og vere

sjøørret er det for jæ... at dei blir tatt på garn.

Ja, Du kunne ha rett! la oss haape paa at det var oppdrett laks! :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bda

Ser du mener det er noen som bruker sjølaksefiskerene som unnskydning for ikke å ville moderere seg. Jeg tar det for gitt at du ikke sikter til meg som vitterlig støttet en sesongbegrensning til 5 SØ pr. sesong og som er åpen for en sesongbegrensning på 2-3 fisker pr sesong. At jeg ikke går for totalforbud er en annen sak.

Hehe, det var ikke sjølaksefiskerne jeg mente. Men jeg har møtt mennesker som synes det er urimelig å begrense seg i elvene når det er fritt frem for sjøørretfiske sjøen :) I nordfjord gikk ryktene om de enorme mengdene fisk som ble fanget om vinteren, og det er jo de som skal begrense seg, ikke elvefiskerne........

Det er ikke deg, eller noen navngitte, men mest den generelle ideen om at vi selv ikke trenger å gjøre noe, fordi det er andre som også er dumme. Jeg finner det helt åpenbart at med innskrenkinger i elva, må regler følge på i sjøen. Klassisk problem i laksefisket. Det er nøter ute i fjorden selv om det kan være et utall sårbare elver med utsatt fiske i samme fjordsystem. I finnmark er 90 prosent av elvene nedgradert med åpning til StHans eller senere. Likevel SKAL sjøfisket begynne i midten av mai......

En annen ting er det gjerne er flere faktorer, ja. Inntil for veldig kort tid siden trodde ikke jeg at lusa var et stort problem i Trøndelag i det hele tatt, men det er de siste målingene som får meg til å tenke i de baner. I indre fjorbasseng er det aldri lett å se lus. Men det er gjerne den store ørreten som begynner å vandre lenger ut, og da er det kanskje ikke så rat at vi ser blenkje, hvis det er den støøre fisken som sliter

Olav

Endret av Olav Moberg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.