Gå til innhold
Fiskersiden

Sunray/collie fluer


potbelly
 Share

Recommended Posts

Klassisk tilfelle som viser at laks på vandring aldri biter. Dei som biter er dei som stopper opp på et gitt sted i elva, på brekken hellst.

En kamrat filmet meg en gang i Etneelva. Ett stort stort flak av tert/svel og mellomlaks kom i løpet av noen time opp elva. Etterpå da vi så på videon

kunne vi telle 24 laks som hoppet runt meg der jeg fisket. Ikke ett eneste hogg kjente jag.

Dagen etter så vi ikke en fisk. Kamraten min gikk første runden. 4 laks ble resultatet for han.

Går et flak forbi gjellder det å fiske i den delen av valdet/elva der laks av og till stopper opp. Der biter den da.

:) Jeg tror ikke dette er konklusjon på all vandrende laks. Det finnes nok høler etc som også de tar i "steget". Det har både jeg og andre sett selv og opplevet selv. To ganger i Orkla og en gang i Namsen helt spesifikt. I Orkla sto det folk på rad og rekker, og en kunne se på stengene oppover etter hvert som flaket flyttet seg. Og jeg tror nok en del av den fisken tok i vandrende fart pga hastigheten det flyttet seg oppover elva på. Men så var nok plassen også slik at den var idiell. Fisken gikk høyt i vannet. Men at det normalt er vanskelig i vandre situasjonen er jeg helt ening i. Men dette har sikkert litt med hvor hardt laksen er presset av strøm etc. Hvor høyt den går i vannet. Hastigheten på fisken etc. Ofte går de svært høyt i vannet når de setter fart, my høyere enn mange er klar over. Så i en del situasjoner på vandrende fisk ender det med at mange fisker under laksen. Det gir i hvertfall sjelden resultater etter min mening i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja som regel så tar ikke laks som er i fart. Tenker da på de som stormer opp elva. Ser de ofte som delfiner i vannskorpa, der de suser forbi. Man hører et og annet "svisj" i overflata der de fyker forbi. Og ser ryggfinnen og litt av ryggen komme som en torpedo oppover elva. Har ofte stått på en meget god plass like nedenfor der denne laksen må passere. Og hører og ser gjennom natten at laks plopper forbi i fullt drev :) Men står man på rett plass der laksen evt. slakker ned på tempoet, eller at den stopper opp helt noen minutter kan man få det heftig. Og slike flak kan jo godt stoppe opp bare noen vald ovenfor der man fisker. Men jeg har tatt flere laks som er i siget, spesielt på kald elv der de går meget sakte. Og øverst i hølene der ei sterk renne er like ovenfor. Vi ser laksen kommer opp på grunne brekk like nedenfor, og teller minutter til laksen er omtrent der man fisker. Har tatt noen på både sluk og tube hengende og dingle rett nedstrøms, der man nesten ikke kjenner at laksen tar. Den bare siger rett mot agnet, glefser over, og fortsetter å gå opp elva. Nesten rett mot fiskeren, og det blir slakke på lina. Og man tror at man har mistet laksen, og trekker inn helt til det blir liv i stanga bare noen meter fra der man står. Ofte enser ikke laksen motstanden fra fiskeren, og vil fortsatt bare gå, gå, gå opp elva :) Litt komisk å kjøre på laks som vil oppstrøms hele tiden.

Men det at forandring fryder har jeg sett i aller høyeste grad også gjelder fersk luslaks fra sjøen. De føste ukene i juni. Det er mest fremtredende på vrangere laks selvsagt som har stått en stund på elva.

Men den nygåtte laksen er selvsagt mere ukritisk til agnet, den tar det meste som regel som kommer i veien. Noe er bedre enn det andre. Og jeg har inntrykk av at jo større laksen er, jo mere vanskelig kan den være. Ofte de må serveres med riktig rett for å få de til å ta. Jeg har ofte fisket med mark på slike lakser og det står garantert flere laks på utsøkte frimerkeplasser som har kommet opp på morran. Noen laks blir tatt av markfiskere. Når man f.eks. prøvde tube/søkke da det var tillatt i Gaula knallet det til tvert etter at det var totalt stille på marken. Ofte markfiskerne bare kjenner såvidt at laksen er bortpå i de første dagene i juni også. Noen laks er bare ikke interessert i marken, samme hvor fersk de er. Men de kan godt ta sluk tvert. Og det motsatte skjer. Det som jeg har sett endel ganger er at de "smarteste" laksene, de største gjerne står i hølen og lurer. Det er ikke de som biter først og ukritisk på alt som rører seg. Kan godt stå 10 markfiskere og fiske over laksene i timesvis. Og det er gjerne han som kommer med tube/søkke f.eks. som tar megalaksen på første runden.

De fleste laksene jeg tar er nok laks som tar på de første 2-3 kastene. Det er da laksen er mest provosert, overraskelsesmomentet. Ser den agnet, og ikke tar etter noen kast minsker sjansen for hver gang og laksen går lei agnet. Helt til noe nytt dukker opp. Og i typiske lommer ovenfor stryk, harde brekkanter der laksen hviler noen sekunder/minutter er nok laksen mest presset ja. Og er mere gloheit på agnet.

Jeg sier det alltid, feiler man på første kastet minsker sjansen på det neste :)

Endret av sølvreven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som jeg har sett endel ganger er at de "smarteste" laksene, de største gjerne står i hølen og lurer. Det er ikke de som biter først og ukritisk på alt som rører seg. Kan godt stå 10 markfiskere og fiske over laksene i timesvis. Og det er gjerne han som kommer med tube/søkke f.eks. som tar megalaksen på første runden.

Eksakt dette som hendte meg da jeg persa min største.

Skulle fiske i en liten høl oppover elva. Da jeg kom opp dit så var det opptatt. Bare å trave nedover igjen. Kom ner til neste høl- Masse folk.

Satte meg ner for å få litt space till siste man i rekken. etter 75-100m space startet jeg fisket og la ut flua (selvsagt den jeg trudde på og 15 cm lang).

Kom etter hvert ner til ett sted der jeg trudde var ett gammelt "bitested" Hogget kom klokkereint og snørebukten rant ut da laksen snudde og der var den fast.

En timme seinere, akkurat da fiskekortet gjekk ut kom den på land.

Min egen konklusjon at jeg fekk denne laksen til å bite var at jeg fisket flua dypere en di andre fiskerne og at flua gikk nokk langsomt over fisken (6°C i vannet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Klart det taes fisk på store fluer, spesielt om man ikke bruker annet ;-) Samtidig kommer det an på hvor i landet du fisker (noe du ikke sier noe om her). Jeg mener i hvertfall at trenden på det fisket jeg har gjort i Trøndelag viser at det de siste årene ble tatt mer fisk på mindre fluer under vårt fiske selv om vi varierte mellom stort og smått som vanlig... Det kan selvsagt være flere faktorer med i bildet enn kun størrelsen på fluene. Man fisker jo ikke mer i året enn at det skal noen år til før man får spass statistisk grunnlag at man kan begynne mene noe om saken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter over 30 år med erfaringer av laksefiske (fluefiske da) veit jeg at noen av dei viktigste faktorane som styrer laksen til å ta en bestemd størrelse på flue er m.a.:

1) tiden etter att laksen entret elva (nystigen, eller for ein måned siden etc...)

2) vanntemp

3) type høl, rask hurtig-langsom....

4) type vann (smeltevann, regnvann, myrvann)

5) hvordan en fisker dei forskjellige fluene.

Eit av dei aller vanligste feilene jeg har sett fluefiskere gjøre er å fiske store fluer/tuber allt for langsomt. En kaster ut og i verste fall, så mendes snøret oppstrøms ein gang. Da inget hendte setter dei heller på en mindre flue som da fiskes akkuret på den samme måten som da personen fisket med tubfluen. Det ble riktig hastighet på den mindre fluen, difor tok laksen. Ah-ha laksen tar ikke lenger store tuber, hmmm og så fortsetter fiskeren å fiske med små fluer og da brir det feil for på andre plasser går denne fluen som oftest, allt for fort gjennom hølen.

Det en sjelden (som nybegynner) at en tenker på fluens fart over hølen (i forhold til dei basisfaktorene her oven).

En kan generellt si følgende om fiske med giant flies (> 10-12 cm):

Kalt vann: fiske fluen dypt og meget meget langsomt

smeltevann (æven varmt slikt): så jækla dypt du bare kan i dei dypeste hølene.

Høg vannhastighet (kalt eller varmt sommervann). Menda snøret i luften oppstrøms. menda ein gang til da snøret legger seg på vannskorpa. Slipp ut 5-10 m ekstra snøre samtidlig som du tar noen par-tre skritt nedstrøms slik at fluens hastighet bremses opp. Fisk fluen inn med stangspissen så langt ut du kan.

Lav strømhastighet: gå ned til kastposisjon. menda snøret i luften nedstrøms. ev. menda ein gang til nedstrøms da snøret lander på vannskorpa. Dra stangtuppen in mot den egne stranden i forkant av fluen og snørets nedstrømsbevegelse. Ta in litt snøre mot slutten slik at ikke fluens hastighet stanser opp mot den egne stranden.

Regnvann, fisk rel. hurtigt gjennom hølen. høg hastighet på fluene hvis vann/regnvannet er over 10°C. litt langsommer hvis under.

På varm sommerelv 15-19°C. Kast på tvers av hølen, litt oppforbi hølet der laksene pleier å samles. slipp ut ytterligere mellom10-20 m snøre slik at snøret mellom stangen og fluen ligg som et "L". Da snøret begynner å strekke seg og fluen begynner å bevege seg grunnet allt slakk har rettet seg ut tar du hjem fluen med rasende fart tvers laksene der i hølen. Ikke noen fart er for rask. Dette fiskesett rekommenderes ikke for dei som har svagt hjerte. Min største på denne måten var en fisk på neste 10 kg og den tog tubflua som et lyn.

Et annet tilfelle, eit av di mest spektakulære hogg jeg noensinne har opplevt, var på regn-flomelv. Varmt i vannet. Fisket med favoritten (12 cm lang). Kastet tvers og fluen fekk bra fart. Da flua fisket halvveis inn ser jeg en laks som svømmer ner etter fluen i rasende fart. 5 m fra fluen er den halvveis ur vannet og to meter fra så tar den ett skutt rett opp slik at den treffer fluen oppifra og tar fluen FRA LUFTA med vidåpen kjeft. Den velter seg med halen nedstrøms og setter full fres tilbake mot den plass den kom fra. Da strammet jeg opp snøret og den sitter. 9,5 veide den fisken. En sjokkerende fisk. :o

Endret av Flyfishing for Salmon
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På varm sommerelv 15-19°C. Kast på tvers av hølen, litt oppforbi hølet der laksene pleier å samles. slipp ut ytterligere mellom10-20 m snøre slik at snøret mellom stangen og fluen ligg som et "L". Da snøret begynner å strekke seg og fluen begynner å bevege seg grunnet allt slakk har rettet seg ut tar du hjem fluen med rasende fart tvers laksene der i hølen. Ikke noen fart er for rask. Dette fiskesett rekommenderes ikke for dei som har svagt hjerte. Min største på denne måten var en fisk på neste 10 kg og den tog tubflua som et lyn.

Et annet tilfelle, eit av di mest spektakulære hogg jeg noensinne har opplevt, var på regn-flomelv. Varmt i vannet. Fisket med favoritten (12 cm lang). Kastet tvers og fluen fekk bra fart. Da flua fisket halvveis inn ser jeg en laks som svømmer ner etter fluen i rasende fart. 5 m fra fluen er den halvveis ur vannet og to meter fra så tar den ett skutt rett opp slik at den treffer fluen oppifra og tar fluen FRA LUFTA med vidåpen kjeft. Den velter seg med halen nedstrøms og setter full fres tilbake mot den plass den kom fra. Da strammet jeg opp snøret og den sitter. 9,5 veide den fisken. En sjokkerende fisk. ;)

Mange gode tips her :lol:

Opplevde noe lignende for noen år siden med en smålaks. Den kom opp bak flua, hoppet høyt over vannet og tok flua i fra lufta. Minte meg om hvithaien når den leker seg med sel. Rystende opplevelse. Men hysterisk artig. Ellers så har jeg noenlunde samme tilnærming som deg høres det ut for. Jeg fisker svært sjelden flua dead-drift. Da må det være optimale forhold som gjør at flua går godt i strømmen. Det er sånn at av og til bare føler man at flua går helt riktig i strømmen. For det aller meste så begynner jeg å trekke med det samme flua lander i elva. Og jeg varierer inntrekket mye. Når man vet hvor laksen står kan det være svært effektivt å dra flua i god fart vekk fra laksen.

Men det er sjelden jeg legger snøret på tvers av strømmen. Da må strømmen i allfall gå helt jevnt fra bredd til bredd for ellers vil snøret komme først og flua etter. Og en av grunnreglene mine er at laksen Alltid skal se flua først - ikke snøret først og så flua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Men det er sjelden jeg legger snøret på tvers av strømmen. Da må strømmen i allfall gå helt jevnt fra bredd til bredd for ellers vil snøret komme først og flua etter. Og en av grunnreglene mine er at laksen Alltid skal se flua først - ikke snøret først og så flua.

Faktum er at jeg aldri har mærkt noen forskjeller på akkurat det du sier her. Det har kunn dreiet seg om å få fluen til å gå riktig, "riktig"

er dog forskjelligt med hensyn til dei varierte forhold vi fisker på. Jag har t o m hatt storlaks på flua, eller svømt for å ta flua med snøret glidende

over ryggen på dei halvveis over vannet. Det var kunn fluen som dei fokuserte på og snøret kunne like gjerne ha vert vann.

Før i tiden da det var laks i elvene kunne vi ofte stå og sjå på laksen nedi hølen. I noen tillfeller svømte laksen vekk da vi fisket med flytesnøre.

Dette har jeg bare observert på tunge "glider" med blank overflate, ikke på kruset vatn.

Dette har vi dog aldri observert da vi fisket I-line eller med noen synkende snører.

I dei fleste gamle laksebøker fra dei Brittiske oyer sier forfattarane at fluen skal presenteres "endways for seatrout and sideways for salmon"

og i dette ligg mye av av grunnen til min egen suksess i lakse og sjøørretfisket opp gjennom årene ;)

Men Brittiskt laksefiske er ganske forskjelligt i forhold til hva der er/og har vert her i Norge. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.