To eventyrlige fisketimer

[Fisk og rask]

Etter å ha fanget en ny art, som attpåtil holdt specimen-størrelse fredag, og i tillegg plukket en artig årsførste lørdag, syntes jeg egentlig jeg hadde fått ekstremt mye moro ut av en helg som på forhånd var reservert utelukkende til jobbing. Så da jeg satte punktum for arbeidsdagen søndag klokken 17.00, var planen å få tre krabbeteiner opp av sjøen og ta det piano på sofaen siste del av kvelden.

En telefon fra min far like etter at båten var fortøyd og hele to krabber (!) hadde havnet i stampen, endret disse planene betraktelig. Han var nemlig på sjøen med Mikael, og fisket han fortalte om hørtes bare helt drøyt ut. De to dro sei på sei, og selv om de ikke hadde vekt om bord i båten anslo han de største til å være godt over ti kilo, noe som er helt usannsynlig svært på våre kanter.

To minutter senere var det bestemt at de skulle komme til land og hente meg om tre kvarter. Jeg kom meg i bilen fort som styggen sjøl, og brøt det meste av trafikkregler og flere bud på min ville ferd gjennom tre kommuner. To minutter på overtid var jeg fremme ved avtalt destinasjon, både sulten og tørst etter mange timer på jobb, men mest fiskesugen. Man har da prioriteringer her i livet.

Det første synet som møtte meg om bord i Mikael sin superbåt var en av de største seiene jeg noen gang har sett. På gøy måtte den på vekten, og selv uten innmat veide den 8600 gram. Den har sikkert vært nærmere elleve enn ti når den havnet i båten. Fisken var det Mikael som hadde fått, og han hadde bare tatt den fordi den blødde så kraftig. All annen fisk, og disse var det visstnok mange av, hadde fått friheten tilbake. Dette lovet jo meget bra.

Et lite kvarter senere var vi på plassen. Her var det 270 meter dypt, men fisken stod i følge kapteinen på mellom 30 og 50 meters dybde. Jeg hadde bare med meg Beast Masteren med kastevekt 20-50 gram, en stang som bleknet i kraft i forhold til Mikael sin drøye havstang. Men med så mye vann under kjølen burde dette fisket bli langt mer morsomt med forholdsvis lett utstyr. Stangen ble som vanlig rigget med den røde Ambassadeur 6000 med 130 meter 0,30 multisnøre fra Sufix og 50 meter 0,60 mono-backing fra samme produsent. En 100 gram tung Sølvsilda med nye ringer og Owner-kroker fikk jobben med å skaffe meg ny seipers. Og sluken skulle nokså snart levere.

Med mindre du har en båt som kan gå litt til havs, og du i tillegg kjenner bankene skikkelig godt, er stor sei nærmest som tilfeldigheter å regne på våre kanter. Selv har jeg fått en femkilos slumpfisk en gang i tenårene, og utenom denne kan jeg sikkert telle på en hånd alle seiene over 2,5 kilo jeg har halt på land. Haken falt derfor et lite knepp da Mikael heiste en sekskilosfisk opp på dekk allerede før jeg hadde fått sluken i sjøen. At det nappet hos meg etter tre sekunder med utslepp gav fullstendig fiskeskjelven, men det var heldigvis bare en makrell som hadde tatt, og denne var det lett å lande. Tre minutt og 40 meter med sjø senere hugg det langt tyngre.

I et sinnssykt drag ble 40 meter snøre revet av Ambassadeuren før det hele stoppet, og jeg kunne begynne jobben med å få fisken til overflaten. Etter en lang og seig kamp kom etter hvert mitt livs sei sigende, og lot seg uproblematisk føre inn i håven. Fisken var rett og slett svær, men dessverre veldig tynn. Vekten viste 6300 gram, men med riktig tykkelse hadde tikilosgrensen vært innen rekkevidde uten problemer.

Potensiell tikilosfisk, men dessverre veldig slank. 6300 gram stoppet vekten på.

Etter litt jokking svømte fisken tilbake i havet for å feite seg skikkelig opp til neste gang vi møtes. To fisker og ny seipers etter et kvarter med fiske var mer enn jeg kunne drømt om. Men det var bare begynnelsen.

I løpet av den neste halvtimen landet jeg tre makrell og tre sei. Den største av seiene ble veid til 5100 gram før den ble sluppet tilbake igjen.

Sei, 5100 gram.

De to minste seiene ble aldri veid, men et sted mellom 2,5 og 3,5 kilo er nok et greit estimat. Mikael dro også opp tre-fire seier, med en fisk på vel 6 kilo som den største. Far på sin side gikk over til skikkelig lett fiske, og med 0,20 mono og en liten sildesluk prøvde han noen kast etter sjøørreten. Plutselig hogg en svær sei, og satte av gårde. Over 150 meter snøre ble revet av spolen uten at det var en sjanse for å stoppe godstoget. Så ble det lett igjen, og alt snøret måtte sveives inn igjen uten fisk i enden. Helt i vannskorpen tok en makrell, så fisk ble det på kastet, selv om den store bare var med på leken et lite minutt.

Fisket var helt eventyrlig, og plutselig hadde Mikael og jeg dobbelthugg. Fisken min tok på 30 meters dyp, og første utras stoppet ikke før monoen var synlig på snellen. Rundt 80 meter i et utras er heftig når du holder stangen med begge hender og tuppen er like mye under vann som over. Nok en lang og seig fight stod for tur, og det var lett å se at det var nok en rekord som etter mye om og men kom sigende og havnet i håvmaskene. Lawsonen fant roen på 8000 blanke gram. For en fisk!

Sei, 8000 blanke gram og ny pers.

Pumpingen opp fra dypet gikk også så seint at den ikke ble sprengt, og fisken hadde få problemer med å komme seg ned igjen.

Mikael sin fisk var litt mindre, rundt syv kilo, men han hadde allerede sluppet ut igjen denne og hadde ny fisk på før jeg hadde fått opp min. Denne var enda større, og etter en hard fight kunne en fisk på 9300 gram håves, veies, fotograferes og slippes tilbake der den kom fra.

Mikael med storsei, 9300 gram.

Neste hugg hos meg var voldsomt og aggressivt, men fisken oppførte seg ikke som sei. Noen minutter senere kom forklaringen på dette. En stor hyse hadde tatt sluken, og med sine 3600 gram viste den seg å være ny pers av året for arten.

Hyse, 3600 gram.

Ytterligere to seier på 3-4 kilo fulgte på mine to neste nedslepp, men nå var vi kommet til et stadium der fisk av denne størrelsen ikke ble veid. Luksus? Det skal jeg love deg!

Far dro opp noen mindre seier og makrell på lettspinn helt i vannflaten, men lot oss andre fiske på dypet. Etter en hel dag på sjøen var han forsynt. Mikael kunne fortelle at den ene fisken han mistet tidligere på dagen sikkert var 13-14 kilo. Slike dyr ville vært en sann drøm for mitt vedkommende, og det er ikke fritt for at optimismen steg når jeg et lite kvarter senere fikk et tungt hugg på 40 meters dyp, etterfulgt av alle utras´ sure og grinete bestemor. Fisken stoppet ikke før den hadde tatt all multien og noen meter med mono, et utras som nærmet seg 100 meter.

Det tok lang tid å få fisken opp, og jeg hadde et håp om å bikke tikilosgrensen. Det gjorde jeg ikke. Fisken ble klokket inn til 7760 usedvanlig spreke gram, og da denne ikke hadde tålt trykkforskjellen endte den sitt liv der på dekket.

Sei, 7760 gram.

Mikael måtte også ta livet av nok en fisk, en sei på rundt 8,5 kilo som hadde slukt pilken hans fullstendig. Dermed lå det tre – i mine øyne – store seier på dekk når vi bestemte oss for å ta kveldens siste slepp.

På rundt 40 meter sa det bom stopp for oss begge. Mikael hadde gått i en stor en, jeg i en vill en. Tre minutter senere var Mikael fiskeløs og pilkløs. Svivelen hadde røket under påkjenningen. Jeg for min del landet dagens andre hyse, også den en fin fisk, som dro vekten til 2600 gram.

Hyse, 2600 gram.

Med stive og støle rygger og armer la vi kursen mot land. De tre seiene vi tok med oss var alle smekkfull i sild, noe som nok kan forklare hvorfor jeg fikk hyse mer enn 200 meter fra bunn.

De tre vi tok med oss, minste på 7,7 og største på over 10 kilo.

Klokken viste at det var to og en halv time siden jeg hadde blitt hentet på kaien. Åtte seier mellom 2 og 8 kilo, to hyser, hvorav en er ny pers av året, samt fire agnmakreller var det jeg fikk ut av to effektive fisketimer. Mikael dro både flere og større sei enn meg, men antallet klarte jeg ikke å holde kontroll over.

Sykere fiske tror jeg aldri jeg har vært med på…

Endret June 27, 2011 av Fisk og rask

[KjellArne]

Så artig at du fikk en slik opplevelse da

Slike minner forgår aldri.

[2Fish]

Grattis med masse flott sei. Kult at de fleste ble sluppet ut igjen

[Thomas94]

Grattis med fin fangst

[Fisk og rask]

Takker folkens. Dette var ganske vilt. Du skulle blitt en uke til Thomas, fant de til slutt ser du

[Kim Rasmussen]

DET var noe annet enn småpalene vi er plaget med til vanlig her på Vestlandet!!

Litt av en size da gitt... Eg vet nesten ikke ka eg ska sei...

[Fisk og rask]

DET var noe annet enn småpalene vi er plaget med til vanlig her på Vestlandet!!

Litt av en size da gitt... Eg vet nesten ikke ka eg ska sei...

Nei, det er noen milliarder liter sjøvann mellom slike fisker her på våre kanter. Var nesten noe Nord-Norsk over det hele. En god treningsøkt var det også

[TrueBlue]

Dette var helt rå lesing! Grattis mann!

[Fiskerinnen]

Såg ut som en herlig tur det der, er det utenfor Fedje? utrolig gøy å få på noe med tyngde. Jeg tror aldri jeg har fått storsei på kroken, hvordan oppfører de seg? pal er det jo mye liv i, er storseien like livlig?

Jeg var forresten i Fosnstraumen i forgårs, eneste jeg fikk med meg derfra var bilder etset inn på netthinnen av nakne, fulle jugoslavere som både badet midt i strømmen fra båt.. og måtte hales vekk fra toppen av broen med makt ( en av de som mente det ville være en god ide å hoppe fra broen..?!! ).. Spesiel opplevelse..

[AreBare]

Der snakker vi fisk ja. Sånt kan man bare drømme om.

Grattis!

[Fisk og rask]

Takk, takk. Seien er rett og slett skamsterk, så greit kan det vel sies. Og vi fisket mye nærmere fastlandet enn Fedje