En positiv overraskelse i skauen

[Fisk og rask]

Det var en ikke lenger så ung mann, med en skammelig støl rygg, som våknet litt for sent denne lørdagsmorgenen. I løpet av den sene frokosten ble det klart at jeg måtte ut og bevege meg nokså raskt, før tavlen stivnet fullstendig. Dermed fikk jeg plutselig et påskudd for å tørke støv av noen gamle ambisjoner også.

For ti-tolv år siden ble jeg introdusert for et lite, bortgjemt skogstjern langt utenfor allfarvei. Ytterst få visste at tjernet var fiskbart, og grunnen til at folk holdt kjeft om plassen var åpenbar: Her fantes nemlig regnbueørret, og gjennomsnittsvekten var på riktig side av kilogrensen.

I ungdommen fikk jeg bra med solid regnbueørret her, den største på 2,4 kilo, og fisken her var også skikkelig fin å se på. I form minnet den mye mer om steelhead enn de kvadratiske oppdrettsgrisene en gjerne får i sjøen på våre kanter i høstmånedene. Fisken var også svært sky, og det var dønn umulig å få den til å ta sluk eller reke, som den utsatte regnbuen i andre vann i distriktet ukritisk kastet seg over på den tiden. Mark, flue eller små, flytende wobblere var det eneste som nyttet.

Nå er det en del år siden fylkesmannen satte ned foten for videre utsetting av regnbueørret i vannene i Nordhordland, og de buene som fremdeles har fast residens i ferskvannene våre er det svært langt mellom. Det har vel også vært mer eller mindre oppløst og vedtatt at det hemmelige, lille tjernet har vært fiskedødt de siste årene. Så har i alle fall ryktet fortalt. Men i Silly Season skal en som kjent ikke tro for mye på rykter, og denne lørdagen bestemte jeg meg for å teste ut gamle jaktmarker igjen.

Det er 20 minutter å gå fra hovedveien til godplassen, og det var en skogstur kropp og sjel hadde godt av. Vel fremme ved vannkanten strømmet også gamle minner på. Her fikk jeg en gang tre halvannenkilosregnbuer, støpt i samme form, på tre kast. Alle tok på en liten Rapala-wobbler med gul rygg. På samme sted hadde jeg også en tokilosfisk oppi håven og utav vannet, bare for å se den gjøre et tigersprang av en annen verden og lande rett i det våte igjen. Wobbleren hang igjen i håvnettet.

Godplassen.

Mens jeg rigget opp stangen viste en fin fisk ryggen utenfor sivkanten, og før jeg hadde montert på Sølvkroken sin Spesial i kobber og rødt hadde også en fisk vært oppe midt ute i tjernet. Her var det utvilsomt liv fremdeles, og tanken på hvor stor regnbuen kunne ha vokst seg de siste ti årene gjorde ikke akkurat fiskesuget mindre.

Å få fisk til å ta skulle derimot vise seg vanskelig. I tre kvarter prøvde jeg alt jeg har av ferskvannssluker, men ingenting viste noen form for interesse for det som ble presentert. Fisken var tydeligvis kresen fremdeles. Å fiske med fluestang i dette tjernet er mer eller mindre umulig. Vegetasjonen rundt strandlinjen er nemlig tett og høyvokst så å si overalt. Nokså urutinert lå også flueduppene igjen i bilen.

Løsningen ble, som i ungdommen, små Rapala-wobblere og opphengerfluer. Med en bustete dobbelkroker montert 20 centimeter over ett lite, flytende, ørretfarget plastikkagn ble det også suksess nesten umiddelbart. Som bestilt vaket det 10 meter fremfor meg, og wobbler og flue hadde ikke mer enn så vidt truffet vannet før jeg hadde fast fisk. Og den virket absolutt brukende.

Killer-comboen.

Etter tre sekunder med kjemping begynte jeg å ane ugler i mosen, og grunnen åpenbarte seg i det mistanken kom sigende. To fisker gikk til værs samtidig, og begge så ut til å være kroket. Dobbelthugg i ferskvann skjer ikke hver dag her jeg bor, men det var altså det som var tilfellet her. Overraskelse nummer to var at det var brunørret som hadde tatt kunstagnene, en fisk jeg ikke visste fantes i tjernet en gang. Nå har vi riktig nok brunørret i omtrent hver vannpytt i Nordhordland, men i dette tjernet har vi altså bare fått regnbueørret tidligere, samt en og annen ål.

De to fiskene kjempet godt, men egentlig mer mot hverandre enn mot meg. Snart var de også klare for håven, men i et siste, desperat forsøk på å komme fri gjorde fisken som hang på wobbleren et nytt byks, ristet vilt på hodet og spyttet ut den lille ørretimitasjonen. Fisk nummer to var i nettet fem sekunder senere.

Fra gammelt av heter det at ørreten, eller nærmere bestemt auren, fikk navnet sitt fra de to ordene AU og re. AU er kjennemerket for gull i Det Periodiske System, mens re betyr småstein eller grus. Småsteinen skal jeg ikke uttale meg for mye om, men gullfargen er jeg med på. Fisken som hang på fluen var nemlig et nydelig, gyllent eksemplar av Salmo Trutta, smellende feit, og med en buk som sa insektspiser lang vei. Fisken dro vekten til 680 gram, og fikk friheten tilbake etter noen kjappe foto. Fisken som forsvant var omtrent på samme størrelse.

Herlig ørret på 680 gram.

Fem minutter etter at fisken var tilbake i sitt rette element begynte det å regne. Jeg gav fisket en liten halvtime til, men det var ikke mer aktivitet å spore. Dermed måtte jeg returnere fra gamle jaktmarker uten å ha blitt noe særlig klokere på det jeg egentlig lurte på. Men litt ny kunnskap satt jeg i alle fall igjen med. Her fantes fin brunørret, og den var mulig å overliste.

Regn, vak og godt kledd fisker.

Om det fremdeles finnes regnbueørret her forblir et ubesvart spørsmål, men sjansen for at det går en femkilosfisk eller to der ute i tjernet bør jo være til stedet. Kondisjonen på brunørreten vitner i alle fall om et næringsrikt skogstjern, og siden det ikke akkurat blir fisket mye her, bør det jo kunne fortsette slik. En riktig så fin lørdagstur ble det i alle fall. Det blir ikke ti år til neste tur her, så mye kan jeg si helt sikkert…

[puderhunden]

finfin rapport. et spennende vann og bra timing i siste bildet der. er det med selvutløser og ikke arrangert på noen måte så er jeg veldig imponert.

[Fisk og rask]

finfin rapport. et spennende vann og bra timing i siste bildet der. er det med selvutløser og ikke arrangert på noen måte så er jeg veldig imponert.

Takker. Bildet er tatt med selvutløser, og er ikke arrangert. Stilte kamera inn på 20 bilder med fire sekunders mellomrom, og vaket kom tilfeldigvis midt inni der et sted. Det kom dessverre noen dråper på linsen underveis, men synest bildet ble litt kult likevel...

[thor oddvar]

Flott fisk

[Bjarne HS]

Flott rapport og fine bilder!

[Tequila]

Kanonrapport! Og takk for forklaringen til ordet Aure

[KjellArne]

For en flott rapport

Jeg kan formelig kjenne lukta av våt skog og kjenne fuktigheten mot huden, samt føle spenningen om det skulle bli fangst eller ikke.

[Fisk og rask]

Takker folkens. Bortgjemte perler er moro, særlig når de ligger nokså sentrumsnært

[truttakiller]

Flott rapport.

Fikk jaggu meg et snev av hjemlengsel Endre :-)

[Fisk og rask]

Fikk jaggu meg et snev av hjemlengsel Endre :-)

Det går nok fort over...