Gå til innhold
Fiskersiden

Beskatning av Gaula


Nils Master
 Share

Recommended Posts

at smålaksen ikke har vært i elva i sommer, og i lite i antallet de siste år. tyder som jeg og andre yrkesfiskere har sagt i 5-6 år nå. den vil ikke komme inn til land da det er mye mat i havet, faktisk utrolig mye mat. lodden på island, jan mayen og grønland, barentshavet, som laksen beiter mye på, der har bestanden aldri vært større.

da tar den et og 2 år ekstra i havet og kommer inn som mellom og storlaks. verken den eller vi vil gå fra matfatet når det er mye mat på bordet.

da her i rogaland har det nå vært den beste sesongen på mange år. enkelte elver fikk mye smålaks andre mye storlaks og andre ijen mellom. her var det varriert hva som tilbakevandret. i etneelva har det ikke vært smålaks skikkelig siden 2006, og alikeveld kommer mellomlaksen feit og fin.de få i antallet av smålaks som kom va mye 2+kg. Suldalslågen har hatt den beste sesongen på 50år. mye laks over 10kg.

Plausibel slutning, men jeg tviler på at dette er hele forklaringa, er vel egentlig i tvil om at det er deler av forklaringa i det hele tatt :). Går man litt lengre tilbake i tid var det enorme mengder tobbis, småssild, lodde og annen byttefisk i havet, og i tilegg enorme mengder med smålaks i elvene. Så dette rimer jo ikke.

I tilegg har det fra enkelte vassdrag vert rapportert om påfallende mager smålaks samtidig med nedgangen. Det rimer jo heller ikke med denne teorien.

Hadde vert veldig hyggelig om det var slik at grunnen til mangelen på smålaks var at den heller velger å velte seg i matfatet og komme tilbake til elvene som feit og fin mellom/storlaks. Men som sagt trur jeg dessverre ikke at forklaringa er så rosenrød.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Plausibel slutning, men jeg tviler på at dette er hele forklaringa, er vel egentlig i tvil om at det er deler av forklaringa i det hele tatt :). Går man litt lengre tilbake i tid var det enorme mengder tobbis, småssild, lodde og annen byttefisk i havet, og i tilegg enorme mengder med smålaks i elvene. Så dette rimer jo ikke.

I tilegg har det fra enkelte vassdrag vert rapportert om påfallende mager smålaks samtidig med nedgangen. Det rimer jo heller ikke med denne teorien.

Hadde vert veldig hyggelig om det var slik at grunnen til mangelen på smålaks var at den heller velger å velte seg i matfatet og komme tilbake til elvene som feit og fin mellom/storlaks. Men som sagt trur jeg dessverre ikke at forklaringa er så rosenrød.

:) må si meg mer enig i siste taler her gitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kan diskuteres langt dette her, men på begynnelsen av 2000 tallet da det var skikkelig med smålaks i rogaland, var det lite tobis lite sild lite lodde lite makrell, så å si det meste var det lite av i havet. da økningen sjedde av sildestammen i 2004, kom det skikkelige årsklasser, som nå siste årene har ført til at makrellen stammen har dobblet seg. tobisen er det mange år siden det har vært så mye av som de siste 2-3 årene.samt at loddestammene ved island og i barentshavet har økt krafig. så her vises det godt med mattilgangen i havet. det stemmer det at smålaksen kom slank inn til lands for noen år siden. men det gjorde ikke mellomlaksen, da pelagiske fisker er ikke av de enkleste å få tak når det går i enorme stimer for noen smålakser å få tak i mat. jeg sier ikke at mattilgangen er det som gjør at smålaksen er fraverende, selfølgelig har lakselus og andre predatorer endel og si, men matliganger er en del av det. men tiden vil vise hva som kommer neste sesong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teorien virker grei nok den, om man ser bort fra de reine smålakselvene. Smålakselvene i Trondheimsfjorden hadde lite fisk i 2011 og i 2012 var de omtrent tomme.

Virker litt rart på meg om det skal være slik at laksestammene i disse elvene skal dø ut på grunn av mye mat i havet....................

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teorien virker grei nok den, om man ser bort fra de reine smålakselvene. Smålakselvene i Trondheimsfjorden hadde lite fisk i 2011 og i 2012 var de omtrent tomme.

Virker litt rart på meg om det skal være slik at laksestammene i disse elvene skal dø ut på grunn av mye mat i havet....................

Jeg er ikke biolog men har sett en mer helhetlig forklaring som er omtrent slik. Det er lite mat i havet for laksen i perioden utvandret smolt til laksen når fiskespisende størrelse. Envintringene blir derfor små og skrale (det har vi sett i elva) og få har energi nok til å gyte som envintringer. Når laksen derimot når fiskespisende størrelse er det plenty mat og vi får gode forekomster av storlaks.

Det som er sikkert er at sammenhengen mellom gode smålaksår med et påfølgende godt mellomlaksår og deretter et godt storlaksår er borte. At lite smålaks ikke gir en indikasjon på en tapt generasjon.

mvh

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det har vært noen som har vært bekymret i noen år, og som har lurt på hva som ville skje når de siste 2009 laksene var kommet, og 2010-11 fisken burde overta. Da fikk vi vite at vi var negative, og nektet å ta innover oss at det var historisk mye laks og at elvene slo bul på seg av fisk. Nå kritiserer de samme oss for ikke å se hva som skjedde.

Det er helt klart at en dårlig gytesesong på ingen måte er krise for elva, men det bør ikke bli mange av dem! Man må i alle tilfelle gjøre hva man kan for at de ikke skal komme på rad.

Med den usikre tilbakevandringen smolten i Trondhjemsfjorden har vist de to siste åra, må nok forvaltningsregimet endres skal man ligge i forkant. Vi kan diskutere opp og i mente hva som dreper smolten; noe må vi gjøre uansett.

Det KAN jo hende at den manglende smålaksen kommer tilbake senere som større fisk, som enkelte hevder, men kommer den ikke til neste år heller begynner det egentlig å se kritisk ut for Gaula.

Kan hende er utsatt sesongstart og tidligere midtsesongevaluering noe som må vurderes allerede neste år. Og enda strengere kvoter med påfølgende oppsyn.

Skrekkelig trist for dem som fisker nedstrøms fossen, men tatt i betraktning de gode årene de/vi har hatt er det kanskje en grei pris å betale strengt tatt.

Endret av Olav Moberg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessante tanker. Det er som du sier Olav, en generasjon er ingen krise, men er det en gang vi skal bruke "føre var" så er det vel nå?

Hvordan man kan begrense uttaket er det mange meninger om. Mitt forslag er å dele elva i tre soner, nedre fra sjøen til Gaulfossen, midtre fra Gaulfossen til Rognes og øvre, fra Rognes og opp.

Deretter totalfreder man en av disse sonene hvert år på rullering. Høyere fisketrykk på åpne soner? Utvilsomt, men med en urørt tredjedel av hele elva tror jeg nok det oppveies mange ganger.

Fordelene med et slikt system er at det vil begrense uttaket kraftig, det er rettferdig for alle grunneierene, det er forutsigbart, og ikke minst, det er meget enkelt å administrere oppsynsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja....

Det er jo stort sett ingen som hører på meg likevel, så jeg tør faktisk å tenke upopulære tanker av og til :)

Det ser altså IKKE bra ut i Gaula i år, og ikke fullt så uventa som enklte vil ha det. At det skulle bli dårligere trodde mange, men at to årganger skulle mangle så totalt i akkurat i elvene inne i Trondhjemsfjorden overrasket vel litt mer.

Vi vet også at det er vanskelig å vurdere lakseinnsiget før sesongen er over, noe noen og enhver bør ta innover seg når de etter ei uke eller to går ut og hevder at det aldri har vært så mye laks, og at vi derfor må slutte å sutre over hvor ille alt er.

Altså, når vi ikke vet før etter sesongen hvor mye som kom,hvordan skal vi da vite hvor mye vi skal høste? Elvekvoter er jo meningsløse siden vi må vite noe om totalmengde for beregne hva som er fornuftig uttak. Samt at det vil bli upopulært hvis de som fisker i juli opplever at de ikke får fiske siden junifiskerne har tatt kvoten. kanskje differensierte kvoter med et antall for hver måned?

Kanskje er det greit å ha litt høyere kvoter på smålaksen i august enn på storlaksen i Juni? 100 fisk i juni, 150 fisk i juli og 200 fisk i august? Putt gjerne på nuller, tallene var bare for å lage et enkelt eksempel.

Kanskje er det mulige tiltak..

Vanskelig gjennomført blir det uansett.

Min tanke er igrunnen ganske enkel. Neste år, og kanskje et par år fram i tid (til vi ser hvilken vei det går) utsetter vi sesongstart til 15 juni.

Vi endrer kvotene til 2 laks pr sesong.

Vi innfører maks størrelse. 60-70-80 cm. Det kan diskuteres. Vi lager med andre ord en regel som mer eller mindre freder all storlaks. Fredning av hunnlaks som alternativ er jo søtt nok, men vi vet at dette blir krøll tidlig på sesongen når et stort flertall av fiskerne ikke ser forskjell på kjønn likevel. Også burde man vel kostet på seg en mye raskere/tidligere midtsesongevaluering, gjerne hatt en del kontrollområder for drivtelling. Innføring av obligatorisk, standardisert fiskekort hvor all fisk skal føres på umiddelbart! Blir man så tatt med laks som ikke er ført på kort, eller uten kort......!

Oppsyn. La grunneiere får ansvar for å sjekke nabovaldene ;)

Altså, kortere sesong.

Færre fisk pr person.

Mindre fisk.

En fisk pr dag, helt uavhengig av om du setter den ut igjen, eller putter den i frysen.

---> skrekkelig upopulært alternativ, og mange vil hevde at det er et svært dårlig alternativ. Vi vet jo ikke om det blir slik til neste år, eller året etter......

Vi krangler om hvem som har skylda, være seg overfiske, lus fra oppdrett eller sjølaksefiskere eller silda.

Og så da?

Alternativer?

Alternativ til hva?

Hvis det som betyr noe er å fortsette som vi har gjort, med full sesong og 8 lakser/sesong, er det sikkert et dårlig alternativ.

Ihvertfall for fiskeren. For laksen, derimot...

Hvis alternativet derimot er å stenge elva, da.......

Som ivrig fisker vil jeg kanskje heller få svinge stanga og ta et par små/mellomstore enn å stenge elva for alt fiske. Hvor jeg kommer fra har hele fylker vært mer eller mindre stengt for laksefiske i perioder, og jeg har vanskelig for å tenke meg at ikke det kan skje andre steder også skulle det gå langt nok.

Det vi må spørre oss om er hvor lang tid det skal ta før vi skjønner at noe skulle vært gjort for lenge siden. Årets svake sommerinnsig har egentlig ikke kommet så overaskende. Vi har vært blendet av 2009 utgangen, og mange valgt å overse at de to påfølgende årene har sett ut for å mangle. Vi har funnet mange unnskyldninger og forklaringer på HVORFOR, men for øyeblikket er vel fasit at de ser ut for å mangle, og da er spørsmålet om vi er smarte nok til å ofre noe i et før-var perspektiv. Kanskje vi EN enste gang skulle prøve å sette inn tiltakk når problemene begynte å melde seg, heller enn 5-10 år senere?

Det er fremdeles yngel i elva og fisk i sjøen og gytefisk, så krise er det egentlig ikke. Men det skal ikke så mange år til før det KAN komme en krise.

Og da er poenget egentlig at vi skal gjøre tiltakene "Føre", og ikke vente enda et år, og ett til, og enda et før tiltakene kommer.

Mener jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det nesten tre (3) uker siden trådstarter kom med urovekkende opplysninger. Jeg finner liten grunn til å tvile på de faktiske tall da trådstarter vanligvis er godt informert om de lokale forhold. Hva opprinnelig innlegg ikke sier noe om er hvorvidt det var vanskelige forhold slik som dårlig sikt og/eller høy vannføring på registreringstidspunkt.Det jeg imidlertid lurer på er følgende: Hvorfor i all verden blir ikke disse tallene publisert av forvaltningen sammen med en evt forklaring / forbehold dersom forholdene ved telletidspunkt var lite optimale? Som alle vet har jo bookingen av 2013 sesongen pågått en lang stund allerede og dess lenger man venter med å slippe katten ut av sekken dess mer problematisk blir det å evt innføre tiltak for 2013 sesongen. Kan man ane en hard kamp i kulissene her hvor grunneiere i praksis dikterer alt som skal skje når det plutselig er snakk om tiltak som vil bidra til å minske grunneier-inntekter? :|

Endret av Noodles
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er viktig å ha i bakhodet i forhold til det du nevner her Noodles, er at fellesforvaltningen, altså talsmannen Torstein Rognes, faktisk er ansatt av grunneierne. Det vil si at det i praksis er grunneierne som i fellesskap må komme fram til hva Fellesforvaltningens holdninger/tiltak skal være.

Uten at jeg kjenner nærmere til det, antar jeg at grunneierne nå er litt nervøse for at de faktisk kan bli tilsidesatt og miste råderetten over egen elv om de ikke er tilstrekkelig føre var.

Kjenner jeg opplegget rett blir det et durabelig bikkjeslagsmål på grunneiermøtene i vinter mellom de som vil fortsette å øse opp som vanlig og de som vil være litt mer forsiktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg kjenner utmerket godt til hva slags konstellasjon dette er, noe som vel var det som lå mellom linjene i mitt innlegg også, nemlig at man kanskje ikke skal ha altfor store forhåpninger til forvaltningsbiten her all den stund det blir en svært så tydelig "Bukken-og-havresekken" problematikk. Det er en kjent sak at det er tildels stor uenighet innad i fellesforvaltningen, og historien har bevist at når det er snakk om utgifter istf inntekter så blir ting "vanskelige" mht beslutninger på disse møtene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det SKAL tas grep for å redusere uttak, dersom det er grunnlag for det. Videre forventer jeg at at kvotene også justeres opp, dersom det foreligger grunnlag for det. Hvordan dette så skal beregnes overlater jeg til inteligensiaen.

Det er flere reguleringsformer, i tillegg til de overnevnte, som også kan vurderes dersom det må begrensninger til. Når det gjelder kvotene som er i Gaula i dag tror jeg at en nærmer seg et punkt hvor kostnad satt opp mot kvote er har nådd et kritisk punkt for den enkelte fisker. Hvca med å vurdere slike ordninger også..Feks. at elveeierlaget tar seg av alt kortsalg og innfører tak på antall fiskere eller fiskedøgn og så trekkes fisket, det kan lages totalkvote i forkant og så stenges elva når tallet er nådd(mener de har noe slikt i Danmark), innføre en begrensning på feks. max 20 % turistfiskere(har de ikke noe sånt i Alta) osv.

Slik det er i dag med stadige diskusjoner hvor en nærmest føler seg som synder, om en er laksefisker som liker å spise laks, skapt usikkerhet for fiskerne mht. neste år og prisnivå...så er det kanskje ikke så rart at antall laksefiskere går ned og forgubbes..

Det må nok radikale endringer til både mht. forvaltning og organisering om dette fortsatt skal være en lystpreget aktivitet - for mange.

Endret av h1rik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg fisker mye inne i tr.heimsfjorden og bla i distriktet ut mot steinsdalen etc....Det jeg ser har kommet nå, som det ikke fantes før av, det er "laks" som er fra 0,4kg-0,8kg....laksen ser ut som en trekjepp!! vi har fått mye av denne, spesielt de siste 2 årene....hva slags fisk er det?

PÅstand 1: Er det rømt oppdrettssmolt?

Påstand 2: Går ikke denne laksen ut i vandringsmønstret sitt?

Poenget mitt var og om denne "laksen" fantes i gaula?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er enkelt å vurdere hva som er lite og mye..når det er krise og ikke. Jeg vet at vi har hatt noen knallsesonger i Gaula, men skal alle sesonger vurderes ut fra dette eller..

Som en ser av tidligere fangster (disse har svakheter, men viser tydelige trender de siste 20 år) så kan katastrofeår følges av knallår og omvendt. Av dette mener jeg det er vanskelig å være kategorisk etter et "dårlig år" jfr. gytegroptelling..

http://home.online.no/~mylaks/totalt.html

https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=31684

Likevel tror jeg at det er fordummende å fortsette å diskutere personlige kvoter, all den tid en ikke regulerer det totale uttaket. Dette betyr for meg at den eneste logiske forvaltningsmessige ordningen en kan etablere i Gaula, er å sette tak på antall fiskere, fiskedøgn og/eller totalt uttak i elva.

Det rimer ikke at en later som om en begrenser uttak (lavere personlig kvote) all den tid det totalt tas ut mer laks fordi det kommer flere fiskere.

Å justere personlig kvote, enda lavere enn i dag (4 laks i snittstørrelsen juni/juli) vil bare ytterligere forsterke utviklingen mot lordefiske i Gaula.

Dette tror jeg kveler lokal entusiasme og ansvarsfølelse for elvene, samt ytterligere forsterker frafallet av ungdom. Dersom Gaula bare brukes av rikfolk og tilreisende tror jeg feks. ikke den overlever en ny diskusjon om vannkraftregulering.

Viser her bla. til den artikkelen som ble skrevet av den laksefiskende høyesterettdommeren Rieber Mohn, som skrev at laksen var avhengig av allmenhetens interesse, for å overleve. Med det prisnivået som nå gjør seg gjeldende, satt opp mot en eventuell ytterligere personlig begrensning, tror jeg allmenheten etterhver sliter med å se dette som forholdsmessig og opplever det som en strategi for å stenge dem ute, at de er lite interessante som laksefiskere.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.2567191

http://www.aftenposten.no/meninger/article1469884.ece

Søren, det er ikke lett dette...

Slike artikler bidrar også til at jeg forvirres.... http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329499

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slettes ikke lett nei, og mange vil naturlig nok kaste seg inn i slike diskusjoner med synspunkter farget av hva som gir personlige fordeler, utifra hvor de fisker, når på sesongen de fisker, hva de fisker med,hvor mange kilo laks de bør kunne fryse ned, om de liker/praktiserer C&R eller ikke osv osv.... (Sier ikke at det er gjort i denne tråden, har ikke lest hele.)

Enig med Henrik, det totale uttaket må begrenses. Kvoter pr fisker vil i for liten grad regulere det totale uttaket i ei elv med så mange fiskere, gudene vet hvor mange som fisker i Gaula i løpet av en sesong? Men tipper det blir en regulering i personlige kvoter, det gjør vel minst innhogg i inntektene....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si meg mer enig H1rik.

Noe slikt kan nesten sies å være rent kosmetisk. Om man virkelig vil gjøre en forskjell så bør man faktisk våge å gå til det, ganske sikkert, upopulære tiltaket å frede fra 1. juni og 1-3 uker framover.

Endret av Nils Master
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å begrense antall fiskere, der penger skal avgjøre hvem som skal fiske vil vel iallefall føre til "lordefiske" ?

Håper du sikter til loddtrekning for folk i omegn her? Ellers så henger jo ikke argumentet på greip i det hele tatt.

En loddtrekning vil iallefall føre til at man fortsatt har en større mengde fiskere som bryr seg om elva. Eneste er at man risikerer at folk melder seg på loddtrekning kun for å selge kortet etterpå.

Jeg var en ung optimistisk laksefisker, men har ikke satt mine ben i noe slags elv etter jeg ble 16. Blir helt patetisk av laksefiskerne å snakke om rekruttering, når prisene er slik som de er i dag.

Men jeg hyller initiativet for å tenke på hva som er best for laksebestanden :)

Endret av DensisteHedning
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å begrense antall fiskere, der penger skal avgjøre hvem som skal fiske vil vel iallefall føre til "lordefiske" ?

Håper du sikter til loddtrekning for folk i omegn her? Ellers så henger jo ikke argumentet på greip i det hele tatt.

Uten å ha tenkt gjennom alle implikasjoner..så tror jeg at en må tenke fundamentalt nytt.

Jeg har sett forslag om at grunneiere eks. avgir prosent av fisket, la oss si 30 % som kort, tilgjengelig gjennom eks. jeger og fiskeforening.

Jeg tenker som deg at det må være anstendige priser og trekning, med klausul om at kort ikke kan overdras (for å unngå prisdriving/svartebørsaktivitet).

For egen del mener jeg også at et offensivt elveeierlag ville stilt %vis andel av kort øremerket for kvinner og ungdom (til sterkt redusert pris).

Jeg ser at dette er tanker som dramatisk legger om den måten det gjøres på i dag, men tror likevel at laksen og laksefisket tjener på dette. Fra mitt ståsted har det vært "pisking av død hest" å gjøre stort nummer av C&R og personlige kvoter. Noen har sett pene ut i avisa når de har fokusert på dette, men laksen og laksefiskekulturen har ikke tjent en dritt på dette.

Dersom jeg forstår det riktig er det å styre mot krise når : Det tas ut stadig mere fisk (selv om personlige kvoter er urimelige tøffe)pga. antall fiskere og det er færre i lokalmiljøet/yngre enn før, som opplever at elva er viktig for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Nils Master. Fredning av elv funker, kanskje det eneste tiltaket som garantert vil funke for laksen. Ideen om en tredeling av elva, slik Nils Master beskriver, høres fornuftig ut. Feks første 2 ukene i Juni på nedre, første 2 ukene i Juli på midtre og første 2 ukene i august på øvre. Perioder med stort fiskeuttak. Blir likt for "alle" og lett å kontrollere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk at det viktigste er å sette enda mer års/sesong limit på maks antall fisk pr. fisker.....Også sette maks antall på valdene. Maks antall pr uke på valdene etc etc...

Vi var noen få dager i år i Gaula. Da var samme fiskere på motfiske hver dag, og alle tok hver sin stor laks hver dag..hvor mange ble det pr mann i løpet av sesongen, og hvor mange hadde de fått de tre ukene føre jeg var der..

Hva skal man med 4 storlaks melleom 8 og 13-14 kilo pr husholdning..Antagelig var det mye mer etter sesongslutt... Som noen sier man må tenke nytt, og mer helhetlig. Selv om sesongen var spesiell i år så er ingenting utømmelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Tenkte å "pusse litt støv" av denne tråden, da alvorligheten i situasjonen i Gaula ikke helt kommer frem, slik jeg ser det.

Først noen tall;

Gytegroptellingene fra Frøset til sjøen indikerer at uttaket i Gaula var for høyt i 2012. Det tror jeg alle er enige i. Hva med fangsttallene, og hva forteller de oss?

Alt for ofte ser vi at elvene rapporterer fangsten sin i tonn, og det er forsåvidt greit nok fordi antall kilo(eller tonn) gir en pekepinn på antall rognkorn som er tapt. Men som spåkule for fremtiden egner det seg lite å snakke om tonn alene.

Om man heller velger å se på antallet laks fanget, heller enn tonn, blir bildet av en alvorlig situasjon langt tydeligere.

La oss si at gjennomsnittsfangst siste 13 år gir oss et bilde av hva som er "normalen". Jeg er selvfølgelig klar over at den virkelige normalen lå langt høyere i riktig gamle dager da rapporteringen var langt mer mangelfull enn i dag. Og selv om fangsttallene ikke alene gir oss et fullgodt bilde av situasjonen i elven, gir de oss en god pekepinn.

I perioden 2000-2011 ble det i Gaula fanget gjennomsnittelig 1558 tert, 1579 mellomlaks og 1314 storlaks.

Toppåret for tert i denne perioden var i 2006 med 3007 fangede tert. Dette indikerer at smoltutgangen i 2005 var relativt god. Årgangens styrke bekreftes til en viss grad av fangsttallene for mellomlaks året etter (2007) og fangstallene for storlaks fra denne årgangen (2008).

Dersom ikke Jens Chr. Holst ved HI mot formodning har rett i at laksen står et år ekstra i havet pga. dårlig mattilgang (av og til mener han mattilgangen er god, og av og til mener han mattilgangen er dårlig, så lett å gå i surr her hva han egentlig mener, men dog..), så gir tilbakevandringen av tert en god indikasjon på sjøoverlevelsen for smolten som vandret ut året før.

Og det er DA, i alle fall jeg, blir mer enn bekymret for Gaula. For snittet av fanget tert i perioden 2000-2010, lå på 1603 stk.

I 2011 ble det fanget kun 531 tert, altså 33 % av årssnittet i perioden 2000-2010. I seg selv alarmerende nok, men så kom 2012...

I 2012 ble det fanget kun 425 tert!! En ytterligere nedgang fra et allerede lavt tall året før. Tallene for 2012 er bare 26,5 % av snittet i perioden 2000-2010.

Nå har vi altså i to påfølgende generasjoner hatt en nedgang som, hvis fangsttallene kan overføres til å gi et godt bilde av bestandens styrke, er fortvilende dårlig.

I 2012 ble det fanget 3254 storlaks, altså 240 % over snittet for storlaks i perioden 200-2010. Dette er siste rest (untatt muligens noen få 4-sjøvinterlaks som kommer tilbake i 2013) av 2009 utvandringen. Dersom fangsttallene gir et korrekt bilde av årgangenes sjøoverlevelse, er det INGEN grunn til å tro at hverken 2010-utvandringen eller 2011-utvandringen var spesielt gode, og følgelig kan det forventes en meget svak tilbakekomst av disse.

Når man da i tillegg tar med seg at 2012 var det verste året noensinne målt med tanke på lusepåslag for Trøndelagsregionen, ser det i utgangspunktet mørkt ut også for terten som skal komme tilbake i 2013.

Dersom fangsten av tert uteblir også i 2013, DA har vi et ALVORLIG problem. Jeg håper selvfølgelig at jeg tar feil, og at 2013 blir et rekordår for tert, men hvis ikke så har vi altså "mistet" 3 påfølgende år, og gytebestanden i Gaula vil være vesentlig redusert. Da er det lite hjelp i å diskutere kvoter eller fredninger innenfor rammene av det som er diskutert i denne tråden. Da har vi egentlig bare ett valg, og det er å stenge hele Gaula senest fra og med 2014. Dette om vi mener alvor i at vi skal legge føre-var-prinsippet til grunn.

I den senere tid er det fremkommet sterk kritikk fra Frøya Ap, om at overfisket i Gaula må stanses og at det må settes av midler til å telle fisken mer nøyaktig for å forhindre overfisket. Er forsåvidt enig i at overfiske må stanses, men det blir feil å si at Gaula er overfisket, med unntak av 2012. Og forøvrig ville ikke all verdens tellesystemer kunne hindret at det ble tatt for mange fisk i Gaula (nedre del), fordi uansett hvor sofistikert tellesystem som settes i bruk, ville det aldri kunne telle de fiskene som er ute i havet under fiskesesongen og som har TENKT seg inn til elven. Men at tallene for Gaula er alarmerende, og at "noe" må gjøres.....javisst, -helt enig.

Så er det siste spørsmålet da; er det overfisket i 2012 som forårsaket at overlevelsen for 2010, 2011 og sannsynligvis også 2012-generasjonen er så svekket som de er??

Endret av salmoncamera
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.