Fiskersiden Skrevet March 10, 2014 Rapporter Share Skrevet March 10, 2014 De siste ukene, når folk har spurt meg om jeg har fisket, har jeg for det meste svart at jeg har fisket etter lake. «Hva? Lake sier du?» «Ja? Ikke reker i lake, men den mystiske og den eneste av torskefiskene våre som lever i ferskvann, som for det meste er aktiv i de mørke timer.» «Nei, den har jeg ikke hørt om, det må jeg google!» Etter slike samtaler hører jeg sjeldent noe mer om lakene i etterkant, kanskje fordi noen mener de er for grusomme til å nevnes noen sinne igjen? Men lakene er ikke grusomme, de er skamtøffe! Release av 2-kilos lake. Foto: Andreas Næristorp Lakefiske har mye mystikk forbundet med seg. Eller galskap, om man heller vil kalle det det. Man bør være litt spesielt interessert om man skal stå kveld etter kveld ute i mørket fra høsten av, og helt til våren starter. Man rekker det meste av kjipe situasjoner under en lakesesong. For hvem liker vel å fryse, bli gjennombløt, blanke, ryke tackler og oppleve generelt mye frustrasjon? For det er mye frustrasjon knyttet til lakefiske, og det skal ikke være enkelt. Det er riktig nok enkelt å få lake, men det er ikke enkelt å jakte på de store lakene innimellom fire millioner småtasser som det ofte er på plassene… Den spede starten: Lake var faktisk en av de første artene jeg fisket målrettet etter i ferskvann når jeg begynte med artsjakt, og det var den første jeg fikk under målrettet ferskvannsmeite. Hvis man ser bort fra mark og dupp og slike ting man drev mye med som liten, selvsagt. Den første laka jeg fikk dukket opp på en plass i Glomma den 14.11.2007 og veide omkring 300g. Slik som de fleste lakene i Glomma gjør.. Min første lake noen sinne, fra Glomma. Foto: Kai Hedlund Og det er jo nettopp slik det er: Når man endelig føler man har lykkes med en type fiske, så vil man gjerne fiske etter den samme arten så raskt som mulig igjen. Den samme høsten fikk jeg derfor mange laker, men alle var – til tross for innsatsen – bittesmå. Det er kanskje nettopp det som er med denne arten. Man tror man har knekket noen koder eller funnet et mønster, men det eneste man sitter igjen med er et slag i trynet. Det er sikkert hundrevis av forskjellige teorier om denne arten og hvordan man skal klare å knekke den virkelige koden.. Av de jeg kjenner som har fisket mye lake – og fått flere store fisk – er det kun en ting som gjelder for å klare å finne de store fiskene, og det er tidspunkt. Rett sted til rett tid. Agn, takler, is eller åpent vann er ikke alltid så nøye, men det gjelder å treffe fisken når den har rett kondisjon og den er på plassen du fisker. I specimenfiskesammenheng ligger det gjerne noen titalls turer bak hver godkjente fisk av denne arten, og får man først en – typisk rundt i vassdragene på Østlandet her jeg bor - er det lenge til neste gang. Hopper vi litt tilbake i tid, til 2008 midt i den verste julestria, fikk jeg endelig en brukbar lake jeg i det minste kunne veie. Den gangen var det en megabra fisk for min del, da jeg bare hadde fått bittesmå lisser tidligere. Når en lake på 1940g dukket opp på matta denne iskalde kvelden, langs den gamle tømmerfløtingsruta i Glomma ble jeg sinnssykt happy. Den første brukbare fisken under satsingen. Foto: Eirik Jørgensen Ikke at fisken på noen måte var enorm, men det var det første «gjennombruddet» jeg hadde på lake, og etter mange turer med mye slit ble det endelig en godkjent fisk. Mange av de gamle specimenrevene ristet nok litt på hodet av at det gikk an å bli så glad for en fisk som ikke «engang var over to kilo», men for en fersking til dette fisket gjorde det ingenting. Da jeg nevnte denne fisken i kjelleren hos Tom Ole (Avkroken) startet alle de andre som satt der å snakke om alle de heftige lakene som var fanget i de rareste kriker og kroker her i landet. Jeg satt bare og lyttet og sugde til meg all den informasjonen jeg kunne få. Året etter, i 2009, var fremdeles hungeren for å få en enda større fisk der, og det ble testet mange turer i januar og februar. Disse turene ble nok et skritt tilbake, for det ble nesten ingen fisk og etter hvert gikk jeg rimelig lei av hele laka, og fokuserte på andre ting. I 2009 ble jeg medlem av SFK X-CPERT hvor informasjon ble mye mer tilgjengelig. Ikke bare til forskjellige plasser, men også til tidspunkter man burde prøve. Og når vi skulle lage planen for årscupen vår, foreslo jeg lakefiske. Som sagt så gjort. Denne turen skulle vi også ha klubbkonkurranse, så jeg håpet at mange fra klubben skulle dukke opp. Vi møttes på en plass i Glomma jeg hadde fisket tosifret antall ganger tidligere, men uten særlig hell. Fisket startet som det alltid gjør, tregt. Utover kvelden ble det litt mer fart i lakene, og vi fikk etter hvert et knippe fisk. Omtrent midt i passet fikk jeg et skikkelig napp og i mothugget svarte det med grei tyngde. Etter noen minutter fikk jeg min første lake over to kilo, en fisk som ble stående en god stund som pers, og det endte med at jeg vant hele klubbkonkurransen med en samlet vekt på 4410g, fordelt på fire fisk. Første over 2kg. Foto: Øystein Sollien Ivrig etter å komme meg ut igjen til samme plassen, reiste jeg tilbake kort tid etter og fikk nok en fisk over 2 kilo. Hadde jeg endelig fått litt flyt i lakefiskingen? Den ble kortvarig gitt. Lake fra Fetsund på 2100g. Foto: Marius Vikene Året etter, i 2010, skulle det fiskes hardt etter lake siden vi fikk en skikkelig isvinter med tykk og fin is overalt her på Østlandet. I forkant ble det gjort mye forarbeid for å prøve å finne de «gode gamle» lakeplassene folk brukte i gamledager, den gangen de gikk rundt med klubbe på isen og banka lake. Jeg hadde trua på at hvis man kunne fiske på plasser hvor ingen andre drev med sportsfiske, og som ingen hverken satte liner eller løp rundt med klubber, at det var mulig å få seg en overraskelse. Standard fisk fra Glomma. Foto: Ole-Petter Henriksen Det tok ikke veldig lang tid før jeg hadde et par plasser på blokka og med stor tro på suksess dundra vi avgårde etter jobb, siden plassene var i slik avstand at de lot seg fiske i ukedagene. Blant alle de turene vi hadde i nærområdene denne vinteren, fikk vi et knippe utgytte fisker, hvor den største så vidt bikket 2 kilo. Isfiske i tett snøvær. Foto: Andreas Næristorp Mitt første møte med de kølsvarte lakene: Inspirert av den fantastiske fangsten Ole-Petter Henriksen hadde på Isteren et par uker i forveien dundra vi avgårde den 4-5 timers kjørerturen nordover mot Engerdal. Med tre dagers fiske til disposisjon måtte det bli bra! Utsikt fra Isteren. Foto: Andreas Næristorp Vel fremme på hytta var det bare å bytte ut olabuksene med flytedress og komme seg fortest mulig utpå isen. Vi kunne egentlig spart oss for det, da lakefiske på passe usikker is kombinert med 30cm nysnø ikke er noe jeg vil anbefale til noen. Dagen etter gjorde vi nok et forsøk fra tidlig om morgenen til sent på kveld, uten så mye som å få ei lita lisse.. Vi var nødt for å bytte område den neste dagen, hvor vi også skulle reise hjem, så vi trasket noen hundre meter lenger nord på sjøen i håp om å finne noen sultne laker. Og akkurat i det sola var på vei ned fikk jeg en screamer ut av en annen verden, men noen stor fisk var det ikke. Fisken var 1680g og utgytt.. en dårlig avslutning på sesongens lakefiske. Mitt første møte med de svarte lakene ble med denne fisken. Foto: Øystein Bertelsen Etter å ha oppsummert sesongen ble det fisket noen og 20 turer med to fisk over 1,5 kilo, og motivasjonen for å fortsette å jage etter målet mitt om ei lake over 3 kilo dabbet fullstendig av. Det var ikke før høsten 2011 at jeg ble litt gira på å teste noen turer etter laka igjen, og to turer senere var jeg like demotivert. Etter å ha mistet et par bra fisk fant jeg ut at det var like greit å fiske noe annet i stedet. Ismeite lake fra Glomma. Foto: André Olsen Det samme skjedde også i 2012, hvor det ble tid til en håndfull timer på høsten uten så mye som å se ei lake, og jeg begynte egentlig å tvile på at jeg noensinne kom til å få en over det gamle fastsatte målet om fisk over 3 kilo på arten. Når Ole-Petter ringte meg en gang før jula i 2012 og lurte på vi kanskje skulle fått til en guttetur nordover til Isteren, hvor han hadde så bra fiske et par år i forveien, var jeg en god stund tvilende til hele prosjektet. Tankene gikk mot at det ville vært katastrofalt å reist oppover gang nummer to uten å klare å få et resultat. Jeg sa etter hvert ja, og det angret jeg ikke på i det hele tatt. Vi la turen til helga som var antatt å være på den beste tiden der oppe, og vi hadde stor tru på at vi kom til å ha et bra fiske. Siden vi var på plass såpass sent fredagskvelden ble vi enige om å bruke hele dagen ute på isen den påfølgende dagen, og håpe at de var i bitemodus også i dagslys. Fisket startet veldig tregt, og det første som skjedde var at jeg fikk en lake på rundt 1700 gram på passiv dunking. Etter en times fiske får det være godkjent for den antatt beste tiden er jo når det blir mørkt. Solnedgang over Isteren. Foto: Andreas Næristorp Hvem dro ut proppen? Etter å ha flydd rundt og borret en rekke hull en times tid ble jeg endelig ferdig å diskutere med meg selv hvor jeg skulle sette ut stengene før det ble mørkt. Etter at mørket falt på viste det blå lyset fra nappvarslerne at det var ting på gang. Etter å ha avkroket en 400-grammer i hullet dro det avgårde på stanga som stod 15 meter unna og opp kom det ei fin lake som snuste på den gamle persen på 2540g fra 2009. Den nådde ikke helt opp, men 2520g er absolutt godkjent. 2520g med svart lake. Foto: Ole-Petter Henriksen Halvannen time senere drar det avgårde på den samme stanga, og opp kommer fisken jeg var bombesikker på kom til å bryte 3-kilosgrensen. Men den gang ei. Likevel så skal man ikke klage over å ha kommet et godt skritt nærmere målet. Med sine 2940g og 76 cm burde den veid nærmere en kilo mer i bedre kondisjon. Et skritt nærmere målet på 3kg. 2940g og utgytt. Foto: Ole-Petter Henriksen Men jeg var storfornøyd med ny pers og vi lot champagnekorken fly over de snødekte tretoppene, midt i nattens mulm og mørke. Strålende fornøyd med å ha fått 7 laker på den turen var jeg gira på å komme meg fortest mulig oppover igjen – året etter. Da det nærmet seg jula 2013 snakket vi igjen om å ta turen nordover. Denne turen ble det dessverre ikke noe av, så jeg var nødt for å finne på noe annet. Jeg var nødt til å satse på hjemmebane igjen. 2014 Etter å ha brukt et par kvelder på å studere potensielle plasser, begynte planene sakte men sikkert å klekkes ut, og det første passet skulle gå til en av de plassene jeg fant i 2010 – en av de gamle gyteplassene. Her burde fiskene ha samlet seg for gyting nå, så med trua på topp dro vi ut. Eneste forskjellen nå var at vi var nødt for å fiske de fra land siden det ikke er is å oppdrive noe sted i vassdragene her. Kort fortalt så ble det ikke en eneste lake på land denne kvelden. Jeg stusset en god del når vi satt der over hvor grunt det faktisk var, da jeg for fire år siden fant en fin dyprenne. Etter å ha fundert litt kom jeg frem til at elva må ha endret seg drastisk under de siste års flommer, og antagelig har sedimenter og ting som har kommet med elva fylt opp igjen de dype rennene på denne plassen… Sukk! Nappvarsler i sluddbyger. Foto: Andreas Næristorp Dagen etter fiaskoturen reiste vi til Vorma, på en bortgjemt plass som så lovende ut. Dette var en helt ny plass hvor jeg ikke tror mange folk har testet å fiske etter lake, så det var med store forventninger vi lempa uti et par glidetackler agnet med passe store fiskebiter. Det startet som vanlig tregt og etter seks timers fiske kunne jeg summere opp seks napp og tre laker på land. Lakene veide på en god dag kanskje 600 gram totalt, og vips var man tilbake til utgangspunktet igjen. Mikrolake fra Vorma. Foto: Øystein Sollien Jaggu ikke enkelt å bli klok på. I midten av februar hadde Jon Kolstad snakket om å ta turen nordover fra Telemark for å prøve etter lake, og med de to turene friskt i minnet var vi nødt for å prøve noe mer bankers. Å love lake når forutsetningene er ekstremt dårlige viste seg å bli vanskelig. Å fiske fra land på den antatt mest kjente gyteplassen i Glomma på det sentrale Østlandet, burde ha levert, men det gjorde det ikke. Jeg mistet en fisk på rundt kiloen, ellers var det stille på alle stengene. Ingen napp, ingen aktivitet og ingen fisk. Da den påfølgende dagen regnet bort ble jeg litt rådvill over hva vi skulle finne på dagen etter. Jon måtte jo reise hjemover igjen samme dag. Å kombinere lake og harr kunne jo fungere, så vi gav det et forsøk. Å reise helt fra Telemark for å få null fisk er jo rimelig katastrofe uansett hva man fisker etter. Etter å ha kjørt en times tid nordover var forholdene helt perfekte. Det blir å lyve å skrive at fisket var bra, men Jon fikk etter et par kast en strøken harr på 900g og doblet persen sin elegant. Jon med ny pers på harr, 900g. Foto: Andreas Næristorp Presset hos guiden falt betraktelig etter den fisken, og nå var det bare lake som manglet. Vi gnudde på utover kvelden til ingen nytte og ble enige om at «sånn er fiske», og at man ikke kan vinne hver gang. Jon har noen turer her oppe hos meg som har gått over all forventning de fleste gangene, så om ikke fisket var bra er det alltid trivelig å ha folk på besøk. Etter å ha sittet hjemme et par dager og lurt på hva i all verden som gikk galt med fiskingen disse turene, tikker det plutselig inn en melding fra kompis Andreas. «Fiske til helgen? Lake?» Lake ja.. etter fire blanketurer fristet det veldig! Etter å ha gjort meg ferdig med overhalingen av et par havfiskesneller, ringer jeg han opp igjen og vi legger en plan. Andreas har fisket lake på Isteren mye mer enn meg og etter å ha hørt ordene «3+ på hver tur», «strøkne forhold» og »jeg stiller med hytte» var jeg ikke vanskelig å overtale. En feriesøknad om en dag fri senere var jeg klar. Vi reiste opp fredag etter jobb og regnet derfor med at vi ankom rimelig sent, så vi droppet å fiske den første kvelden. Morgenen etter var det en kjapp tur i butikken før vi fant veien ut på isen, og også etter hvert området hvor jeg fikk alle fiskene året før. Vi hadde litt forhåpninger om at dagfiske kunne levere igjen, så derfor bestemte vi oss for å fiske et 14-timers pass. Kort oppsummert så ble det ingenting mens det fremdeles var lyst, det var først i skumringa det løsnet.. Et fiske uten sidestykke.. Først ut var det min tur til å få en lake som klokket inn på godkjente 2300g. Deretter gikk det slag i slag med action, aktivitet, runs og det som var. Kølsvart lake på 2300g Foto: Andreas Næristorp Kveldens første fisk, en fin lake på 2300g. Foto: Andreas Johansen Andreas flyttet den ene stanga si til det som tydelig var gromplassen en time etter det var blitt mørkt og fikk 7 fisk på rekke og rad i det samme hullet. Ingen fisk var under 2 kilo. Når vi trodde bettet var over, kom det inn en ny pulje med fisk, så det ble løping fra hull til hull, med avkroking, veiing og bilder. Det var tydelig at gytingen var over og at de fleste lakene var veldig sultne, men vi stusset på en ting, og det var mangelen på småfisk. Man klager ikke akkurat over det, heller en utgytt hunnfisk enn en haug med små hannlaker. Lake på 2640g og en brukbar start. Foto: Andreas Næristorp Andreas sin første pers for kvelden, 3200g. Foto: Andreas Næristorp Andreas sin nye pers på 3.4kg. Foto: Andreas Næristorp Når vi oppsummerte kvelden hadde jeg fått 2 fisk og Andreas hadde fått 14. Ingen under to og Andreas hadde perset to ganger. Vi hadde akkurat opplevd et sinnsykt fiske, og dagen etter skulle det skje mer.. Den følelsen av at noe er i ferd med å skje: Dagen startet som den ofte gjør etter lange fiskedager, stille og rolig. Ute blåste det storm, så det var ikke noe poeng i å stresse nevneverdig etter å komme seg ut på dagtid når det var helt tydelig at fiskene kun var aktive i mørket. Vi bestemte oss for å finne noen lokale folk å prate med, så litt utpå ettermiddagen reiste vi for å se om vi kunne finne noen som hadde noe nyttig informasjon å dele. Vi fant noen folk, og etter en times skravling med verdens hyggeligste type satt vi igjen med info om enorme storlaker, gyteplasser, monsterørret og det som var. Derfor bestemte vi oss for å teste et par av tipsene han kom med. Testing av ny plass på Isteren. Foto: Andreas Næristorp Stengene ble satt ut og mørket kom. Det manglet derimot en vesentlig ting: Lake! Det skjedde nada og niks de første tre timene vi fisket, så når Andreas kroker en halvannenkilos bestemmer vi oss for å rette nesa mot plassen som leverte så bra dagen før. Det tok en god time å gå tilbake til bilen, kjøre til plassen og komme seg ut på isen igjen, men det var det absolutt verdt.. Etter å ha satt ut et par stenger, stroppa fast teltet i isborene og endelig fått satt oss ned i stolen igjen, skjedde det ting. Alle de små hannlakene vi savnet dagen i forveien hadde tydeligvis våknet og en etter en avkroket vi småfisk og irriterte oss over mye unødvendig løping i 20cm overvann. Jeg hadde fremdeles en stang igjen å sette ut, og stod en liten stund litt rådvill og lurte på hvor jeg skulle plassere den. Siden isborrene ikke lenger var tilgjengelig og stod halvveis ned i isen for å assistere oss med å holde teltet på plass, kom jeg på at dunkehullet fra dagen i forveien kunne brukes. Det hadde heldigvis ikke fryst igjen. Etter et lett kakk med øsa var det åpent igjen, varsleren ble skrudd på og agnet senket til bunns. På vei tilbake til campen fikk jeg en skikkelig følelse at at noe kom til å skje, i og med at jeg hadde foret hullet dagen i forveien med masse fiskebiter, avkapp og det som var. Halvveis ned i en brødskive lyser det i varsleren til Andreas så han spurter ut for kroke fisken. Det blåser ut av en annen verden, så det er litt vanskelig å høre nappvarslerene i vindkastene. Isborrene ble brukt til å holde teltet på plass. Foto: Andreas Næristorp Jeg løper etter han med tang og avkrokningsmatte, som så mange ganger før – for å kunne avkroke og skåne fisken mest mulig. Etter å ha avkroket laka, konkludert med at «den er rundt 2kg» registrerer jeg at han stirrer over ryggen min så jeg snur meg og ser at det lyser i varsleren på stanga jeg akkurat satt ut. Løper som en gal, registrerer at det ikke er noe aktivitet i lina i noen sekunde,r og når lina strammer seg igjen sveiver jeg meg ned mot fisken før jeg setter et hardt mothugg. Svaret jeg får er noe jeg ikke har kjent fra noen lake tidligere, og når fisken bestemmer seg for å ta 10 meter sene aner jeg ugler i mosen. Har jeg kroket en ørret? Det hender fra tid til annen at man får ørret når man fisker etter lake, så jeg lyser ned i hullet i håp om å se fisken. Etter et halvt minutt hvor fisken bare går amok fra side til side i hullet skimter jeg endelig en lakehale og pulsen stiger til himmels. Har jeg kroket fisken jeg i så mange år har prøvd å fange? Lake er som oftest notorisk kjipe å få opp av hullet og det ene sekundet fra jeg ser et lakehode i hullet til fisken er på isen går humøret fra bunn til topp. Den kom alt for lett opp er det første som slår meg, men når jeg ser fisken på isen ser jeg en enorm gris av ei lake ligge der og det eneste jeg klarer å presse ut er et høy skrik: »Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa!!!» Sekundet etter er fniselatteren på plass, og i det fjerne hører jeg Andreas rope ting som «harun?» , «errn svær?», «over 3?», «ny pers?» og det eneste jeg klarer å svare til alle spørsmålene er «Jaaaaaaaaaaaaaa!» Tar med meg fisken til teltet hvor vi har tenger, matte, veieutstyr og kamera, og halvveis bort kommer Andreas løpende og vi bare ser på hverandre, og vi skriker som to fjortiser som akkurat har drukket en rusbrus. Ryggbred lake på 4440g. Foto: Andreas Johansen Flere ganger på turen snakket vi om at ikke alle lakene gyter samtidig og at vi mest sannsynlig kommer til å få et knippe utgytte fisk. Skulle vi være heldige derimot, kunne vi slumpe borti en og annen som fremdeles ikke hadde gytt og med denne fisken som bevis på akkurat det hadde vi i alle fall rett i en ting! Fisken ser enorm ut sammenlignet med de vi hadde fått tidligere, og det blir ymtet frempå om fisk på både 4.5 og 5kilo. 4-kilos lake som var den feiteste av de vi fikk på turen. Foto: Andreas Johansen Storlake på matta! Foto: Andreas Johansen Etter en runde på tre forskjellige vekter som alle viser det samme har jeg endelig brutt den årelange forbannelsen på 3+ lake. 4440g og 80cm med drømmefisk! Endelig over 3kg! 4440g / 80cm Foto: Andreas Johansen Storfornøyd! Drømmefisken! Foto: Andreas Johansen Fisken blir etter noen bilder satt ut, og sparker fra direkte. Etter highfive, klemmer og gud vet hva spretter jeg en øl og blir sittende å fnise i en halvtime i ren gledesrus.. Fisken beit ganske nøyaktig klokken 23.50, og med et par timer igjen å fiske får ytterligere et par fisk over 2 kg se avkrokningsmatta før de blir sluppet ut igjen. 4-kilos release. Foto: Andreas Johansen Lake på 2kg prikk. Foto: Andreas Johansen Lake på 2280g. Foto: Andreas Johansen Planene vi hadde dagen etter, som innebar å fiske etter ørret med agnfisk, kunne vi bare se langt etter når vi den påfølgende dagen våknet alt for sent til en sinnssyk vind. Men det gjorde ingenting, vi var begge superfornøyde med turen og at begge hadde perset på lake. Det er en ting jeg har lært av dette, og det er at dersom man skal fiske etter de store lakene, så er det ikke alltid de turene hvor man har mange timer i forkant med planlegging og venting på de rette forholdene, som kan levere fisk. Nøkkelen til å treffe de virkelig store lakene ligger nok i kontinuitet, og ha flest mulig timer ute med agn i vannet. Å bedrive specimenfiske etter denne arten så jeg for meg, for 7 år siden, skulle være en grei sak. Men alle de titalls turene jeg har hatt med målrettet lakefiske i etterkant viste seg å bli alt annet enn det. Har man noen dårlige turer så får man se på det fra en annen vinkel: Man er tross alt en tur nærmere drømmefisken. Og dette var en av mine drømmefisker, som jeg aldri trodde jeg kom til å få. Takk for en sinnsyk tur Andreas, denne skal jeg leve lenge på, for jeg er så sykt happy med den fisken! The post En lakefiskers bekjennelser – fra start til slutt appeared first on HOOKED.no. Denne artikkelen er autopostet med RSS - Vis hele artikkelen Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Heavy met....fish man! Skrevet March 11, 2014 Rapporter Share Skrevet March 11, 2014 Veldig bra skrevet. Og masse gratulerer med drømme laka til slutt. Er noe spesielt og sjarmerende med lake fiske. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
erik Skrevet March 11, 2014 Rapporter Share Skrevet March 11, 2014 Har sagt det før, men grattis med kongefisk! Bra artikkel, og det første bildet er rett og slett rått. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
kjernsmoing Skrevet March 12, 2014 Rapporter Share Skrevet March 12, 2014 Mye bra lesestoff og for noen laker på slutten der! Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Afre Skrevet March 12, 2014 Rapporter Share Skrevet March 12, 2014 Hvordan er lake som matfisk. Dette er en av de fiskene jeg kjenner svært lite til Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.