Slitenatt

[Fisk og rask]

Årets havålsesong er egentlig avsluttet for mitt vedkommende, selv om sjøen fremdeles er nokså varm til årstiden å være, og det nok er mulig å strekke det hele til ut i neste måned. Kanskje lengre, også. Personlig har jeg likevel mer lyst å fiske etter andre ting de neste månedene. Et unntak ble det likevel, da JOFL og TommyB kom kjørende oppover fra Rogaland fredag kveld. Broderen og jeg ble med de to langt ut i havgapet, på jakt etter ny art for Tommy og ny art for året for John Olav. Det skulle bli en stri natt.

Havålfiske i Bolet er ekstremsport. Her er strømmen nådeløst stri, og snøret ditt blir kastet inn i steile svabergmed foræderisk tareskog utenfor uansett hva du fisker med. Derfor kjører vi ti meter med topshot på minst 0,90 her ute. På de verste dagene spiller dette egentlig ingen rolle. Da sliter du nesten uansett. Fredag natt var en slik, en.

Vi var på plass ute i bolet klokken 21.30, og hele gjengen hadde kjapt agn i sjøen. Det tok heller ikke lange tiden før jeg hadde kontakt med en fisk, men den ville ikke bli med opp. Jeg fikk ikke dvelt veldig lenge ved dette, da John Olav sin nappvarsler begynte å pipe like etter at min fisk hadde forsvunnet. Tilslaget ble satt, og det svarte tungt i den andre enden. Dragkampen var i gang.

JOFL presset og pumpet det han var kar om, men fisken gikk seg likevel dønn fast. Og selv om den fikk god tid på seg til å gå seg løs igjen, var det hele nyttesløst. Etter mye kjemping endte det hele med kveldens første slit. Det skulle ikke bli det siste.

De neste fem timene kan egentlig oppsummeres nokså kjapt: Tommy mistet to sikre havåler, Torbjørn og jeg hadde null napp, JOFL fikk en gattkroket pigghå og vi mistet en hel haug med takler. JOFL, som jakter 100 arter på et eneste kalenderår, vant slitstatistikken soleklart. Elleve slit er nok til å ta gnisten fra selv den mest hardbarkede idiot, men gutta er faktisk ute og fisker i natt, også.

Torbjørn og jeg begynte på hjemveien klokken 02.30. En halv time med gåing gjennom myr, skog og gjørme, etterfulgt av halvannen timer i bil, er alltid stas etter en blanketur. Men slik er det altså av og til. JOFL og TommyB holdt det gående til klokken 05.00, men det ble ikke noe tellende resultat av den grunn. Jeje, det er alltid en neste gang.

Fullstendig blanking ble det forresten ikke. På vei utover prøvde nemlig broderen og jeg oss på litt micromeite. Det resulterte i noen store svartkutlinger, en dvergulke, et par sypiker og en liten håndfull rødflekka kutlinger. Det er da noe. I alle fall de siste.

Jeg håper ting går bedre for Rogalandsfarerne i natt. De fortjener noe bra etter en slik helvetestur...

Endret November 23, 2014 av Fisk og rask

[Stian N E]

Skal ha for innsatsen da!

[carpis]

Håper at de får havål i natt.

Ellers vi alle har hatt skikkelig slittenetter eller dager innimellom.

[Martin S]

Jeg tenker av og til at jeg er pysete som venter på stille vær og opphold før jeg beveger meg ut, men lander som oftest på at vestlendinger er gærne, og jeg er fornuftig.

Men dere skal ha for innsatsen ja

[carpis]

Blei det brukbar fisk?

Endret November 25, 2014 av carpis

[limanda]

Av erfaring er det ofte søkket som sitte rnår en sliter, vil det da ikke bli en mengde tackel som står og fisker for seg selv på denne plassen?

[Fisk og rask]

Av erfaring er det ofte søkket som sitte rnår en sliter, vil det da ikke bli en mengde tackel som står og fisker for seg selv på denne plassen?

Søkket er vanligvis det som går, ja. Vi fisker med knekkfortom ned til søkket, nettopp for at det skal være det svake punktet. På denne plassen varierer forholdene enormt. Sist jeg var ute sleit jeg null ganger, denne gangen var det helt krise. Så ja, det blir en del takkel som ligger igjen på bunnen. Hvor lenge de fisker er en annen sak. Krabben er vanligvis på alerten og spiser krokene tomme nokså fort. Strømmen lager også fuglereir av den avslitte topshoten nokså kjapt. Vi har fått opp en del snørevaser der ute.