Gå til innhold
Fiskersiden

Nytt om solabboren!


 Share

Recommended Posts

Laget en ny tråd siden dette ikke er et diskusjonsinnlegg.

Har i dag undersøkt en av solabborene til Avkroken. Fisken var 11,2 cm og veide 24 g. Det var en hunn med godt utviklet rogn, og dermed opprinnelig klar til å føre slekta videre til våren, hvis det da ikke hadde vært for en litt for fristende maggott...

Har funnet 4 parasittarter på denne fisken. Det mest interessante funn sålangt er nok en haptormark i slekten Ancyrocephalus. Det satt nok nærmere 100 stk på gjellefilamentene til fisken, og det vil jeg karakterisere som en kraftig infeksjon. Såvidt jeg har brakt på det rene, dreier det seg om en art som ikke er naturlig utbredt i Europa. Mest sannsynlig, og ikke overraskende i så fall, er det én av mange Ancyrocephalus-arter som er beskrevet fra nord-Amerikanske solabborer. Mangler enn så lenge bestemmelseslitteratur for å finne ut hvilken art det dreier seg om. Dette betyr ikke nødvendigvis at solabborene i Askerdammen kommer direkte fra Amerika men det kan jo ikke utelukkes. Må gjøre noen flere litteratursøk, men skal holde dere oppdatert.

Med visse forbehold betyr dette at den aktuelle Ancyrocephalus sp. er den første haptormarken som er satt ut i norsk fauna siden G. salaris ble satt ut på 70-tallet. Regner med at det kan være et tankekors.

Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Dr.Fish

det er absolutt ingen grunn til å få denne fisken over i vann med vår hjemlige abbor eller gjørs. Haptormark er imidlertid kjent for å være nokså artsspesifikke, så det er ikke gitt at den kan etablere seg på andre arter.

Bra jobba, Erik! Nei, ingen grunn til å dra nye parasitter inn i norsk ferskvannsfauna, men hvis parasitten er artsspesifikk, så vil den vel neppe gjøre særlig skade? Men selv om man ønsker å unngå å innføre nye parasitter, og de fleste fisk er bærere av slike, er dette et godt nok argument for et 100% forbud mot innførsel/utsettinger av fisk? Det er jo mange ting man kan gjøre feks.

1) Bruke kun norsk fisk som avlsgrunnlag (enten det er snakk om karpe eller ørret). Dette betyr i så fall kroken på døra for nye arter.

2) Kun sette ut fisk i samme vassdrag, eller i (isolerte) vann/vassdrag med små nedbørsfelt, og/eller dirkete avrenning til havet.

3) Velg også de best egnede vannene for den aktuelle arten. Fisk som trives har også bedre motstandsdyktighet mot parasitter, og de menneskelige gevinstene blir på denne måten størt mulig, gitt at man først bestemmer seg for å løpe denne risikoen.

4) Ta stikkprøver på forhånd for å kartlegge parasittfaunaen der man skal hente fisk fra. Dersom det forekommer farlige parasitter er spredning utelukket.

5) La fiskene som skal spres bade i desinfeksjon kort tid før de settes ut for å drepe hudparasitter.

Selv om man som hovedregel må gjøre mye for å unngå spredning av parasitter, så bør ikke det forhindre at man bruker kunnskapen til det beste for oss selv. Potensielle skadevirkninger må veies opp mot potensielle gevinster for oss mennesker. Det er jo slik naturen blir forvaltet uansett, selv om noen forsøker å gi inntrykk av noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av HelgeL

Hva med å sjekke resten av fiskeartene fra samme vannet for parasitten?

Erik tok også med en bøtte med sørv fra samme vann, så det kommer nok noe her etterhvert.

Nå er det vel sånn at alle fiskearter er vert for en eller annen parasitt, uten at dette er nevneverdig skadelig for andre fiskearter.

Artsspesifikke parasitter utgjør jo også en minimal (om noen) risk, så før man roper ulv, ulv bør man jo finne ut av dette.

I vannet hvor solabborene ble tatt er det også ekstreme mengder med sørv og suter, disse ser forløpig ut til å ha klart seg helt fint.

Vannet hvor fiskene er tatt må sies å være ekstremt tett befolket av fisk og det i seg selv gjør, som Rune nevner, fisken mindre motstandsdyktig mot sykdommer.

Er veldig spent på fortsettelsen på denne trilleren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kopi av korrespondanse med fiskeforvalter Leif Roger Karlsen hos Fylkesmannen i Østfold:

sitat:Hei !

Man må skille mellom innlandsfisk og anadrome laksefisk og smitta og usmitta vassdrag når det gjelder dette spørsmålet

Når man skal fiske etter innlandsfisk (f.eks. gjedde, abbor, lake, gjørs) er det i utgangspunktet ikke forbudt å fange agnfisk i et vann/vassdrag og bruke det i et annet, forutsatt at agnfisken er død, og det ikke er påvist noen smittsomme fiskesykdommer i vassdraget hvor agnfisken hentes fra. Det er heller ikke noe forbud mot bruk av saltvannsfisk som agn i ferskvann. Vi oppfordrer allikevel til at agnfisken fryses før bruk i annet vassdrag, for å være på den sikre siden.

Dersom vassdraget som agnfisken hentes fra er smitteerklært f. eks. med G. salaris, krepsepest e.l. stiller imidlertid saken seg anderledes. Da vil en slik overføring være forbudt. For Østfold sin del betyr dette i praksis at man ikke har lov til å ta med seg agnfisk (død) fra Glomma og Store Le (krepsepest) og bruke den som agn i et annet vann/vassdrag.

Det er imidlertid viktig å minne om at dette ikke gjelder fiske etter anadrome laksefisk (laks og sjøørret) i ferskvann. Til fiske etter laks og sjøørret i ferskvann er det bare tillatt å bruke mark, sluk, spinner wobbler og flue. I sjøen kan det i tillegg benyttes annet organisk agn f.eks. agnsild, akkar m.m..

Håper dette var klargjørende.

Mvh

Leif R. Karlsen

-----Opprinnelig melding-----

Fra: Haavard Skjelstad [mailto:Haavard@.............]

Sendt: 23. januar 2005 19:06

Til: Karlsen Leif Roger

Emne: Agnfisk fra andre vann

God formiddag, Karlsen!

Du har tidligere vært behjelpelig med gode svar om både sjøørretfiske i fjorden og garnfiske i Visterflo. Prøver meg derfor hos deg igjen!

Denne gangen er det bruk av agnfisk det gjelder. Diskusjonen går på hvorvidt det er tillatt å bruke agnfisk tatt i annet vann enn der det skal fiskes. Vi er enige om forbudet mot bruk av levende fisk. Videre mener vi det er tillatt å bruke saltvannsfisk som agn i ferskvann. Det springende punkt er som nevnt hvorvidt man kan frakte død fisk fra ett vann til et annet. Vi snakker om vassdrag som ikke er gyro-infisert. Nedfrysing vil vel begrense en eventuell smittefaren men kanskje ikke eliminere den?

Med vennlig hilsen

Håvard Skjelstad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har det gått med sørven her?

Litt spent på om parasitten også finnes på disse.

***Tråden er reaktivert. -SMS***

EDIT: Maser litt mer her jeg...

Skjønner jo at du har noe annet å drive med Dr. Fish, men det tok så kort tid (bare 4 dager) fra da du fikk solabbor og sørv til du kastet ut brannfakkelen om den gyro lignende parasitten som du fant... og enda har vi ikke hørt noe om sørven.

Har du hatt tid til å kikke på de enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det ser ut til at det tar litt tid for "DR.Fish" å svare på spørsmålet.I mellomtiden har jeg kontaktet folk som bor i området.

De kan fortelle at både sørv,solabbor og suter lever i beste velgående og har gjort det i de siste årene.

En akvarist har jo også lagt ut et bilde av solabborer han har fanget i den aktuelle dammen og de ser jo svært så vakre og friske ut.

Så i den grad det finnes parasitter i den aktuelle dammen ser det ikke ut til å påvirke de aktuelle artene i dammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok vi avventer svar fra Dr. Fish før vi tar en slik konklusjon.

Selv om ikke sørven og suteren fra det aktuelle vannet er smittet (av noe farlig), vet man ikke hvordan en eventuell parasitt/virus kan påvirke andre fisk.

For alt vi vet var det aktuelle vannet for 10 år siden et skikkelig godt ørretvann. Så kom solabboren inn med sine parasitter som smittet over på ørreten, som så døde ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo litt hobbypreg over arbeidet med solabborene da det har vært nokså mye annet på jobben i det siste, men fiskene er i hvertfall undersøkt. Det jeg har funnet er den tidligere omtalte haptormarken Ancyrocephalus sp. Denne sitter det opptil 100 stykker av på en fisk. Det vil jeg si er ganske mye. Videre er gjellene på fiskene kraftig infisert av en flagellat - Cryptobia sp., av en ciliat som muligens tilhører slekten Tetrahymena, samt av en type flagellat i fam. Bodonidae ("Costia"-liknende for de som skulle kjenne til den). Jeg har ikke funnet noen innvendige parasitter i fiskene.

Bortsett fra haptormarken kan de andre parasittene ha vært i dammen før solabborren ble introdusert.

Holder på å skaffe meg litteratur for å få bestemt haptormarken til art. Har fått tips fra en engelsk parasittolog om aktuelle bøker. Får prøve å skaffe disse. Helt uavhengig av hva jeg måtte komme frem til er det ganske interessant å lese europeiske artikler om effekter av importerte/innvandrete fiskearter. Her trekkes faktisk vår venn L. gibbosus frem som en av de verre i klassen. Svært ofte nevnes den i samme setning som ordene "invasive" og "pest". Spesielt i Spania har den vært problematisk. Sammen med bass, har den utkonkurrert lokale fiskearter. For de av dere som hadde håpet på en spennede sportsfisk kan det også være greit med litt kaldt vann i blodet. Det er tydeligvis ganske typisk for arten at den i Europa danner tette bestander av småvokst fisk som blir kjønnsmoden på et tidlig stadium. Selv om vektpotensialet er hyggelig nok (over kiloen), er det fisk av typen vi ser i "vår" isdam som er typisk. Sånn bortsett fra at det er ulovlig, noe som enkelte tydeligvis bryr seg mindre om, er det såvidt jeg kan se ingen argumenter for at solabboren bør spres til andre dammer og vann. Jeg vil også trekke frem et argument fra en artikkel jeg leste senest i dag. Bevisst/ubevisst spredning av arter ble trukket fram som den største trusselen mot lokale økosystemmer, nest etter habitatødeleggelse. Det kan jo være greit å ta med seg om man synes solabboren hadde vært hyggelig å ha i flere isdammer. Vil bla. tippe at en aggressiv alteter som solabboren ikke vil være yndlingsnaboen til våre salamanderarter. Vil tro at enkelte av Askers/Røykens isdammer er oppholdssted for disse. (Står vel på rødlista over truede/sårbare amfibier begge to).

Har planer om å skrive en liten vitenskapelig artikkel om undersøkelsene av solabboren. Synes jeg trenger litt større materiale og venter til våren med å hente flere. Da får jeg også tid til å undersøke sørven, som jeg ikke har fått kikket på enda. kommer tilbake med mer info når jeg har artsbestemt haptormarken. Skal kjøre genetiske analyser både på den og på fisken.

Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.