Gabrielsen på "rekreasjonstur"

[Gabrielsen]

Noen ganger drar man på fisketur for å prøve å sette nye rekorder, andre ganger for å prøve seg på nye arter, teste ut nye metoder, utforske nye steder eller for å få gleden av å lure "vrien" fisk eller fighte sterk fisk. Men noen ganger tar man fiskestanga med seg og rusler opp i skauen rett og slett for bare å "koble av" litt. Det er mange som stadig vekk gjør slikt. Og de mest ekstreme av disse kjennetegnes ofte ved at de sitter avslappet (uten snøret i vannet) og drikker kaffe selv om fisken vaker . De kan også stoppe og prate i en halvtime om løst og fast med tilfeldige folk de treffer på oppe i skauen, og kan også bli stående å stirre på fugler, dyr og t.o.m. blomster i mange minutter.

Slikt tar jeg meg vanligvis ikke tid til med mindre fisken absolutt ikke er på hugget. Er jeg på fisketur vil jeg fiske! Men i går følte jeg behov for en slik "rekreasjonstur". Tenkte i hvert fall at jeg skulle teste hvordan det var. Jeg valgte å dra til et lite vann i Lillomarka hvor jeg viste det var mye fisk av liten størrelse - perfekt for en slik tur. Det tar ca 3 kvarter å gå (i bedagelig tempo) til vannet, så det ble en fin rusletur også, og jeg stoppet faktisk opp og pratet i nesten et kvarter med et par fiskere jeg møtte på - selv om fisken sikkert vaket som besatt i det vannet jeg skulle til.

Vel framme ved vannet registrerte jeg at det vaket fisk både her og der og de så ikke ut til å være plagsomt store heller. Helt perfekt! Jeg rigget til slukstanga med søkke og mark i en fei slik at jeg kunne ha snøre ute mens jeg i ro og mak rigget til fluestanga. Det med slukstanga er egentlig genialt for småstressa fiskere. Når man står med fluestanga og fisker kan slukstanga stå støttet mot et tre, med mark på kroken og klart til å kaste uti. Og i det telefonen ringer og det er en samtale du må ta, kan du slenge uti marken slik at du med større ro kan skravle de nødvendige minuttene i telefonen. Kanskje er det ørret på kroken når samtalen er ferdig. Kan også være greit å ha dersom man må utføre lengre operasjoner med flueutstyret, f.eks lage ny fortom eller frisere litt på en av fluene. Og skulle man finne på å sitte stille på bakken eller stolsekken og drikke kaffe og spise kjeks (f.eks) er det i hvert fall greit å ha noe uti vannet så man ikke stress-drikker og stress-spiser så man får brannsår og smuler i halsen. Selv om dette var rekreasjonstur kunne jeg jo ikke riskere det!

Jeg rakk ikke å rigge ferdig fluestanga en gang før jeg så snøre bli dratt ut av haspelsnella. Bra start tenkte jeg og gjorde tilslag. Og akkurat slik det skal være på en rekreasjonstur var det ikke tunge rykk og heftige utras som møtte meg, men småristing i andre enden. Jeg lot fisken svømme litt til høyre også litt til venstre - også løftet jeg den opp. En pen liten ørret. Jippi!!! Nå følte jeg den barnslige gleden over å få småfisk som jeg hadde da jeg var liten og la grunnlaget for den uhelbredelige fiskegalskapen jeg har i dag. Må nesten være som alkoholikeren som tenker tilbake på sin første øl, eller den spilleavhengige som tenker tilbake på da han/hun sendte sitt første kronestykke av gårde mot "7-ern". Fisken var vakker og og fin som en markaørret skal være, og etter å ha foreviget øyeblikket med kameraet fikk den friheten tilbake. Den vinket mot meg med halen i det den svømte ut, akkurat som om den takket meg for at den skulle få en sjanse til - neste gang skulle den ikke være like lettlurt! Vi får se tenkte jeg...

Så var fluestanga ferdig rigget og i enden av snøret satt en montanalignde flue i str 14. Det var ikke noe særlig plass til baksleng men det gjorde ingenting, for jeg liker best å smygkaste på fisk som beiter langs land. Kastene ble lagt sidelengs og bare noen cm utenfor sivkanten 7-8 meter unna meg smalt det til !!!!! En ørret hadde tatt flua og kampen var i gang! Treerstanga bøyde seg mer enn bare litt og ørretens kjempet mer enn man skulle tro en ørret på den størrelsen kunne greie. Nå skjønner hva de mener - de som sier at det å ha en markaørret på kroken er som å oppleve en tornardo, en atombombe, begge verdenskrigene og konsert med Dimmu Borgir på en gang!!!! Den trodde vel den kjempet for livet, for den kunne jo ikke vite at jeg var på "rekreasjonstur" og at ingen skulle dø denne gangen.

Men litt senere måtte den gi opp, og selv om den skulle få friheten tilbake måtte den finne seg i å bli avfotografert sammen med fiskestanga som nedkjempet den.

Etter dette viste det seg at småabboren i vannet oppdaget fluene mine, og i perioder nappet det på hvert eneste kast. Dette måtte da være rekreasjon tenkte jeg da jeg dro opp og slapp ut igjen den ene lille abboren etter den andre. Nesten så jeg angret på at jeg ikke hadde med primus og stekepanne så kunne jeg hatt en riktig god kveldsmat der oppe i skogen.

Vel, her står jeg og fisker, glad og fornøyd. I flotte omgivelser.

Og jammen smalt det ikke på enda en abbor akkurat da.

Da det ble mørkt forlot jeg vannet. Hovedsaklig fordi jeg skulle tidlig opp i dag. Takk for meg, Skogsvann. Gleder meg til vi sees igjen.

Endret July 17, 2006 av Gabrielsen

[Jørgen]

Du vet hvordan du skal kose deg du Svein! Fint bilde av abboren også...

[permagnar]

Aaah. Det var bra rekreasjon å lese denne rapporten også! Du har glemt "rapportkonkurranse" som undertittel Bra jobbet, Gabrielsen!

[Blydonkern]

fin rapp Gabbe

Trodde jeg skulle få lese om den derrre japse dassen og din "rekreasjonstur" der du "dret" deg ut godt LOL

[Gjest gjørs]

Fantastisk å lese om rapporter som beskriver den fiskegleden vi alle har startet med. En tur til et tjern med småabbor eller ørretfiske etter pinner som rister villig i stanga er fantastisk morro iblant. Minnene strømmer tilbake.

Se å føy på rapp.konk. i underteksten mann, det var en knallfin rapport.

[lurven]

fineste rapporten jeg har lest på lenge!

[Gabrielsen]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Legger til "Rapport konkurranse" selv om det ikke var motivet for å skrive rapporten fra turen. Det var mere det å prøve å lage en noenlunde underholdende rapport fra en fisketur med beskjeden fangst fra et forholdsvis lite spennende vann. Og samtidig prøve å skildre litt av gleden med å fiske i et slikt vann.

[svenna]

Det var nok en finfin raport, Svein.