erik
-
Innholdsteller
5 583 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
609
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av erik
-
-
Jeg har heldigvis også min på henger, men har opplevd "halvdruknet" båt engang jeg glemte å sette i bunnproppen før sjøsetting....
Utolig kjedelig uansett, når drømmen endelig er oppfylt. Har du/ forhandler funnet ut av hva årsaken var? Hvor tar den inn vann? Litt avhengig av design og hva som er montert kan det være greit å sjekke selvlensen, boltene til påhengeren og ikke minst der du har festet reciveren/svingeren til ekkoloddet. Alle steder hvor det er laget hull i skroget er potensielle problemområder. Selvfølgelig litt sent nå, men det er lurt å ta en lommelykt å sjekke alle slike steder fra innsiden mens båten ligger på vannet. Kommer det en dråpe fra et slikt sted er det nok til at man bør demontere og legge på sicaflex før man setter ting på plass igjen. Dette kan være litt vrient på båter med doble skrog, men bør gjøres med jevne mellomrom uansett.
I utgangspunktet bør man være forsiktig med åpne batterier i båt, trodde det meste av båter i dag kom med batterier av geletypen? På bildet ser det ut til at motorhuset har gått klar av vannet, hvis ikke kan du ha endel korrosjonsproblemer å se frem til. Er ellers enig med andre her i at du bør vurdere å heve kjøpet, du skal i hvertfall ha et solid prisavslag.
-
Ja, jeg har nå kjøpt meg ekkolodd for å bruke på isen, så jeg skal nok lete etter kanter hvis det blir gangbar is der i vinter da. 6-7 m er jo temmelig dypt i Vannsjø.
De gjørsene du har fått på isen, har det vært på balansepilk, eller noe annet? Har selv fått på balanse og på "stor pimpel" med hode av liten agnfisk på den ene trekroken. Begge deler brukes mye under isfiske etter gjørs i Amerika.
Lykke til med ekkolodd. Brukt riktg, kan det gi en merkbar økning i snittstørrelse på fisken.
De gjørsene jeg har fått har tatt en shadjigg. Men det har sikkert sammenheng med at det er det jeg primært bruker..... Har fått noen på balanse også, så om gjørsen har noen preferanser her er usikkert. Jeg bruker mye shadjigger på 5-7cm, og setter gjerne på en ekstra treblekrok for å bedre krokningsprosenten når det er kaldt i vannet. (Dropper med andre ord den om sommeren). Jeg tror dog det viktigste er å aktivt oppsøke fisken, nettopp fordi den ikke gidder å flytte seg noe særlig når det er kaldt. Etterhvert finner du ut av noen "hotspots" og så gjelder det å borre mange hull på disse, gjerne med så lite som 2-3 meters mellomrom. Skal fortsette å teste agnfiskvarianten, men pga fødsel blir det nok et lite opphold i testingen fremover. 
-
Får slenge meg med jeg også: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=50732
02 Erik
-
Fikk dere gjørsene på dypt vann?
Og agnfisk: Prøvde dere å fiske agnfisk, eller brukte dere bare de dere fant?
I Vansjø er "dypt vann" relativt.
Vi fikk de på 6-7m. Jeg har fått gjørs på isen flere ganger, og også fra båt selv når vanntemperaturen er lav. Min erfaring er at de naturlig nok er litt sløve, så man må treffe fisken veldig presist for å få den til å ta. Bommer man på fisken med 1-2 meter er det nok til at den ikke viser interesse. Rolige bevegelser er også å foretrekke, med innlagte pauser på et sekund eller tre, slik at fisken "rekker" å ta. Som regel finner jeg gjørsen på 5-10m nå, på steder hvor det er merkbare undervannsterskler. Ekkolodd er med andre ord kjekt å ha, ikke for å se fisken, men for å finne tersklene. Rask dybdeendring fra 3-5m til 5-7m ser ut til å være det ideelle. Det er drag i vannet i Vansjø nå, siden elva går, og da er også min erfaring at strømsiden av terskelen er best. Det idelle er altså en terskel hvor vannet drar mot terskelen, og hvor det er 5-7 meter for så å stige raskt til 3-5m. Den store abboren tok dog på lesiden av en terskel, så det er bra å prøve seg litt frem også.Vi brukte agnfisk som vi fant etter skarvens herjinger. Montert på jigghoder av typen "fireball" som har to fester for sena. Ett feste for sena til stangen og et hvor man knyter en senestump med en treblekrok på som man setter i siden på agnfisken, vanligvis rett foran gattfinnen. Setter man kroken for langt bak, mister agnfisken gangen i vannet, setter man den for langt frem misser man forsiktige hugg (og de er i flertall nå). Det har stått flere artikler om dette fisket i svenske sportsfiskeblader, så et nettsøk bør gi resultater. I følge noen svenske sportsfiskejournalister er dette det klart beste "våpnet" mot vintergjørs. Ikke ulikt Drakowitchtacklet, men enklere.
-
En flott rapport, Erik.
Men å si at dere avsluttet med en "flott" abbor (hvis det er den som er avbildet), er vel å ta litt hardt i?
Takk. Ja den var kanskje ikke flott å se på, men størrelsen var "flott".
-
Åpen småbåt i desember er ekstremsport. Uansett kom Stian og jeg frem til at det var det beste alternativet, siden isforholdene ikke er noe særlig å skryte av her enda. Jeg var i Oslofjorden i går, og siden forandring fryder, ble det Vansjø i dag. Utstyrsvalget bestod av pilkestikker, multiplikatorsneller, shadjigger, balansepilker og etterhvert agnfisk. Vi hadde forresten på oss like luer og flytedresser, så neste gang får vi ringe hverandre først for å koordinere antrekk... (Not)
Vanntemperaturen lå på 3,5-5 grader, så vi forventet tregt fiske. Det var det også, men totalt ble det to gjørs og to abbor. Balanse og shadjigg ga en gjørs hver, shadjiggen ga også en abbor. Agnfisk ga den største abboren.
Stian fikk den første. Det passet godt at han på forhånd sa han ønsket seg en gjørs:
Neste var en abbor i størrelse M:
Så fulgte en gjørs til, noen centimeter større enn den forrige. Enda godt, jeg kan ikke la lettmatrosen få større fisk enn meg.
Vi flyttet litt på oss, inn i et trangt omåde som har gitt meg fin gjedde tidligere. I det vi kommer igjennom trangen og ut i åpent område, støkker vi to skarv på matjakt. De var tydeligvis mette og gode, for de brukte enda lenger tid på å komme i luften enn normalt. Årsaken så vi når vi kom nærmere, ekkoloddet var svart av småfisk, og det fløt opp 3-4 døde lauer som bar preg av "mishandling". Agnfisken var sikret.
Vi avsluttet med en flott abbor. Den tok en laue rigget på 20g jigghode med ekstra treblekrok:
-
Hver desember prøver jeg å få en tur i fjorden for å fiske torsk. Når jeg så fikk en melding fra Karl Johan at han var tom for torsk i fryseren, var det unnskyldningen jeg trengte for å komme meg ut.
YR meldte 7m/sek, 7mm nedbør og tre plussgrader, men pytt sann man har da klær.Avreise fra Oslo 07.00, møte med svensken i Moss 08.15 og klargjøring av båt. På vannet ca 09.00. Grunnet blåsevær startet vi dagen i le på innsiden av Jeløya. Et par timer senere kunne vi konstatere vannfarge av typen grums, og en mikrotorsk. Heldigvis løyet vinden (som meldt, kudos til YR), så vi kunne søke ut til utsiden av øya. Mellom Jeløya og Bevøya fikk vi de første over kiloen. Som ventet stod de helt opptil fjellet og var stinne av krabber. Ingen matmangel i hvertfall. Vi testet også utsiden av Bevøya, hvor vi fikk bra med fisk. Totalt fikk vi 15-20 torsk, dessverre mest microtorsk (som ble sluppet ut igjen). Noen rundt halvannen ble det dog, så KJ fikk med seg noen middager hjem.
Fornøyd svenske.
Meg med en av de mest fargede taretorskene jeg har sett på en stund.
Vanntempen varierte mye, fra 3 til 8 grader. Ca 6 meter sikt på utsiden av Jeløya, ca 10cm sikt på innsiden. All fisken tok på shadjigger.
-
De(n) ønskes hjertelig velkommen fra min side i hvertfall. Tenk å høre ulvehyl på overnattingstur i (oslo)marka
-
Tjener jeg på å kjøpe fiskeutstyr i sverige en på nette i norge?
Trust me; du tjener svært lite uansett hvor du kjøper fiskeutstyr.
Det er helt klart penger å spare på å handle på nett (utenlands), men i praksis må du sammenlikne på hver enkelt ting. Det kan være gode tilbud på ting i norske nettbutikker, som gjør at prisforskjellen forsvinner. Husk også å tenke på fraktkostnad og moms.
-
Til torsk er det, etter min mening; en ting som gjelder og det er Jigg. Kropper fra 5-6 cm og oppover er bra, og så varierer du bare tyngden på hodene etter fiskedypet. Grunt= lett hode og omvendt. På grunt vann er varianter med dobbel hale (ofte kalt twirly) fine, siden de "svever" i vannet og derfor ikke setter seg fast i bunnen så fort. På dypere vann er vanlige jigger eller shad min favoritt (shad=fiskeliknende). På høsten, når torsken kommer opp på grunna går det derfor mye i twirly og shad på jigghoder rundt 10-25g. Fargevalget er litt opp til den enkelte, men noen farger er basic: Hvit og gul ved dårlige lysforhold på grunna, røde eller brunlige ved bra lys. Shadsene bruker jeg primært i gul med rød rygg, eller grå med sort rygg.
Det store poenget med jiggen er at du kan fiske langt saktere enn en sluk uten bunnapp. Torsken om høsten er gjerne ute etter krabber, og da er det på bunnen du må fiske.
-
det er sånn uansett dybde osv.. så skal jo liksom være fine buer liksom..
Ser ut som støy? Jeg kjenner ikke dette loddet, men har du sjekket innstillingene som påvirker filtreringen av signalene/ følsomheten? Står loddet innstilt på saltvann (hvis du kan endre dette)?
-
Fisket på en mindre art i samme familie i Botswana. Leste også en bok om fisket etter Goliath mens jeg var der, med drøye bilder av fisk på 40 kg.
-
Sjekk denne: http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=19586
Er i grunnen to fangstmetoder som går igjen, teiner eller åtepinner. Teine fungerer greit, og agnes opp med feks fisk.
Åtepinne er en pinne/ kjepp som du fester et åte til (jeg har brukt vanlig snor og en fiskebit). Så setter du ut noen slike pinner og setter deg på land og venter. Halve poenget er å gjøre dette på såpass grunt vann at du når ned til krepsen med hendene eller en håv. Når jeg har gjort dette har jeg brukt vadebukser og håv og sjekket pinnene en gang hvert 30 min eller så gjennom natten. En vanntett lykt eller hodelykt er et must. Gjør man dette sammen med andre er det veldig sosialt, med tilhørende kaffebål, og spising av kreps gjennom natten.
Krepsen kokes levende, gjerne med endel dill og litt salt i vannet. Du kan la krepsen gå et eller to døgn i en balje før du tilberedning, så ser den mer delikat ut. (Den tømmer tarmen, som ellers ligger som en mørk streng langs kroppen under skallet). Kreps med mykt skall bør settes ut igjen, eller få en bøtte for seg selv, så ikke de andre i balja spiser den opp... Selv har jeg alltid satt ut igjen kreps med mykt skall, uten at jeg helt vet hvorfor. (Synes synd på stakkaren kanskje....)
Som du sikkert vet er det kreps i Vansjø, men bestanden er ikke det helt store. Husk minstemål! Krepsen blir ikke kjønnsmoden før ca 7 cm.
-
Det som faktisk er bra med denne saken, er negativ presseomtale av næringen. Mitt inntrykk er at de fleste nordmenn fortsatt ser på fjøsfisk som noe feiende flott som det ikke finnes negative sider ved. Så all negativ omtale av næringen som når ut, er positivt i min bok.
-
1. Good places for Fjord fishing/Sluk fishing in or around Oslo area ( within 50-60 km radius)
2. Good place for freshwater fishing in or around Oslo area (within 50-60 km radius)
3. Good place for Bite fishing both for sea waters/fjords fishing and freshwaters.
For freshwaterfishing around Oslo www.ofa.no is a good place to start. These guys cultivate most of the lakes around Oslo. They also have a book called "Fiskekartbok" wich contains information on all the lakes and streams their license covers, and what you are likely to come in contact with in those waters. It`s in norwegian, but if you know the norwegian names of the most common fish here, you`ll be able to get a lot of good information out of that book.
For the fjord, this will give you an idea of where to start: http://www.villmarken.net/tips-om-fiskeplasser-i-oslofjorden.39996-943.html Still in norwegian though, so knowing the norwegian names of the common species will help a lot.
Good luck!
-
Den jeg beskrev over er ikke mer 3 år, og han har hatt prob fra 2året, det er jo litt drøyt av en produsent og si at en må slutte å kjøre på tomgang å fiske, det går ikke.
Kjøpsloven tilsier at en påhenger skal vare i 5 år eller mer. Ved mindre det står tydelig i bruksanvisningen at motoren ikke skal brukes til dorging (og det gjør det ikke), har han all rett til å heve kjøpet siden dette virker som et problem selger ikke klarer å utbedre. (Forutsatt at han har fulgt serviceintervallene.) Det som blir dyrt, er problemer som dukker opp etter 5 år.
I bruksanvisningen til påhengeren står også hva som skal gjøres, til hvilke intervaller. Skulle det ikke gjøre det, er det selgers problem, siden det ikke kan sies at vedlikehold av en motor er "allmennkunnskap". Jeg mener uansett at bytte av gir- og motorolje samt oljefilter bør gjøres minst en gang i året. Motoren bør helst også ferskvannskjøres hver gang den har vært i saltvann, selv om dette ikke alltid er like praktisk. Motoren bør i hvertfall ferskvannskjøres når den skal stå ubrukt i lengre perioder. I forbindelse med at man bytter olje, er det også naturlig å presse inn nytt fett i alle fettnipler, samt ta av propellen og gjøre ren propell/aksling og sette inn med fett. Jeg sprayer over motoren innvendig med oljeholdig spray noen ganger i sesongen, det hjelper mot korrosjon. Er oljen beksvart når du skifter den, bør du bytte oftere. Er oljen melkehvit, har du en vannlekkasje, noe som bør følges opp.
Når du starter motoren er det viktig at den får gå ett minutt eller to på tomgang før du gir bånn pine, slik at motoren når en brukelig arbeidstemperatur før den presses. På samme måte bør den få gå på tomgang etter at du har kjørt på høyt turtall, før du stenger tenningen, slik at motoren ikke mister kjølevannet når den er kokvarm.
-
Det heter vel fremdeles båtførerprøven, ikke havfiskerprøven.... er ikke alle som bruker båt som er intresert i fisking vet du...
Det er selvfølgelig riktig. Men samtidig er det mange som har en harpe el liggende i båten. Når jeg tok prøven for 15 år siden, var det både info om seiling, bruk av flaggsignaler og en masse annet som jeg aldri har hatt bruk for. Det er sikkert mange som har hatt bruk for dette, men siden dette ikke gjelder meg (har ingen planer om å kjøpe seilbåt eller signalflagg) burde jeg kanskje ha sluppet unna den delen av pensum? Hvis man hadde litt om fisking i pensum så kanskje folk til og med hadde skjønt at det ikke er lurt å krysse rett bak en båt med stenger stikkende ut til alle kanter....
Nå kom jeg litt ut på viddene her, men poenget var altså at en ikke ubetydelig del av oss som har båt, fisker en gang i blant.
-
1. Det er ikke noen hemmelighet at det meste som prduseres i dag har kortere forventet (problemfri) levetid enn eldre (enklere) mekanikk.
2. Båtmotorer er i utgangspunktet designet for å brukes under helt andre forhold enn det de fleste av oss her driver med.
Tomgangskjøring har, over tid, aldri vært bra for en motor og når du legger til at motoren er designet for "varmt" kjølevann er konsekvensen at en dorgemotor her i nord jobber med for mye kjøling. Resultatet er kort levetid. Så kan man selvfølgelig rive seg i håret over at ingen lager en motor som passer til dorgefiske i Norge, men slik er det bare. For meg har konsekvensen av dette vært at jeg bytter motor med 5-6 års mellomrom. Sure penger, men resultatet har vært (tilnærmet) problemfri drift.....
-
Jeg heller nok også i retning av at en generell sertifisering er unødvendig. Ikke minst med tanke på det som nevnes om at vi er velsignet med generelt gode ressurser.
Men laksefiske er nettopp en type fiske hvor det (i hvertfall til visse tider) er flere som ønsker å fiske enn det er fisk/plass til. Så kanskje en sertifisering for laksefiske hadde vært en ide? Et slik sertifikat kan dessuten knyttes opp mot fisketrygden, slik at man kun har gyldig sertifikat når trygd er betalt og vice versa. Da kan i hvertfall ikke folk skylde på at de ikke har hørt om regler og begrensninger lenger....
Samtidig synes jeg det kunne vært naturlig at pensum til båtførerprøven også omfattet regler rundt minstemål etc.
-
Eldre båtmotorer er ikke min sterkeste side, så her får du sikkert langt mer vettuge svar enn fra meg. Men det er et par ting som kanskje kan være greit å nevne:
Uansett er det første du bør sjekke om det er dynamo i motoren, og om det er liv i denne. Finn også ut om den gir uregulert vekselsstrøm for da trenger du en likeretter og helst en spenningsregulator også. Til å måle dette, trenger du et voltmeter. Typen kontakt som passer i påhengeren kan helt sikkert en Yamahaforhandler hjelpe deg med. (Ta et par bilder og vis frem hvis ikke du vil drasse med deg motoren.)
Når det kommer til resten, er det mange muligheter. Kabeltypen er ikke viktig, vi snakker om begrenset spenning her. Bare pass på at du bruker brytere og kontakter som er beregnet på å stå i åpen båt, så ikke korrosjonen kommer og tar deg. Hvis båten ligger ute, kan det være kjekt med en form for hovedstrømsbryter mellom batteriet og resten av elektronikken, for å hindre utlading når du ikke bruker båten og for å begrense korrosjon. (Særlig kombinasjonen saltvann og strøm har mange artige sider.) Hvis ikke elektronikken har sikringer i en eller annen form, skader det ikke å legge til dette heller.
Jeg har selv klart å kortslutte systemet i båten min (plasten på en ledning hadde en skade, vannsprut og en Leatherman på avveie fikset resten) og da var det greit å kunne bytte en sikring i steden for kartplotteren. Litt ulik kostnad kan man si....
-
Som andre har vært inne på, er CE-godkjenning nærmest en vits, som på ingen måte sier noe om kvalitet/sikkerhet på (slutt-)produktet. Personlig synes jeg det er synd, at denne ordningen har kommet på plass. Både fordi den sperrer endel produkter ute fra markedet, men også fordi den gir falsk trygghet for sluttbruker. Vi har sett flere eksempler på båter som er CE-merket, men som ikke holder mål i det hele tatt.
Korriger meg hvis jeg tar feil her, men jeg mener at det er fult lovlig å ta inn en båt som ikke er CE-godkjent, men du har ikke lov til å selge den videre? Hvis man vurderer å importere båt med henger, kan det også være en ide å sjekke om det er mulig å få registrert/typegodkjent hengeren i Norge, så du slipper å kjøpe ny henger.
-
Ja en kompis gav meg ei gammel ambassadeur snelle han hadde i sommer, og siden da har jeg hatt dilla på det. Så når jeg kjøper nytt nå blir det multisnelle. De revo'ene skal vist være snille med lette sluker :-)
I så tilfelle bør du selvfølgelig ha en stang som er beregnet på multi. Generelt sett er det lettere å unngå snørevase med multien når stangen ikke har toppaksjon, og da faller Series One bort. (Selv om det finnes flere multistenger i den serien). Fra Berkley er det Lightning Rod som jeg synes fungerer best med multi, bare skygg unna billigvarianten, den har lett for å være vel vinglete. Billigvarianten har dårligere karbonmiks i stangemnet. Men det finnes selvfølgelig andre merker enn Berkley da...
-
I "stangskogen" min er det typisk en 10` Berkley Series One 3-15g jeg bruker til sjøørret. Stangen er underklassifisert, og er i praksis nærmere 5-20g enn 3-15g. Siden denne stangen har utpreget toppaksjon, bruker jeg den også mye til fiske med jigg etter abbor, smågjedde og gjørs (sistnevnte har jeg skjønt at er det dårlig med i din del av verden) og popperfiske. Ikke minst er den min favoritt til havabbor og makrell, men de fiskeslagene er neppe heller aktuelle for deg? Den er dog med meg på "vanlig" ørretfiske også, på steder hvor jeg er avhengig av lange kast eller skal bruke ørretbombe. (Ellers er det en 1-7g på 6`6`` det går i) Den fungerer også greit til ymse former for meite, selv om en stang med dypere aksjon sikkert hadde vært enda bedre. Jeg har for eksempel brukt den til meite etter ørret, diverse karpefisk og flyndre, altså kan den brukes til alle former for lett meitefiske.
I prakis er denne stangen den stangen jeg bruker mest, så for min del er jeg ikke i tvil om at stangklassen dekker svært mye.
-
Tapping er vell også en av strategiene for å bli kvitt blågrønne alger?
Det stemmer, men det er altså ikke derfor det har vært tappet nå. (Tappingen er foreløpig avsluttet, det rant i hvertfall ikke i elva sist helg). Den tappingen du refererer til foregår tidligere i sesongen. Om det er "tappetaktikken" eller alle de andre tiltakene som har vært gjort, som virker er meg ukjent, men vannkvaliteten i Vansjø i sommer var bedre enn på mange år.
Den store akvariumtråden
i Forskjellig
Skrevet
Det finnes egen type silikon for akvarier, men sicaflex kan visstnok også brukes. Som andre har vært inne på, bør dette gjøres skikkelig hvis du vil at det skal holde seg tett over tid. Hvis det bare er en liten lekkasje (en dråpe eller tre om dagen) kan en nødløsning ala det du har gjort fungere en stund, men før eller siden slipper den nye silikonen taket i den gamle, og så er du i gang igjen... Tøm akvariet helt og la det tørke noen dager. Så gjør du rent med klut/svamp slik at du er sikker på at alle sandkorn er borte. Neste steg er å skrape av all silikon i den fugen som har gått lekk, rengjøre med avfettingsmiddel (feks aceton som nevnt) og fuge på nytt. La dette stå i romtemperatur en god stund (jeg lot det stå 2 uker, men det var på et 1000L+ kar med sprekk i bunnplaten). Les på pakningen hvor lang herdetiden er, og legg til endel for å være sikker. Varme er nøkkelen for god og hurtig herding.
Så fyller du i vann, tømmer og fyller i nytt vann igjen. Gjenta prosessen til du går lei, så noen ganger til.... Hvis du får lukt eller svak gråfarge på vannet er det bare å fortsette med vannskiftene. Når vannet ikke lukter eller farges etter å ha stått i karet noen dager kan du kalle deg akvariumsbygger.
(Ved mindre det har begynt å lekke et annet sted, noe det fort kan gjøre siden glassplatene kan beveges når du fjerner en fuge. Da kan man enten begynne på nytt med alle fugene, eller hive driten.)
Som du skjønner har jeg prøvd dette før, med blandet resultat.... Lykke til.