[Sene til SØ dorging]

Berkley Biggame ,38. Bruker de samme stengene og snellene til all dorging. Men til SØ bruker jeg som regel en fortom på ca 1,5m med ,30 fluorkarbon.

[Vansjø]

Gratulerer med ny båt! Egen skute åpner uendelige muligheter i Vansjø.

Vanntempen var 3,5 i elva sist helg, så dere er litt tidlig ute. Min erfaring er at det ikke skjer så mye før vanntempen passerer 5-6 grader. Alternativt kan pilking med balansepilker være et bra alternativ når det er så kaldt i vannet. Skal du dorge, er det saaaakte som gjelder, med woblere som tåler lav fart og har en litt rolig gange, SwimWhiss og Zalt feks. (Nå ble jeg litt usikker på stavingen her?)

[Kjøpe sykkel]

EWalle har faktisk et lite poeng når det gjelder Shimano, selv om uttryksformen sikkert kan modereres.

På de fleste sykler i gjeldende prisklasse, står Shimano for girsjaltere (de på styret) og kjedegir (gjerne kalt for- og bakgir). Resten av drivsystem og hjul er det som regel andre som står for. Over tid spiller det nada rolle om bakgiret (som er det folk pleier å se på) heter Alivio eller LX fra Shimano, eller X7 eller X9 fra SRAM for den saks skyld. Dette fordi ett kjede som kjent ikke er sterkere enn svakeste ledd, og dersom frikrans (de bakerste tannhjulene) og krank (de foran ditto) osv er dritt, vil girene dine fungere dårlig etterhvert uansett. Du får som regel det du betaler for. Skal man kjøpe sykkel etter et prinsipp om at ingen girdeler skal være under feks Deore, og at resten av sykkelen skal være av samme kvalitet, ser du på en sykkel til over 10` lett.

Når det gjelder spørsmålet om skivebremser, er rådet mitt enkelt. Ligg unna! I denne prisklassen er skivebremser tull. Skivebremser er først og fremst et poeng hvis du sykler sti (slik som jeg), eller om vinteren. I begge tilfeller er det gode (les; dyre) hydrauliske skivebremser som gjelder. Kjøp en sykkel som har prioritert andre ting på budsjettet enn skivebremser. Ett sett med virkelig gode og lette skivebremser koster like mye som hele sykkelbudsjettet ditt.

Ønsker man å få mest mulig girutstyr for pengene, og kan leve med myke rammer, dårlige dempegafler og skjeve hjul, er det flere merker som har spesialisert seg på dette. De fleste kjøper faktisk sykler av denne typen, og er fornøyd. Særlig i lavere prisklasser, kan det faktisk være en god ide å gjøre denne prioriteringen, siden det folk pleier å klage mest over nettopp er girene på sykkelen sin.

Uansett så er trikset for å få girutstyret (og alt annet) på en sykkel til å fungere godt over tid, å vedlikeholde ting skikkelig. Uansett hvor bra sykkelen din er på papiret, så kan du fint få den til å knele i løpet av et års tid hvis du aldri vasker, aldri smører, aldri retter hjul, aldri justerer gir eller bremser, ikke bytter slitedeler og lar den stå utendørs.

[Kjøpe sykkel]

Dette høres litt brutalt ut, men siden du legger inne et sykkelspørsmål på et fiskeforum, bør du sannsynligvis kjøpe sykkel i en butikk. Netthandel, auksjoner og bruktkjøp anbefales ikke (av meg ihvertfall) hvis man ikke vet hva man ser etter, og hva ting koster å fikse etc. Men selvfølgelig kan du treffe på idioter i sportsbutikker også, og ende opp med en sykkel som er feks feilmontert. Fordelen er dog at du da har et sted å henvende deg hvis ting går galt.

Forhør deg i minst to butikker, og prøv en eller to sykler i hver. Det du ser etter er en sykkel som du liker sittestillingen på, og som du trives på generelt.

Om du vil ha hybrid (28" hjul) eller terrengsykkel (26" hjul) jul blir en smaksak. En terrengsykkel til 3-4000 er uansett ikke egnet for å sykle på noe annet enn grus og asfalt, ved mindre du er glad i å reparere ting.

Bortsett fra det bør det være muligheter for en brukbar deal på modeller fra 2007. Bare husk at det kan være en grunn til at akkurat den sykkelen endte som overligger...

[Nok en hard dag på jobben]

Tungt å dra opp dreggen ja... Du kan jo bruke bøye/ blåse og kjøre den opp?

[Vision Flywater Vadesko]

Jeg har brukt disse skoene i tre sesonger, og har vært godt fornøyd. De har riktignok vandret heden nå, men tre sesonger er ganske bra i min verden. Det kan være en ide å følge med litt på hvordan sålene ser ut inne i skoen, etterhvert som du bruker de. Vision har brukt noen skostifter i hælen, som over tid spiser seg igjennom innersålene i skoen. Dette er ikke noe problem når man er klar over det, men kan lage hull i buksene dine hvis ikke du følger med. (Og for alt jeg vet har de endret på dette nå.)

Som de fleste andre vadesko jeg har prøvd, måtte jeg bruke de noen ganger før de ble brede nok til føttene mine, men når den prosessen var ferdig ble passformen veldig bra. Størrelsen virket normal, kanskje bittelitt liten.

[Hvor tett er vannsøyle 3000mm?]

Her kommer en liten infotekst om vannsøyle og membraner. Håper det hjelper. :-) Teltduk regnes som vanntett ved 3000, men som du sikkert har erfart vil du bli våt hvis du kommer borti innsiden av et vått telt pga gjennomslag. Gode trelags membranjakker har en vannsøyle på 20000. Skal du bruke tøyet i drittvær bør du minimum ha et plagg som har en membran på 5000, og tapede sømmer. (Det hjelper lite om membranen er tett, hvis sømmene lekker).

Vannsøyle er et begrep på hvor høyt trykk vannet må ha for å gå igjennom membranen. Andre ting som er verdt å tenke på er kvaliteten på det som er utenpå membranen (altså det du ser utenpå jakken). "Glatte" stoffer samler mindre vann= mindre vann mot membranen= mindre sjans for å bli våt. Softshell og lignende stoffer vil (når impregneringen forsvinner), trekke vann. Hvis målet er å holde seg tørr og varm i flest mulig sesonger, er dette med andre ord ikke din jakke. Hvis levetid derimot ikke er så viktig, er den type jakker mykere og mer behagelig å ha på.

Sørg for at glidelåsene er dekket av en klaff, slik at det ikke kan komme vann igjennom glidelåsen. Såkalte vantette glidelåser, som er blitt veldig populære de siste to-tre årene, er kun "vantett" til du har slitt bort gummien som dekker glidelåsen. Klaffer som dekker, varer "evig". Prøv hetta på, og sjekk at den sitter komforabelt, og ikke faller ned i ansiktet ditt (noe som fort skjer når den blir våt.) Hetter med en stiv ytterkant holder passformen bedre over tid. Det er en fordel hvis hetta har mulighet for justeringer av passformen. (men også her må selvfølgelig sømmene være tapet)

Mikroporemembraner (feks Gore-Tex), puster kun godt så lenge jakken er tørr utenpå. Når luftfuktigheten utenfor jakken blir større enn luftfuktigheten inni, går pustevnen dramatisk ned. En annen ulempe, er at hvis fuktigheten utenfor plagget består av damp, vil fuktigheten går rett igjennom og inn til deg. Dette er årsaken til at man blir våt i rumpa hvis man setter seg på et vått sted, med en Gore-Texbukse.

Personlig bruker jeg alltid ytterplagg med Gore-Tex eller liknende på tur, så lenge det er plussgrader. Unntaket er hvis jeg vet jeg ikke skal bevege meg mye (altså ikke kommer til å svette mye), og det er stor sjangs for regnvær. Da trekker jeg i gummihyre, som er det eneste som holder uansett vær. Men dette blir fort klamt, så i praksis bruker jeg nesten bare dette i båten.

[Sovepose]

Det kan godt stemme at komforttempen på en pose har endret seg, rett og slett fordi at standarden denne måles etter har endret seg. De opprinnelige komfortemperaturene oppgitt av poseprodusenter var laget etter en slags "norsk standard", men nå er det EØS-standardisering som gjelder. På en ny pose vil det nå stå minst to komforttemperaturer, en for menn og en for damer. EØS-standarden er også vesentlig strengere enn den gamle standarden (les; mer riktig). Eksempelvis endret komfortemperaturen på Ajungilak Tyin Winter seg fra -20 til -12, hvis ikke jeg husker helt feil.

Vær dog obs på at hva slags pose som oppleves som komfortabel vil variere sterkt fra person til person. En sofagris (beskylder ingen her for å være det...), og en marinejeger har litt forskjellig oppfattelse av hva det vil si å være "komfortabel". Er man litt rund i formen, kan det også være greit å tenke på at man bør ha en pose som er tilpasset ens fysikk. Dersom du "sprenger" posen, klemmer du fibrene flate, og isolasjonen forsvinner.

Ajungilak bruker glidelåser fra YKK, som generelt er veldig bra, Får man trøbbel med en slik glidelås (produsenten står på hempen), er det bare å sende inn posen (vasket) via forhandler, og få den byttet kostnadsfritt.

[Oppblåsbar vest på isfiske?]

Jeg har erfart at jeg ikke kan gå på vannet... Min erfaring er at desto mindre ting og tang som kan henge seg fast, desto lettere er det å komme seg opp. Flytedress anbefales på det sterkeste. I tillegg til den opplagte fordelen ved å flyte, hindrer den at vannet trenger inn like fort som hvis man bruker jakke/bukse, og det er minimalt med ting som henger igjen mot iskanten.

[Havabborfilm under oppseiling....]

Bra film, med noen potensielle kultøyeblikk. Kampen mellom roer og elmotor var dagens humoristiske høydepunkt. Vi fikk også se hvordan man skal kroke en påle og en flytebrygge på sikker måte.

[Mjøsa 9-11.11.07]

Pris?

Kan vi ikke snakke om noe hyggelig i steden? Skroget er 1999, motoren er 2005 og hengeren er 2006. Jeg vet ærlig talt ikke hva dette vil koste nytt i dag, men 120.000,- (før pruting) er et grovt overslag. I tillegg kommer rigg, ekkolodd og annet snacks.

Men for å skryte litt, så er jeg strålende fornøyd med oppsettet. På grunn av begrensninger i bil og lagringsplass (det er ikke min bil på bildet), kan jeg ikke ha større båt. Med 50-hesteren og den stålpropellen som står på nå, gjorde den 32,4 knop (to mann og baggasje)og vi brukte ikke opp en hel tank engang på turen.

Man har klare begrensninger med en åpen båt i denne størrelsen, men det er endel fordeler også. Lett å lagre, lett å betale, lett å vedlikeholde, lett å håndtere for en mann, lett å dra med bil, stiller små krav til slipp, tåler juling (aluskrog), går som en kule og planer med 5 mann. Til gjengjeld må man kle seg som Michelinmannen og holde seg på land når det blåser.

[Mjøsa 9-11.11.07]

Etter en morsom Mjøsatur i mai, som riktignok gikk inn i turtypen "fint tur, lite fisk", var det på tide å prøve igjen. Vi mente vi hadde lært av forrige tur, så nytt stæsj var kjøpt, kart var studert, nettsteder var undersøkt osv. Kort sagt var forventingene til å ta og føle på når en oslogutt og en drammenser kjørte oppover på fredagen.

Det var rimelig sent når vi kom frem på fredagen, så vi ble fort enige om å vente med å sette ut båten til morgenen etter. En sixpack med dameøl senere lå begge og drømte søtt om stoooore fisk.

Morgenen var strålende, og båtslippen tørr og fin. Vi kastet i oss noen skiver og satte i gang.

Etter en snau time røsket det til i riggstangen. Der lå det en dorgeskje på 15 fot, sånn sirkus 30m bak båten. Min nye Tekota 600LC ga fra seg en deilig lyd, og turens første og største fisk var et faktum.

54cm.

Utrolig deilig start. På forrige tur hadde jeg kun ett napp, mens drammenseren sto for de to ørretene vi fikk, så jeg var rimelig fornøyd.

For å gjøre en litt lang historie (dorget i cirka 9 timer både lørdag og søndag) kort, så ble turen vellykket. Anders (drammenseren) fikk fisk:

Og jeg fikk fisk:

Og sånn fortsatte det:

Vi fikk totalt 5-6 ørreter. Ikke noen kjemper, så alle bortsett fra en (den på det første bildet) fikk friheten tilbake. Vi mistet en pen fisk på lørdag ettermiddag, men det er som kjent de største som man mister.... Vi stiller sterkt i mai igjen.

Og så en liten advarsel til sist: Når vi skulle ta opp igjen båten på søndagen var den tørre og fine slippen ikke så tørr lenger. Den var faktisk glasert, skikkelig skøytebane. Heldigvis hadde vi tilgang til spade og grus, for uten det hadde båten ligget i Mjøsa fortsatt. En bøtte med grovsalt og grus i skjønn forening, er en kjekk forsikring å ha i bilen på denne tiden av året.

[Vansjø 27.10.07]

Ventet på den der.

[Gjeddebilder]

Har litt erfaring med diverse norske rovfisk i akvarium, så her er litt småting som kan være greit:

-Små (opp til 1-2kg) gjedder spiser MYE. Det går fort med en ørekyte (ser ut som det er det du forer med) hver 2. dag. Etterhvert bremses veksten av størrelsen på karet ditt, og dermed bremser matlysten også.

-Mort er ideell matfisk når gjeddene blir litt større.

-Det beste er å ha karet et sted som gjør at temperaturen følger årstidene sånn nogenlunde. (feks i garasjen) Ved mindre du bruker et kjøleagregat, kan det bli en utfordring å holde fiskene med mat gjennom vinteren hvis akvariet fortsatt holder 20 grader. Når tempen kommer under 6-7 grader synker matlysten som en stein, og gjeddene spiser maks en fisk i uka.

-Det kan være greit å ha et kar til gjeddene og et kar til matfisken. Da har du bedre kontroll på "bespisningen", og kan rasjonere i perioder hvor det er vanskelig å få tak i småfisk.

-Angående størrelse på karet, kommer det ann på hvor store fisk du ønsker å ha. En gjedde på 500g produserer store mengder avfall (for ikke å snakke om møkka fra alle forfiskene), og et lite kar må derfor gjøres rent ofte (særlig hvis det står i stuetemperatur). 300L er et greit utgangspunkt for en gjedde opp til ca 500g. Er man i tvil, er det greit å starte med en minst mulig gjedde (Begrensningen nedad ligger i hvor små forfisk du har tilgang til), de vokser fort til. :-)

-Som en konsekvens av forrige punkt, er det beste å ha et filter som er større enn det de fleste akvariebutikker anbefaler. (Det er det stort sett uansett) Desto større filteret er, desto sjeldnere behøver du å gjøre det rent.

-En senkehov montert på en lang stang (ikke fiskestang, tenk kosteskaft men tre ganger så tjukt), er ideelt til anskaffelse av forfisk. Det blir fort kostbart om man må kjøpe forfisk.

-Et triks for å få rovfisk til å ta død fisk, er å ta en vanlig nål og litt sene. tre fisken inn på nålen, og "pilk" den i akvariet. Hvis fiskene tar den, prøver man med litt roligere bevegelser neste gang osv. Med litt flaks ender man opp med en rovfisk som spiser død fisk rett ut av hånden din. (Dette har jeg ikke gjort med gjedde, men med abbor, bekkerøye og regnbueørret) Veldig morsomt med håndtam kilosabbor, men hver fisk er forskjellig. Noen individer vil aldri ta død fisk, mens andre lærer rimelig fort

Puhh, det var mye på en gang.

[Stand up og downrigger stenger selges]

http://www.elbe.no/Produkter/Stenger/Batstenger/9534

[Vansjø 27.10.07]

Vi skulle egentlig bare ta en tur på hytta for å drikke, grille og prate tull. Planen var med andre ord å la Vansjø ligge i fred, og konsentrere oss om å være sosiale. Men så viste deg seg at Lasse og Ida hadde med seg hvert sitt nye sett med fiskeutstyr, og at de ikke hadde fått fisk på det nye utstyret enda.

Bråkjekk som jeg er, stiller jeg fangstgaranti når jeg har med meg folk til Vansjø. Denne gangen ble heldigvis ikke noe unnak, og begge fikk hver sin gjedde. Her kjører Ida en gjedde på rundt 3 kg.

Ny gjeddepers på Ida, og hun gruset også sambo Lasse som fikk en liten tass. (Det ble kun mobilbilder denne gangen, vi skulle som sagt ikke fiske....)

Vansjø er nå tappet ned for vinteren, og vannet er omtrent en meter lavere enn normal sommervannstand. Resultatet ser dere her:

I Vansjø må man regne med å dunke nedi en gang i blant, men helst ikke i plan.

Jeg kan egentlig ikke klage, siden dette er fult mulig å reparere, og det er sikkert 12-13 år siden forrige gang jeg dundret så jæv... på.

[Desinfisering]

Kombinasjonen lagring på land, og jevnlig bruk i saltvann gjør at jeg ikke er så veldig bekymret for min egen del.

[Kamra som tåler en støyt og litt vaten?]

Både Pentax og Olympus har alternativer De er i grunnen veldig like, og koster også det samme, cirka 2000,- Det blir litt smak og behag, men Pentaxen skal i følge en test jeg leste ta ørlite grann bedre bilder. Jeg har Pentaxen selv, men flere av kompisene mine har Olympus, og jeg klarer ikke å se forskjell.

[Moss 13-14.10.07]

I anledning et forsøk på å gjenopplive et vennskap med en svensk fiskekompis fra barndommen, ble helgen tilbragt i Moss. Planen var å fiske gjedde i Vansjø på lørdagen, og eventuelt prøve fjorden søndag hvis gjeddene ikke ville leke med oss.

Lørdagen bød på kjølig luft, men hovedsakelig pent vær. Vansjø er nå tappet ned med omtrent en meter i forholdt til sommervannstand, så jeg knotet (enda) mer enn nomalt med utsetting av båt. Jeg trenger virkelig å trene på å rygge med henger. Etterhvert kom båten på vannet, til tross for at jeg gjorde et godt forsøk på å flyte et tre med båten. Enda en god grunn til å ha aluminiumsbåt. Vi fisket i området fra Nåløyet og vestover.

Dessverre ville ikke de store gjeddene leke med oss, men det ble da noen små. Her har Karl-Johan fast fisk.

Etter litt om og men, får han tak i gjeddetassen. Jeg er litt usikker på avkrokingsteknikken hans, men alt går med tålmodighet.

Som barn lærte vi at alle ekte sjøfolk har en papegøye på skulderen, men siden de er litt vanskelige å få tak i på kort varsel, endte han opp med en erstatning. Bare synd vi ikke klarte å lære å snakke.

Neste dag bestemte vi oss for å flytte båten over til fjorden, siden gjeddefisket ikke hadde levd helt opp til forventingene. På grunn av et noe friskt vinddrag, endte vi opp på innsiden av Jeløya. Dorging ga meg en pir, mens karl-Johan fikk en knurr.

Kanskje ikke akkurat noen ny rekord, men alt er som kjent bedre enn ingenting. Vi dengte også litt jigg innimellom, noe som gav noen småtorsk. Tre arter er ikke så aller værst, og det er som kjent ikke størrelsen det kommer ann på. Alt i alt en hyggelig tur, som må gjenntas.

[Samos, Hellas]

Som teksten sier var dette primært en sosial happening, men det ble tid for en morgentur på den lokale moloen med slukstanga, samt noe meiting mellom badnymfene. Meitingen ga null, mens litt kasting med små Møresild ga flere hogg. Sannsynligvis kom disse av denne rakkeren og hans kompiser:

Rett før trangen til en bedre frokost tok overhånd, tok jeg noen kast inne ved stranden også. Resultatet ble denne, og noe som får norske lakselus til å se se ut som mygg på en elefant:

Parasitten ovenfra:

Og undersiden:

Parasitten satt godt fast i fisken, som hadde fått et solid sår. Det satt et par mindre liknende på den samme fisken. Jeg måtte bruke lærmannen min for å få den løs. Ekkel sak.

[Fiske i Sør Afrika]

Jeg rotet rundt i området rundt Cape Town et par uker i 2004. Siden det var en sosial tur, ble det ikke så mye tid til fisking, men jeg fikk to turer i saltvann.

Jeg hadde med meg to slukstenger, og en (tung) fluestang. Skal jeg ned dit igjen, hadde jeg droppet fluestangen. Min anbefaling er å ta med en stang som kan brukes til surfmeite fra bølgebrytere, moloer etc, samt en lettere stang til å kaste/ småmeite litt med i tillegg. Kan du kun ta med en stang, så sats på førstnevnte. Ta med en tang, siden du ikke vil stikke fingrene inn i munnen på feks en hai.

Jeg har ikke noe spesialisert utstyr for surf, så det nærmeste jeg kom var en 10`Berkley Lightning Rod med slukvekt opp til 50g, og en Shimano Calcutta 400 med Fireline. Pingleutstyr i forhold til hva de lokale brukte, men jeg fikk fisk lell. Metoden som til slutt ga de største opplevelsene, var enkel:

Jeg meitet opp noen multer på innsiden av moloen ( du trenger noen små kroker, brød og en liten dupp som kastevekt for å komme ut 10-15 m). Multene på 10-20 cm kappet jeg hode og hale av. Tacklet besto av et 40g søkke, 1 m grov monofilament og en gjeddefortom med en grov enkeltkrok i enden (hadde brukt sirkel hvis jeg skulle gjort det igjen). Tre på en multe og kast så langt du kan på utsiden av moloen, og innta en passende avslappende posisjon.

I løpet av to timer fikk jeg to Greyshark. Den største slet seg i steinene på utsiden av moloen, men den som var litt mindre fikk jeg opp. 9,5 kg fordelt på 130 cm. Var skikkelig artig på det relativt lette utstyret.

[halv pris på fiskeutstyr , sportslageret]

"Derfor tror jeg at flere butikker hadde gjort det bedre om fiskeutstyret hadde vært rimeligere."

Bør utdype at når jeg snakket om rimelig utstyr, mente jeg utstyr av en kvalitet godt under det jeg selv er interessert i. Poenget mitt var at utsyr av typen "sett" pakket i plast, har størst omløpshastighet. Det som virkelig byr på problemer med tanke på omløpshastighet, er ting som uansett vil koste mye penger, eller som har en begrenset målguppe.

Utstyr i mellomklassen (for eksempelets skyld; haspelsneller og -stenger opp til 1000,- ) har akseptabel omløpshastighet. Det er når man ser på ting i de øvre prisklasser omløpshastigheten blir skremmende lav. Her er (ofte) avansen målt i prosent lavere enn på utstyret i mellomklassen, nettopp for å gjøre prisnivået mer tilgjengelig, men en butikk har ingen mulighet til å konkurrere med prisnivået med en nettbutikk uansett. Lønnskostnaden er det største problemet i så måte, men husleie (en nettbutikk er ikke avhengig av attraktive lokaler) og andre kostnader kan heller ikke sammenliknes.

Om rene fagbutikker egentlig gjør det så veldig godt kan også diskuteres. Det er ikke uten grunn at disse velger lokaler på steder med lav husleie, har få ansatte, enkel innredning etc. Det finnes sikkert unntak, men min påstand er at de fleste rene fagbutikker sliter med likviditet og avkastning fra tid til annen.

Hvorfor har sportsbutikker fiskeutstyr? 1. Selv om lønnsomheten kunne vært bedre, gir det fortsatt penger i kassen. 2. Det å ha fiskeutstyr i sortimentet bidrar til omsetnig også innen andre (mer lønnsomme) varegrupper. 3. Tro det eller ei, men det hender at man tar inn ting i sortimentet fordi det er artig å selge det, ikke bare for å tjene penger. 4. Det arbeides aktivt med å bedre lønsomheten, ikke minst ved å endre varemiksen innen varegruppen.

Missforstå meg rett. Jeg forsøker ikke å forsvare et (unødvendig) høyt prisnivå. Jeg forsøker kun å forklare det. Og ja, det er lov å prute.

[halv pris på fiskeutstyr , sportslageret]

Jeg har riktignok byttet beite nå, men har nærmere ti års erfaring fra sportsbransjen. Kjedene har IKKE høy lønnsomhet totalt sett på varegruppen fiskeutstyr, hvis resultatet fra den kjeden jeg har jobbet i er representativt. Det er (dessverre) ikke gitt at høy avanse= godt resultat, det er flere faktorer som spiller inn.

Hovedproblemet er at utstyret ligger for lenge på lager før det blir solgt, selv om svinn også spiller inn. Varegruppen fiskeutstyr var en av de varegruppene som ga dårligst bidrag til bunnlinjen, sett i forhold til gjennomsnittlig lagerbeholdning på årsbasis. Når det gjelder fastsettelse av vareutvalg, ble det gjort av en gruppe bestående av avdelingslederene for de største fiskeavdelingene i kjeden. (Og uten å skryte for mye, vil jeg påstå at de, i likhet med meg, av den typen som vet en ting eller tre om fiskeutstyr.) Alle hadde selvfølgelig ikke like bra peiling på alt, men den totale kunnskapen i gruppen var svært god.

Siden omløpshastigheten er størst på rimeligere utstyr, blir det naturlig at utvalget blir deretter. Selv om jeg er ihuga sportsfisker, ville jeg også tjene penger på jobben min. Derfor ble det naturlig å satse på det som ga best resultat på bunnlinja, og det er ikke fiskeutstyr.

[halv pris på fiskeutstyr , sportslageret]

Hm. Her er jeg borte et par dager, og så skjer det spennende ting i sportsbransjen. At Sportslageret har flyttet til Grensen var en nyhet (Sist jeg sjekket var den sjappa i Torggaten.) At de i tillegg har begynt med fiskeutstyr var også spennende.

Fleip til side. Det er 50% på fiskeutstyr i alle Sportshuset butikkene i dag. Også den i Grensen...... Nyt det mens det varer. Jeg er ikke nødvendigvis så sikker på at utvalget blir noe bedre når butikkene gjøres om til Intersport\ G-Sport.

[Malmøya]

Som andre har nevt: Det går fint. Det er litt gjørmete i midten, men hold ut så er du over gjørma. Det går ett rør over sundet, som det kan være greit å følge, siden gjørma er fastere der.