TT
-
Posts
1820 -
Joined
-
Last visited
-
Days Won
190
Content Type
Profiles
Forums
Gallery
Posts posted by TT
-
-
1 time siden, Jan-Egil Bøgle skrev:
Har hatt godt fiske de siste 2 ukene siden forrige gang jeg oppdaterte!
3 nye fisker.-100cm 7,23kg
-100cm 8,40kg
-110cm 10,10kg
Gratis med 10-kilos! Var det den første?
-
Nå var det jo ikke det du spurte om, men det er vel ikke rare «bensinstasjon-gummibåten» man trenger for å få rodd ut et garn?
-
5 timer siden, piscator skrev:
gode råd fra Gabriel og TT. på fjellet (uten trær man kan henge seg fast i) foretrekker jeg en enda lenger stang; 10-11 fot. Det gir litt lengre kast, noe som kan være en fordel på langgrunne steder. I tillegg er det praktisk hvis man fisker med flue og dupp, og litt lang fortom, noe som kan være aktuelt hvis det er lite vind og sky fisk.
Jeg er i og for seg enig i det meste. Til flue og dupp er min favorittstang 10,6 fot. Jeg har testet stenger helt opp i 13 fot til dette, men da synes jeg jeg mister for mye feeling. For slukfiske synes jeg imidlertid 9 fot holder. Blir det mye lenger enn det, synes jeg at jeg mister litt for mye kontakt med sluken. Mulig jeg ikke har hatt dyre nok stenger
-
1
-
-
Enig med @Gabrielher. På fjellet kan det av og til være behov for å kaste langt, f.eks. i langgrunne vann, og da er det greit med litt lengde og litt kastevekt på stangen. 9 fot er en grei lengde. Men en slik stang kan du også fiske greit med flue og dupp som kan være ganske effektivt på fjellet.
Om du hopper over de aller billigste smellene (til under 500-600 kr), så vil de fleste sneller fra Daiwa og Shimano fungere helt fint.
På samme måte vil de fleste stenger fra Daiwa, Shimano, Lawson, Westin, Savage Gear m.fl. I rundt 9 fot og med kastevekt på ca 5 til mellom 20 og 30 gram.-
1
-
-
Jeg får vel følge opp med rapportering fra helgen. Alt i alt ble det litt stang ut.
Lørdagen hadde jeg kontakt med mange fisker, men de ville ikke bli med inn til land. I tillegg til mange napp, kjørte jeg på 3-4 fisker som løsnet etter kamp, og det er litt dårligere uttelling enn jeg setter pris på. Bombarda og flue gir en del bomhugg, men en og annen skal jo sitte. En undermåls ble med inn til land, og fikk hilse på tangbeltet.
Søndag var det helt dødt i vika mi, og jeg testet litt nye plasser. Fisket fra båten og brukte for det meste sluk, da det er mindre styr fra båt i drift. Ved overgangen fra dypere vann til et større gruntområde var jeg borti flere fisker, og fire av disse var en tur innom båten. Alle var undermåls (som er 45 cm i Sverige), så de gikk ut igjen.
Ingen fisk over 45 cm er litt under forventet, men de er da fint å kjenne noe liv samt trekke inn litt sjøluft.
Båten hadde ikke vært brukt på 2 år, så jeg var litt spent på motoren som har stått med 95’ bensin i systemet. Bytta alt av oljer, filtre, plugger og anoder og drenerte ut gammel bensin i vinter. Fylte ny 98’, og motoren startet fint og gikk feilfritt. Så null stress der.
Båten ble igjen i Sverige, og står klar til påsken. Da blir det nye muligheter.
-
3
-
-
1 time siden, Ølgylt skrev:
Det ser klassisk kontapelle ut. Og størrelsen tilsier et stykke nordover.
Her måtte jeg google, for det navnet var ukjent for meg.
Google oppgir for øvrig også «marulk» som et lokalt navn på ulke, men i mitt hode er det breiflabb.
-
Da skriver vi april 2025 og Oslo-rampen har flyttet seg til Sverige. Første sjøørreten har snust på flua, men jeg har kaffe, cola og god tid. Fortsettelse følger.
-
2
-
-
Jeg har fisket i rundt 40 år og sikkert hatt 50 haspelseneller i str 500 til 8000. Jeg har aldri hatt noe særlig forhold til hvilken utveksling smellene har hatt. Så lange du holder deg innenfor normalspekteret, tror jeg det meste vil fungere fint.
-
@Jan-Egil Bøgledet ser ut til at du snart fortjener en 10 kilos!
Jeg har fint lite gjeddestatistikk å slå i bordet med, men persen er 8,5 kg og 107 cm. Ut ifra din statistikk må den ha vært relativt kraftig.
-
1 time siden, piscator skrev:
gjedda har ingen negativ innvirkning på sikbestanden, tvert i mot er det bra at også siken utsettes for litt predasjon. Og i vann med både gjedde, sik og ørret, kan jo siken bidra til å "avlaste" predasjonen på ørret. I Isteren i Engerdal er alle tre arter representert, og der beiter både gjedde og ørret på sik, og både gjeddene og ørreten blir veldig store (ørreten har 10+ potensial og gjedda 15+), og gjedda synes ikke å ha noen negativ påvirkning på ørreten. Ting synes å være i rimelig god balanse.
btw, et annet problem med karpefisk er at de kan påvirke vannkvaliteten negativt fordi de beiter ned dyreplanktonet. Og det vil ihvertfall ikke gagne ørreten. Da er det ekstra dumt å fjerne gjeddene som kan bidra til å holde bestanden av karpefisk noe nede.
Jeg mener å ha lest at gjedde og andre rovfisk som beiter på sik ofte har bra vekstutvikling. Muligens fordi siken er mer næringsrik (fet) enn andre byttefisker. I Steinsfjorden beitet vel gjedda på sik i «gamledager» før morten tok overhånd, og den var jo kjent for stor gjedde (tross litt tvilsom forvaltning …).
-
Jeg gikk inn på arkivet til Rådgivende Biologer å søkte etter informasjon om gjedde. Jeg fant bare en publisert rapport, og det var noen år gammel (1998). I den rapporten oppsummeres tynningsfiske slik: Vi kjenner ikkje til realistiske metodar for å fjerne gjedda frå Osvassdraget. Om det er råd å kontrollere bestanden er også usikkert. Gjeddebestandar er sjølvkontrollerande på den måten at større gjedder dominerer og beiter på mindre gjedder. Eit intensivt utfiske vil redusere dei større gjeddene og dette vil føre til ei oppblomstring av mindre gjedder.
For en fagperson vil det nok likevel kunne være interessant å følge med på et slikt utfiskingsprosjekt selv om hypotesen er ganske klar. Alle "sannheter" har godt av å bli testa ut i ny og ne, særlig når noen gidder å ta jobben ...
-
1
-
-
Da jeg var ute forrige helg for å se om sjøørreten hadde våknet (det hadde den ikke …), oppdaget jeg at det var kommet et hakk i spolekanten på min gamle sliter, en Shimano Stradic 2500 C14. Hakket sitter slik til at jeg mener det kan være en risiko for at det sliter på braiden ved kast. Jeg kan selvfølgelig pusse forsiktig på området slik at ev. skarpe kanter blir borte, men det beste er nok å kjøpe en ny spole.
Et raskt søk på nett gir ingen treff hos norske forhandlere, men div. treff på ymse internasjonale. Er det noen som har handlet ekstraspoler før og veit om et kurant sted å bestille dette?
-
2 timer siden, PantherMartin skrev:
Det er fassinerende å se at såkallte experter her inne vet så mye mer en forvaltere og fylkesmenner di imponerer med sin strå-mannskunnskap ta dere en bolle
Jeg føler at denne tråden sklei litt ut, og det er kanskje greit å presisere følgende:
- Det er ingen av de som har engasjert seg i denne tråden, som støtter spredning av gjedde til nye vann. Det er ulovlig og økologisk uønsket.
- Det er ingen av de som har engasjert seg i denne tråden, som ikke synes at dugnad og felles innsats for å kultivere fiskevann er flott! Det eneste som er påpekt er at metodene som er valgt i dette tilfellet ikke nødvendigvis gir de ønskede resultatene på sikt.
-
Den første artikkelen fra Forskning.no var den mest interessante her. Den bekrefter funnene fra forsøket i Årungen, om at en stor bestand av gjedde kan ha betydning for vannkvalitet og gjengroing i næringsrike områder.
Men det å "kryssklippe" dette mot uttalelser fra Statsforvalteren i Trøndelag, er rimelig meningsløst, da det er helt forskjellige mål som ønskes oppnådd.
-
2 timer siden, PantherMartin skrev:
Utrolig bra og fint å tørke flirer av såkallte eksperter som elsker å sette ut fremmede fiskearter, nå kan kle på seg fugle draktene sine og heller sette ut norsk ørret hahaha
Det er vel ingen seriøse sportsfiskere som setter ut fremmede arter? Jeg har også stor forståelse for at at det kan oppleves fortvilende når det dukker opp gjedde i tidligere rene ørretvann.
De innvendingene mot utfisking av gjedde, som fremgår over her, er først og fremst av metodisk karakter.
Det foreligger en del uttesting og forskning som tilsier at det å fiske ut de største gjeddene ikke reduserer predatortrykket, men derimot øker det. Bakgrunnen er at de største gjeddene er utpregede kannibaler som holder totalbestanden av gjedde nede.
I Årungen som er en svær næringsrik innsjø i landbruksområdet øst for Oslo, ble det gjennomført et prosjekt der de største gjeddene ble fisket ut. Man oppnådde da et totalt sett større antall gjedder i vannet. Formålet var å øke uttaket av mindre karpefisk (mort osv) slik at beitingen på dyreplankton gikk ned. Større biomasse med dyreplankton gir høyere beitetrykk på planteplankton og dermed mindre gjengroing i vannet. Jeg mener å huske at de fikk signifikante resultater av prosjektet.
En hard utfisking av gjedde i alle størrelser, vil selvsagt gi et umiddelbart lavere predatortrykk. Men i og med at det er umulig å fiske ut all gjedda, vil det være forbigående. Man kan da etter noen år ende opp med et vann med en vesentlig større bestand gjedde, fordi det ikke er store gjedder igjen som holder bestanden nede. Slik utfisking må derfor gjentas år etter år etter år om det skal ha en varig effekt.
Så om skaden først er skjedd og det har etablert seg gjedde i et ørretvann, er sannsynligvis det beste å la de største gjeddene være i fred slik at de kan regulere bestanden, med mindre man da tar på seg den Sisyfos-oppgaven å fiske ut gjedde konstant.
-
Den 12.2.2025 at 7.49, piscator skrev:
Glalaksen: hadde det ikke vært mer praktisk om du samlet all posting om dette viktige temaet i en tråd?
Det meste @Glalaksen kommer med har dessverre litt karakter av spam. Faglig interresante temaer, men stort sett bare linker uten nærmere diskusjon.
-
2 timer siden, TrondK skrev:
Har du fortsatt 400g bly til salgs?
@TrønderFiskeren har ikke besøkt forumet siden juli 2020, så det ville overraske om du får respons på denne.
-
Om man skal være ekstremt politisk korrekt, ville jeg kanskje avventet med å kjøpe amerikansk motor til vi ser hva Trump finner på mht å kødde til verdensøkonomien. Men jeg har forståelse for de som ikke orker en så prinsipiell tilnærming. Mercury er vel uansett bedre enn Tesla …
-
Jeg kjenner ikke denne motoren særskilt, men har inntrykk av at kvaliteten på de fleste "kjente" merker er ganske lik. En såpass liten motor som 6 hk, bør du kunne kjøre på 98 bensin uten at ekstrakostnaden blir all verden. Om man dropper 95 til fordel for 98 reduseres potensialet for en del "snøgg".
Merk også at en 6 hk firtakt vil være en del tyngre enn en 4 hk totakt.
-
Den 2.2.2025 at 21.34, erik skrev:
Det ser ut til at det blir 2-3 uker i Helsingborg etter påsken i forbindelse med jobb. Kan hende det blir tid til å denge litt sluk i området da.
Det er jo prime-time for sjøørret. Dessuten kan du jo ikke gå på fylla i tre uker ….
Sist gang jeg tilbrakte flere uker på jobb på bortebane, hadde jeg hotellrom med utsikt ut over Vefsna i to retninger, men forlot Mosjøen et par dager før fisket åpnet. Så timing er viktig!
-
1
-
-
Takk for artig rapport!
-
1
-
-
Sjø-påske høres ut som en knall-ide!
Jeg tilbringer stort sett påsken ved sjøen selv, men da snakker vi svensk vestkyst, og utenfor Havfiskerns domene.
i fjor var påsken i mars, og sjøørretfisket på vestkysten åpner 1. april, så den ferien var nærmest bortkastet. Men i år er påsken tilbake i april der den hører hjemme.
-
2
-
-
Flott rapport fra en for meg litt ukjent fiskeverden. Bortsett fra det med mygg og knott, da …
-
7 timer siden, Trond Jakobsen skrev:
Det jeg har erfart er at problemet har vært størst på en Daiwa 19 Certate jeg bruker til sjøørret - særlig opplevde jeg at Berkley X9 skapte problemer. Certate er ellers en fantastisk snelle for meg når jeg bruker monosnøre, men skulle gjerne fått den til å funke også med braid.
Interresant det du skriver om denne snella, for jeg kjøpte faktisk en 19 Certate i str. 2500 nå i høst. (Den var så lavt priset på Finn at jeg klarte ikke å la den passere
). Den har jeg ikke tatt i bruk og heller ikke satt snøre på. Jeg har snøre liggende klart, jeg har bare ikke fått tid. Jeg skal være oppmerksom på dine erfaringer når jeg tar den i bruk.
-
1
-
Båtkjøp, hvordan type lån bruker man?
in Forskjellig
Posted · Edited by TT
Jeg trakk litt av et rammelån da jeg kjøpte større båt for noen år siden. Men vi snakker om en moderat femsifret sum.
Det er vel to hovedproblemstillinger i denne sammenheng, lavest mulig kostnad vs risiko. Så lenge det er snakk om et relativ beskjedent beløp og med månedlige utgifter man garantert klarer under alle omstendigheter, ser ikke jeg de helt store betenkeligheter med å bruke bolig som sikkerhet for båtkjøp. Men da må man som @erikogså er inne på, være bevist på at båten synker i verdig og lånet bør reduseres tilsvarende. Lånet bør være nedbetalt før båten må skrotes, for å si det slik.