faust

Members
  • Content Count

    165
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    10

faust last won the day on November 1 2019

faust had the most liked content!

Community Reputation

54 Excellent

About faust

  • Rank
    Medlem
  • Birthday 01/01/1978

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.

Recent Profile Visitors

1799 profile views
  1. Velstående laksefiskende eiere har betalt flere hundre tusen kroner for fiskekortene, til tross for at de kun får fiske i åtte timer i døgnet – og må slippe ut igjen all fisken de får. Blant kjente gjengangere er både John Fredriksen og Bjørn Rune Gjelsten. For 18 timers fiske i sonen Nedre Stengelsen og like mange timer i Langstilla 20. til 22. juli neste år med en fiskestang, som riktignok kan deles av tre personer, endte prisen på 260.000 kroner eller 120 kroner per minutt. Det var 110.000 kroner høyere enn prisantydningen. Da er overnatting inkludert, men ikke mat eller helt nødvendig båttransport. – For lokalbefolkningen ville disse to kortene, riktignok uten overnatting, kostet til sammen 3200 kroner. Så da skjønner alle at prisene lokalt ligger langt under markedspris. Men sånn skal det også være, sier Tor Erland Nilsen, daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI). I fjor ble det tatt 11 laks på over 20 kilo, sier Nilsen. Original artikkel
  2. De filmer sleeper sharks som tydelig trives med å svømme rundt i varmt og veldig surt vann over og nær en aktiv vulkan. 20 kilometer fra vulkanen og på 937 metert dypt. Fant ikke noe temperatur som hadde vært interessant. YouTube - Hai og skate lever i en vulkan Mnn.com - Sharks found living inside an active volcanoNational Geographic
  3. Veldig bra dokumentar. Ble sittende igjen med en litt guffen følelse i kroppen og litt småirritert av at pengesekken tenkte at fisken får man uansett kjøpt i butikken.
  4. Muligens OT, men for å holde liv i tråden, så var det nettopp dette forumet som virkelig satte fyr på min interesse for artsfiske. Det var gode tips og guider. Samtidig var andres rapporter også en god inspirasjon. Det var mye søk av alt mulig. Og jeg må si for min del at om jeg skulle være så syndig å spørre om noe som kan søkes frem, og svaret blir "søk det", så vil jeg oppfatte det som både arrogant og kanskje med en litt nedlatende tone fra de mer erfarne og helle mot grupper på FB som ikke svarer slik... Et forum næres av nettopp nye innlegg, alle har vært ferskinger og selv "overflødige" svar vil gi innlegg og holde i gang nye interesser. For å avslutte, den dag i dag, så finner jeg stadig mye nytt her inne ved å søke og jeg håper plutselig flere får en åpenbaring og tar i bruk forumet igjen
  5. Godt skrevet Håper mer av denne lesningen fra deg fremover. Og håper det kan motivere andre.
  6. Er nybegynner med krabbefiske og har forsøkt forskjellige dybder. Alt fra 20-5 meter men veldig lite eller ingen krabbe. Agn har vært alt fra leppefisk, lyr og makrell. Og varierende tid på utgått dato. Hva gjør jeg feil? Må jeg dypere? Er agnet for gammelt?
  7. Torskebestanden i Oslofjorden er truet, og torskefiske blir dermed forbudt langs kysten fra Telemark til svenskegrensen. Forbudet trer i kraft 15. juni. Fra lørdag er det dermed forbudt å fiske torsk innenfor grunnlinjen fra og med Telemark og til grensen mot Sverige. Forbudet gjelder hele året, for både yrkesfiskere og fritidsfiskere. – Forbudet er nødvendig for å gi bestanden en sjanse til å bygge seg opp igjen, slik at vi igjen kan få en torskestamme i Oslofjorden, som både vi og de som kommer etter oss kan høste av i årene fremover, sier direktør Liv Holmefjord i Fiskeridirektoratet. Forskning gjennom lang tid har vist at torsken forsvinner fra kyst- og fjordområdene lengst sør og øst i landet. Spesielt ille er situasjonen i Oslofjorden og ved Skagerrak-kysten, ifølge Fiskeridirektoratet. – Fritidsfiske kan være en av årsakene til nedgangen i bestandene av kysttorsk. Det samme gjelder endringer i klima og miljøpåvirkning fra land, sier Holmefjord. Original artikkel
  8. Et kort utdrag; (Men dette burde vel bli et stort hurra for oppdretterne i lukkede anlegg på land?) I fremtiden kan nordmenn måtte klare seg uten flere kaldtvannsfisker hvis temperaturen i innsjøene fortsetter å stige. – Arter som røye og andre ferskvannsfisker risikerer å forsvinne. Det er svært alvorlig, sier forsker Danny Chun Pong Lau, ved Institusjon for økologi, miljø og geovitenskap ved Umeå universitet. Røye trives i kaldt vann og kalles derfor ofte «den nordlige landsdels fisk». I Sør-Norge skal en del røyebestander ha blitt utryddet eller skadet på grunn av forsuring. Odd Terje Sandlund ved Norsk institutt for naturforskning bekrefter at de har sett en negativ tendens for røyer i varmere klima. – Dette er et problem vi har sett over lengre tid. Røya forsvinner når det blir varmere vann, siden den taper kampen om matfatet med ørreten. Dramatisk for økosystemet Sandlund forklarer at ørreten takler temperaturendringen mye bedre. Røya vil søke dypere, kaldere vann når det blir varmere. Er innsjøen grunn, kan arten forsvinne helt. Ørreten er derimot også utsatt for forandringene. I Nord-Norge er noen røyer anadrome, som betyr at de blir klekket i ferskvann og deretter svømmer ut i fjordene med saltvann. Seniorforskeren påpeker at også disse sjørøyene kan bli utryddet her til lands. Original artikkel
  9. Om du har 14 minutter å sette av... Synes denne var såpass interessant og med god informasjon samlet på et sted så jeg velger å dele den her. Blant annet er både Saltstrømmen og Moskstrømmen nevnt i videoen. 10 Most Dangerous Ocean Phenomena In The World - YouTube
  10. Er i gang med årets eksperiment og trenger god hjelp for å komme i gang. Målet er å ha levende fisk innendørs i nøstet. Karet er kjøpt nytt og det rommer 1000l, sånn typisk man har diesel i på anleggsplasser. Karet er ca. 6 meter over vannet. Hvordan går jeg videre, hva trenger jeg av pumpe og andre lure tips setter pris på. Skal få lagt ut bilder etterhvert som prosjektet går fremover.
  11. Færre og færre elver får flyte uforstyrra, og forskere advarer om at vi ikke har kontroll på konsekvensene. Vi mennesker har alltid gjort oss god nytte av elver. Det er mange tusen år siden vi skjønte at et vannhjul i ei elv kunne hjelpe oss med å utføre arbeid, og i dag kommer omtrent en sjettedel av elektrisiteten i verden fra vannkraft. I tillegg er elver som kjent en hensiktsmessig kilde til drikkevann, og på toppen av det hele huser de viktige proteiner i form av fisk. Problemet er bare at vi ikke har oversikt over konsekvensene av alle inngrepene vi har gjort. – Planetens livsnerve Ei internasjonal forskergruppe har, blant annet ved hjelp av satellittbilder, granska tolv millioner kilometer med elv verden over. De fant følgende: Av verdens 246 elver over 1000 kilometer, er det 90 som kan sies å flyte fritt. Av de 90 som flyter fritt er det bare 21 som får flyte helt uforstyrra fra kilde til hav. De fleste frittflytende, lange elvene ligger i Amazonas, Arktis og Kongo. I Europa er bare 3 av 22 lange elver frittflytende. Vanligvis er det først og fremst demninger som tas med i betraktninga når man skal vurdere i hvor stor grad en elv flyter fritt. Her har forskerne også sett på påvirkninga fra diker, og vannavledning i forbindelse med jordbruk, kraftproduksjon og oppsamling av drikkevann. – Elver er planetens livsnerve, sier Michelle Thieme, en av forskerne bak studien, i ei pressemelding. – Denne oversikten er den første i sitt slag, og vil hjelpe de som sitter med makta til å ta riktige avgjørelser. Skumle kombinasjoner – Dette er definitivt en kjempeutfordring på verdensbasis, sier Therese Fosholt Moe, forskningsleder i Norsk institutt for vannforskning, til NRK. Når vi forandrer på elveløp risikerer vi å forstyrre måten elva flytter sedimenter på, noe som kan påvirke både plante- og dyreliv. Det kan også bli vanskeligere for fisk å vandre. I tillegg spiller elva en rolle i forminga av landskap, den kan motvirke erosjon, og dempe effekten av en flom. – Det viktigste er at man har kunnskap om effekten av ulike inngrep, og det har vi til en viss grad. Men vi mangler kunnskap om effekten av kombinasjoner av inngrep. Fosholt Moe forteller at utfordringene med ikke-frittflytende elver her til lands først og fremst har vært knytta til laksevassdrag. Fisken klarer for eksempel ikke å vandre forbi kunstige forhøyninger i elvebunnen, såkalte terskler. – Vi jobber med å gjøre tersklene mer naturlige i form og funksjon, og er på rett vei. Riktig balanse I rapporten, som er publisert i Nature, anslås det at det er omtrent 60.000 store demninger knytta til vannkraft verden over, og at 3.700 nye enten er under planlegging eller konstruksjon. Michelle Thieme mener det er viktig å finne riktig balanse så man både får en bærekraftig energitilførsel og levende natur. – Vannkraft skal selvfølgelig spille en rolle, men sol- og vindenergi kan også være gode alternativer med tanke på verdens elver, og alt som avhenger av dem. Original artikkel
  12. Arsenic is toxic to almost all life forms, but now researchers at the University of Washington have discovered that some microbes in the Pacific Ocean not only tolerate the stuff, but actively breathe it. The discovery has implications for how life may adapt to a changing climate, as well as where we might find it on other planets. Oxygen plays a vital role in every cell in your body, as well as the bodies of many other organisms. We use it to chemically change the food we eat and the liquids we drink into energy that then powers every other function in the body. But in environments where there isn't much oxygen to spare, some crafty creatures have evolved to make use of other elements, most commonly nitrogen or sulfur. In this case, that environment was a particular part of the ocean. "In some parts of the ocean there's a sandwich of water where there's no measurable oxygen," says Gabrielle Rocap, co-author of the study. "The microbes in these regions have to use other elements that act as an electron acceptor to extract energy from food." The discovery was made in water samples gathered in the Pacific Ocean off the coast of Mexico. After conducting genetic analyses on DNA from those samples, the team found two genetic pathways that are known to help organisms gain energy by converting one form of arsenic molecule into another, and back again. Arsenic-breathing microbes have previously been found in hot springs or lakes with high arsenic levels, but finding them in the ocean, where there isn't all that much arsenic to begin with, is quite strange. "We've known for a long time that there are very low levels of arsenic in the ocean," says Rocap. "But the idea that organisms could be using arsenic to make a living – it's a whole new metabolism for the open ocean." That said, it does seem to be a very small population – less than one percent of the microbes in these waters. They appear to be distantly related to the other arsenic-respiring species on land and in lakes, which may suggest that this survival strategy is a holdover from an ancient time, when the levels of arsenic were naturally much higher. "We found the genetic signatures of pathways that are still there, remnants of the past ocean that have been maintained until today," says Jaclyn Saunders, first author of the study. "What I think is the coolest thing about these … is that they are expressing the genes for it in an environment that is fairly low in arsenic. It opens up the boundaries for where we could look for organisms that are respiring arsenic, in other arsenic-poor environments." And with climate change projected to reduce the total amount of dissolved oxygen in the oceans, perhaps this kind of respiration system is due for a comeback. The next steps for the team are to try to culture these microbes in the lab, to try to learn more about them. Original artikkel
  13. Fiskelusen «vampyrlusa» spiser opp fisken innvendig og legger igjen kun skinn og bein. Nå kan det bli slutt på garnfiske i det tyrkiske Egeerhavet. – Som du kan se, er det kun skinn og bein igjen, forteller en fisker til den tyrkiske kringkasteren TRT. Fiskere som holder til i Mandalya like utenfor den kjente turist- og havnebyen Bodrum sørvest i Tyrkia opplever at fangsten blir verdiløs. De har oppdaget en ny type fiskelus som trenger inn gjennom gjellene og angriper den innenfra. Den aggressive lusa, som har fått tilnavnet «vampyrlusa», angriper store deler av fiskefangsten, og kan tilsynelatende overleve i timevis på land. Måtte legge om fiskemetoden Det tyrkiske kjøkkenet preges av store regionale forskjeller. Fisk og sjømat utgjør en stor del av kostholdet langs kysten, og den nye «vampyrlusa» har blitt et mareritt for de lokale fiskerne. Ifølge tyrkiske TRT angripes om lag 80 prosent av fisken som fanges i garnet langs Muğla, som har den lengste kyststrekningen blant Tyrkias provinser. – Vi er redd for at vi må slutte å bruke garn når vi fisker, sier en av fiskerne. Han forteller at lusen dukker opp når de kaster garnet ved solnedgang. Da går «vampyrlusa» til angrep og fortærer fisken innenfra i løpet av få minutter. Som en kortsiktig løsning har fiskerne lagt om fiskemetoden. Den tradisjonelle, som tilsier at garnet kastes rett før solnedgang for så å hales inn ved soloppgang, er det blitt en slutt på. Nå tør de ikke la garnet ligge i havet natten over. Original artikkel
  14. PROZAC-KÅT?: Forskere bak ny studie fant at fisker ble mer sexlystne når de ble eksponert for antidepressiva. Foto: Yasser Al-zayyat/AFP Australske forskere gjorde den mildt sagt underlige oppdagelsen da de ville undersøke effekten kjemikalier vi slipper ut i vannet har på fisker. Studien fant at fisker blir mer reproduksjonslystne på grunn av store mengder unaturlige kjemikalier i vannet. Det er spesielt Prozac, som vi mennesker bruker som medisin mot depresjon, som hadde den spesielle effekten. Testet i akvarium Forskerne bak studien testet effekten ved å gi hannfisker i akvarium høye og lave doser av fluoxetin, som er den aktive ingrediensen i Prozac. Fiskene ble eksponert for fluoxetin i 30 dager, og spermkvalitet og -kvantitet ble også testet. Fiskene som ble gitt høyere doser av stoffet hadde oftere oppførsel som viste en vilje til å pare seg, og brukte mer av tiden sin på å jakte medlemmer av det motsatte kjønn. – I paringsforsøkene viste hannfiskene som fikk høye doser med fluoxetin oftere en kopulerende oppførsel mot hunnfiskene enn hannfiskene som fikk lave doser, skriver Michael Bertram, lederen bak studien. Klarer ikke filtrere ut stoffet Fluoxetin finner veien ut i økosystemet fordi systemene som skal behandle og filtrere vannet ikke klarer å filtrere det ut. Fluoxetin er heller ikke det eneste: Flere andre farmasøytiske stoffer kommer seg også gjennom systemet og ut i naturen på denne måten. Fiskene i studien ble gitt den samme mengden fluoxetin som den som befinner seg i fiskenes naturlige habitat, og forskerne bak studien regner dermed med at dette bidrar til å forstyrre fiskenes naturlige reproduksjon. – Fluoxetin kan påvirke akvatiske arter på flere måter, blant annet ved å forstyrre utvikling og reproduksjon, samt endre morfologiske og fysiologiske egenskaper, skriver Bertram. I tillegg er det en god mulighet for at disse stoffene påvirker dyrs oppførsel, på samme måte som antidepressiva kan påvirke mennesker. Original artikkel