faust

Medlemmer
  • Innholdsteller

    151
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    9

faust last won the day on December 13 2017

faust had the most liked content!

Mottatte likerpoeng

47 Excellent

Om faust

  • Rang
    Medlem
  • Bursdag 21. mars 1978

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.

Nylige profilbesøk

1 512 profilvisninger
  1. PROZAC-KÅT?: Forskere bak ny studie fant at fisker ble mer sexlystne når de ble eksponert for antidepressiva. Foto: Yasser Al-zayyat/AFP Australske forskere gjorde den mildt sagt underlige oppdagelsen da de ville undersøke effekten kjemikalier vi slipper ut i vannet har på fisker. Studien fant at fisker blir mer reproduksjonslystne på grunn av store mengder unaturlige kjemikalier i vannet. Det er spesielt Prozac, som vi mennesker bruker som medisin mot depresjon, som hadde den spesielle effekten. Testet i akvarium Forskerne bak studien testet effekten ved å gi hannfisker i akvarium høye og lave doser av fluoxetin, som er den aktive ingrediensen i Prozac. Fiskene ble eksponert for fluoxetin i 30 dager, og spermkvalitet og -kvantitet ble også testet. Fiskene som ble gitt høyere doser av stoffet hadde oftere oppførsel som viste en vilje til å pare seg, og brukte mer av tiden sin på å jakte medlemmer av det motsatte kjønn. – I paringsforsøkene viste hannfiskene som fikk høye doser med fluoxetin oftere en kopulerende oppførsel mot hunnfiskene enn hannfiskene som fikk lave doser, skriver Michael Bertram, lederen bak studien. Klarer ikke filtrere ut stoffet Fluoxetin finner veien ut i økosystemet fordi systemene som skal behandle og filtrere vannet ikke klarer å filtrere det ut. Fluoxetin er heller ikke det eneste: Flere andre farmasøytiske stoffer kommer seg også gjennom systemet og ut i naturen på denne måten. Fiskene i studien ble gitt den samme mengden fluoxetin som den som befinner seg i fiskenes naturlige habitat, og forskerne bak studien regner dermed med at dette bidrar til å forstyrre fiskenes naturlige reproduksjon. – Fluoxetin kan påvirke akvatiske arter på flere måter, blant annet ved å forstyrre utvikling og reproduksjon, samt endre morfologiske og fysiologiske egenskaper, skriver Bertram. I tillegg er det en god mulighet for at disse stoffene påvirker dyrs oppførsel, på samme måte som antidepressiva kan påvirke mennesker. Original artikkel
  2. Det som slår meg er at helt klart dette er en sterk fisk, men senket en båt? Om man sitter i en klassisk Askeladd og man drar den opp på ripen ser jeg hvor det kan gå galt. Her er det "stakk hull i skrog". Aner en båt av den mer økonomiske arten.
  3. Fiskere berget etter fem dager - båten skal ha blitt senket av kjempefisk Fem filippinske fiskere ble reddet av den amerikanske marinen, etter å ha drevet rundt på en flåte i fem dager. Gode råd var dyre da kjempefisken på nesten to meter stakk hull i skroget på fiskernes båt. Båten gikk fort mot bunnen av havet vest for Filippinene, men klarte fiskerne å berge nok vrakdeler til å bygge en flåte. I tillegg til nok vrakdeler for å bygge en flåte, fikk de filippinske fiskerne berget med seg litt ris, klær, batteri, en lyspære, en radio og en håndholdt GPS. Situasjonene så alt annet enn lys ut, da lasteskipet USNS Wally Schirra tilfeldigvis så de fem personene drive rundt på havet. – Heldigvis holdt vi lav nok hastighet til at vi så de fiskerne, forteller kaptein Keith Sauls, som forteller til Philstar at de fem fiskerne veivet med armene og med et flagg. Takknemlige Da fiskerne så at lasteskipet sendte ut et bergingsfartøy, så startet de å svømme mot båten som kunne frakte dem i trygghet. De filippinske fiskerne var forståelig nok svært takknemlige etter å ha blitt berget fra flåten. Etter å ha kommet i trygghet fikk fiskerne nye klær og penger av de amerikanske sjømennene, før fiskerne ble geleidet videre til et filippinsk marinefartøy. Fare for liv Situasjonen begynte å bli kritisk etter fem dager på havet. Mannskapet på marinens lasteskip antar at to-tre dager til nesten uten drikkevann kunne kostet fiskerne livet, sier overstyrmann Leon Hadley til Philstar. Fisken som stakk hull på skroget til fiskernes båt var en såkalt blue marlin. Kjempefisken, som kan bli opp mot fem meter lang og 170 kilo tung, er populær blant sportsfiskere. Original artikkel
  4. Forskere finner mystisk fisk i havdypet – Fiskens utseende og DNA er helt annerledes enn de nærmeste slektningene, sier forskeren som har funnet en knallrød ålefamilie. Anne Sophie Thingsted JOURNALIST, VIDENSKAB.DK Published 1 day ago Forskerne om bord på skipet til Grønlands Naturinstitut måpte litt da en knallrød dyphavsål plutselig dukket opp i nettet på en fisketur sørøst for Grønland i 2013. – Jeg kunne ikke tro det da jeg så ålen i nettet, sier marinbiolog Jan Yde Poulsen fra Grønlands Naturinstitut. – Denne ålen var helt unik. Den var knallrød, men da vi tok den ut av nettet og la den i et spann, rant det røde pigmentet ut av den, så vannet ble farget. Via DNA-analyser kan Poulsen og de andre forskerne avsløre at ålen ikke er i familie med noen andre kjente dyphavsål. Helt ny familie Ålen representerer en helt ny familie som har fått navnet «den pelagiske røde sneppeål» på dansk, altså pelagisk rød snipeål, og dermed går antallet ålefamilier fra 19 til 20. Før kjente forskerne bare fire ålefamilier fra dyphavet, men nå har det økt til fem. Resultatet er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Plos One. Om navnet Det latinske vitenskapelige navnet på den nyoppdagede åpen er Neocyema erythrosoma, men Jan Yde Poulsen har brukt navnet pelagisk rød sneppeål på dansk. Pelagisk innebærer at ålen lever i frie vannmasser, i motsetning til på bunnen av sjøer, hav og elver. Rød henviser til ålens farge. Ordet «sneppe» kommer av at ålene heter «snipe eels» på engelsk. «Snipe», betyr dobbeltbekkasin, en vadefugl med et langt nebb. «Sneppe», på norsk snipe, kommer av at en del slike åler har lange, fugleaktige kjever. Selv om det bare er funnet seks eksemplarer av familien, er det ingen tvil om at den er reell, ifølge Tom Fenchel, som er professor emeritus i marinbiologi ved Biologisk Institut ved Københavns Universitet: – Den nye ålen er veldig ulik andre familier i utseende og DNA, så det er ikke er noen tvil, sier han etter å ha lest den vitenskapelige artikkelen. Han har ikke deltatt i studien selv. Hvorfor er ålen rød? Særlig fargen på ålen vekker oppsikt: – Den knallrøde fargen gjør den unik. Det er den eneste ålearten, av de 800 som er kjent, som har en dyp rødfarge, sier Jan Yde Poulsen. Det er ikke så merkelig at dyphavsfisker er røde. Det er nemlig forskjell på hvor langt ulike farger når ned. Rødt lys blir raskt slukt av dypt vann, noe som får røde fisker til å se grå eller svarte ut. Dermed er det vanskeligere å se dem. En lyseblå farge vil være en ulempe, fordi det er en farge man kan se dypt nede i vannet. Men de andre dyphavsålene er ikke røde. Hvorfor denne ålefamilien er det, forblir en gåte. Et usannsynlig resultat Forskerne vet mye om ålens DNA. Det var nødvendig for å bestemme hvor den hører hjemme. Det viste seg at mer enn 20 prosent av DNA-materialet til ålen var ulik andre kjente ålefisker, og det er veldig sjeldent at man finner virveldyr som er så ulike sine slektninger. Det fikk Jan Yde Poulsen til å droppe prosjektet en stund. Han hadde gjennomført DNA-analyser av mange fiskefamilier, men aldri støtt på så stort avvik. Derfor trodde han at prøven hadde blitt forurenset. Ved en tilfeldighet tok han en ny prøve noen år senere. Resultatet forble det samme, noe som indikerte at det ikke hadde vært feil i den første prøven. DNA ga svaret Så begynte prosjektet å rulle. Sammen med et team av tyske og japanske forskere begynte Poulsen å kopiere DNA fra ålen. Dermed blir det mer DNA å jobbe med. De gjennomførte testen basert på mitokondrie-DNA. Mitokontrier er små organeller som sitter inne i celler på levende organismer og lager energien de trenger. Mitokondrie-DNA i dyr inneholder om lag 16 000 basepar, som er de kodene man bruker til å lese av DNA. Hvordan baseparene er satt sammen, utgjør DNA-et. Dyreceller kan inneholde store mengder mitokondrie-DNA. Derfor kan det være en fordel å arbeide med, fordi vanlig DNA er mer komplisert. Forskerne har nå oppdaget fem familier av dyphavsål. A: Pelagisk rød snipeål, B: Kjevefisk, C: Vanlig pelagisk snipeål, D: Pelikanål, E: Slukål. Til venstre kan man se hvordan de ulike ålefamiliene ser ut i larvestadiet. (Foto: Poulsen et al., Plos One) Hvor vanlig er det å finne en ny dyrefamilie? Ifølge Jan Yde Poulsen er funnet veldig uvanlig: – En helt ny ålefamilie er som en ny familie av gnagere eller hvaler – det skjer ikke hver dag, sier han. Marinbiolog Tom Fenchel er ikke helt enig: – Naturvitenskapens rolle er å beskrive og forstå verden som den er, og man vet aldri når et funn blir nyttig i framtiden. Men funnet av en ny fiskefamilie er ikke spesielt overraskende i seg selv. Det er interessant for folk som er opptatt av dyphavsfisk, men det gir ingen umiddelbar nytteeffekt, sier han. Jan Yde Poulsen står imidlertid på at funnet er viktig: – Det er riktig at det trolig er mange ukjente familier i dyphavet. Men det bygger opp en mer korrekt forståelse av evolusjonen. Det viser også hvor lite vi vet om dyphavet og vår egen planet. Dyphavet forblir en gåte Ålen det gjelder, er observert tidligere, men da visste man ikke at den tilhørte en helt ny familie. Det er bare fanget seks voksne eksemplarer og bare én larve, som ble fanget i Sargassohavet utenfor Nord-Amerika i 2011. Ålen antas å leve minst 1500 meter nede, der det ikke finnes lys fra sola. Det er både dyrt og vanskelig å trekke opp fisk fra slike dyp. Fiskene fra slike dyp dør så snart de kommer opp til overflaten, blant annet på grunn av temperaturforskjellen. Det hender at dyphavsfisker går i garnet til kommersielle fiskebåter, men denne ålen blir bare 16 centimeter lang. Derfor passerer den som regel igjennom garnmaskene. Original artikkel
  5. faust

    Røykeprosjekt - Heste/Taggmakrell

    Sashimi... Da skal jeg teste det neste gang. Nå noterte jeg meg denne gangen at makrell fra samme batch også var lite feit (sesongen?). Så røyking skal testes flere ganger. Her jeg også usikker om taggis er feit i kjøttet slik som makrell er. Noen som har svaret på dette?
  6. Heste/Taggmakrell ( Trachurus trachurus ) Mange barn har kjært navn. Vi våger å kalle den "hest" videre i artikkelen. Som et fremtidig eksperimert skal det røykes forskjellige arter som man normalt ikke hører om er blitt røykt. Denne gangen ble det hest. Legger ved et bilde av en skamkuttet filet. Selv med en god kniv var dette en prosess å kutte fint opp. Av ordet "makrell" så forventer man kanskje den fine og fete konsistensen med en utrolig god smak. Vel, det var første misforståelse fra min side. Det har blitt røykt både laks og makrell med veldig godt resultat. Etter min gane og tilbakemeldinger. Vel, jeg håper tilbakemeldingene var av ærlig karakter slik at man fortsetter samme prosess. For tilbakemelderne risikerer å få flere tester... Ihvertfall, rett fra røykeriet så var lukten kraftig, kanskje naturlig nok. Derfor ble den etter gode tips puttet i frysen hvor den skulle "modnes" etter gode velmente tips. Hvor riktig dette er vet jeg ikke, men minus gradene skulle visstnok "sprenge cellene" og forbedre smak. Men jeg gjorde som fortalt. En uke senere så tar jeg hesten ut av frysen og tiner den på kjøkkenet. Noen timer senere våger jeg meg på en smakebit. Finner en god kniv og forsøker å få en smakebit. Den seigeste fisken jeg har brukt kniv på. I middelalderen kunne nok dette vært brukt som rustning et sted. Skinnet var solid og kjøttet var også av overraskende fast kjøtt. (Det ble samtidig røykt god gammeldags vanlig makrell som var fortreffelig. Dessverre fikk jeg ikke tatt bilder av denne. Neste gang?) Konklusjon; Skinnet var veldig seigt, kjøttet var ganske fast og overraskende lav fettprosent. Det var helt ok smak for en førstegangsrøyking, men det frister ikke med flere ganger.
  7. Over tid så blir frysen fylt opp av alle underlige ting. Har i det siste lekt meg med tørking av fisk med blandede utfall, men har dog lært en del. Ble inspirert av tørrfisk snacks man finner i butikken. Men her ble jeg alvorlig skremt av prisen. 1000,- pr. kg?? Lange, brosme og lysing er det jeg har mest av. Har en ordning med min far hvor vi røyker fisk nå og da. God suksess med makrell og torsk! Det jeg lurer og håper noen kan hjelpe meg med er tips for hvordan lage til snacks av fisken jeg har i frysen.
  8. Oppdatering av saken; 7. august 2018 kl. 15:56 Død fisk i Hovinbekken Det er funnet flere døde fisk Hovinbekken, skriver Aftenposten. Oslo kommune har undersøkt bekken uten å finne noen utslipp. Det er heller ikke noen skadelige stoffer i vannet. En teori er at fisken har dødd på grunn av oksygenmangel, sier Lars-Erik Berger i vann- og avløpsetaten.
  9. Hundrevis av døde ørreter midt i Oslo Thomas Olsen (Aftenposten) Journalist I Oslos mest urbane ørretelv, Hovinbekken, ligger død ørret og fiskeyngel i hauger. Kommunen er aner ikke hva som er skjedd. Etter at Teglverksdammen ble åpnet i 2015, ble det liv i de delene av Hovinbekken som var hentet frem som et vannparkanlegg på Hasle. I fjor ble det tatt halvkilos ørret midt i Oslo. Men denne uken har det skjedd noe som har tatt livet av hundrevis av ørretyngel og større fisk langs anlegget ved Hovin. Kommunen kjente ikke til fiskedøden Vann- og avløpsetatens beredskapsvakt kjente ikke til fiskedøden da Aftenposten tok kontakt tirsdag formiddag. Det ble umiddelbart rykket ut for å sjekke hva som har skjedd i Hasle-området. Det kan se ut som om det har vært et utslipp og en oversvømmelse i elveløpet ved tennishallen, for det er lagt ut sandsekker langs gangveien mot Teglverket skole. Original artikkel
  10. Vel, denne er nok forsinket men absolutt av interesse uansett. Ihvertfall for en vitebegjærlig sjel som meg. Sjøen rundt Bergen har over tid hatt en (melkegrønn farge?), usikker på navn eller beskrivelse på fargen, og dette har vært såpass utbredt at jeg måtte stille spørsmålet, hva er dette for noe? Derfor sendte jeg en mail til ekspertene, Havforsknings Instituttet, og fikk dette svaret (direkte cut'n'paste fra mail); Hei Kenneth, Det er litt vanskelig å bare gå på «melkegrønt» da jeg ikke befinner meg i Bergen for tiden (er på ferie i Skagen) men det er trolig en opphopninger av en kalkflagellat som er årsaken til den fargen du ser på sjøen. Når det varme kystvannet blir melkegrønt langs kysten på sommeren, så skyldes det vanligvis masseoppblomstring av en mikroskopisk kalkflagellat (https://snl.no/kalkflagellater). Den vanligste i våre farvann er en som kalles Emiliana huxleyi. Kalkflagellatene er encellede alger som omgir seg med en mengde små kalkplater (kokkolitter) som de lager selv for å beskytte seg. Hver enkelt celle er også full av et grønt pigment (klorofyll) som de bruker når de vokser (fotosyntese). Når disse kalkflagellatene forekommer i store mengder langs kysten om sommeren, så er det blandingen av grønne pigmenter og de hvite kalk-skjoldene som gir den melkegrønne fargen på vannet. Kalkflagellatene er ikke giftige. Håper dette svarer på spørsmålet ditt. Mvh, Kjell Kjell Gundersen, Ph.D. Research Group Leader Plankton Research Group
  11. faust

    Hva er dette her for noe?

    Jeremy Wade (River Monsters) fester en slik på seg selv.
  12. faust

    Hva er dette her for noe?

    Dette ser ut som en niøye. En såkalt kjeveløs fisk. Slimålen er av samme elendighet.
  13. Leker på mobilen og finner Navionics til 379,- på en Android. Screenshots og googling viser at de har svært gode kart. Og de med diagnosen artsfiskere liker gode kart. Så mitt spørsmål til med-diagnostiserte er. Er de verdt 379,-? Eller er det andre løsninger som er like god eller "god nok"?
  14. (Bildet er hentet fra Havforskningsinstituttet) En ny flatfiskart i Østersjøen har fått det latinske navnet Platichthys solemdali, etter den norske havforskeren Per Solemdal. Genetiske studier som ble gjennomført i fjor av den såkalte østersjøflyndren bekreftet at det drier seg om en ny fiskeart, opplyser Havforskningsinstituttet. Østersjøflyndren ligner skrubbe, men viste seg altså å være en egen art, som bare forekommer i Østersjøen. Per Solemdal var marinbiolog og ansatt ved Havforskningsinstituttet i Bergen i 43 år. Han døde i 2016, 75 år gammel. Solemdal var den første som utforsket østersjøflyndrens rogn og melke og hvilken påvirkning sjøens saltinnhold hadde på disse. Forskningen hans dannet dermed grunnlaget for videre undersøkelser av arten. Platichthys solemdali er den første identifiserte fiskearten som kun forekommer i Østersjøen. – Grunnen til at vi ikke har identifisert arten tidligere er at denne nye artens utseende er nesten identisk med en annen art i Østersjøen, den mer vanlige flyndrefisken skrubbe, Platichthys flesus, sier professor Juha Merilä ved Helsingfors universitet. Original artikkel Helsingfors Universitet
  15. Flere har nok sikkert lest denne artikkelen eller kjenner til nettsiden hvor man kan sjekke hva som er i hvilken fisk. Velger allikevel å legge den ut da jeg ser dette som aktuelt i dag. Sjømat data - Sjekk hvilke stoffer som er i forskjellige fiskearter ;Jørn K. Myreng Det kan du nå finne ut av i NIFES nye versjon av Sjømatdata. I databasen kan man finne ut av hvilke uønskede stoffer og næringsstoffer som finnes i fisk og norske fiskeprodukter fra Norge. – Dette viser hva NIFES driver med og hva som er en viktig del av samfunnsoppdraget vårt, nemlig å fremskaffe kunnskap om hva sjømaten inneholder og formidle det til forbrukerne, sier NIFES-direktør Ole Arve Misund i en pressemelding. Kan ikke se innholdet i butikken Databasen inneholder gjennomsnittstall helt tilbake til 2006. På butikken kan man se alt av næringsinnhold på forskjellige varer. – Men det kan du ikke på fisken du kjøper. I Sjømatdata kan du søke opp innholdet i fisken, sier Misund. Koblet til laboratoriedata Den viktigste forbedringen av Sjømatdata er at den nå er koblet til NIFES sitt eget system for laboratoriedata. Dermed vil det automatisk komme nye tall fra overvåkingen av norsk sjømat. – Sjømatdata vil være under konstant utvikling. I dag inkluderer den de viktigste artene, men det finnes mange arter som foreløpig ikke er med i Sjømatdata, så det vil være et kontinuerlig utviklingsarbeid i årene som kommer, sier Misund. Sjømatdata kan brukes fra NIFES sine nettsider. Original artikkel