Svein Gabrielsen

Hei, så artig! Jeg kan ta den 2.

Ja, slike sprø opplevelser kan man få i slike vann. Kanskje snittstr på røya har økt i Pålsbufjorden også forresten?

Hvor lenge isen er trygg på Tunhovd har nok en del med tappingen å gjøre. - og den er sikkert ikke lik hver vinter. Vannstanden varierer mellom 734 og 716 moh.- (fra Wikipeida) , dvs hele 18 meter mellom høyeste og laveste vannstand! Uansett lett å finne ut om det er gangbar is med å ringe til en av overnattings-stedene der oppe. Men langtidsplanlegging av turer dit bør man nok ikke gjøre hvis man satser på vårisen.

Ja, det er muligheter for ok ørretfiske i Lillomarka, selv om det ikke er det hotteste området for ørret i Oslomarka. Steinbruvann, Romstjern, Stokkevann - småvannene Lusevasan, Bleiktjern og Lomtjern - og aurevann med Aurevannspyttene. Tenker du sommer eller vinter?

Nei, det var ikke fullt av folk på isen, men noen gjenger var det. Det er jo tross alt et lett tilgjengelig sted. Vi fisket ved bunnen, og etter hva jeg skjønte på de andre var det visst vanlig i denne enden av vannet. Helt øverst - der Pålsbufjorden renner inn - erfarte vi (da vi var der på isen for mange år siden) at vi bare fikk kulepenn-røyer og ørret nede ved bunn, mens røyene fra 200 gram og oppover oppholdt seg midt i vannlaget. Om dette var bare da, eller om det er ren hovedregel, vet jeg ikke. Hvordan det er på den "hotteste" plassen på vannet - Bustrømmen - vet jeg ikke. Der er det førøvrig best når vannet har blitt tappet litt så det blir strøm der.

Takk. Folka på isen snakka om at snittstr hadde gått opp de siste årene. Men det var fortsatt nok av de bittesmå

Hei, og takk for sist. Ja, det var en super tur

Litt sent ute, men her kommer en rapport fra en hyggelig og artig tur til Tunhovd. Helgen 5-7 januar tok jeg med meg dattera mi på 11 år og tok turen opp til Øygardsgrend ved Tunhovdfjorden. Vi overnattet på motellet til http://www.fjellhandel.no/ og derfra var det ikke mange hundre meter ut til gode fiskeplasser. Det var masse snø på isen så greit at vi ikke måtte gå flere kilometer. Her er Silje i gang! Og det ble mange fine røyer på henne: Og på meg Vi testet også Wiggler isfisketelt. Teltet var fint og det var deilig å sitte inne i det når det snødde eller blåste litt. Men vinduene tålte visst ikke kuldegrader og 3 av de sprakk opp da vi slo opp teltet første gang. Det var ellers utrolig deilig å bo så nær fiskeplassen. Stedet vi bodde på heter altså Fjellhandel Øygardsgrend og vi bodde i huset bak selve hovedbygningen. Det var visstnok en ombygd brakke etter de som jobbet med demningen. Nå var det et trivelig sted å bo. Små rom, men med egne bad med dusj og stort fint fellesareal. Hovedbygningen som du ser fra veien - helt i sørenden av Tunhovdfjorden: I hovedbygningen er det frokost hver lørdag fra 10-11. For de fleste røyefiskere er det et litt ukurant tidspunkt, men frokosten skulle visst være veldig bra ' Bygningen vi bodde i: Utsikt rett ut på fjorden fra rommet, men ned mot demningen (hvor isen gjerne er usikker pga strøm) og ikke oppover mot der vi fisket. Fellesareal: Vi testet en liten røye som agn da vi tenkte det kunne være noe større fisk som beitet på disse røyene. Og etter å ha stått ute "hele helgen" var det omsider en rovfisk som lot seg friste: Alt i alt var det en super tur som vi gjerne tar igjen. Og vi kan også anbefale andre å ta samme tur. Her er bilde som viser hvor vi bodde, hvor vi gikk, og hvor vi fisket. Mest fisk fikk vi selvsagt dit der var lengst å gå Og da vi har vanlig bil med 2-hjulstrekk valgte å kjøre via Nesbyen og ikke de bratte bakkene opp fra Rødberg.

Flott rapport!

Etter å ha tenkt på det i mange år fikk jeg endelig tatt med ungene på tur i Femundsmarka. Jeg var mest nysgjerrig på Røa-elven som renner fra Roasten og ned til Femunden da jeg både har lest, sett bilder og hørt mye bra om hvor fin den elva er. Men det fristet også litt å komme opp i høyden, over tregrensa. Etter å ha sjekket litt på nett og hørt litt på diverse facebookgrupper hadde vi lagt en plan – og torsdag ettermiddag (etter jobb – ikke ferie helt enda, bare avspasering på fredagen) kjørte vi av gårde. Det er litt langt til Femunden. Ca 3 timer og 3 kvarter fra Veitvet og opp til sørenden av innsjøen. Og så kommer kjøring derfra og til campingen vi har valgt oss ut. Vi hadde vurdert mange alternativer. Og det man bør tenkte med når man velge startpunkt – enten det er snakk om overnatting på campingplass eller om man bare skal parkere bilen – er hvor ferja/båten går ifra. Innsjøen er diger så det er veldig greit å bli fraktet til et punkt hvor man starter turen. Og den mest populære startplassen (eller sluttplassen) er Røa-oset. Og her går ferja innom hver dag. For de som kommer sørfra er Elgå et greit sted å ta ferja Femunden II fra. Vi valgte en litt annen løsning. Vi dro til Femundshytten (ringte først selvsagt) og leide hytte der og ble fraktet over til noe som heter Storvika dagen etterpå. Samtidig avtalte vi å bli hentet på Røa-oset kl 14:00 på søndag. Fordelen med å dra til Storvika er at det er kort å gå opp til Røvoll hvor det ligger en rekke vann 775 m.o.h. som visstnok skal være brukbart med fisk i + at det er veldig åpnet og fint. Turen opp tok 1 times tid og du verden så flott det var der oppe! For oss som er vant til å gå rundt i tett skog var det utrolig deilig med så åpnet landskap. Ekstra moro for unga var at det gikk masse reinsdyr omkring der. Vi fant en super teltplass og koste oss med god mat + litt fisking. Men fisken var ikke mye bitevillig. Omsider fikk Silje en på aktivt fiske med mark, men det var tydelig at det ikke var det store bittet. De andre fiskerne vi møtte på kunne fortelle om det samme – veldig dårlig fiske. I skumringen ble det riktignok mere aktivitet og både vi og de andre fiskerne hadde flere napp – og ørreter på som hoppet høyt i været før sluken løsnet. Jeg fikk en på land etterhvert. I det lille mørket som var prøvde jeg å harve – og 2 ganger var det ørret som tok marktugga uten at noen av de kom på land. Det ble imidlertid ikke skikkelig mørkt. Hadde vært artig å teste der en mørk kveld i august… Dagen etterpå – lørdagen – våknet vi til fantastisk vær. Vi spise bacon og tok noen kast før vi pakket sammen teltet og gikk ned mot Nedre Roasten som altså er en del av Røa-vassdraget. På turen gikk vi forbi mange vann så det hadde absolutt vært spennene og testet litt mere her oppe – men det får bli en annen gang. Vi ankom Røa-vassdraget nede hvor elva renner ut av Nedre Roasten og fulgte elva nedover. Her var det mange fine fiskeplasser! Vi valgte å gå på sørsiden – motsatt side av der hvor den merkede stien gikk. Og grunnen til det var at man skulle se mer av elva med å gå på denne siden. Etter hvert fant vi en super teltplass hvor vi slo leir. Her møtte vi på et par karer som var i ferd med å bære en kano opp til Roasten. De hadde brukt 6 timer så langt! Hardt strev, men belønningen får de når de kommer opp og kan padle rundt der oppe i 2 uker! Vi rakk ikke å fiske så mye i Røa-elva, men på veien ned dagen etterpå fikk vi testet litt i noen av kulpene og fikk en del ørreter i steke størrelse. Det var veldig artig å gå nedover og ta et kast her og et kast der + hale opp småørret – så neste gang vil vi sette av mere tid til det. Da vi hadde 10 minutter igjen å gå til båten begynte det å sprutregne, så det ble ikke noe høytidlig farvel med Røa-vassdraget. Vi bare heiv tinga i båten og kjørte! Alt i alt var dette en super tur med skikkelig flott natur! Fisket var ikke all verden, men godt nok til det var litt morsomt – og det finnes jo helt klart potensiale for reale fangster der. Kort sagt: Dette er en tur vi gjerne tar igjen