Jump to content
Fiskersiden

sarepta

Members
  • Posts

    1649
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    42

Everything posted by sarepta

  1. Vi har sett politikere dykke på det verste stedet i fjorden for å bevise det byråkratene og forskerne har fortalt dem er årsaken til lite fisk i fjorden, for mye nitrogen og avrenning fra landbruket. Når vi nå ser at det er mere fisk skyldes det ikke nedgang hverken i nitrogen eller avrenning. Hva det skyldes vet vel ingen men at mere mat hjelper vet de fleste og så kan man jo håpe at flere har satt tilbake torsk i forhold til tidligere. På stedet d e gjør sine tråltrekk tråles det med åpen reketrål og at de i tillegg til rekene får bl annet torsk er helt klart. Tenk om man kunne få et forbud mot dette pluss nei til lysfiske oggarnfiske. Skyting av mere sel og skarv for å få opp fiskebestandene slik vi ser i Øresund. Det koster svært lite i forhold til hva man får ut i form av sportsfiske. En artsrik og robust fjord klarer seg langt bedre enn dagens. Så får man gjerne gjøre noe med de andre tingene men alle vet at det tar tid.lang tid. Jeg snakker om Friluftsfjorden og ikke hele Oslofjorden.
  2. Noen av de første jeg hadde kontakt med da jeg begynte å skrive om Friluftsfjorden var Nina Jensen og Maren Esmark, begge på marin avd i WWF utdannet marinbiologer og ivrige dykkere. Generalsekretær dengang var Rasmus Hansson. "Nå har du satt igang tanker her. Kan man verne en fjord". Begge damene ble generalsekretårer Nina i WWF, Maren i Naturvernforbundet. Men jeg har ikke hørt noen av dem snakke om vern i fjorden. Rasmus har kanskje nevnt det og mdg stemte for verneområde da SV tok saken opp i 2018. Nå går lederen i naturvernforbundet ut og snakker om vern, nullfiskområder og nei til bunntråling. Det er positivt og gledelig og dagens generalsekretår i WWF har vårt leder for marin avdeling og tar i det minste med politikere ut for å se på elendigheten noen steder innerst i fjorden. At folk ellers i landet får inntrykk av at sånn er hele oslofjorden er synd for det er naturligvis ikke bare for mye nitrogen og avrenning fra landbruket som ødelegger fjorden. Fjorden rundt Horten hvor jeg holder til er ikke på topp men heller ikke mye forskjellig fra 30 år tilbake i tid. De som holder igjen er byråkrater og politikere på Tinget. De er redd for å redde fjorden. Synd at de har bukta og begge endene. Det må vi få gjort noe med og ingen andre enn vi selv kan få det til. Stå opp for fjorden og livet i den og rundt den. Friluftsfjorden!!
  3. Det er økonomisk og økologisk vinning i en helt annen forvaltning og det må vi få fram. Jeg viser til Øresund selv om jeg vet at forholdene der er helt andre enn her. Men ikke så ulik at man ikke kan sammenligne. Nå står fiskeriministeren og sier det samme som den forrige. Tråling er ikke noe problem for fjorden. det er det for mye nitrogen og avrenning fra landbruket som er. Hvermansen tror på det.
  4. Redd for å redde Oslofjorden! Det dukker stadig opp kreative løsninger for Oslofjordens problemer, og likheten for alle er at de tar lang tid å gjennomføre og koster mye. Eneste som er sikkert er at tråling ikke er noe problem noe dagens fiskeriminister har slått fast gang på gang. I likhet med politikere i den avgåtte regjeringen slår han fast at det er to ting som er årsak til problemene. Avrenning fra landbruket og for mye nitrogen i vannet. Basta. Vi som har pekt på bunntråling og lysfiske kan pakke sammen. Vi har ikke peiling. Men vi har ikke tenkt å pakke sammen og vi ser at stadig fler stiller spørsmål ved hvor rett ekspertene har for dette er ikke noe politikerne har funnet på, de bare viderefører det embetsverket pålegger dem å si. Embetsverket vil ikke se store og raske forandringer de vil dra ut prosessene så lenget som mulig. Raske forbedringer kan vise Hvermansen at dagens og gårdagens forvaltning har vært dårlig økonomi og økologi. Et verneområde i norges tettest befolkede område vil være en flott måte å vise flest mulig at vern fungerer. Det kan få folk til å skjerpe seg og bli engasjert på mange måter. Det kan få folk til å spørre seg om hvem som skal eie havet. Eierskapet skal være som i dag det slo Stortinget fast for noen år siden da SV foreslo å dele ressursene mest mulig rettferdig i et verneområd innerst i Oslofjorden. De skal fordeles urettferdig. Basta. At det nå er vanlig folks tur passer nok best i valgkamper og festtaler og da gjør det heller ingenting at man fortsetter å sette seg urealistiske mål for vern i havet. Det er dessverre i ferd med å bli en tradisjon uansett farge på regjeringen. Det er dessverre ikke bare her vi trenger verneområder men mange steder langs kysten.
  5. Jeg har aldri ment at man ikke skal ha yrkesfiske i fjorden men vern bare i de delene der det bor flest mennesker. Jeg satte grensen ved Horten/Moss og ikke fordi jeg bor i Horten. Men etter å ha snakket med Ingar Heum som har skrevet bok om fjorden flyttet vi yttergrensen til Larkollen/ Slagentangen. Andre lurer på hvorfor ikke til Færder men vi selv ikke jobbe for noe som helst. Når jeg nå, for å få spalteplass i VårtOslo måtte sette grensen ved Drøbak snakker vi om noen få yrkesfiskere vs 1,5 mill mennesker. Hvorfor skal de få yrkesfiskerne forfordeles? Det vil hverken de eller de som fortsatt vil ha det sånn snakke om. Både Ingar og jeg snakker om verdien av sportsfiske ikke minst folkehelsedelen, en del man alltid legger vekt på når det gjelder vern på land. Der har vi innfridd målene mens når det gjelder havet ligger vi langt etter men har som mål å verne 30% innen 2030. Da blir mesteparten på steder Hvermansen aldri oppsøker. Her kan de vise Hvermansen hva vern kan føre til og da nytter det ikke å la reketrålere med åpen trål få operere i fjorden og kalle det forskning. Men jeg spør meg stadig hvor er sportsfiskerne? Hvor er NJFF?
  6. For å få innlegget inn måtte jeg begrense meg til fjorden ut til Drøbak selv om jeg alltid har ment grensen for vern burde gå lenger ut. Da jeg i dag så på sjøørretvideoen til Runar Kabbe nevnte man at noen på 70 tallet ville lage norges beste ørretvann i indre Oslofjord, men de klarte det ikke dengang og etter å ha sett den tilnærma totale mangelen på interessen fra sportsfiskere, njff, oslofjordens friluftsråd, miljøorganisasjonene og de politiske partiene minus rødt,mdg og sv har til fjorden skulle det tilsi at man bare pakka sammen. Men er det ikke noen der ute som fortsatt ønsker seg et flott fiskevann og er villig til å bruke en time eller tre på å prøve igjen? Eller er man fornøyd med tingenes tilstand? Jeg ser jo at saker om typiske sportsfisker er blant de mest leste så hvorfor ikke vise at sportsfiskerne finnes i stort antall? Synes ikke unge folk lenger at det er gøy å provosere det bestående? Vil de heller bare jatte med? Ikke stille ubehagelige spørsmål? Godta det man blir fortalt? Jeg på snart 73 gjør det ikke. https://vartoslo.no/oslo-oslofjorden/fisken-i-oslofjorden-er-fisket-sonder-og-sammen/354519
  7. Da er innlegget på plass hos vårtoslo og kan kommenteres. Kanskje noen har lyst å kommentere og ikke minst med utfyllende tekst.
  8. Denne kommer i VårtOslo mens det jeg posta i går ikke gjør det. Det er bare å stjele hvis noen andre kunne tenke seg å poste noe. Kanskje man kjenner noen med tilgang for det er ikke lett å nå fram heller ikke til kjente fjes som skriver i aviser. Så forresten en fra WWF var ute og fortalte om at han og andre dykkere stadig oppdaget sløyd torsk på bunnen. Virket som han la skylden på de som ikke hadde fått med seg reglene for fiske som er oppslått på brygger ol. Jeg synes uansett det er rart at noen fisker for så sløye fisken og kaste den. Noen som har innspill?? Det dukker stadig opp nye kreative forklaringer på at fjorden, og dermed fisken sliter med å klare seg. At det er mange negative ting den utsettes for er helt klart men det finnes jo fisk der. Noen bruker tid og drivstoff på å tråle også innerst i fjorden. Tenk om det er årsaken og ikke for mye nitrogen eller medisinrester? Tenk om det vil hjelpe om fisken og ikke vi fikk spise rekene? Tenk om alt det andre som havner i en åpen trål kunne spises av fisken og ikke som man sier av våre nye landsmenn? Tenk om det en professor ved UiO sa om at tråling er verre enn oljeutslipp stemmer? Eller det lederen for UiO, marin stasjon i Drøbak sa for mange år siden " fjorden er fisket sønder og sammen". Det vi med sikkerhet vet er at den mest ødeleggende fiskemetoden er tråling og aller verst er bunntråling. Så hvorfor drive med det innenfor terskelen i en terskelfjord? Hvorfor la noen få mennesker ødelegge for så mange når havressursloven slår fast at de ville marine ressursene tilhører fellesskapet, deg og meg? Ut til Drøbak teller fellesskapet ca en million mennesker. Hvorfor ikke dele mest mulig likt ved at alle må fiske med håndsnøre eller stang? Samtidig kan man rette på andre ting og hjelpe fjorden ved å lage kunstige rev og kunstig tareskog. Ting vi vet fungerer både for fisk og hummer. Politikerne på Stortinget sier vi skal verne 30% av havområdene våre innen 2030. Hvorfor ikke starte på stedet hvor flest bor, og hvor de selv kan se at vern fungerer. Hittil har jeg måtte se det i USA, på Kuba og Australia og der fungerer det utmerket.
  9. Hvis disse organisasjonene tar kontakt med politikere hvorfor gjør de det i stillhet? Jeg har prøvd å få dem til å komme på banen for å vise at noen mener noe annet om dagens forvaltning men null respons. Man skulle tro at NJFF som skal representere sportsfiskerne ville gjøre noe for alle rundt fjorden, og i det minste for deler av fjorden men de heier på yrkesfiskere og fritidsfiskere. Men heller ikke sportsfiskerne vil gjøre noe og deres "Glimrende ide men den lar seg ikke gjennomføre" har jeg hørt fra dag en som var i 2005. Trodde glimrende ideer lot seg gjennomføre.
  10. Prøvde meg med denne i Avisa Oslo og håper de publiserer den. Tenk deg et flott fiskevann omkranset av norges tettest befolkede område. Utopi? Nei på ingen måte men det krever at man setter fellesskapet, som etter havressursloven, eier de ville ressursene i havet i sentrum. Det er ingen enkel sak. Jeg tenker på Oslofjorden ut til Drøbak. Et område forbeholdt sportsfiske med stang eller håndsnøre, teinefiske etter gjeldende regler. Dette vernet er ikke noe man tar seg råd til, det er med dagens forvaltning man tar seg råd til noe som er økologisk og økonomisk ødeleggende. Det har man skjønt en rekke steder i verden og vi trenger ikke å dra lenger enn til trålfrie Øresund for å se hvor økologisk og økonomisk lønnsomt et vern er. Bare på svensk side genererer det hundrevis av millioner kroner hvert år samtidig som man har masse fisk av svært mange arter. Det er ikke for ingenting at danske trålerer stadig prøver å komme inn der. Ikke bare for å få masse fisk men også for å ødelegge et godt eksempel på hva vern fører til. Det vil ta noen år å få opp fiskebestandene i vårt område, men de vil som i alle områder man ha vernet vokse. Å pålegge sportsfiskerne restriksjoner må til. Man må klare å se framover og tenke på de som kommer etter. Femten år etter at vern i Florida ble innført sa en far " Jeg kan si noe til min sønn som ikke min far kunne si til meg. Nå er det mye mer fisk her enn da jeg vokste opp". Hvorfor ikke tenke nytt og positivt med å restaurere fjorden samtidig som man verner den? Hvorfor kommer ikke politikerne på banen for fellesskapet, det biologisk mangfold, folkehelsen og rettferdig fordeling? Hvor er miljøorganisasjonene, Oslofjordens friluftsråd og sportsfiskernes organisasjon njff?
  11. Etter kollapsen i fiske på Newfoundlandbankene pga overfiske ikke minst med trål lot myndighetene alt for mange få fiske på Østkysten. Da økte kråkebollebestanden voldsomt, beitet ned tareskogen som var tilholdsstedet for krabbe og hummer. En stor inntektskilde ble borte. På med nødbremsen og samtidig forskning på torskens betydning i økosystemet. Man klarte på mindre enn ti år å hjelpe naturen på beina igjen og bekrefte at torsken og naturligvis steinbiten spiller en viktig rolle. Hvor mange milliarder man har tapt her i landet på å mene at naturen går seg til er det ingen som vil vite. Gjort er gjort og spist er spist holder dessverre lenge for de fleste.
  12. Jeg vil ikke leve lenge nok til å oppleve noen forskjell fra dagens forvaltning hvor man har vedtatt at det lille næringsfisket skal prioriteres. En inngrodd kultur til å høste er ok men da må man høste av et overskudd og det har man ikke gjort her og mange andre steder. Jeg har sans for den frittalende Even Moland ved Flødeviken som senest var ute og fortalte oss at grunnen til kråkebolleinvasjonen langs deler av kysten ikke kom av varmere vann pga klimaendringer men overfiske både av steinbit og torsk. Lenge hadde man også enbestandsforvaltning uten å se sammenhengene som er selve naturen. Jeg kommer ikke til å slutte med å skrive om vern og en annen forvaltning i Oslofjorden, og jeg håper flere vil komme til. Slår man fast at det ikke nytter, ja da gir man dagens forvaltning rett.
  13. Tilfeldig innom i dag og når man passerer 6000 " lesere" , selv om mange er gjengangere, ja da får man skrive litt. "Siden din på facebook har fått mange nye likerklikk denne uken" sa facebook i dag, men det er heller ikke ofte jeg er innom den siden ( friluftsfjorden) så det er jo greit at andre er det. Gitt opp? Etter at "En helhetlig plan for Oslofjorden" ble lagt fram er det lite som kan gjøres. Man har valgt å prioritere næringsfisket. At sportsfiske som i Øresund på alle måter er det mest bærekraftige både økologisk og økonomisk gir man F.. i. Her skal det fortsatt forfordeles. Vi kunne fått til noe sammen men noen ytterst få klarer det ikke. Noen tusen sportsfiskere, njff og miljøorganisasjonene kunne fått politikerne til å høre. Nå er det dessverre yrkesfiskerne og deres organisasjoner som fortsatt skal lyttes til.
  14. Ja det er nok sammensatt men når Oslo havfiskeklubb får masse småtorsk i Drøbaksundet selv om de stadig flytter på seg viser det at alt er ikke bare elendig. Der danskene har innført vern har fisken kommet tilbake og i trålfrie Øresund finnes det mye fisk av svært mange slag. Er det for lite mat i fjorden? Jeg tror en av hovedårsaken er nettopp det. Men vi har vedtatt at bestandene skal være små og selv når vi ser at de er alt for små fortsetter vi som før. Jeg har skrevet om vern fra 2005, i fjor kom man med det man kaller vern men som jeg vil kalle en vits.
  15. Nesten et år siden sist jeg la ut et leserbrev. Det kommer av at alene klarer man ikke å få til stort, men jeg har uansett ikke gitt helt opp og kommer heller ikke til å gjøre det så lenge jeg lever og så lenge vi kun ser kosmetiske tiltak for å få fjorden på fote igjen. Sist uke arrangerte man en konferanse med tittel Make Oslofjorden great again. Jeg vet at alle som dukket opp der var uenig med meg så jeg holdt meg hjemme. Stadig dukker det opp nye teorier om hvorfor fisken forsvinner fra fjorden. Naturligvis er årsaken sammensatt men når alle endelig er enig om tingenes tilstand skulle man tro at løsningen ville bli noe annet enn den torskefredningen man med brask og bram kom med for noen måneder siden. Et vern som lekker som en sil og mer er myntet på å verne noen få yrkesfiskere enn torsk eller annen fisk. Nå sist var det avrenning fra landbruket som kom opp som et stort problem og det er en del av problemet. Forrige gang var det varmere vann på grunn av klimaendringene som har ført til at maten for torskeyngel har blitt borte. Jeg har ingen grunn til å betvile at man med strandnottrekk ser at maten til yngelen er borte og at det påvirker bestandene, men i fredningsområdet ved Tvedestrand merker de ikke problemet i samme grad. Derfra har jeg fått høre at robuste bestander, som man nå har i fredningsområdet, klarer seg bedre enn bestandene rundt området. Det samme kan man se i trålfrie Øresund, steder i Danmark som har vern og i Main USA hvor man i lang tid har vernet både hummer og havabbor. De sier også at klimaendringene ikke påvirker bestandene på samme måte som i områdene rundt. Vernet av hummer som er mye likt det vi etterhvert har innført har de hatt i tiår og alle ser at det er til beste for alle. De produserer 80% av hummeren i USA. Robuste bestander vil vi ikke ha. Vi har bevisst fisket ned bestandene og vi fortsetter med det. Vern i deler av fjorden slik Sosialistisk venstreparti foreslo på Stortinget var det bare Rødt og mdg som stemte for. Kort fortalt kan vernet sammenlignes med det man har i deler av Main. Skal man fiske nærmere land enn tre kilometer er det håndsnøre eller stang som gjelder. Dette grøsser de store partiene av og Venstre som en gang ville forby bunntråling i Oslofjorden er taus. Fiske i fjorden har svært liten økonomisk betydning, men til tross for dette virker det som enkelte mener de slår ring rundt en milliardindustri. Glemt er bærekraft, folkehelse, biologisk mangfold, økologi, økonomi og rettferdig fordeling. Etter mitt første innlegg om vern i 2005 ringte Kjell Aaby meg. Han hadde allerede dengang jobbet mot lysfiske etter brisling i mange år. Hans ønske var og igjen kunne se brislingboller på havet slik han hadde opplevd som ung i Sande. Brislingboller dannes når fisk på matjakt jager brisling mot overflaten så " havet buler" . I tillegg til at fisken får seg en godbit prøver også måker og terner også å få seg en godbit. Dette burde absolutt interessere fugleinteresserte. Når så du sist en brislingbolle på fjorden?
  16. Even Moland sa på en konferanse at man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne at det blir mer og større fisk i et nullfiskeområde som det i Tvedestrand,, og det er godt dokumentert at slike områder avgir fisk og skalldyr til områdene rundt. Derimot har jeg ikke klart å finne noen som kan vise til dokumentasjon på at det overalt er mest lønnsomt å tråle rekene kontra det å la fisken spise dem. Såvidt jeg har skjønt skal det fortsatt være lov å tråle reker i indre deler av fjorden uten bruk av rist. Det sier alt om " forvaltningen". Jeg tror dessverre at det vil dukke opp nye yrkesfiskere når de gamle legger inn årene. Vi får være optimister for fiskerne i Oslo havfiskeklubb som for lengst har vedtatt å sette all torsk tilbake opplever at det de får mest av ved Drøbak er torsk. Håper flere kan skrive om vern. Hvor effektivt det er og hvor store verdier det er i sportsfisket i et så tett befolket område, der økonomi og økologi går glimrende sammen. Rettferdig fordeling bør heller ikke bare få være flotte ord for festtaler.
  17. Da NRK i en halv time snakket om hvordan man vil få tilbake torsken i våre områder var det mye snakk om vern. Dessverre er ikke fiskeridirektoratet spesielt interessert i vern når det " går ut over yrkesfiskerne" så de og ikke fisken skal skjermes. Mest positivt slik jeg ser det er at marinbiolog og ansvarlig for nullfiskeområdet ved Tvedestrand, Even Moland, nevnte Øresund som et område med mye torsk. Et sted hvor alle nevnte og tenkte problemer av uforklarlige grunner ikke har slått til. Nesten en sak for " Åndenes makt". Men det finnes andre steder i landet som heller ikke har mye fisk og hvor man nå vil ha vern. Jeg mistenker at byråkrater både i departement og direktorat helst ikke vil ha vern noe sted for å slippe å se at det, som overalt rundt i verden, virker. Men noen ganger må de gi etter. Synes også tanken på å flytte fisk fra bra områder til dårlige høres spennende ut. Så får vi se hva man ender opp med i Porsanger. Dessverre finnes det ikke regnskap på hvor mye man taper økonomisk og økologisk på bevisst overfiske, men at man her, kontra Øresund har tapt enormt skulle man tro alle skjønte. https://www.hi.no/hi/nyheter/2019/februar/vil-gjenoppbygge-fiskebestandene-i-porsangerfjorden?fbclid=IwAR3Pyg35saNDUsov0awu9dWaq0yuhvK8gVes4tmDjjK8Pmd6ftA8MyZe7CE Friluftsfjorden! Nei den er ikke død.
  18. Man er ikke spesielt interessert i å verne hverken torsk eller annen fisk når man så fort man møter motstand hos yrkesfiskerne gir etter. Man ville ha rist på alle reketrålene men ga seg da man ble fortalt at fiskerne ikke kunne overleve uten bifangs. Man har også gått tilbake på å forby alt fiske med bunngarn. Det er naturlig at torsk og annen fisk oppsøker steder hvor det er reker og dermed havner mye fisk som bifangst. Men det er naturligvis bare en del av problemet, men Svenska havsmiljøinstitutet slår fast at grunnen til all fisken i Øresund er trålforbudet der. Der det tråles i dag burde man laget mange kunstige rev for å hjelpe til. Fått opp bestandene, men som Picastor skriver er det en fjord i ubalanse og hvor lett er det få den opp å stå? Det å få tilbake torsken på NewFoundland har tatt tiår. Det er sportsfiskerne som genererer mest penger i store deler av fjorden så hvorfor de godtar å bli tildelt smuler har jeg lurt på i mange,mange år. For våre penger kunne vi faset ut yrkesfiskerne i den mest folkerike delen av fjorden inklusive Drammensfjorden. Friluftsfjorden!
  19. Naturvernforbundet i Horten, som også jeg er med i, er svært bekymret for vannkvaliteten i fjorden. Anført av en pensjonert professor i biologi males et bilde av alger som tar livet av yngelen, så surt vann at alt som har skall er i fare pluss avrenning fra jordbruk og kloakkanlegg med for liten kapasitet pluss alle problemers mor, Klimaforandringer. Jeg kan ikke sjekke om vannet er surere enn før og jeg ser ikke alger. Heller ikke kjøttetende bakterier som han har skrevet om. Han har forresten ikke svart når han har blitt spurt om dokumentasjon. Med ujevne mellomrom har jeg skrevet om vannkvaliteten i Oslofjorden rundt Horten. Ikke noen vitenskapelig test av vannet, men rent visuelt. Selv da varmen var på sitt mest intense var vannkvaliteten forbløffende bra. Ser at man har observert det samme i indre deler av fjorden, og den relativt kalde vinteren får æren. Et av de fineste stedene i kommunen er yttersiden av Løvøya, og et par besøk i det siste har ikke gitt fisk å ta med hjem men mange andre fine opplevelser. Første gang var det lavvann, andre gangen var det høyvann. Selv om man liker høyvann best, må det innrømmes at man får sett mest ved lavvann. For eksempel dannes det da kulper hvor ingenting kommer ut eller inn. Da kan man se at det er mer liv i vannet nå enn for noen år siden. Det er mer småfisk og yngel og ser man etter i tangen er det liv av forskjellig slag også der. Høststormen har tatt med seg mye tang men den som er igjen er fin og røttene er klare til å gi oss nytt tang til våren. Mange har fortalt at blåskjellene har blitt borte langs kysten,og det er godt mulig at de er redusert, men ikke borte. Små blåskjell på noen millimeter klamrer seg til de samme svabergene hvor de " alltid" har vært, og på en strandet flåte var det mange. Hadde den angivelige blåskjelldøden skyldtes surt vann slik noen mener ville ikke ørsmå blåskjell eller snegler kunne stått der med flotte skall. Heller ikke krabber eller Stillehavsøsters ser ut til å lide. De siste er det heldigvis ikke så mange av. Jeg kan naturligvis ikke skrive om fjorden uten å nevne fisken, eller rettere mangelen på den. I en video på avisa vårtoslo forteller en rekefisker om fangsten han har tatt ved Horten. Noe reker og resten er diverse småfisk. Fisk som de fleste med litt fornuft ville satt ut igjen og alle har minstemål å forholde seg til så hvor fisk under minstemål havner kan man lure på. Mange vet hvor produktiv fjorden er og mange har opplevd det. Da blir det ekstra ille å se at noen med myndighetenes aksept får lov til å holde fiskebestandene nede. Miljø og mangfold betyr dessverre ingenting. Det ofres med viten og vilje for å tilfredsstille noen ytterst få personer og ellers opptre som om dette var en øde fjord langt mot nord og ikke en fjord i det tettest befolkede området i landet. Få bort trål,garn,ruser og not fra deler av fjorden. Man kan ikke la være å registrere alle blåsene som indikerer at her står det hummerteiner. Stakkars Kardinal tenker man. Her blir den fristet med det beste den vet, og som oss andre lar den seg friste. Noen av oss kan i verste fall havne bak lås og slå, men for Kardinalen er det bare å håpe på at den ikke er stor nok eller er full av rogn. Hvis ikke er det slutt. Derfor er det fint at vi etterhvert får hummerreservater i alle kommunene rundt fjorden. I Horten skal det ligge på sørsiden av Bastøy. Vi vet hvor effektive slike verneområder er og hvor mye de betyr også for områdene rundt. Det samme gjelder for fisk, men hva har en skarve torsk å stille opp mot en Kardinal hva angår sosial eller økonomisk status. Den er sjanseløs på å få noe sympati, langt mindre et sårt tiltrengt vern. Vil man se og høre den flotte og mystiske ravnen er Jesusbukta stedet.
  20. Selv om man bruker den krokløsningen som er i videoen sitter man igjen med en treblerkrok som fisken biter over. Sikkert lettere å få få løs når man har den fri kontra at den er festet til wobbleren så jeg går ut ifra at det er fordelen. Jeg har montert enkeltkrok på gjennomgående snøre men gjort det på samme måte som han monterer treblerkroken dvs gått rett inn på kroken, ikke via div ringer. Bør nok sette en demper mellom krok og wobbler men skjønner ikke vitsen med ringene. Er jeg helt på jordet? Friluftsfjorden!
  21. Mange vil sette tilbake havabbor for å få opp bestanden men samtidig fisker mange med wobblere påmontert to treblerkroker. Hvor lurt er det når man vil praktisere c&r? Der jeg fisker er det lite eller ingen havabbor . Men med en treblerkrok på wobbleren opplevde jeg at små sjøørret gapte over alle krokene og satt bom fast. Ikke lett å få ut alle krokene selv med inneklemt mothake. Jeg har klippet bort en av krokene men selv med bare to kan de sitte svært godt. Har faktisk begynt å bruke en enkeltkrok og mister ikke mere fisk. Hvis man stort sett skal sette fisken tilbake er det, etter min mening, i ordets rette forstand overkill å fiske med to treblerkroker. Det finnes lakseelver hvor det kun er tillatt med en treblerkrok og det finnes steder hvor det bare er lov å bruke enkelkrok på for eks wobbler og sluk. Noen som mener noe om dette? Friluftsfjorden!
  22. Har du tenkt å spise eventuell fangst bør du tenke deg om før du gjør det. Mye miljøgifter i stedegen fisk (torsk og flyndre) innerst i fjorden. Friluftsfjorden!
  23. De siste par åra har pelamiden dukket opp i Oslofjorden utpå sommeren, men hittil har jeg ikke registrert noen fangster. Andre som har hørt eller sett noe til den? Friluftsfjorden!
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.