Jump to content
Fiskersiden

FiskerStavanger

Members
  • Posts

    35
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    6

Everything posted by FiskerStavanger

  1. Fisketur til en molo ved Vardeneset. Ut mot sandbunn på ca 20 meters dyp i håp om å få flyndrer og annet. Med glidende takkel og gulp-makk. Det napper raskt på første kast. Det var ingen flyndre men Art nr. 23 ! Vanlig fløyfisk, en hunn. Veldig kult, selv om en hann også hadde vært kjekt. Morsomt når man får nye arter litt sånn uten å vente akkurat den arten. Andre fangster denne turen var en sandflyndre, min andre knurr, en berggylte, to blåstål og veldig mange rødnebb.
  2. Mer fiske i Stavanger! De første turene ble med små kroker rundt øst i Stavanger på grunt vann. Her ble det en del leppefisk og en svartkutling. Det å kunne se fisken ta agnet og sette et presist tilslag var ganske morsomt, og lærerikt. Jeg prøvde meg på litt dypere og flatere bunn når jeg kom til Siriskjeret. Her fikk jeg en liten sykkelpumpe. Bitteliten, men min første lange i Stavanger by. En senere tur blir til Grasholmen, her er det tatt mange arter har jeg sett på nett. Når jeg vandrer langs småbåthavnen en klar dag ser jeg hvorfor. Her er det fullt av liv. Blant annet ser jeg stor torsk flere ganger helt oppi grunna. Jeg kaster agn på liten krok i sundet under bybroa i håp om å få flyndre. Men jeg får mest leppefisk og småtorsk. Jeg går tilbake langs bryggene og ser igjen torsk svømme rundt og prøcer å lokke den med agn. Men den forsvinner ut av syne. Jeg plasserer meg lengre ut i havna og slipper ned agnet. Jeg får noen voldsomme napp, det vil si, 1 sekund med tung kamp før det slipper. Jeg bytter til str 6/0 sirkelkrok og hel reke. Jeg får en sandflyndre selv om kroken var stor. Jeg slipper den ut og fortsetter å lete etter den store fisken. Neste store napp slutter ikke. Etter en morsom kamp kommer en 2kg torsk opp av byfjorden. Jeg tror det er mer mat for de rundt dette området i byfjorden, den hadde blant annet flere fine små skjell i magen. For å prøve å krysse av flere arter investerer jeg i en hodelykt. Jeg gikk noen natturer i småbåthavnene på Grasholmen og Hillevågsvatnet. Jeg fikk se mye liv. Store hummer. Store sovende berggylter. Jeg så ål to ganger, tror det var vanlig ål så de fikk ligge i fred. Jeg så to flyndrer men begge ble skremt vekk når jeg prøvde å lokke med agnet. En fisk med lang ryggfinne(kanskje tangbrosme eller ålekvabbe?) dro raskt under en sten når lyset mitt kom. Den lot seg ikke lokke ut. Jeg tror gulp-agnet jeg kjøpte var feil type, da de ikke hadde den vanlige sandormtypen. Reke burde jeg nok heller brukt og. Her er en av de store berggyltene. Det blir en tur på et bra sted på bratte svaberg ved Tananger. Stedet er bra forstår jeg, men jeg mista noen søkker mens jeg lærte meg hvor man satt seg fast og ikke. Det lå også en del bøyer der ute, fra teiner eller noe, så det var litt begrenset med hvor jeg kunne kaste. Turen ga derfor ikke mer en en rødnebb og en minitorsk. Fint var det iallefall, med utsikt til Danmarksbåten! Neste tur går til et bra sted i byøyene jeg har blitt tipsa om tidligere. Her er det brått dypt til 50-65 meter og det flater rett ut. Skjeldent dypt for området. Det blir ingen storfisk denne turen. Men jeg liker som regel alltid å kaste ut en liten krok også. Og dette ga uttelling. Art nr. 22 bet nesten med en gang. Brungylt! 3stk etter hvert. En art jeg har leitet etter en stund nå. Jeg var litt i tvil først, de hadde nesten ikke svart flekk hverken framme eller bak på ryggfinnene. To av dem var bare svakt mørkere bak. Det var dette jeg var forberedt på å se etter. Jeg studerte bilder på nett og så at den svarte flekken ikke er like synlige på alle. Og så andre tegn som gikk igjen, som de vite flekkene på siden, en tydelig sidelinje og en litt utstikkende munn. Dette var ikke bergnebb, nei. Til slutt sto månen opp over Hommersåk og det var på tide å dra hjem.
  3. Hei! I Bergen finnes jo Campelen. Men når jeg er i Stavanger er det vanskelig å finne bra utstyr for kystmeite. Det vil si: de små kjøpene som søkker, kroker, attraktorer, glidebom osv. De fleste sportsbutikkene har utrolig dårlig utvalg på dette(men hundrevis av sluker). Den beste jeg har funnet hittils er i Sandnes på intersport på maxi-senteret. Noen som vet om noe som er bedre og gjerne nærmere Stavanger? Eller står det bare dårlig til rett og slett?
  4. Hei! Har noen plasser på Tananger jeg vil prøve meg på med kystmeite. Ut mot havet på en 20-30 meters dyp. Jeg tenker meg dit lørdag eller søndag neste helg. Dvs 6-7. august. Om noen i området er interessert i å være med er det bare å kontakte meg her!
  5. Må si at denne er mye mer veloppdratt en andre faste katter jeg har møtt på populære fiskesteder. Men den så litt sint ut av at jeg kasta sypiker ut igjen. Denne har fast plass på Bjergsted i Stavanger. Den lar ikke en bøtte, pose eller halvåpen sekk stå i fred. Den vet hvor du har blindsoner og sniker seg konstant nærmere. En gang hadde jeg en berggylte jeg skulle ta med hjem foran, mellom beina på meg når jeg fiska. Her er det jo sånne dekk foran langs kaien. Plutselig kommer det en pote under bjelken og setter klørene i fisken og drar den under. Jeg prøver å holde i mot, men den har et godt grep og jeg stikker meg på berggylta. Men den gjør som den pleier å gjøre hvis man faktisk gir den noe. Leker med maten i 10 sekunder, og kommer tilbake å prøver å stjele mer. Både brunsnegle, havmus og lusuer mangler på artslista! Så det skal bli flere turer her.
  6. Det går mye i lange for tiden. Nordnes ga ennå en lange på 1,25kg. En gjentagelse av min lille rare tendens i det siste, der den største fisken igjen tok det lille agnet på den lille stanga. Noen dager senere ble det en tur til en fin kai for kystmeite. Her finnes det mange spennende arter har jeg hørt, men av alle artene er en det en som vil være sentrum for oppmerksomheten på dette stedet, en vakker langhåret hvit katt. Dette bør være nok for en del å kjenne igjen dette stedet. Om jeg hadde fått døpt den hadde jeg kalt den "Havpus" Og mer lange. Denne gangen en liten pers, 70cm og 1,9kg. Fisket også med mindre krok fra dypet, og opp mot fjellsiden i håp om å finne noen nye eller spennende arter. Men det var bare sypiker i å få med den idag.
  7. Det ble en tur til skuteviken. Jeg begynte med litt mikrofiske i skuteviken i Bergen med krokstørrelse 14 og rekefragment . Etter å ha blitt plaget av bergnebb og grønngylt, fant jeg et sted de ikke var så tilstedeværende, med en del stein og tang. Disse små leppefiskene oppleves som store skumle rovdyr som man må gjemme seg for. Man opplever rett og slett å være et byttedyr, ikke bare jegerrollen man er vant til som fisker. Jeg ser det jeg tror er tangkutlinger. Men bølger fra båttrafikk skaper for mye bevegelse på grunna og agnet flyter for mye inn og ut. Jeg fisker heller mellom noen steiner der vannet er litt roligere. Plutselig tar noe agmet uten at jeg ser og drar det en meter bort før kroken løsner. Jeg prøver å lokke den igjen. Og ser fisken i vannet, en mørk mønstrete skikkelse beveger seg tilbake til steinen. Jeg får agnet under steinen og fisken biter igjen. Art nr. 21! Tangkvabbe! Jeg slet litt med å identifisere den. Trodde først det var en ålekvabbe, men noe med formen på hodet og lengden føltes ikke helt rett. Fant ut at det finnes noe som heter tangkvabbe og kjennetegnet og utseende stemte godt. Fikk det også bekrefta her på forum. En utrolig fin og morsom liten fisk. Den ser nesten ut som en bitteliten steinbit. Av alle artene jeg har tatt, er nok dette den sjeldneste(ifølge statistikk fra artsfiske.no). Etterpå prøvde jeg meg med et flyndretakkel i skuteviken. Det ga bare veldig mye leppefisk istedenfor. Etter en stund fikk jeg slutte, fordi glidebom pluss grådige leppefisker resulterte i for mange dype krokinger. De er fine i sola da, slm alltid! Dagen etter ble jeg invitert med på ormhilleren. En utrolig fin fiskeplass. Det ble to små lyr på meg. Ellers den klassiske fortellingen "Jeg hadde en stor en som kom unna!". Den bet gjennom lina på opphengeren. Jeg får huske å sette på en lightsleeve neste gang. Han jeg fisket med fikk både lyr, makrell, hyse og hågjel. Her blir det mer fisking i framtiden!
  8. Eller tangkvabbe? Jeg har søkt litt på nett og det ser ut som at dette er en tangkvabbe. Mønsteret og hodet ligner mer. Min fisk er litt mindre avlang. Og kjennetegnet på en tangkvabbe er hakket mellom bløt og piggstrålene. Kult om noen av kan bekrefte at det er en tangkvabbe! Ellers morsomt om den første jeg tar er den sjeldnere av de to(ifølge statisktikk fra artsfiske.no)!
  9. Har sendt deg melding på forumet
  10. En tur på Nordnes. Før det begynte å bli kveld forsøkte jeg etter tips fra Ølgylt å fiske etter brungylt. Det var uten hell. Det var mye strøm, men for en gangs skyld dro strømmen alt ut mot dypet heller enn grunna. Det bobla også noe som kom fra et rør. Kanskje er det noe fra akvariet? Det ble ingen brungylt, men det ble mange sypiker. I tillegg fikk jeg en fin rødnebb og den blåeste blåstålen jeg noensinne har fått. Det begynte å mørkne og jeg godtok at idag ble det ingen brungylt. Jeg tok fram makrellheklet og fisket en del små lyr og sei og fikk til slutt også en makrell. Agn var i boks. Jeg finner fram et enkelt kystmeite-takkel, fester en kvart makrellfile med agntråd på kroken og kaster. Nå har jeg nemlig fått lært meg å bruke skikkelig fortom slik jeg kan kaste tunge agn. Det er brått dypt der jeg kaster. Når jeg kjenner på agnet etter en stund føles det som jeg sitter litt fast, men jeg får det løs relativt lett når jeg drar. Jeg drar det opp og ser at knuten till kroken har sklidd opp. Går utifra at den knuten jeg har brukt ikke funker så bra med så tjukk sene. Jeg fikser et nytt takkel med bedre sikra krok og kaster ut et nytt agn. Etter ca en halvtime begynner det å nappe ganske skikkelig. Jeg kjenner etter fisk og kjenner at jeg har noe ok! Opp drar jeg en grei liten lange! 1,27 kg og 61cm. Og i munnen dens er en liten overraskelse, der sitter det to kroker! Den jeg først mista og den jeg brukte nå. Ingen utstyr mista idag, sånn teknisk sett, men en liten lærdom om knuter. Neste gang er det jo ikke sannsynlig at man har samme flaks og får reddet(som mat) samme fisk. Hvem visste man kunne lære en lange å gjøre apport! Det sto en fin stol på fiskestedet og langen fikk vile og nyte utsikten mot Laksevåg mens jeg pakket sammen for kvelden.
  11. Takk for svar og tips! I kveld ble det min første fisketur og første art i ferskvann. Det ble en tur i regnet på Solheimsvatnet. Målet for turen var abbor, selv om det står på nett at det også finnes gjedde og bittelitt ørret der. Jeg fisket med en liten neongrønn jig på en texas-rig. Jeg begynte først å fiske på vestsiden av vannet der det er noenlunde dypt. Uten resultat. Jeg går bort til den innerste viken sør i vannet, fisker litt bortover på østsiden av vannet der det er grunnere. Der kjenner jeg to forskiktige napp, og så biter den. Art nr. 20 og første ferskvannsart er på plass. En liten abbor på 20cm. Fint var det også, mitt mellom Ulriken og Løvstakken med regnskyer på toppen. Men når jeg skulle ta stemningsbilde gikk jeg tom for strøm.
  12. Fisket i år begynte litt treigt. Men den siste måneden har det tatt seg veldig opp. Og jeg har i år fått fisket mye både i Bergen og Stavanger og har derfor fått prøve noen bra nye fiskeplasser. Og har mange plasser jeg kommer til å besøke når jeg får tid. Her er noe av de mest spennende fra fisketurene mine i år: Året begynte med noen treige fisketurer på Nordnes og Bontelabo i Bergen. Disse ga stort sett småhvitting, småsei og sypiker. På Bontelabo fikk jeg noen få leppefisker. Noe som var litt uventa på vintertid. Kanskje fordi det er litt halvdypt der? I Stavanger ble det noen fisketurer i Gandsfjorden, men her var det også ganske treigt. Men jeg fikk en liten berggylte fra Luravika-bryggene. På en tur på et sted jeg ikke vil røpe på Gandsfjorden slo ulykken til. Etter jeg satt søkke fast første gang og fikk rive det av hadde jeg strammet bremsen og glemte å løsne den igjen etterpå, På med nytt søkke og jeg fikk napp. Det var en forholdsvis liten torsk, sånn rundt en kilo anslagsvis. Men det var spennende da fisket hadde vært ganske treigt for min del. Når torsken nærmer seg overflaten blir det tyngre, og 2-3 meter fra overflaten sier det helt stopp. Søkket henger nå fast i en haug med fiskeline som har blitt dratt med opp. Det er for godt vikla inn til å ristes løs, og brygga ligger høyt over vannkanten. Uten å skjekke bremsen, og med litt adrenalin i kroppem drar jeg hardt, i håp om at søkket ryker av eller lina under løsner eller ryker slik at jeg får redda torsken. Istedenfor knekker stanga mi brått uten forvarsel. Jeg holder dette stedet hemmelig, slik at det skal få slippe flere spøkelsestakkel. Ligger en del skrot fra tidligere industri der jeg fiska. Så det i kombinasjon med fisking har nok skapt mye rot der nedi. Det er kanskje et ok fiskested sånn rent teoretisk. Men her har jeg nok ikke samvittighet til å gjøre mer bunnfiske igjen. Uten stang klør det raskt i fingrene og jeg investerer i ny stang. Denne gangen en stang med kastevekt opp til 200g siden jeg hovedsaklig fisker med agn. På grunn av budsjett en relativt billig og tung stang fra kinetic. Jeg er i Bergen igjen og får prøvd den ut på Bontelabo. En av de andre fiskerne er snill og skal vise meg rett teknikk når han får vite at jeg ikke har kasta med så tung stang før. Teknikken var tydeligvis bra. For det 100g tunge søkket forsvinner helt når han kaster. Det hadde aldri falt meg inn ting kunne ryke når man kaster, ikke bare når man setter seg fast eller får fisk. Og at 17kg halvt år gammelt multifilament ikke funker til et sånt kast. Fram til jeg fikk fiksa bedre line holdt jeg meg unna de tyngste søkkene og hardeste kastene. Men jeg fiska litt med et lettere søkke samme dag og fikk en liten lange, under kiloet som jeg slapp ut igjen. Den ble ikke dokumentert på grunn av manglende batteri. Senere på våren blir det ennå en tur til Stavanger i midten av mai og noen fisketurer. I håp om at makrellen skulle kommet tidlig blir det en del forsøk med makrellhekle. Men den har rett og slett ikke kommet og jeg får bare små sei og lyr tross ganske mange fisketurer. Noe fiske etter leppefisk gir heller ikke noe særlig resultat. En tur på Hundvåg gir en mikrotorsk og litt småsei. På vei tilbake ser jeg en bitteliten svartkutling på grunna. Men har hverken agn eller liten krok. En tur på kaien utenfor Børevigå gir en torsk. Den var rundt minstemål, men jeg hadde ikke målebånd lett tilgjengelig og den fikk svømme videre. Herfra kan fisket i år egentlig bare gå oppover og det gjorde det. Jeg og en kompis prøver oss en runde på ferjekaien på Salhus rett utenfor Bergen med makrell som agn. Vi fisker begge med agn ned mot dypet. Det blir bare smånapping. Men smånapping føltes litt anderledes en vanlig og jeg blir nysgjerrig og bytter til mindre krok for å se hva som napper. Nappingen fortsetter og jeg bytter til en ennå mindre krok. Husker ikke størrelsen, men en sånn som passer i munnen på en bergnebb. Nappingen roer seg ned og jeg får øye på leppefisk, iallefall blåstål og rødnebb på grunna. Men de er ikke grådige nok den dagen og tar ikke kroken og mister raskt interessen. Jeg går tilbake og fisker rett under brygga når det slår til ganske hardt. Og jeg får opp en ganske bra lyr på mellom 1 og 2 kg. Det var ganske morsomt å få en sånn fisk på nesten en mikrokrok når den store kroken, med stort agn på dypet ikke ga noe som helst den turen. Denne fisken ble ikke fotografert fordi vi begynte å få litt dårlig tid når jeg kroka den. En tur på Solheimsviken i Bergen gir en liten berggylte. Det blir mer fisking i Stavanger, og denne gangen er virkelig makrellen kommet. Og i år var makrellene større en i fjor! En tur på kaien utenfor Børevigå i Stavanger gir meg 5 makrell mellom 500-700g. 3 av disse kom på samme hekle sammen med en halvkilos lyr. Da dro det godt. I håp om å flere av disse makrellene tok jeg meg en tur tilbake til samme sted dagen etterpå. Dette er fisketuren jeg skrev om her: Kort oppsumert endte det med at jeg ikke fikk noe makrell. Men fikk art nr. 15, en bitteliten rognkjeks på pinne og friline! Dagen etterpå er jeg sulten etter mer fiske med små kroker etter nye arter og bestemmer meg for at jeg trenger en liten og lettere stang. Så jeg kjøper en svinbillig stang på jula bare for å ha noe lett. Den kommer med en kjempedårlig snelle som jeg pensjonerte noen uker senere, men det var ikke for snella jeg kjøpte den. Det blir en fisketur med mikrokroker i samme strøk i Stavanger, denne gangen i viken mellom Jorenholmen og Oljemuseet. Jeg fisker med perler lagt opp i en rekke som en liten makk og en mikrokrok med en bitteliten rekebit på, med en liten stein som søkke en halv meter over kroken. Der kroker jeg art nr. 16! Grønngylt! Den vakre fisken får jeg mange flere av bare på samme fisketur og flere titalls av kommende ukene! Tross mye fiske etter leppefisk i Stavanger med små nok kroker i fjor fikk jeg den aldri. Men i fjor var det mange flere bergnebb. Kan det være slik at dette er en variasjon fra år til år? Eller er dette bare utslag av tilfeldigheter? Samme fisketur fikk jeg nesten en ny art. Jeg så noe som tilsynelatende fløt rundt i vannet der nede. Det så ut som tang og tare med sinn kamuflasje. Plutselig beveger det seg litt mer og kommer over kroken min. Jeg kjenner ingenting, men prøver å gjør et tilslag. Da er det motstand med en gang og den begynner å svømme skikkelig slik jeg ser det er en flyndre. Jeg sveiver den inn. Men gjorde flere feil. Jeg brukte den billige snella, med en upresis brems som kom med mono med bruddstyrke på 3kg(!). Jeg hadde festa steinen som søkke mellom stanga og kroken med en ganske stygg improvisert knute som nok gjorde den lina ennå svakere. Og jeg hadde ikke håven klar. Jeg har flyndra oppe i overflaten med en hånd mens jeg bretter ut den teleskopiske håven. Da gjør flyndra et utras, bremsen gir den ikke noe særlig å gå på og lina ryker ved steinen. Jeg vet ikke hva art det var, kamuflasjen(som faktisk lurte meg først) så ut som en bit tang og tare som fløt rundt i vannet. Den var anslagsvis mellom 500-1000g. Dagen kjører jeg en ny tur med mikrokroker. Jeg bestemmer meg får å gå til Banavigå. En grunn vik litt lengre øst fra der jeg fisket dagen før. Her har jeg gått tur(desverre uten stang) og sett store fine blåstål. Gangstien går på påler ute i det grunne vannet, og viken ligger i le fra vind og bølger. På vindstille soldager er det klare vannet som et akvarium med all slags leppefisk. Når jeg kommer inn til det innerste hjørnet av viken ser jeg min art nr. 17 på bunn. Flere svartkutlinger på bunn. Jeg bruker splitthagl istedenfor småstein denne gangen og slipper den agnet med en liten rekebit på mikrokrok. Men leppefiskene stimer som bare det og lar ikke agnet synke til bunn. Løsning blir å sette på litt flere splitthagl, fore med reker noen meter bort slik at leppefisken samles der istedenfor, og slippe agnet ned så fort som mulig. Svartkutlingen biter på og art nr. 17 er i boks. Jeg får også to til noen minutter senere. Fornøyd vandrer jeg langs gangstien inn over viken og ser flere store og fine blåstål som patruljerer hver sin del av vika som har sand og grusbunn i midten og steiner inne i hjørnene. Jeg fisker med agn etter de store blåstålene, men de er svært lite interesserte. Derimot blir de veldig irritert når de mindre leppefiskene samler rundt agnet mitt. De kommer i en voldsom fart og jager bort de andre fiskene. De få gangene de smaker på agnet angriper de det ikke med noe særlig kraft og får ikke kroken i munnen. Men jeg får iallefall en god del grønngylt og en rødnebb. Jeg får øye på stedets lokale berggylte under en stein. Jeg lokker den og den kommer ut, jager vekk de små leppefiskene og tar agnet. Senere drar turen til ennå en grunn vik i Stavanger. Svankevigå. Her har jeg sett og filmet en uidentifisert art(se egen tråd på artsidentifisering forum). Har også sett flyndre her. Nå var det noen store blåstål som patruljerte her. Men akkurat som på forrige sted bet de ikke. Bare jagde vekk annen fisk som samlet seg. Jeg fikk igjen noen grønngylt og en rødnebb. Jeg flytter meg titalls meter mot inngangen til viken, der det ligger noen store steiner fra noen utbyggninger. Og bytter til reke på jighode for å filtrere bort de små leppefiskene. Etter noen til forsøk på blåstålen får jeg øye på en berggylte som såvidt titter opp mellom steinene 1 meter foran beina på meg. Dingler jigghode-reka foran åpningen på steinene. Den kommer så vidt og tar grådig reka. Jeg har ikke noe stans å stoppe den før den fyker den i steinene igjen og har bremsen veldig løst for at den tynne lina ikke skal ryke. Men jeg drar så mye bremsen tillater og etter 1 minutt gir berggylta seg og kommer opp. Det var såvidt en pers med 750 og ..cm. Så vidt over forrige rekord. Men det var noe ekstra morsomt med å ta den på så grunt vann. Litt senere så jeg forøvrig en nålefisk for første gang med egne øyne svømme forbi mellom tangen og steinene på grunna. Usikker på art, men det var en av de større nålefiskene. Angående blåstål som ikke biter. Jeg har jo ikke hatt problem med å få flere titalls blåstål til å bite før. Men da på 5-30 meters dyp, med andre ord ser jeg jo ikke hva som skjer på agnet slik jeg gjør her. Kan det være slik at de grunne stedene jeg har funnet er hvor blåstålen har sitt hjem, og at den går ut på dypere vann når den skal spise? Da de tross alt var veldig synlig territorielle. Berggyltene bet derimot begge gangene jeg så de komme ut fra sine stener på grunt vann. Er det flere av dere som har opplevd det samme med blåstål? Dagen etterpå gikk turen til Breidvika, helt øst i Stavanger. Her fikk jeg igjen øye på kutlinger på grunna. Det ble svartkutling igjen. Jeg så også mindre og lysere kutlinger. Det var en utfordring da svartkutlingene var grådigere, men til slutt fikk jeg de små til å bite agnet før svartkutling. Art nr. 18 var også fikset, den minste arten hittils. Jeg er ganske sikker på at arten er sandkutling. Men om jeg har identifisert feil her så si ifra. Etter at jeg fikk kikka på referansebildene ser jeg at jeg burde hatt de i noe gjennomsiktig med vann for å få gode nok bilder. Slik at f.eks ryggfinnen hadde stått opp. Jeg tror også jeg ser noen sjøørret i vannet, en fisk jeg(kanskje) har sett noen ganger tidligere men aldri fått. Men de beveger en del på seg og jeg får de ikke. På innsiden av moloen får jeg igjen øye på en nålefisk som jeg denne gangen får filma, mindre en den forrige. Helt utrolig rare greier. En gang i framtiden må jeg prøve å fiske målretta etter disse selv om det sikkert ikke er noe lett. Det blir etterhvert ennå en tur til bryggene ved Luravika en fin sommerdag. Her er det flere andre fiskere den dagen også. Jeg kaster en stor reke ut langt med en stor sirkelkrok med den store stanga mi. Og fikser ett mindre agn på en liten krok som jeg fisker nærmere land rett ned fra brygga. Som en gjentagelse fra turen på Salhus så blir det store agnet liggende urørt. Turen føles ganske død. Jeg kjenner bare litt små leppefisk-napp, men ingen biter på. Så slår det til på den lille kroken. Det drar godt i den lille stanga og jeg er ganske nervøs. Jeg bruker nettopp snella som kom med 3kgs mono, fordi den andre snella mi er på kystmeitestanga. Men jeg får forsiktig dratt fisken opp, og så bortover til steinene der jeg får hjelp til å håve den. Og det ble en fin torsk på 1,9 kg og 57cm! Turen ga også en fin blåstål! Det større agnet ble stående urørt. Etter det blir det en kystmeite-tur ut i Øygarden. Jeg geolokaliserer en fiskeplass fra noe jeg fant på nett. Derfor skal jeg ikke si noe mer presist hvor i Øygarden det er. Turen gir desverre ikke noe resultat bortsett fra sypiker og mikrolyr. Men det er nok flaksen, tidspunktet og metoden det sto på, ikke plassen! Det blir nok flere turer ut til Øygarden framover. Dette store hullet i min artsliste er flatfisker. Her har jeg bare sandflyndre som jeg har registrert. Derfor prøver jeg meg en tur på Solheimsviken i Bergen der det er en relativt flat sandbunn mot midten av viken. Med et takkel med perler, spinnerblad, liten krok og glidebom. Med en liten rekebit. Jeg prøver å fiske både litt aktivt og passivt med det, men det blir ingen flyndre. Derimot dukker det opp art nr. 19! En knurr! Den var kroka dypt, så jeg fikk ta livet av den og ta den med hjem. Den hadde mange og vondere pigger enn jeg hadde venta og kunne bruke de. En annen uventa ting med den var mengde slim den lille fiskene kunne lage når den skulle renses og fileteres. Turen ga også en forholdsvis liten berggylte og en grønngylt. Ellers fikk jeg pensjonert drittsnella med 3kgs mono og håpløs brems. Jeg kjøpte en skaffa en ny snelle med baitrunner funksjon til kystmeite stanga, og har nedgradert haspelsnella fra den ødelagte stanga til den nye lille billigstanga. Med 0.38mm multifilament til den store og 0.20mm multifilament til den lille. Samt gått til innkjøp av 0.7mm mono til bruk som fortom for lange kast med skikkelig agn og tyngre søkke. Men det tyngste kystmeite fikk vente når det var 28 grader og sol. Den siste turen(med resultat) var en tur på Skuteviken i Bergen, der bading og fisking ble kombinert med venner på en varm sommerdag. Her var det steinete bunn de første 5-10 metrene før det gikk over til myk bunn. I tillegg var det godt med gjemmesteder i sjøbodene til venstre som sto på stolper med vann under seg. Jeg hadde kasta ut et halvstort agn med den store stanga. Men mest var jeg interessert i å fiske med den lille stanga med reke. Der steinbunnen møter mykbunnen, mot hjørnet av sjøboden. Jeg insisterte på at her finnes det en stor berggylte, alt var bare rett for det. Det ble en del smånapping og en liten lyr. Etter en time slutta smånappingen en liten stund. Så slo det til, med skikkelig kraft. Opp kommer en skikkelig berggylte som ble målt til 1kg og rqcm. Etter to tidligere pers i 700-grams tallene var selvfølgelig 1kg et naturlig mål. Da var det neste for godt til å være sant når jeg målte den. Vekten, som runder til 2 desimaler bak kiloet tar jo som vanlig noen sekunder å peile seg inn. Det og den gikk 0.98... 0.99... 1.00. Og stoppa der. En liten rapport om hvordan denne berggylta ble til ceviche kan dere lese her: Opphenger med littegran bling og en rekebit. Funker utmerka så lenge berggylta er der man fisker. Det var det mest spennende fra fisket hittils i år! Mine viktigste mål framover er: Lettere kystmeite: - Flere flatfisk som rødspette, piggvar, skrubbe osv. Det mest åpenbare hullet i min artsliste nå for tida. - Brungylt. Den eneste leppefisken jeg mangler. Om noen har tips på steder i nærheten av Bergen tar jeg gjerne imot. - Ulke. - En rognkjeks som ikke er i microklassen - Havmus Mellom og tungt kystmeite: - Havål - Piggskate eller annen skate - Brosme - Kveite - Steinbit - Hyse, en av de vanligere fiskene jeg mangler. - Uer Microfiske: - Tangbrosme, hvilken som helst - Alle slags små rakkere som ålekvabbe, hornkvabbe, dvergulke, panserulke, langebarn osv Andre typer fiske: - Sjøørret - Havabbor - Horngjel - Sild - Stripet pelamide. Vet dette er usannsynlig/vanskelig i Norge. Den ser bare utrolig kul og kjekk ut! Noe å sitte å drømme om når man fisker makrell. Oppdaterer om videre fiske i år i denne tråden.
  13. Filmet denne fisken september 2021 i Svankevigå i Stavanger. Den jakter med å kamuflerer seg på bunm før den fra 02.00 i videoen kommer ut og jager småfisken til venstre. Den har prikker på ryggen. Er det en sjøørret eller en annen art? Link til video:
  14. Skuteviken i Bergen ga ny pers på Berggylte. Nøyaktig 1 kg stor, mørk og rødbrun. Av den ble det en skikkelig filet. Noen sier Berggylte ikke smaker godt. De vet ikke hva de snakker om. Noen sier den er vanskelig å filetere, de har ikke prøvd mer en 2 ganger. Etter man har kakka den i hodet er den litt vanskelig å bløgge da den har bein der man bløgger annen fisk. Så jeg graver bare inn under gjellene med kniven til det begynner å blø. Rør gjerne litt rundt der etter noen minutter i vann, da blodet er tjukt og blander seg med slimet. Ikke skjær ut inmaten til fisken. Da blir den mindre solid, og bruker du denne tekniken ligger den bak bein. Skjær et snitt bak hodet nedover rett bak framfinnen. Kjenn med tommelen hvor beinet til den finnen går og skjær rundt det. Skjær så snitt bakover ryggen som med mye annen fisk. Den har harde skjell, men går du fram og tilbake noen ganger med bladet, ikke tuppen av kniven kommer du gjennom. Følg så langs beina nedover mens du får av mer og mer med fileen, som med annen fisk. Men ikke skjær gjennom ribbeina, bare ligg så tett mot dem som mulig. Fra der ribbeina slutter, til halen skjærer du hele veien ned. Resultatet er en fin og overraskende tjukk filet. Skjær av skinnet fra fileen, dette er lettere en på noen annen fisk. Skjær ut eller plukk ut beina som ligger i midten på den tjukke siden. Slik som på en torsk eller makrell. Det ligger nok noen skjell her og der, men de er store og lette å se og få bort. Det bør jo helst fryses i et døgn når det ikke skal varmebehandles. Dagen etter skjærer du det i tynne biter bortover fileen. Legger det i limesaft og litt salt i en halvtime. Mens du hakker koriander, chili, mango, løk og avocado. Når den har ligget i 30 min heller du av limesaften og blander det andre inn i fisken. Serveres f.eks på tacochips eller lignende. Funker bra som både hovedrett og forrett. Har du allerede fisken er det lett å lage.
  15. Ja! Det var bra jeg fikk 3 av sandflyndrene, for det var ikke mye mat på hver selv om de var godt over minstemål. Spiste de smørstekt å det var skikkelig godt. Har ikke bil selv. Men får lånt av og til. Noen ganger har jeg også sykla og tatt buss ut steder. Derfor er det mye fiske ganske sentralt i Stavanger her. Men Stavanger sentrum har et ufortjent rykte som en dårlig fiskeplass.
  16. 2021 er året jeg begynte å fiske for alvor. Før det har jeg som de fleste fisket en og annen gang på ferie eller når man er blitt invitert med ut av slekt og venner. Men etter mange år siden sist gikk det opp for meg. Jeg bor i en by ved havet. Det er bare å skaffe seg en stang og dra ut. Våren 2021 gjorde jeg det. Jeg begynte med det vanlige sluk-fisket. Og fikk små lyr og sei i store mengder. Alstå art nr. 1 og nr. 2. Men dette var spennende nok til å begynne med. Etter en stund kom også makrellen art nr.3 og denne ble fisket. Sentrale Stavanger har mange fine steder for slikt fiske. Fra Kalhammer inn mot Bjergsted kan man stå de fleste steder. Man kan stå på kaien utenfor Børevigå. Og Bryggerikaien(Nedenfor Tou scene). Dette fisket har vært sosialt og særlig når været er fint er det ofte andre fiskere å treffe på der. Jeg prøvde også å fiske i den sterke tidevannstrømmen under Hafrsfjord bru. Det var skikkelig heftige greier og det var mer eller mindre som å fiske i en elv. Etter å ha lest litt på nett ble jeg bitt litt av tanken på å få sjøørret og etter å ha lest meg opp på de enorme mengdene råd i forhold til temperatur, vær, tid på døgnet, tid på året, tidevann og etter å ha fått noen tips om populære plasser prøvde jeg meg noen ganger. Etter mange lange turer i all slags vær, som i beste fall ga en makrell eller lyr ga jeg opp for i år. Jeg prøvde steder som Hestholmen på Tananger og strendene innover Forus i Stavanger. Etter dette bestemte jeg meg for å prøve å fiske litt med agn. Siden den første reka på et paternoster-takkel gikk ned i vannet har jeg aldri sett tilbake. Det ble mange lyr av litt mer ok størrelse med rekene. Og etter en tur ut på moloen på Mekjarvik med sei som agn bet art nr.4 og hittils største fisk. En lange på 67cm og anslagsvis 1.7kg. Den ga forøvrig overaskende lite motstand og jeg trodde at det var noe mindre før den kom opp til overflaten. Når sommeren kom på ble det ennå mer agnfiske rundt sentrum. Og de vanlige leppefiskene kom en etter den andre. Først Berggylte art nr.5, så Bergnebb art nr.6 og så Blåstål og Rødnebb art nr.7. Utover sommeren fisket jeg noen runder med reke på Kuneset, den kunstige halvøyen med fyllmasser fra Ryfast-tunnelen. Her tok jeg art nr 8. To torsk rett over minstemål og begge 700-800g. En tur på vardeneset med reke ga også en ny pers på Berggylte på 710gram. I perioden tok jeg også flere titals andre bergnebb, berggylter og blåståler. Høsten begynner å komme og kaien utenfor Børevigå gir en spennende fangst. En Gressgylt, art nr.9. Jeg var når jeg tok den usikker på identifiseringen, om det var gressgylt eller grønngylt. Men etter mange senere fangster av grønngylt i 2022 er jeg nå ganske sikker på at fisken i 2021 var en gressgylt. På kaien i Børevigå ser jeg også svært store lyr svømme inn og ut av brygga under småseien. De lar seg ikke friste av agnet mitt, men jeg ser med egne øyne at stor fisk finnes i Stavanger også. Noen dager senere tok jeg på Bjergsted en uventet og pussig art nr. 10. En paddetorsk. Senere i oktober fikk jeg min hittils største fisk. Et av mine favorittsteder er en åpning i brygga på Bjergsted. På Bjergsted er det store områder med vann under brygga, der mange fisker gjemmer seg. Akkurat utenfor det nye konserthuset er det et sted, der det er en åpning i dette området. Der går ligger det en liten kunstig grunne. Og ned fra den går det 90 grader rett ned. På ca 15-20 meters dyp. Her har jeg fått mye berggylte og andre leppefisker. De hadde solgt billig brisling i fiskedisken og jeg kjøpte litt som agn og fisket rett ned her en mørk kveld. Etter noe lett bevegelse i agnet kjennes det som jeg sitter bom fast i bunn. Jeg prøver å dra agnet løs, først forsiktig og så hardt. Og til slutt kjenner jeg at det kjemper tilbake. Hardt. Fisken tar line. Jeg strammer bremsen litt og etter jeg får samla meg holdningen litt får jeg kjempa mot fisken mens jeg roper av glede. Jeg har aldri vært borti noe slikt før og selv om mange her sikkert kan fortelle om mye hardere fighter var opplevelsen der og da helt utrolig. Rent adrenalin. Den kommer til slutt opp til overflaten. Der ligger den store torsken å flyter. Jeg får håva den og målt den til 3,7kg og 78cm. Rundt denne perioden begynner jeg også å registrere sypiker art nr. 11 og små hvitting art nr. 12. Jeg har nok fått en del av disse tidligere feilidentifisert disse som baby-lyr basert på den bøyde linja og bare kastet de ut uten å ta bilde og registrere at det var ny art. Det blir etterhvert noen turer lengre nedover Gandsfjorden. Jeg fisker på Dale der det finnes en brygge der man jeg fikk til å kaste ned til 80-90 meters dyp. Men kastene med det utstyret jeg har var ikke lange nok til å kaste til der fjellveggen flater ut. Og jeg får ikke opp annet en flere krabber som utrolig nok ikke ville slippe tak men ble med hele den lange veien opp. Jeg håper å komme tilbake hit senere, nå som jeg har litt tyngre utstyr, å se hva som finnes i dypet. Men inne i en bukt rett med siden av var det sandbunn og 30 meters dyp. Her fikk jeg to torsk på rundt 2kg hver. En tur på Kalhammervigå gir meg mine første 3 små sandflyndrer en mørk og kald regndag. Art nr. 13 På bryggene nord for Luravika, et klassisk kystmeite-sted jeg fikk høre om ble det noen kveldsturer. Den første turen får jeg først bare småhvitting og sypiker. Rett før jeg drar hjem mista jeg en fiske jeg hadde på kroken jeg aldri fikk identifisert, det var en relativt kompakt og kort fisk. Og den hadde store finner viftet ut mot siden. Den fighta ikke som en berggylte, og det var mørkt ute. Kan det ha vært en Ulke. Jeg vet desverre ikke, for den hoppa av kroken i overflaten. Noen dager senere kommer jeg tilbake for en kveldstur. Også da er det bare småhvitting og sypiker. Fra til noe biter og gir ok motstand. Når noe avlangt kommer til overflaten i mørket tenker jeg det er en liten lange. Men når jeg drar den opp krøller den seg samme. Og munnen var rar. Dette var helt klart en hai, og i lyset ser jeg at det er en hågjel. Art nr 14. 14 arter og mange timer med moro, avslappning og god mat. Selv om jeg har prøvd en del forskjellig utstyr og takkel har alt dette fisket skjedd med en haspelstang med kastevekt på 60 gram. Senere kan dere få høre om mitt fiske hittils i 2022. Da denne stangen knakk og ble erstatta. Og om veien videre til 19 arter og eventyr både i Stavanger og Bergen. PS: Om noen av mine artsidentifiseringer her er feil, så si gjerne fra, slik at jeg får retta opp artslista mi.
  17. Dagens mislykkede makrelltur ga idag min første rognkjeks. Rognkall/rognkjeks har stått høyt oppe på ønskelista. Og etter at jeg i april så en stor en i vågen i Stavanger. Da var det frustrerende å ikke ha med seg fiskestangen. Det ble en vellykket makrelltur igår på en av de mest populære stedene for dette i Stavanger, kaien utenfor Børevigå. Siden makrellene var store og mange kom jeg tilbake idag. Gårdsdagens makrell Men idag var makrellfisket uten resultat. Når jeg gikk lei begynte jeg å danse med makrellheklet fra kaien i håp om å få en av de små seiene som alltid finns under brygga. Jeg fikk opp en og tok den som agn. Først fiska jeg med en halv file etter litt større fisk. Men uten noe annet en smånapping fra sypiker eller noe sånt. Jeg bytta til et mindre paternoster takkel med små biter og begynte å vandre inn og runt i småbåthavnen for å se om jeg kunne få noen spennende eller kanskje nye arter. Jeg går forbi en bitteliten båt, og fordi jeg bruker en stang som egentlig var alt for stor for fisket jeg drev med fisket jeg bare rundt den. Når jeg kommer forbi på andre siden ser jeg noe lite følge etter takkelet. Det var rundt og hadde lyse og mørke blågrønne farger og så nesten ut som en manet i vannet. Men jeg ble forvirra, da det åpenbart fulgte etter. Den forsvant under båten og jeg var redd for at jeg hadde mistet den. Jeg sprang tilbake til utstyret mitt, klippa av opphengerene og satt på en ny opphenger med den tynneste linen og minste kroken jeg hadde. Jeg går tilbake, dingler agnet under båten og den kommer ut fra bak propellen. Da ser jeg klart hva det er for noe, en bitteliten rognkjekt. Den er åpenbart nysgjerrig, men går mest på søkket og svivelen. Så mister den interesse. Jeg finner ut at jeg må nærmere, jeg bør ikke ha mer en line og krok i nærheten av fisken. Og jeg trenger noe mer passende en den store og tunge stanga jeg bruker. Jeg henter en myk pinne fra en nærliggende busk, knytter den lille lina på tuppen og legger meg på magen på bryggekanten. "Dette fisket er ekstra morsomt på lett utstyr!" Etter noen minutt med lokking kommer den ut. Og tar forsiktig agnet. Den henger fast, men faller av kroken på overflaten. Noen minutter til med lokking og den biter igjen! Denne gangen fulgte den med opp! Jeg fikk tatt noen bilder og dagens ulykkelige makrellfiskere fikk se denne vakre, rare og søte fisken på nært hold for første gang. Jeg slapp den til slutt ut, og den gikk tilbake og sugde seg fast i sitt hjem under propellen. Der lever den nok lykkelig, fram til noen finner ut de skal ta seg sommerens første båttur...
  18. Ellers er jo moderne satelittkart et under! Noen av disse plassene har groper som du såvidt kan se på satelittkart. Det sammenfaller med merkingene på dette kartet, og de er runde der andre hull i steinene følger sprekkene.
  19. Har ikke egne bilder per nå. Skal prøve å få tatt bildet av det jeg lurer på om er en plass i Stavanger. Vil også ta en tur i Egersund en fin sommerdag og se om jeg får tatt alle som er merket på kartet fra Auglend. Det ser ikke ut til å finnes noen bildesamling av disse på nett. Det finnes bilder i disse to sakene: https://www.ecofact.no/Skjøtselsplan - Langøy.pdf Kapittel 4.5.8 http://arkeologi.blogspot.com/2008/12/sdefiske.html Ellers er jeg interessert i høre om slike plasser fra andre! Hadde vært interessant om folk vil dokumentere disse godt, finner ikke noe samling av alle slike steder. Best dokumentert er rundt Egersund. De er vist ikke merkverdige nok til å være merket i kulturminnesøk på nett.
  20. Hei! Jeg interesserer meg for å fiske berggylte, og har lest litt om "hakkeholene/gropene" eller "sædene" etter "sædefiske". Der det finnes groper der man med stein har knust skjell for agn for å fiske fra land, særlig etter berggylte. Og at disse har vært i bruk helt fram til 1945 noen steder, men går bak til forhistorisk tid. Og at det særlig har vært en måte fattige folk fisket på. Jeg ser at de er noenlunde godt omtalt rundt Lindesnes og Egersund. Ser også at de er omtalt på Langøy, nordøst for Stavanger. Jeg har "funnet" noen groper jeg tror er slik på en fin berggylte-plass i Stavanger. Jeg synes dette er utrolig spennende overlapp mellom kulturminner og fiske. Og lurer på om noen, ut av interesse fra det ene eller andre perspektivet, samler på slike steder? Noen kilder: https://www.fiskeavisen.no/velsmakende-historisk-viktig-fisk/ https://www.eigersund.kommune.no/auglend.5063657-259858.html https://www.ecofact.no/Skjøtselsplan - Langøy.pdf Kapittel 4.5.8 http://arkeologi.blogspot.com/2008/12/sdefiske.html
  21. Hei! Har trengt å prøve meg litt på å fiske i ferskvann, relativt små vann, men fisker mest i saltvann. Har normalt mest agn hjemme for og fra saltvann. Reker, makrell, av og til blåskjell. Er fisker i ferskvann kresne på dette eller funker det helt fint? Siden jeg ikke har fisket i ferskvann før så sikter jeg ikke nødvendigvis på en spesifik art først. Så spørsmålet mitt dreier seg vel om de vanligste artene. Abbor og ørret f.eks
  22. Finnes det liner eller noe man kan knytte mellom dem som har en lav bruddstyrke? Der bruddstyrken også er ganske forutsigbar og nøyaktig? Når jeg sier lav tenker jeg noe som ryker eller slipper med 0,5kg eller 2kg eller noe i den størrelsesorden. Spør fordi jeg skal teste ut en ide, der en del slippes løs under gitte forhold.
  23. Hei! Har hatt noen turer på natta der jeg har prøvd å fiske havål fra land. Uten flaks ennå. Etter å ha undersøkt det som finnes av tips på nett har jeg funnet noen mulige steder og testet to av dem med å se på sjøkart og. Vil gjerne høre om stedene jeg har sett på virker bra. Steder fra land, har ikke båt. Og om andre steder i sør-rogaland. Takk på forhånd for svar! Så vet jeg om jeg bare må smøre meg med tålmodighet og fiske mer, eller om det er bomturer pga valg av sted Har prøvd: Ytterst på moloen på Mekjarvik Uren som går ut i sjøen i Oltesvik: 58.852955,6.121418 Steder på jeg ikke har prøvd: Denne uren ved Dirdal: 58.8353288, 6.1749263 Kvildevik, Frafjord 58.8470990, 6.2789651
  24. Får prøve det! Opplever at krokene bare blir mindre og mindre for øyeblikket!
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.