Årsakene til at gjeldfisken trekker opp i elvene

[Gjest Brage]

Årsakene til at gjeldfisken trekker opp i elvene

Det er enda en god stund til fiskesesongen starter igjen, men sola snur idag og her er noe å tenke på for å korte ned den resterende ventetiden. Det er et kjent fenomen at gjeldfisken trekker opp i elvene, men årsakene til det er enda ikke vitenskaplig dokumentert. Spørsmålet er vanskelig å besvare blant annet fordi sjøørreten har meget varierende overlevelses strategi og atferdsmønster etter hvilken biotop den lever i.

Bror Jonsson forsøker å peke på noen årsaker til at gjeldfisken trekker opp i elvene i AOF nr 8, se spalten ”Spesialistene svarer”. Jonsson mener gjeldfisken trekker opp i elvene for å øke muligheten til å overleve. Grunnen til at overlevelse muligheten er større i elva er at gjeldfisken forbrenner mindre reserver i kaldt ferskvann og at elva gir bedre beskyttelse som varmblodige rovdyr som sel og oter, mener han. Jeg mener imidlertid at Jonsson ikke treffer blink denne gangen, se nedenfor.

Jan Johansson har skrevet flere bøker om sjøørreten og i sin siste bok er han overbevist om at det dreier seg om næringsvandringer, se side 91. Det er mer mat i elva enn i havet, mener han. Jeg stiller meg tvilende til også dette. Ofte kan man oppleve at overvintret gytefisk går ut i havet for å spise, samtidig som gjeldfisken går opp. Hadde det vært så mye mat i elva ville vel utvandrende gytefisk fisk vært feit og fin?

Bror og Jan er således enig i at gjeldfisken trekker opp i elvene for å øke muligheten til å overleve, men de er uenige i de underliggende årsakene til at overlevelse prosenten øker. Jeg er også enig i at hovedårsaken til vandringen er å øke overlevelse muligheten, men jeg er ikke enig med noen av dem mht til de underliggende årsakene.

Saltvannsintoleranse er en mer sannsynlig hovedårsak

Jeg mener det er mer sannsynlig at svaret ligger i sjøørretens inntolererlanse for saltvann. Det er en kjent sak at de fleste sjøørret stammer er bundet til sin barndoms elv eller andre brakkvannskilder pga denne inntoleransen, og at de således forhindret fra lengre næringsvandringer ut fra kystområdene. Jeg mener det er den samme inntoleransen som tvinger gjeldfisken opp i elvene. Konkret bygger teorien på at sjøørreten gradvis bygger saltnivået i kroppen jo lengre den oppholder seg i saltvann. Høyt saltnivå i kroppen er av mange årsaker svært ugunstig for sjøørreten, slik at den tvinges tilbake til sin barndoms elv eller andre brakkvannsområder, for å få en omvendt osmose av salt. Opplagret salt vil gradvis forsvinne fra fiskekroppen gjennom skinnet mv når den er i ferskvann.

Flere brikker faller på plass

Denne årsaksrekken kan også forklare hvorfor gjeldfisken (og gytefisk) spiser når den oppholder seg i sin barndoms elv. Ved første øyekast kan det virke ulogisk at gjeldfisk svekker muligheten til stasjonære brødre eller smolt ved å forsyne seg av næringen i elva. Det er mer næring i havet enn i en hvilken som helst elv. Spisingen blir imidlertid mer logisk når vi tar i betraktning at saltnivået i sjøørret kroppen vil bli raskere redusert hvis sjøørreten tar til seg føde med lavere salt innhold enn det den selv har i kroppen. Og videre ville det svekket sjøørretens sine generelle sjanse for å overleve, om det er slik at den i perioder er tvunget til å trekke opp i ferskvann og da ikke kan ta til seg næring.

Årsaksrekken kan også forklare deler av to observasjoner beskrevet av Jan Johansson i hans siste bok. Johansson forklarer for det første at det ikke ser ut som om gjeldfisken vandrer langt opp i elva hvis de må bruke mye energi på det. Denne observasjonen kan forklares med at det trenger de heller ikke for å nå ferskvann og dermed få redusert saltvannsinnholdet i koppen. Det ville vært ulogisk om fisken brukte mye energi og utsatte seg for større risiko ved å vandre opp bratte stryk i elvene, hvis den kunne oppnå samme salt reduksjon lengre ned i vassdraget. For det andre har Johansen observert at gjeldfisken ikke er bundet til ferskvannsvandringer i sin barndoms elv, slik som gytefisken er. Jeg tolker denne i tråd med den første observasjonen; det er det samme hvilken elv, eller for så vidt brakkvanns basseng, som benyttes til å redusere salt innholdet, så lenge reduksjonen blir gjort med minst mulig energi bruk og risiko.

Nytt liv i gammel teori?

For flere 10 år siden var forskningsmiljøet på sjøørret enige om at alle sjøørret overvintret i ferskvann, blant annet på grunn av sin inntoleranse mot saltvann. Etter hvert har det imidlertid blitt dokumentert at vandringsmønsteret mellom ferskvann og saltvann er langt mer komplisert.

Etter min mening har imidlertid den gamle teorien fremdeles en viss verdi. Jeg mener at den ikke er helt feil, men noe upresis. En presisering av teorien kan for eksempel være; Det er salt inntoleransen som hovedsaklig medfører at gjeldfisken oppholder seg i elvene om vinteren, men oppholdet er ikke lengre enn nødvendig for å redusere saltinnholdet.

Saltstudier på gjeldfisk

Jeg vet ikke om det foreligger noen slike studier allerede, men ialletilfelle burde det rent praktisk la seg gjøre. Det å sammenlikne salt innholdet på gjeldfisk som går opp i elva og gjeldfisk som går ut igjen, vil helt sikkert vise at saltinnholdet er lavere i gjeldfisken som går ut igjen. Likevel kunne det vært interessant å få målt saltnivået på gjeldfisken som går opp i elvene. Er dette faretruende høyt på gjeldfisk som går opp, så kan undersøkelsene begrunne hvorfor sjøørreten må opp i elvene.

Hvem har mest rett?

Alle som vil kan lage sine egne teorier på dette området. Det er uansett umulig å si hva som er rett, så lenge man ikke har en konklusjon på bakgrunn av vitenskaplige undersøkelser. Mine teorier har sikker også feil og mangler, men dette er i alle fall et forsøk på å komme nærmere ett svar. Har du noen innspill så er det bare å kaste seg utpå.

[ ][ ]

[kim andre]

kan du utdype dette litt mer?

[ ][ ][ ]

takker for svar på mange spørsmål! artikkel til fremsiden?[ ]

[JanM]

Jada, Brage, mange (med oss to) mener at hovedgrunnen er styring av saltbalansen. Det er ikke noe nytt akkurat det. Jeg er også åpen for at det kan være den ENESTE grunn til fenomenet, som du vel påpeker.

Mvh. Jan.

[Gjest Brage]

Jeg vet ikke om saltintoleranse er den eneste årsaken, men jeg tror det er hovedårsaken. Vet noen om det er skrevet noe konkret om dette tidligere? Jeg mener hvis det allerede er kjent stoff for JanM mf, så finnes det kanskje noen kilder jeg ikke har sett.

[ ][ ]

[piscator]

Saltvannsintoleranse kan meget vel være den viktigste grunnen til at gjeldfisk av ørret tar seg opp i elvene. Næringsvandring kan nok forekomme i mer sære tilfeller, for eksempel sjøørret som følger stimer med småvokst karpefisk opp i elvene. Temperaturtoleranse kan også være et poeng. Tror også at parasitter kan ha noe med saken å gjøre. Ved å gå opp i ferskvann blir ørreten avluset, og hvis den får på seg parasitter i ferskvann, kan den jo bare ta seg en liten svømmetur og få seg et "saltbad"...

[JanM]

Ja, og temperatur, saltinnhold, og derved muligheten for styring av saltbalansen er jo knyttet til hverandre.

Mvh. Jan.

[Gjest F. Mortensen]

Interessant tema dette. Når det her nevnes gjeldfisk som trekker opp i elvene-gjelder dette da fisk som står over gytingen et år-eller har dere helst fisk som enda ikke er kjønnsmoden i tankene? Eller begge? Gjeldfisk er et relativt begrep som kan omfatte så mangt.

Så et annet spørsmål- er det egentlig mye fisk som trekker opp i ferskvann på vinteren? Dreier det seg om mengder?

[bluebird]

sitat:Så et annet spørsmål- er det egentlig mye fisk som trekker opp i ferskvann på vinteren? Dreier det seg om mengder?

Stilte det samme spørsmålet på et annet forum og fikk som svar : sitat:ifølge NINA befinner 40% av SØ-bestanden seg til enhver tid i ferskvann, gjennomsnittlig

Har ikke sjekket med NINA selv, men synes det høres mye ut.

[Aalerud]

I enkelte vassdrag kan sikkert 40% være en realitet, men stusser over at det er et gjennomsnittstall. Hadde vært interessant å hørt hvor de har fått det talllet fra.

[Gjest F. Mortensen]

Kan gjerne tro at det er 40% - men dette er i hovedsak gytefisk, støinger. Gjeldfisk, som det blir stilt spm om her er jo som sagt fisk som ikke er i elva i forbindelse med gytevandring.

[Gjest Brage]

Med gjeldfisk så menes det her kjønnsmoden fisk som går opp i elva/ferskvann, men ikke for å gyte. Disse er gjerne sølvblanke og i fin kondisjon. Derfor er de vel også mest innteresante for oss sportsfiskere.

[ ][ ]

[Gjest F. Mortensen]

Etter det jeg vet fra mitt område, Vestlandet, så er det ikke mange gjeldfisk som vandrer opp i elvene vinterstid. Noen er det selvfølgelig-men ikke store antall. Hvordan vet jeg så dette? Her i mitt distrikt er det ikke så rent sjelden[} ] rømminger av oppdrettsfisk, derfor foregår det fiske etter oppdrettsfisk i elvene gjennom store deler av året. Fangstene av sjøaure-gjeldfisk er ikke store. Det som blir fanget, og også det jeg har sett, delvis opplevd selv gjennom o-fiske er at vandring opp i ferskvann fra gjeldfisk for det meste foregår i nederste del av vassdragene. Sjøauren stopper opp ved første antydning til vandringshindring. Hva forteller så dette meg?

Jeg tror at grunnen til at gjeldfisk på Vestlandet i korte perioder trekker opp i ferskvann skyldes avlusing. I de kaldeste periodene muligens delvis på grunn av saltbalansen. Likevel er jeg noe skeptisk til sistnevnte teori. Mange av fjordene på Vestlandet er så brakke, det er mer enn nok ferskvann til at sjøauren ikke skulle ha problemer med saltbalansen i noen del av året.

Næringsvandring har jeg også vanskelig for å tro i mine områder, det vil alltid være større tilgang på næring i fjorden. Det bør også kreve mindre energibruk for sjøauren på vinterstid med tanglopper, reker osv. Her er jo også situasjonen gjerne slik at det er mer føde i saltere vann enn i det ferskeste vannet[ ]

[Gjest Brage]

Takk for sakelig kritikk av saltvannsteorien :-) Jeg har tenkt igjennom dette med lakselus også, men jeg tror ikke det er en hovedårsak. Iallefall ikke her i Oslofjorden hvor det tiltross for lite lakselus på sjøørreten, er vanlig å finne gjeldfisk opp i elvene om vinteren og våren.

Poenget ditt med brakkvannsbaseng er godt. Jeg er enig i at det kan tenkes at brakkvannsbassengene hindrer sjøørreten i å tørke ut og det derfor ikke er behov for å trekke opp i elvene.

Likevel synes jeg ikke det poenget nødvendigvis svekker teorien så mye. Det varmeste vannet i brakkvannsbaseng vil om vinteren være vannet på dypet. Dette vannet vil også inneholde mest salt; det brakkeste vannet finner vi på overflaten. Således kan det tenkes at gjeldfisken hovedsaklig står på dypt varm vann i brakkvansbasengene om vinteren og innimellom trekker opp i elvene for å bli kvitt overskuddet av salt i kroppen. Elvene vil kunne tilby raskere, og antagelig midre risko fyllt, saltbalanse enn bakt overflate vann. Årsaken til dette er at det osmotiske trykket blir større i helt saltfritt vann.

Således kan det tenkes at brakvannsbaseng likevel ikke hindrer sjøørreten i å få for mye salt i kroppen. Som et konkret eksempel på dette kan Drammensfjorden. Innenfor Svelvik er vannet i fjorden ekstremt brakkt, se kart. Likevel er det vanlig at gjeldfisken trekker langt opp i selve Drammenselva, helt opp til Hokksund.

Men som nevnt ovenfor så kan det godt hende jeg tar feil. Skulle ønske det kom noe seriøs forsking på vandingsmønsteret snart!

[ ][ ]

[Aalerud]

Finnes det noe data på at det er mye gjeldfisk i elvene om vinteren eller er det bare antakelser?

Teorien om saltvannsintoleranse bygger vel på antakelser, hadde de som kom med teorien ikke noen oversikt over antall individer som ikke vandret til ferskvann?

Hvis det i en bestand er en del av populasjonen som vandrer til feskvann om vinteren og det ikke er signifikant forskjell i størrelse melleom vandrere og ikke vandrere, er jeg ikke med på at saltvannsintoleranse skal være en grunn til ferskvannsvandring.

[JanM]

Nå er det vel ikke sånn at de nødvendigvis oppsøker selve elven hele tiden, men brakkvannsområdene omkring den, spesielt når temperaturen synker.

De går inn i kortere perioder, og går deretter tilbake og legger seg på dypere og mere temperert vannlag.

Personlig er jeg ganske sikker på at det er redusert mulighet for utskilling av salt som gjør dette.

Jan.

[Gjest Brage]

sitat:Opprinnelig postet av Aalerud

Finnes det noe data på at det er mye gjeldfisk i elvene om vinteren eller er det bare antakelser?

Teorien om saltvannsintoleranse bygger vel på antakelser, hadde de som kom med teorien ikke noen oversikt over antall individer som ikke vandret til ferskvann?

Det finnes en god del data på at gjeldfisken trekker opp i elvene om vinteren. Men, såvidt jeg vet, er det ingen som har funnet ut hvorfor og hvordan vandringsmønsteret er.

Teorien om saltvannsinntoleranse er min, jeg har iallefall ikke sett den beskrevet slik som ovenfor tidligere. Den bygger bare på mine observasjoner og det jeg har klart å lese meg til mht biologi, kjemi osv. Jeg har puslet med sjøørretens vandringsmønster på hobbyniva i flere år og er etterhvert sikker på at det er ett mønster i vandringen mellom elv og hav.

[ ][ ]

[serator]

Her inne i trondheimsfjorden er det også mye blank sjøørret oppe i elvene i perioder med lite nedbør og streng kulde. Men mer på ettervinteren enn på forvinteren. Det er mest mindre fisk (200-600 gram), som ikke skal gyte før tidligst neste høst. Den kommer inn med floa, mens om våren ,når de samme fiskene kommer inn for et kombinert næringsøk og ferskvannssøk er de inne også ved fjære sjø. Større fisk sies å ha større toleranse for høyt saltinnhold. Lakselus er det nesten ikke her inne, så den teorien er feil tror jeg.