Karuss - ny uønsket fiskeart på Kvamsfjellet

[stein]

Hei,

Fant denne linken på nettet.

[urlhttp://www.fylkesmannen.no/fmt_fagomrade.asp?tgid=2175&gid=2218&amid=1088449&g2176=x&g2175=x&][/url]

Essensen er at man har oppdaget Karuss i to vann, de har vært der i flere år, og man er redd for Aurebestanden.

Jeg kan for lite om Karuss, men kan det være at fisken har vært der i veldig lang tid, og at det er bare at man har oppdaget karuss der og blir vettskremt av den grunn. Kan Karuss "fordrive" ørreten eller lever de 2 artene godt sammen. Noen andre som har tanker/meninger om dette.

[SMS]

En karpefisk er en karpefisk uansett art er vel gjennomgangsmelodien til våre kjære myndigheter. Karuss er ikke ørekyte og konkurrerer ikke med ørretyngel på samme måte, ikke er den en rovfisk som tar for seg av ørret heller, slik gjedde eller abbor ville kunne gjøre. Nei, dette får gutta med mer formell kompetanse på ferskvannsøkologi kommentere, men jeg undrer over følgende: vil ikke småkaruss kunne være en tilleggsmatkilde for større ørret? Flere vann med ørekyte i Finnemarka huser jo få, men til dels svært store, ørret som beiter på disse.

[avkroken]

Den eneste faren jeg kan se er at karussen spiser ørretrogn. Men stort sett gyter jo ørreten i en bekk eller elv og karussen vil primært holde seg vekk fra slike steder. Så noen stor konkurrent er den neppe.

Fordelen er som SMS skriver at ørretn kan beite på karussyngel og det at karussen roter nede i bunnsegmentet for å finne mat og da vil kanskje ørret også dra en fordel av dette.

[syver]

På Hadeland er det flere vann hvor karuss lever side om side med ørret som eneste fisk i tillegg til ørreten. Det er trolig at karussen i disse vannen var der før ørreten. Karussen ble satt ut av munker som har holdt til rundt søsterkirkene fra middelalderen av. At karuss skal ha kommet nylig opp i det aktuelle vannet er svært lite trolig da munkene som stod for storparten av spredningen tross alt ble jaget på dør under reformasjonen.Karusse og ørret lever godt side om side på hadeland og ørreten blir stor og fin i noen vann og småvokst og fæl i andre...avhengig av næringstilgangen.

[Karl Inge S]

Karusss beiter vel også på endel smådyr, og i vann med lite næring vil den økte konkurransen kunne gi to bestander med småvokst fisk.

[piscator]

Kjenner ikke til at karuss og ørret konkurrerer i noen særlig grad, så trolig er ikke dette noe problem i det hele tatt. Som Tom Ole skriver kan nok karuss teoretisk sett spise ørretrogn, men holder til på helt andre steder. Karussen spiser også smådyr, men utnytter jo for en stor del andre næringsnisjer enn både små og store ørret. Ørreten gnager jo ikke av næringsdyr fra vegetasjon etc, slik som karussen gjør, og den graver ikke særlig i bunnsedimentene, noe karussen KAN, men ikke alltid gjør. Tror heller ikke fortrenging er noe alternativ, da karussen i slike vann sjelden har det store formeringspotensialet. Og som andre skriver, i mange vann, for eksempel på Hadeland, lever ørret og karuss side om side uten påviselige negative konsekvenser for ørreten. Og at det er en potensiell predator som ørret tilstede er bare postivt for karussen, da den kan bidra til å regulere karussbestanden. I den grad ørreten klarer å utnytte dette da. I mange vann med ørekyt vet man jo at ørekyta søker steder (tett i strandsonen) der den for en stor del er utilgjengelig for ørreten. For øvrig vil ofte karussen bli planktonspiser i vann med lite vegetasjon i strandsonen, sånn som fjellvann. Dette betyr jo at den søker ut i vannmassene der den bli mer utsatt for predasjon. Men karussen blir raskt lite aktuell som bytte, da den med predatorer tilstede utvikler sin karakteristiske høye kroppsform. Og planktonspisende karuss er i liten grad konkurrent til den bunndyr-,insekt-, og fiskespisende ørreten.

Konklusjonen er at karuss og ørretbestandene kan leve side om side uten å påvirke hverandre i særlig grad, verken negativt eller positivt, de utnytter ulike nisjer rett og slett!

[Karl Inge S]

Nja...... forstår det slik at dette er et fjellvann, og det er vel stor enighet om at i slike vann opptar ørreten det aller meste av næringen sin i strandsonen, som ofte er av begrenset areal.

Jeg kan ikke se at det så enkelt skal kunne sies at de ikke vil kunne konkurrer om samme næringsemner.

En annen ting er at jeg tror ikke karussen vil trives i et slikt vann, slik at problemet vil bli nærmest ikke eksisterende.

[piscator]

sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S

Nja...... forstår det slik at dette er et fjellvann, og det er vel stor enighet om at i slike vann opptar ørreten det aller meste av næringen sin i strandsonen, som ofte er av begrenset areal.

Jeg kan ikke se at det så enkelt skal kunne sies at de ikke vil kunne konkurrer om samme næringsemner.

En annen ting er at jeg tror ikke karussen vil trives i et slikt vann, slik at problemet vil bli nærmest ikke eksisterende.

Poenget er at ørret og karuss for en stor del utnytter forskjellige nisjer. Fjerner man karussen, vil likevel ikke ørreten klare å utnytte mye av den næringen karussen lever av, rett og slett fordi ørret og karuss har så ulike vaner når det gjelder spising (som nevnt er ikke en ørret særlig flink å gnage/suge en snegle av en stengel, noe karussen er ekspert på, ørreten er heller ikke særlig flink til å grave i bunnsedimentene etter næringsdyr). De kan godt lete etter mat ved siden av hverandre, det har lite eller ingenting med saken å gjøre! Og for øvrig, karussen er såpass konkurransesvak i Norge at den uansett ikke er noe problem for ørreten. I den grad det er overlapp mellom ørretens og karussens nisjer, er det karussen som trolig må 'vike'...

Men hvorvidt karussen ikke trives i et fjellvann er en annen sak. Karussen er jo i realiteten en av de mest tilpasningsdyktige artene som fins. Den tåler både høye og lave temperaturer (og kan således godt leve i fjellet), og høy og lav PH. Og den kan leve i vann nesten fritt for oksygen! Der hvor det er kaldt vann blir naturligvis veksten sakte, men siden karuss kan bli minst 30-40 år gammel, så kan karussen godt bli 1 kilo eller mer også i kalde vann. Det kommer helt an på næringstilgangen og tettheten på karussbestanden (tilstedeværelse av predatorer). Det er mange kjølige, og endog større innsjøer i Norge med bestander av tildels storvokst karuss, som dog lever sitt anonyme liv utenfor sportsfiskernes 'rekkevidde' (?). Tyrifjorden og Norsjø er to eksempler. I Prestvannet ved Tromsø er det jo også karuss, trolig verdens nordligste karussbestand, og jeg mener bestemt at jeg har sett dokumentasjon på karuss over 1 kg derfra også!

[Karl Inge S]

I beg to differ:-)

"Poenget er at ørret og karuss for en stor del utnytter forskjellige nisjer. Fjerner man karussen, vil likevel ikke ørreten klare å utnytte mye av den næringen karussen lever av, rett og slett fordi ørret og karuss har så ulike vaner når det gjelder spising (som nevnt er ikke en ørret særlig flink å gnage/suge en snegle av en stengel, noe karussen er ekspert på, ørreten er heller ikke særlig flink til å grave i bunnsedimentene etter næringsdyr)."

Tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at ørreten er meget tilpasningsdyktig når det gjelder hva den spiser. Dette ser man f.eks i vann med røye også, hvor ørreten nærmest utelukkende livnærer seg i strandsonen, ettersom røya er mer effektiv på plankton (dyre) enn ørreten. Videre finnes det veldokumenterte ekesempler på at ørreten kan ha snegler som en meget viktig del av dietten, om dette er nødvendig. (Mener dette nevnes i TQ sin bok "ørret og ørretfiske")

Karuss er vel noe av det seigeste som finnes ja, problemet i et fjellvann vil vel være temperatur for lek og utvikling av rogn. ikke mange fjellvann som har temp på 14+ i mer enn korte perioder.

[piscator]

sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S

Tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at ørreten er meget tilpasningsdyktig når det gjelder hva den spiser. Dette ser man f.eks i vann med røye også, hvor ørreten nærmest utelukkende livnærer seg i strandsonen, ettersom røya er mer effektiv på plankton (dyre) enn ørreten. Videre finnes det veldokumenterte ekesempler på at ørreten kan ha snegler som en meget viktig del av dietten, om dette er nødvendig. (Mener dette nevnes i TQ sin bok "ørret og ørretfiske")

Karuss er vel noe av det seigeste som finnes ja, problemet i et fjellvann vil vel være temperatur for lek og utvikling av rogn. ikke mange fjellvann som har temp på 14+ i mer enn korte perioder.

De fleste arter, ørret inkludert, er tilpasningsdyktige når det gjelder valg av føde. Mulig jeg uttrykte meg uklart, men det er ikke nødvendigvis snakk om at ørreten og karussen må spise forskjellig type føde, men at føden utnyttes på forskjellige måter (i ulike nisjer). Mulig et eksempel gjør dette klarere. La oss si at ørret lever av en snegleart, som den enten spiser fritt i vannmassene, eller direkte på bunnen. Ørreten, som primært bruker øynene i jakten på føde, plukker kun snegler den ser. Karussen derimot, kan grave i bunnmudderet, og i større grad lukte seg frem til snegler som er skjult, og den kan gnage løs snegler som sitter fast på siv og annen vegetasjon, noe heller ikke ørreten er særlig flink til. Så selv om man fjerner karussen, vil ikke ørreten klare å utnytte de sneglene karussen spiser i særlig grad, og vice versa. Og forutsatt at det totale beitepresset ikke blir for stort, kan godt sneglebestanden tåle det økte beitepresset fra en ny art. Og med karuss er det liten grunn til å frykte at det totale beitepresset blir for stort, særlig i et kjølig vann. Ørreten og karussen kan leve side om side uten å påvirke hverandre verken positivt eller negativt i særlig grad. Og i et kjølig vann er det all grunn til å tro at arten som må 'vike' i den grad ørretens og karussens nisjer overlapper, er karuss.

Gytetemperaturen er nok den mest avgjørende faktoren for hvorvidt karussen klarer å etablere bestand. Men arten har jo klart å finne seg til rette i kalde vann som Vågåvatnet og det nevnte Prestvannet ved Tromsø. Kanskje tilstedeværelsen av grunnere partier der temperaturen er litt høyere mitt på sommeren er en avgjørende faktor, eller mulig karuss raskere enn de fleste andre arter er i stand til å tilpasse seg lavere gytetemperaturer, uten at jeg vet om det noen gang er forsket på dette!

[Ørret1234]

Karrusen vil garantert ikke trives noe særlig i dette vannet.... Er mange vann på hadeland der jeg bor hvor karrusen ikke har spilt noen stor rolle... Karrusen liker seg mest på næringsrike vann med lite oksygeninnhold. Karrusen kan faktisk overleve lenge uten oksygen. Dette påvises blant annet om vinteren hvor den graver seg ned i gjørma på bunn og ligger der fram til isen går. Verre er det derimot på hadeland nå som en bondef*** har vært så jæ**** smart og satt ut gjedde! Gjedda har allerede spredd seg til to vann... :-(

[crazycarper71]

Nå skal det nevnes at flere av Norges beste karussvann ligger nettopp på Hadeland, så en viss rolle har den nok spilt der. I alle fall for oss meitere... Du skriver også at karussen liker seg best i vann med lite oksygen. Om den kunne velge, så tipper jeg at den foretrekker et visst oksygeninnhold i vannet. En annen ting er at den KAN overleve under dårlige oksygenforhold.

[syver]

Nå er det jo faktisk et helt utrolig stort antall van på hadeland hvor det har vært gjedde LENGE. Hvilke vann er det som gjedde er nyintrodusert til??

[Ørret1234]

Viser en link til gjeddesaken: http://www.hadeland.net/Nyheter/lokale_nyh...icle1323955.ece