Gå til innhold
Fiskersiden

Statistikk for Etneelva 2006


Gjest FMortensen
 Share

Recommended Posts

Gjest F. Mortensen

Gledelig med laksen til tross for dårlige fiskeforhold-verre er det å se at sjøauren forvinner også her! Svært beklagelig at det går denne veien med sjøauren-jeg savner det spennende nattfisket etter flak med fin sjøaure :)

Mer kan leses her:

http://www.etnelaks.no/

Endret av F. Mortensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye positivt her-fine fangster på tross av 6uker med rævva forhold. Mye gytefisk, lite ofisk lover godt.

Men sjøaure fansgtene er katastrofale, og en kan skylde på lakselus og garnfiske så mye en vil, det må tas tak i dette i elva også! Dett er gytefisken som tas på elva....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest F. Mortensen

Nja-det er nok mange og sammensatte faktorer-kanskje det er virkningen av de sterkeste luseangrepene på 90-tallet vi ser nå?

Likevel er situasjonen lik på hele Vestlandet, fra Nordmøre til Jæren-noen av Sogneelvene, som vanligvis er de sikreste har jo vært tomme for sjøaure i år. For å ta et grellt eksempel-Sogndalselva i år 4 stk sjøaure!!! :) . Normal sjøauresesong skal vel være 100-150 sjøaure.

Faktorene kan etter det jeg ser være lus, svekket næringstilgang(overfiske på brisling, tobis m.m)-dette kan også føre til en mangel på balanse i systemene-kanskje predasjon fra torskefisk og annen rovfisk blir større på smolt pga mindre sild, brisling osv(luseskadene gjør jo også at småfisken hele tiden trekker mot elvemunningene for avlusning og blir lett bytte for rovfisk), garnfiske(ikke glad for reglene om lovlig fiske etter o-laks hele vinterhalvåret, i alle fall i Hordaland)-jeg tror mange sjøaure blir fanget som bifangst her, kanskje noen t.o.m bruker det som en anledning til få seg noen sjøaure, i tillegg har vi problemer med jordbruk, ødeleggelse av gytebekker og oppvekstområder, kanskje det også er for høy beskatning av sjøauren i elvene(særlig i flomålet i en rekke elver), her mener jeg man burde blitt flinkere med å innføre fangstbegrensninger som man har gjort med villaksen i de fleste vassdrag-det står faktisk verre til med sjøauren! Mange steder kan man også med fordel øke minstemålet fra 35 til 40 cm, kanskje t.o.m. 45 cm.

Endret av F. Mortensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel slik at sø blir fortrengt av laksen slik vi har sett i mandal de siste årene.

En annen årsak er nok at flere og flere har fått opp øyene for fiske etter sø. Mange spesialiserer seg for fiske bare etter sø.

Fredning på fangst av sø hadde ikke vært dumt, pluss utvidelse av utløpet som er regnet som lakseførende til gjerne 300-400 meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja-det er nok mange og sammensatte faktorer-kanskje det er virkningen av de sterkeste luseangrepene på 90-tallet vi ser nå?

Likevel er situasjonen lik på hele Vestlandet, fra Nordmøre til Jæren-noen av Sogneelvene, som vanligvis er de sikreste har jo vært tomme for sjøaure i år. For å ta et grellt eksempel-Sogndalselva i år 4 stk sjøaure!!! :lol: . Normal sjøauresesong skal vel være 100-150 sjøaure.

Fangsten av sjøørret i elvene rundt Osterfjorden i Hordaland viser samme trend. I Loneelva har det siden år 2000 blitt tatt ca. 100-250 SØ pr sesong, i år ble det 18 SØ på til sammen 12.2 kg. Dette er det laveste siden rapportering begynte i 1979.

Havforskningen tråler etter lus om våren i området, der det registrerte lusepåslaget på utvandrende smolt var noe høyere i år enn foregående år. Imidlertid fikk de virkelig mye undermåls og små SØ i trålen på vårparten 2004/2005, så derfor skulle det absolutt ligge til rette for et meget godt år for noe mindre SØ (500-1000 g) i 2006. Slik ble det altså slett ikke. Laaangt i fra! Normalt fanges det dessuten en del undermåls og små SØ i slutten av August og September som settes ut igjen - i år så jeg ikke snurten av noe som helst smått en gang. Ikke en eneste liten ynglepingle... Akkurat det er virkelig urovekkende :lol:

Samme bildet finnes i andre nærliggende elver - mye lus, lite SØ av både takendes og undermåls størrelse. De laksene jeg fikk i Hordaland i sommer, da spesielt i August, hadde da også til dels svært mye lus. Varme sjøtemperaturer gjør nemlig at lusa utvikler seg til kjønnsmodne individ på rekordfart. Varm havtemperatur og lite snø i fjellene/lite nedbør/lav vannstand i elvene gjør at saltholdigheten i fjordsystemene øker (=lusetrivselen på topp), samtidig som SØ ikke så lett kunne gå opp i elv eller elveutløpene for å avluse seg fordi vannstanden ikke tillot dette. Mitt stalltips er at SØ virkelig har følt lusetrykket i år - og dermed spøker det stygt for de neste årene, også :lol:

Har andre samme erfaringer, eller er det bare jeg som er bekymret..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest F. Mortensen

Fangsten av sjøørret i elvene rundt Osterfjorden i Hordaland viser samme trend. I Loneelva har det siden år 2000 blitt tatt ca. 100-250 SØ pr sesong, i år ble det 18 SØ på til sammen 12.2 kg. Dette er det laveste siden rapportering begynte i 1979.

Havforskningen tråler etter lus om våren i området, der det registrerte lusepåslaget på utvandrende smolt var noe høyere i år enn foregående år. Imidlertid fikk de virkelig mye undermåls og små SØ i trålen på vårparten 2004/2005, så derfor skulle det absolutt ligge til rette for et meget godt år for noe mindre SØ (500-1000 g) i 2006. Slik ble det altså slett ikke. Laaangt i fra! Normalt fanges det dessuten en del undermåls og små SØ i slutten av August og September som settes ut igjen - i år så jeg ikke snurten av noe som helst smått en gang. Ikke en eneste liten ynglepingle... Akkurat det er virkelig urovekkende ;)

Samme bildet finnes i andre nærliggende elver - mye lus, lite SØ av både takendes og undermåls størrelse. De laksene jeg fikk i Hordaland i sommer, da spesielt i August, hadde da også til dels svært mye lus. Varme sjøtemperaturer gjør nemlig at lusa utvikler seg til kjønnsmodne individ på rekordfart. Varm havtemperatur og lite snø i fjellene/lite nedbør/lav vannstand i elvene gjør at saltholdigheten i fjordsystemene øker (=lusetrivselen på topp), samtidig som SØ ikke så lett kunne gå opp i elv eller elveutløpene for å avluse seg fordi vannstanden ikke tillot dette. Mitt stalltips er at SØ virkelig har følt lusetrykket i år - og dermed spøker det stygt for de neste årene, også :D

Har andre samme erfaringer, eller er det bare jeg som er bekymret..?

Jeg deler i høyeste grad dine bekymringer! At sjøauren blir fortrengt av laks synes for meg kun som "bortforklaring" uten hold. Laks og sjøaure er tilpasset et liv sammen i vassdrag-sjøauren vokser opp på grunt vann med lav hastighet-laksen er mer tilpasset et liv i raskere vann-og gjerne også noe dypere. I alle elvene jeg har fisket siste 18 år var det de første årene fra 80-tallet-t.o.m. 1993-94 forholdsvis store bestander av både sjøaure og laks. Det er nok helt andre faktorer - bl.a. som PerH her nevner som spiller inn. Det som er virkelig foruroligende er at det er så mange faktorer som er ugunstige for sjøauren nå at det er vanskelig å sette fingeren på en ting. Jeg ser likevel at lusa er hovedfiende nr 1!

Siste fangstene mine i Etnefjorden(dvs siste 10 sjøaure) har vist lusekonsentrasjoner fra 30-50 lus(synlige før gjenutsetting) på 8 av dem, str var fra 34 til 48 cm. De to siste var undermålerer med lite lus som sannsynligvis skyldes at de oppholdt seg i ferskvann eller brakkvann en stund. Jeg ser også at i sjøen er det stadig mindre sjøaure å se-snittet synes også å være på vei nedover samtidig med antallet.

Det gledelig oppi alt dette er jo som statistikken her viser at laksen er på vei tilbake-dermed bør fokus rettes også mot sjøauren i høyere grad enn til nå!

Endret av F. Mortensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg deler i høyeste grad dine bekymringer! At sjøauren blir fortrengt av laks synes for meg kun som "bortforklaring" uten hold. Laks og sjøaure er tilpasset et liv sammen i vassdrag-sjøauren vokser opp på grunt vann med lav hastighet-laksen er mer tilpasset et liv i raskere vann-og gjerne også noe dypere. I alle elvene jeg har fisket siste 18 år var det de første årene fra 80-tallet-t.o.m. 1993-94 forholdsvis store bestander av både sjøaure og laks. Det er nok helt andre faktorer - bl.a. som PerH her nevner som spiller inn. Det som er virkelig foruroligende er at det er så mange faktorer som er ugunstige for sjøauren nå at det er vanskelig å sette fingeren på en ting. Jeg ser likevel at lusa er hovedfiende nr 1!

Siste fangstene mine i Etnefjorden(dvs siste 10 sjøaure) har vist lusekonsentrasjoner fra 30-50 lus(synlige før gjenutsetting) på 8 av dem, str var fra 34 til 48 cm. De to siste var undermålerer med lite lus som sannsynligvis skyldes at de oppholdt seg i ferskvann eller brakkvann en stund. Jeg ser også at i sjøen er det stadig mindre sjøaure å se-snittet synes også å være på vei nedover samtidig med antallet.

Det gledelig oppi alt dette er jo som statistikken her viser at laksen er på vei tilbake-dermed bør fokus rettes også mot sjøauren i høyere grad enn til nå!

Enig. At laxen fortrenger sjøørreten er ikke en forklaring på dette problemet.Da skulle alle elvene på vestlandet være proppfull i sø. Hører stadig at onæringen har kontroll på lusen.:-(

Har selv opplevd å få sø ca en km opp i elven(ikke etne). Disse har vert opp mot 10cm og proppfull av lus .

Ikke 5-10stk men opp mot tresifret.Ikke anntydning til slim.Kunne tørket disse å brukt til å slipe ned kjøkkenbordet mitt.

Disse har fått friheten tilbake men det hadde vell vert bedre å avlive disse syke fiskene.

Sårt å tenke på disse som møter en vegg av lus , for så å rømme opp i elven igjen. Kan ikke forestille meg at disse overlever. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører stadig at onæringen har kontroll på lusen.:-(

Joda - oppdretterne er nokså pliktoppfyllende ovenfor regelverket og gjør faktisk en kjempeinnsats!

Dog er det tallene som lyver. De må gjerne holde antall voksne hunnlus på 0.5, og få miljøpriser og annet for det siden det høres så lite ut - men går det 50.000 laks i mærder i en fjord, noe som er nokså nøkternt antatt - ja så har man likevel minst 25.000 voksne lus i mærdene. Det er mye, selv om antall lus på hver fisk er lite. Lusene er ekstreme på reproduksjon og produserer nye eggstrenger ca hver 10. dag v. 10 grader sjøtemp., hvis sjøen er varmere går det ennå kjappere. Dermed rekrutteres flere hundre tusen smittestadier i uka, selv om oppdretteren svetter over lusebadene og kjører på med medisinfor og gylter som best han kan...

I tillegg har vi en ikke ubetydelig andel fjøsfisk som virrer rundt i fjordene. I tillegg kommer selvsagt villfisken som blir smittet. Disse behandles ikke mot lus..!

Vanskelig? Uhåndterlig? YES man - it is!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda - oppdretterne er nokså pliktoppfyllende ovenfor regelverket og gjør faktisk en kjempeinnsats!

Dog er det tallene som lyver. De må gjerne holde antall voksne hunnlus på 0.5, og få miljøpriser og annet for det siden det høres så lite ut - men går det 50.000 laks i mærder i en fjord, noe som er nokså nøkternt antatt - ja så har man likevel minst 25.000 voksne lus i mærdene. Det er mye, selv om antall lus på hver fisk er lite. Lusene er ekstreme på reproduksjon og produserer nye eggstrenger ca hver 10. dag v. 10 grader sjøtemp., hvis sjøen er varmere går det ennå kjappere. Dermed rekrutteres flere hundre tusen smittestadier i uka, selv om oppdretteren svetter over lusebadene og kjører på med medisinfor og gylter som best han kan...

I tillegg har vi en ikke ubetydelig andel fjøsfisk som virrer rundt i fjordene. I tillegg kommer selvsagt villfisken som blir smittet. Disse behandles ikke mot lus..!

Vanskelig? Uhåndterlig? YES man - it is!!!

Tror nokk at rømt fjøslax og bue utgjør en betydlig klekkeri. Av erfaring(selvfisket) er disse inndivider ofte alvorlig anngrepet( de lett å få øye på med ofte store lyse partier på kropp,selig hoderegion).Serlig buen.

Få skitten på land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få skitten på land.

Ja, sukk - som oftest ender diskusjonen her, både i forum og langs elvene. Det er ingen tvil om at dette hadde vært best...

Dessverre blir det nok aldri noe alternativ fordi kostnadene for oppdretterne er så høye. Dessuten - hvordan ville ikke strandsonen bli seende ut? Fylkesmannens miljøvernavd. villle sagt nei, bygde- og hyttefolk ville demonstrert, Oddekalven ville lenket seg fast, osv. En ting er at man bygger ned hver en kvadratmeter med rorbuer, men det ville vært noe langt annet med en hel industri i fjæra. Landalternativet er intet alternativ, til det er det for dyrt og konfliktfylt det hele :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettet er dessverre kommet for å bli. Det politikere kan gjøre noe med er antallet konsesjoner, oppdrettsfrie fjorder og selvfølgelig ikke drive å kutte i forskningsbudskjetter.

PerH : Vet du hvordan det går med luseprosjektet i Hardangerfjorden? Etter hva jeg har forstått er de foreløpige resultatene med koordinerte avlusinger lovende. Det sier seg vel selv at hvis man har 13 anlegg i en lang og smal fjord og avluser kun på bakgrunn av 0.5 regelen, vil de ulike anleggene kunne overføre lus til hverandre kontinuerlig?

Endret av ford prefect
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest F. Mortensen

Ja, sukk - som oftest ender diskusjonen her, både i forum og langs elvene. Det er ingen tvil om at dette hadde vært best...

Dessverre blir det nok aldri noe alternativ fordi kostnadene for oppdretterne er så høye. Dessuten - hvordan ville ikke strandsonen bli seende ut? Fylkesmannens miljøvernavd. villle sagt nei, bygde- og hyttefolk ville demonstrert, Oddekalven ville lenket seg fast, osv. En ting er at man bygger ned hver en kvadratmeter med rorbuer, men det ville vært noe langt annet med en hel industri i fjæra. Landalternativet er intet alternativ, til det er det for dyrt og konfliktfylt det hele :)

Norske politikere har jo allerede fredet denne næringen. De får gjøre som de vil dessverre-og rutinene innen næringen, og ikke minst kontrollorganene er hårreisende. I hvilke andre næringer må kontrollorgan melde sin ankomst i god tid i forveien-man får aldri luke ut de useriøse innen næringen med mindre det er mulighet for uanmeldte kontroller.

Det som er så synd er at anlegg av typen vi ser idag vil gjøre skade uansett hvor de er plassert, dog hadde man unnlatt lusepresset om de kunne vært plassert laaaaaaaangt til havs(som er alternativet til landbasert) :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PerH : Vet du hvordan det går med luseprosjektet i Hardangerfjorden? Etter hva jeg har forstått er de foreløpige resultatene med koordinerte avlusinger lovende. Det sier seg vel selv at hvis man har 13 anlegg i en lang og smal fjord og avluser kun på bakgrunn av 0.5 regelen, vil de ulike anleggene kunne overføre lus til hverandre kontinuerlig?

De greier vel så vidt å holde seg innenfor 0.5-grensen - tror jeg da. men som sagt så er dette ikke ideelt siden det er så enormt mye laks i sjøen til en hver tid. I Hardanger har de jo kjørt koordinerte avlusninger, slik at man i teorien skulle minske anlegg-anlegg-smitte. Virker det? Vel, uansett vil det være larver (altså copepoditter) i vannmassene som aktivt søker etter laksefisk med sansene sine. De blir ikke borte men føres rundt av strømmene i dager og uker før de dør, eller finner en eller annen laksefisk.

Det er ikke lett å senke terskelen heller, f. eks. ned til 0.1 voksen hunnlus pr fisk eller mindre. Her nytter det nemlig ikke med leppefisk, allerede ved 0.5 lus pr fisk blir det for lite lus til at leppefisken skal søke mat (dvs. lus) på laksen. Den beiter på mærdveggene i stedet. En 0.1-grense ville kreve mye mer medisinering (f. eks. SLICE i foret) eller badebehandlinger. Her brukes kjemiske stoffer for å fjerne lusa.

Men - jo oftere kjemikaliene brukes, desto større blir sjansen for at lusa utvikler resistens mot midlene. Det er allerede en rekke stoffer som ikke fungerer lenger, lusa tåler dem etter hvert godt. Dessuten er den genetiske profilen til lusa nokså lik over enorme havområder, noe som tyder på at lusa hyppig utveksler gener i rom sjø. Derfor kan resistensgener spre seg utrolig fort i lusebestanden - for husk at det i hovedsak er de med det genetiske maskineriet som mestrer kjemikaliene som vil reprodusere og spre sine gener. Kommer resistens mot "vidunderkuren" SLICE er villfisken fucked - en gang for alle!!!

Hvorfor? Jo, fordi vi pr i dag ikke har noe alternativ klar til bruk. Norsk forskning på feltet er problemorientert og fokuserer på nåtiden, ikke på fremtiden. Vi burde vært i gang med utvikling av egnede luskjemikalier for lenge siden. De store aktørene innen medisin vil neppe ta jobben, til det er lakse markedet alt for lite. Og et snarlig hurra for en fungerende vaksine? Nei tro meg, dit er det virkelig, virkelig langt..!

Svartmaling? Vel, jeg jobber i feltet til daglig og tør si at jeg er jævlig redd for våre anadrome laksefisk, det kommer til å smelle virkelig hardt en dag, dette her..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest F. Mortensen

Hmm-kanskje man burde snu på flisa og opprette egne oppdrettssoner, istedet for oppdrettsfrie. Mange anlegg på konsentrerte områder( som selvfølgelig er de minst viktige med tanke på villfisk). Resten av kysten oppdrettsfritt-det hadde vært noe det :rolleyes:

Vi får sette vår lit til store nedbørsmengder, mye snø i fjellet og dårlig forhold for lusa i årene fremover. Håper inderlig bunnen er nådd-men som PerH her nevner ser det unektelig noe svart ut :unsure: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Markedet på verdensbasis er vel relativt stort eller?

Det er et voksende nisjemarked, men langt i fra stort i forhold til f. eks. landbruks- eller humansektoren. Landbrukssektoren bruker nemlig utrolig mye mer "kjemi" for å holde dyrene friske enn det lakseoppdretterne gjør. Det er ingen tvil om at det finnes medikamenter utviklet for å kontrollere andre parasitter, som også tar lakselus, men produsentene er lite glad for "å frigi disse" (laaang prosess som vi ikke går inn på her) til bruk på annet enn de områder produktene har suksess innenfor i dag.

La oss si at et middel som er en pengemaskin innen tamfe brukes på lakselus og blir en fiasko etter noen år. Publisitet rundt produktets mangelnde effekt på lus vil sverte varemerket og kanskje gi produktet dårlig rykte, noe som kan smitte over på omsetningen av produktet innen tamfehold. Slik sett vil en kortsiktig satsning på økt salgsvolum ved å bruke kjemikaliene på lakselus på lang sikt være en risikofylt affære for produsenten.

Disse selskapene er ikke Ole Brum - dyrene må gjerne dø om det ikke er økonomisk forsvarlig å satse penger på utvikling, testing og markedsføring av nye vidunderstoff. Marginene for lakselus er ennå ikke så gode at slik satsing skjer. Her er det kun profitt som teller - mens laksen seigpines i nota eller i det fri...

Hmm-kanskje man burde snu på flisa og opprette egne oppdrettssoner, istedet for oppdrettsfrie. Mange anlegg på konsentrerte områder( som selvfølgelig er de minst viktige med tanke på villfisk). Resten av kysten oppdrettsfritt-det hadde vært noe det :D

Vi får sette vår lit til store nedbørsmengder, mye snø i fjellet og dårlig forhold for lusa i årene fremover.

Jepp, men det er vel ingen hemmelighet at Hardangerfjorden er ofret allerede, uten at noen myndighetsperson vil gå ut med dette offentlig, selvsagt. I likhet med Osterfjorden er disse i realiteten egne oppdrettsoner slik det fungerer i dag.

Ville tiltaket nyttet? Vel, smolten må tross alt forbi andre fjordsystemer/munninger der lusekonsentrasjonene kan være mye høyere enn i den "oppdrettsfrie" sonen fisken kom fra. Fra tråling i f. eks. Nordfjord/Sogn vet vi at smolten hadde så og så mye lus i snitt i fjorden når den ble sjekket, men dens videre skjebne vet vi lite om. Smittestadiene til lusa lever en stund og føres nord- og vestover med de samme havstrømmene som smolten går i. Egentlig sier disse årlige trålhalene bare noe om øyeblikksbildet i fjorden i perioden der tråltrekket utføres, altså rundt smoltutvandringen, noe som ikke trenger å gi en god pekepinn for hva som foregår senere på sommeren. Det sier f. eks. intet om situasjonen for SØ som oppholder seg i fjorden i mye lengre tid enn laksesmolten.

Dog har jo måleseriene blitt bedre enn de var før årtusenskiftet, for laksesmoltens del, noe vi antagelig kan takke oppdretternes økte lusefokus for. Men - alt kan bli bedre, spørsmålet er hvordan?

Laks og annen fisk forvaltes dessverre litt sånn etter flaksen fremdeles, mye nedbør og snø i fjellene kan man alltids håpe på, men det burde ikke være klimaflaksen vi satte vår lit til når det gjelder opprettholdelse av lokale og regionale laks & SØ bestander..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sukk - som oftest ender diskusjonen her, både i forum og langs elvene. Det er ingen tvil om at dette hadde vært best...

Dessverre blir det nok aldri noe alternativ fordi kostnadene for oppdretterne er så høye. Dessuten - hvordan ville ikke strandsonen bli seende ut? Fylkesmannens miljøvernavd. villle sagt nei, bygde- og hyttefolk ville demonstrert, Oddekalven ville lenket seg fast, osv. En ting er at man bygger ned hver en kvadratmeter med rorbuer, men det ville vært noe langt annet med en hel industri i fjæra. Landalternativet er intet alternativ, til det er det for dyrt og konfliktfylt det hele :)

Sukk!For meg(eller mulig villaxen) er det ikke altrnativer. Slik som næringen driver i dag(har drevet i 40år) er villaxstammen død om noen få år(ser mørt ut for sø også). :) Dette er slått fast.

Tror heller ikke på havbaserte annlegg da du tvilsomt blir kvitt rømming.Ei heller lusproblemer.Det hjelper lite med en vegg med lus på havet.Veggen er vell bare flyttet noen mil lenger ut.Hva som gagner sø er self. å fytte annleggene ut av fjordsystemene.Og litt lengre.

:angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.