Gå til innhold
Fiskersiden

Hva har skjedd med sjø-ørreten i Trondheimsområdet?


Nils Master
 Share

Recommended Posts

Hva har skjedd med ørreten i fjorden/elvene våre? Personlig tror jeg at sportsfiske i sjøen har gjordt et bra innhogg i bestanden. Husker tilbake til sent 80 tidlig 90 tall. De eneste fiskerne jeg traff langs fjorden, var en og annen torskepilker bevæpnet med ambassadeur 7000 og 40gr stingsild. Folk kikka rart på meg når jeg sa at jeg fiska ørret. Fisk var det overalt hvor forholdene lå til rette, stor fisk også............

I dag står det fiskere på hver en strand utover våren.

En annen faktor tror jeg kan være mengden med laks som var i elvene utover 90 og 2000 tallet. SØ blir rett og slett fordrevet fra gyteplassene. Kombinert meg høy vannføring om høsten fører nok dette til at fisken gyter på områder som blir tørrlagt i løpet av vinteren.

Både i Nidelva og Gaula har det vært en klar tendens til at SØ har gått tilbake proposjonalt med økningen i laks.

Noen som har formeninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så mange som fiskar etter sjøaure i Trondheimsfjorden då? Eg er relativt ofte ute langs fjorden (ikkje etter sjøaure, sjølvsagt), men ser berre litt folk om våren når sola byrjar å varme. Eg trur nok at sportsfiskarar gjer større innhogg i Oslofjorden. Der ser det likevel ut til at bestanden er nokså bra.

Korleis er det historisk? Var det sjukt mykje sjøaure i fjorden før? Det er jo ikkje så mange småbekker langs fjorden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare svare for 30 år tilbake i tid, og da var det MYE mere SØ.

Fisket mye i Nidelva på 80 og tidlig 90 tall, mye og STOOOOR ørret, har personlig fått 8 stk på over 5kg i Nidelva, samt en på over 8kg. Nidelva var en utrolig bra SØ elv før laksen tok seg opp kraftig på slutten av 80 tallet. I Gaula er vel situasjonen mye av det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet å fiske i Gaula i 1989 og i august fisket vi kun etter sjøørreten. Og den kom i stimer i skumringen/natta. Og det avtok gradvis hvert år utover 90-tallet. Men de som husker lenger tilbake forteller om enorme fangster, for de som behersket dette nattfisket i elva. Da var det ikke laksen som tiltrakk, men sjøørreten. 20 s-ø på 1-hånds om kveldene var helt vanlig. Nå er det s-ø på elva, men den er meget liten og i langt mindre antall. Det var mye laks på elva i gamle dager også i perioder, og jeg tror ikke det er laksen som fortrenger sjøørreten i elvene. Heller ikke fiskerne som fisker i sjøen. Trondheimsfjorden er stor og noen hobbyfiskere på våren klarer ikke å "utrydde" bestanden.

Vet ikke hvorfor mye av s-ø er borte, men jeg tror det skyldes klimatiske forhold, lakselus, grusgraving i Gaula, gjengrodde sidebekker, forurensning etc etc. Mange faktorer som minsker en sårbar stamme som sjøørreten er i forhold til laksen. Laksen går jo ut i havet og er mere avhengig av forholdene langt utenfor fjordsystemet. For noen få år siden kokte det med stor s-ø utenfor Orkanger. Årene etter var helsvart, merkelig !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig bekymret for sø i trondheimsfjorden og har ingen forklaring til det som har skjedd jeg heller. Hadde en positiv opplevelse forrige helg med kanskje 10-12 sjøørret på 3-4 kveldstimer men det var mye bitte smått og kun 2 over minstemålet. Den største var rundt 600g som er særdeles lite å skryte av tatt relativt høyt antall fisk i betraktning.

Noen flere som har samme erfaring med småfisk i Trondheimsområdet?

Startet å fiske i Gaula i 1989 og i august fisket vi kun etter sjøørreten. Og den kom i stimer i skumringen/natta. Og det avtok gradvis hvert år utover 90-tallet. Men de som husker lenger tilbake forteller om enorme fangster, for de som behersket dette nattfisket i elva. Da var det ikke laksen som tiltrakk, men sjøørreten. 20 s-ø på 1-hånds om kveldene var helt vanlig. Nå er det s-ø på elva, men den er meget liten og i langt mindre antall. Det var mye laks på elva i gamle dager også i perioder, og jeg tror ikke det er laksen som fortrenger sjøørreten i elvene. Heller ikke fiskerne som fisker i sjøen. Trondheimsfjorden er stor og noen hobbyfiskere på våren klarer ikke å "utrydde" bestanden.

Vet ikke hvorfor mye av s-ø er borte, men jeg tror det skyldes klimatiske forhold, lakselus, grusgraving i Gaula, gjengrodde sidebekker, forurensning etc etc. Mange faktorer som minsker en sårbar stamme som sjøørreten er i forhold til laksen. Laksen går jo ut i havet og er mere avhengig av forholdene langt utenfor fjordsystemet. For noen få år siden kokte det med stor s-ø utenfor Orkanger. Årene etter var helsvart, merkelig !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle hatt CSI her nå, hehe ^_^

Neida, jeg vet ikke hva det kan være. Det er nok en blanding av flere faktorer, uten at jeg har kompetanse til å gå nærmere inn på hvilke. Men jeg synes heller ikke at det er mange sjøørretfiskere rundt Trondheimsfjorden, man kan se endel på berga rundtom men det er stort sett lyrfiskende polakker.

Endret av Triturus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan til tider være mye av ørreten på 3-600gr i gaula på ettersommeren ja, men hva skjer med dem videre?

Ørret på 1kg+ er jo skjeldnere enn laks på 10+.

Savner i likhet med Sølvreven dette nattfisket etter ørret, utrolig spennende fiske. I Nidelva så brukte vi å gå og sette oss i gapahuken når det begynnte å skumre, der satt vi til det var stapp mørkt, så lista vi oss ned til elva, vading var utelukket eller foregikk meget forsiktig. Har fått mye stor ørret på denne måten på under 30cm vannn....... Ser ikke bort fra at all den hodeløse vadinga som foregår på brekk og grunner i dag også kan være med på å fortrenge ørreten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan no å si att d e tatt en del flere sø en på en del år i nidelva i år. men d vart tatt en del færre brunørret. kan d hend att en større del ev ørretbestanden velge å bli i elva, å dermed forbli en brunørret? d e bare en tanke, i og med att sø og brunørret e egentlig en og samme stamme :ph34r:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fiskere jeg har truffet i og rundt Nidelva sa at storSØen forsvant i det man stoppet direkteutslipp av kloakk i elva. Det var inntill da vanlig å få svær SØ langt nede i elva.

Ikke at jeg peker på en årsak, bare en observasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det sitter mye dypere enn som så. Vading er kanskje et lite problem men forklarer ikke den enorme nedgangen som har vært.

Når det er sagt så finnes det heldigvis fortsatt flere gode SØ plasser rundt Trondheim da, men er merkbart lengre mellom fangstene enn før og spesielt mellom storfisken. Synes allikevel det er merkelig få som er ute på grunnene og prøver SØ jakten kveldstid her i området egentlig... Utrolig morsomt i skumringa å kaste på ploger i vannet på dyp under halvmetern...

Kan til tider være mye av ørreten på 3-600gr i gaula på ettersommeren ja, men hva skjer med dem videre?

Ørret på 1kg+ er jo skjeldnere enn laks på 10+.

Savner i likhet med Sølvreven dette nattfisket etter ørret, utrolig spennende fiske. I Nidelva så brukte vi å gå og sette oss i gapahuken når det begynnte å skumre, der satt vi til det var stapp mørkt, så lista vi oss ned til elva, vading var utelukket eller foregikk meget forsiktig. Har fått mye stor ørret på denne måten på under 30cm vannn....... Ser ikke bort fra at all den hodeløse vadinga som foregår på brekk og grunner i dag også kan være med på å fortrenge ørreten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 s-ø på 1-hånds om kveldene var helt vanlig
De kastet på land mang en SØ rund 5kilo.
Vet ikke hvorfor mye av s-ø er borte, men jeg tror det skyldes klimatiske forhold, lakselus, grusgraving i Gaula, gjengrodde sidebekker, forurensning etc etc

Med disse sitatene mener jeg å antyde at også sportsfiskere må innse at de kan kan påvirke fiskebestander. Jeg sier ikke at sportsfiskere er primærårsaken her, men når bestander blir presset av ulike årsaker må også sportsfiske vise måtehold. C&R er tradisjonelt lite akseptert i lakse/sjøørretkretser og det er derfor sannsynlig at drømmefangster som nevnt over havnet på middagsbord og i frysere. Det er greit nok, men hvis 20 sjøørret om kveldene var helt vanlig bør man skjønne at man høster av kapitalen og ikke rentene. Hvis ikke majoriteten av disse fiskene settes tilbake må man rett og slett slutte å fiske. Ingen elv tåler slike daglige uttak.

Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Største hoved problemet for sø i Tr.fjorden slik jeg ser det er gytebekkene. Mange er lagt i rør, det er menneskeskapte stengsler i dem og de er forurenset. For større elver er det litt flere faktorer som kommer inn, spesifikt for hver elv..

I Nidelva er det TEV som er et problem.

Oppå dette kan man plusse på alle andre faktorer som nevnes, og legge til etpar vi ikke vet om, så finner man nok svaret,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

For det første synes jeg at det er helt utrolig at de samme som tar 10-20-30-etc ørreter/laks osv på en dag klager over at det har blitt dårligere fiske, men samtidig ikke innser at deres eget overfiske har en stor betydning. Det er alltid noe annet som har skylda!!

Nå er jeg ikke av den oppfatning at sportsfiskere i hovedsak har skylda. Tror nok at ødeleggelse av gytebekker og små sideelver også er en viktig årsak.

F.eks. var bekken som går forbi vikhammersenteret i Malvik tidligere en glimrende sjøørretbekk. Mengder av ørret på opp mot 3 kg. Denne bekken går ganske langt innover i malviklandet. Denne bekken ble desverre lagt i kulvert i forbindelse med veibygging og er i dag ødelagt.

Høybybekken (sidebekk til Homla) ble ødelagt ved bygging av motorveien E6.

Slik kan jeg fortsette med historier om div små gytebekker som er ødelagt.

Så restaurering av gytebekker er et viktig tiltak for å bedre sø-bestanden.

Og vi sportsfiskere må også være vårt ansvar bevisst og ikke ta knekken på alt, slik som vi pleier.

Er lei av å se voksne folk stå å kakke 2 hg ørreter (fin steikfisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første synes jeg at det er helt utrolig at de samme som tar 10-20-30-etc ørreter/laks osv på en dag klager over at det har blitt dårligere fiske, men samtidig ikke innser at deres eget overfiske har en stor betydning. Det er alltid noe annet som har skylda!!

Nå har ikke samtlige fiskere som stod i elva i gamle dager tatt 20 ørreter (eller laks)hver dag i elva. Men på en god kveld/natt kunne det være normalt å ta 20 ørret hvis man fisket med flue om natta.

Men husk at det var svært få fiskere dengang i forhold til idag, og uttak av fisk i elvene var minimal i forhold til produksjon.

Og det som ble fisket opp dengang hadde absolutt ingenting å bety på stammen av s-ø. Da hadde den nok blitt sterkt redusert lenge før jeg begynte å fiske på slutten av 80-tallet. Det er nok helt andre årsaker til at sjø-ørreten varierer i så stor grad, som du nevner i resten av innlegget. De som fisket med 1-hånds på 60- og 70-tallet vil iallefall ikke jeg legge skylda på

:) Den blir for lettvint !

Jeg er overbevist om at hadde absolutt all s-ø på 60/70/80-tallet f.eks. ikke blitt fisket på så hadde det ikke vært absolutt en eneste s-ø mere idag i våre elver !

Endret av sølvreven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

august 2003 var det besatt mrd sjøørett i gaula,

hvis ikke jeg husker aldeles feil så var de 2 uka,

elva ble flom stor å det kokte med laks i elva,å da mener jeg stor.700 kubikk

jeg var ikke av den drevende laksefisker,så jeg sto i elva med flue stanga,

så fikk kona se en hell masse kvister i elva som fulgte flua mi,

henta 1 hands stanga da ble det liv,

fikk i løpet av 45 min 20 sjøøretter fra 1,2 til 1,6 kg.

17 fikk svømme til bake.

jeg sto slik til at jeg tror de skule opp i bekken,

i løpet av de seinere åra så har det blitt mer sur nedbør å det tror jeg er det som tar mest ørret

gytebekkene kunne blitt tatt vares på litt,

får jeg er overbevist om at det er ørret i fjorden å elvene men at de kommer veldig seint,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har i de siste årene (spesielt de 2 siste) sett en stigende andel s-ø i Gaula i august. De kommer i stimer om kveldene nede på brekkene og de oppholder seg i hølene om dagene.Men de er meget småvokst, bare 3-400 gram, noen oppimot 6-700 gram. Har alltid lurt på hvorfor de ikke blir større. Riktignok kommer et lite "flak" med stor s-ø på elva under en flom (helst i slutten på juni) og de kan være store (1-3kilo).

Slik har det ofte vært de siste årene.

Virker som disse går i samlet tropp på elva, og utover sesongen blir det rapportert inn bare sporadisk en og annen fin s-ø. Sjø-ørreten er jo mye mere avhengig av forholdene i elva (byttedyr), sidebekkene og brakkvannsområdet ved utløpet. Stammen fra Gaula tror jeg ikke går så veldig langt ute i fjordsystemet.

Temperaturer i fjorden, vannkvalitet i elva, byttedyr i nærheten av elva etc. Mye som spiller inn for at sjøørreten skal bli en bærekraftig og storvokst stamme. Det jeg har observert de siste årene er illeluktende sidebekker i nærheten av der jeg fisker. Det lukter olje, diesel av og til og Gaula kan til tider inneholde små flak med illeluktende forurensning. I tillegg tror jeg sprøytemidlene man bruker på åkrene like ved elva de siste 10-15 årene ikke akkurat gjør vannkvaliteten i elva godt. Det som sprøytes på en enkelt åkerlapp i løpet av sommeren er idag jaggu ikke lite. Mye av dette vil til syvende og sist renne ut i elva. En enkelt forurensning langt oppe i elva kan gjøre enorm skade på yngelen nedover hele vassdraget når elva er liten utpå sommeren. Og det kommer noen drypp hvert år at en eller annen tankbil etc. har kjørt i elva eller utslipp fra miljøsvin lenger opp i dalen ! Sjøørreten fantes tidligere i stor stil i sidebekkene helt nede ved Kvål og Melhus. Idag er disse gjengrodd og ser mest ut som en mangroveskog.

Hadde dette vært i Danmark hadde absolutt alle sidebekkene til Gaula vært en drøm, lagt til rette for sjøørreten. Slik det er gjort i Leirelva (sideelva til Nidelva).

En annen ting er at flere som fisker med 1-hånds om natta i juli/august ofte får sjøørret på bare 3-400gram. Oppimot 5-10 s-ø i løpet av ei natts fiske. Og de er godt under minstemål, men likevel blir de tatt inn og drept ! Og at de ikke skjemmes av å skrive disse inn i fangstboka skjønner ikke jeg. Total fredning på s-ø i Gaula hadde ikke noe å sagt !

Endret av sølvreven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trøndelagsområdet har ikke en eneste bekk som sliter med lav PH, så problemet ligger ikke der.

det setter jeg pris på,

men er det bare jeg som synes at gaula de seinere åra har blitt mer alger på steina på bunn

jeg synes de er mer glatte nå en får bare 2 år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja algene trives under langvarig tørke. I år var det mye grums i vannet (brunt) som jeg aldri har sett i slike mengder. Blandet med en herlig cocktailmix av grågrønn leire etter all leirgravinga etter flommen 31/5. Det la seg et tett lag over bunnen og ble virvlet opp når vi vadet uti. Men jeg tror det brune vannet skyldes litt spesielle klimatiske forhold lenger opp i dalen. Skikkelige rotblauter ("kortvarige" og hissige regnskyll over myrholdig jord el.el.). Eller mye overvann over matjorda som rant uti Gaula. Pleier normalt å være slik når det regner kraftig lenger opp i dalen, elva blir først brun og så cognac. Men er det mange lokale skurer i flere dager uten at elva stiger nevneverdig vil elva bare bli mudrete og hele greia legger seg på bunnen. Husker elva steg skikkelig langt ute i august. Var mange flak med alge som la seg på redskapen de første timene. Umulig å fiske da. :lol:

Elva fikk nok rensket seg skikkelig i høst etter at regnet kom i slutten på august.

Endret av sølvreven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er store mengder med 3-500 grams ørret i Gaula om høsten ja. Dette vises godt under prøvefisket som foregår fram til 20. oktober. Elva er stinn av speilblank småørret. Jeg tror ikke dette er fisk som er oppe for å gyte. Spørsmålene er da: Hva gjør disse småørretene i elva? og Hvor er de blitt av neste sommer, når de skal opp i elva som gytefisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

mye av problemene ligger vel i gytebekker ja... Var ute en tur i finværet i høstferien for å ta noen bilder. Og da husket jeg på denne bekken som renner ut der, og at det kan være kult å se an forholdene for SØ en der. Ikke fiske nei, men gyting. Masse flotte gytehøler men pga falne trær og veldig lite vann er det så godt som umulig for SØ å komme opp dit. Jeg snakker om bekken ved statoils forskningssenter på rotvoll.

Sorry for bildekvaliteten....

1310201007357eb8fb60e68c4f14ba.jpg?31

1310201007445416ab75430949acb5.jpg?60

131020100749155fbc3bfb744b1999.jpg?13

1310201007541757b8ed77594fcaad.jpg?77

1310201007597eeb9fa96939446085.jpg?49

Og her er siste stoppested for fisken før bekken går i rør

1310201007020769d26f7ed946439d.jpg?67

Såvidt jeg så var det ikke mulig for fisken å komme seg opp i bekken, men elveleiet tyder sterkt på at det har vært en god del vann her... Og at det kan ha noe med rørlegginga å gjøre....

veg

Endret av veg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.