Audun Skrevet March 7, 2008 Rapporter Share Skrevet March 7, 2008 (endret) EKSPEDISJON BIJAGOS Oversettelsesjobben for GetAway Tours har igjen ført meg ut på reise, jeg klarte ikke å si nei da sjef Thomas Søbirk ringte meg og spurte om jeg ville ha den siste plassen. Å få oppleve Afrika har stått øverst på reiseønskelista i mange år – det var vel i grunn bare å hive seg rundt og pakke sekken. ”Oppholdet kommer til å forandre deg,” avslutter Thomas. Jeg sliter lenge med å godta at jeg ikke får sett Nina på en stund, men hun forsikrer meg om at alt går bra og at jeg må hengi meg fullt og helt til ekspedisjonen. Godjenta... Flyturen går fra kalde Oslo til Orly utenfor Paris. Gutta fra Danmark, med reiseleder Kim som ”støttekontakt”, hilser meg velkommen i spisesalen på luksuriøse Hilton Hotel etter en noe spesiell busstur på franske veier. Selv om avkjørselen til hotellet var bare 500 meter unna ankomsthallen, hadde jeg aldri verden funnet fram på egen hånd. Franske ingeniører med ansvar for veiutbygging må ha en eller annen merkelig sans for svinger, svinger, en sving til, midtrabatter – og en sving til... LUKSUS Den påfølgende morgenen lander med et brak! Med det samme jeg våkner er jeg redd for å ha forsovet meg, men klokka på nattbordet viser heldigvis at jeg har en drøy time på meg før frokosten serveres. Og ikke tro at franskmenn underprioriterer mat, uansett tid på døgnet. Frokostbuffeten på Hilton er det vasseste jeg har sett på lenge. Midt i lokalet står det et sekskantet bord på to etasjer, med lysarmatur og varmelamper som holder maten lekker og varm hele morgenen. Patéer, posteier, silde- og tunfisksalater, soppstuinger, sprøstekt bacon i store dynger, grove og fine baguetter og brød i alle mulige lengder og fasonger, sauser, dressinger, egg, omeletter og bønner i tomatsaus. Til venstre for bordet har en nordmann forsynt seg, jeg ser at han er fra Norge, det står ”Jeg er Toyota-fan...” på trøya hans. Han ser noe forvirret ut, og på serveringsbrettet hans står det to glass melk og en bolle overfylt med corn flakes... Etter et overluskuriøst opphold på Hilton flyr vi drøye 5 timer til Dakar i Senegal. Her venter vi i noen timer før et lite propellfly flakser avgårde til turens nest siste stoppested – Bissau i Guinea-Bissau. Da vi forlot Paris og Dakar var bakken preget av lys og gater i et typisk europamønster. En viss normalstandard, med andre ord. Like før landing i Bissau har det rukket og bli sein kveld, mørket har senket seg, og under oss herjer tropemørket. Ikke et eneste gatelys. Det eneste jeg kan ane er det svake lyset fra kveldsbål midt i alt det svarte, og senere blir jeg fortalt at Bissau inneholder drøye 600.000 innbyggere uten innlagt vann, strøm og kloakkanlegg. Endelig kan vi få hilse på Laurent Durris, sjefen for alt det gode i Guinea-Bissau, og leder for campene vi skal bo på under oppholdet vårt. Varmen og sikkerhetsvaktene ligger som en klam klut rundt hodet, og uten Laurent hadde vi neppe kommet oss gjennom sikkerhetskontrollen og ankomsthallen på såpass kort tid. Drosjesjåførene på motsatt side av bygget herjer som gribber om å slå kloa i oss, vi blir tilbudt taxiturer som tilsammen ville ha tilsvart ni runder rundt ekvator, men vi sier pent nei takk og setter kursen mot Laurents varevogner litt lenger borte. Bagasjen lempes opp på takgrindene, en stor neve slenger tauene over biltaket og lasten sikres på beste måte. ”The road is – well, kind of bumpy, you`ll see,” smiler Laurent. Den siste døra smeller igjen, vi er klare for den siste etappen for dagen. Morgen på fastlandscampen til Laurent. Vi tar tannpussen og venter på at mangrovesumpen skal fylles med høyvann slik at vi kan komme oss ut til øyene. KONTRASTER Bilturen til Laurents fastlandscamp var helt ubeskrivelig. Jeg våkner i bungalow 5 og kjenner at armene og hendene er støle etter niholdingen rundt armlenet og takstroppen. Asfaltveien fra Bissau Airport var kortere enn vi trodde. Grusveien de resterende milene så ut som et tørrlagt elveleie rett etter en kraftig vårflom. At varevogn og bladfjærer holdt helt ut bør vi takke alle mulige tropeguder for, for maken til vei og bilkjøring har jeg aldri opplevd i hele mitt liv. Absolutt alt under denne siste dagsetappen gjorde inntrykk: De nattsvarte jordhusene langs veien, siluetten av barn, kvinner og menn rundt de samme kveldsbålene vi så fra flyvinduet, lukten av landsbyliv, de magre løsbikkjene og stjernehimmelen. Jeg tenkte at dette er livet – det virkelige livet! Det var vanskelig å finne ordene som kunne beskrive følelsen av å ha beveget seg fra baconstablene på trygge Hilton og ut hit til den afrikanske vestkysten. Ekstreme kontraster, og en nummen følelse i kroppen. Dette er det virkelige livet – dette er Afrika! Det mektige livstreet ruver ved stranda. Båtene kan snart tas inn og gjøres klare for havseilas. ”Husk håndbagasjen, sjekk bungalowene før dere låser dørene for godt,” roper Kim. Assistentene til Laurent bærer all bagasjen vår ned til skyggen under det store treet, og vi får beskjed om å vente nede på stranda til høyvannet kommer inn. Om en liten time bør det være mulig å komme seg ut av sumpen. Bagasjen flyttes fra campen til skyggen under det store treet. Det digitale kompaktkameraet til en av båtførerne korter ventetida fram mot høyvann. Han klarte guidejobben med glans, og de store fiskene på det lille displayet imponerer resten av gjengen. TIL HAVS ”The tide is here,” gliser båtføreren med munnen full av kritthvite tenner. Vi fordeler drikkevannet, de siste forsyningene til havcampen og bagasjen vår i de fire aluminiumsbåtene. Det gjelder å time vanninnsiget riktig slik at turen ut til kanten av havet går så knirkefritt som mulig, og de store påhengsmotorene blir startet en etter en. Båtførerne i aksjon. Bildet over tok jeg like før vi reiste avgårde til øyene. I etterkant, etter at alle bildene fra turen var ferdig redigert og vurdert, er det denne fiskeren som oppsummerer oppholdet mitt i Afrika aller best. Han kom inn etter tidevannsfisket med kastenot og garn, og plastbøtta i bunnen av den spede trekanoen var overfull av multer og snappere. Han står for det opprinnelige. I bakgrunnen kan du skimte båten til Armando, alt annet enn urgammel. Forholdet mellom det gamle og det mer moderne blir så tydelig på steder som dette, og de ulike livene og leveveiene forsterker hverandre. Det er lett å kjenne at jeg er i Afrika. Turen ut av mangrovene var like svingete som veistumpen mellom asfaltkanten og fastlandscampen, men langt mer behagelig og mindre humpete. Etter en snau timinutter kan vi endelig ”strekke på beina”, Armando klemmer gasshåndtaket i bånn og lar ”Robin” pløye gjennom de døsige atlanterhavsbølgene. Hav så langt øyet kan se. Armando peker rett utover, Bijagos skal visstnok ligge et sted her ute i varmedisen, men akkurat nå er det kun dypblått hav som fyller avstanden ut mot horisonten. Det kjennes godt å snart kunne kalle det hele en ekte fisketur. Drøye to timer tar turen over havet, og så ligger den der. Øya Quere er det nærmeste du kan komme paradis – de første symptomene på fiskefeber melder seg. Båtene glir inn på den kritthvite stranda nedenfor campen på Quere. Befriende vakkert og en herlig følelse av å endelig ha kommet fram. DRØMMELANDET Vertskapet på Quere varter opp med en alle tiders velkomstlunsj, og fiskeutstyret rigges på rekordtid. Laurents fiskeassistent, Kamille, informerer om at de siste dagene har vært noe ustabile rent værmessig. Fisket har så langt ikke blitt påvirket av værfrontene, men det er tydelig at han vil få oss i gang med det samme. Kanskje vi går glipp av godt popperfiske ute langs revkantene allerede? Hovedbygget på vakre Quere består av en spisesal med bar og feltkjøkkenet. Det er enkelt å ha det fint i sola på verandaen. ”Hovedgata” forbi kjøkkenet og mot bungalowene på øyas østside. Uslåelig vakkert og idyllisk. Laurent har satset på enkel komfort. Det har vært viktig for ham å få husene til å passe naturlig inn i øylandskapet – jeg synes det har gått relativt bra. Formiddagen og den påfølgende ettermiddagen går med til intensivt popper- og stickbaitfiske langs revene og steinansamlingene i ytterkanten av atollen. Turens første fisketimer er utfordrende på flere vis: Jeg sliter med en noe rusten popperfisketeknikk og misser flere klokkeklare hugg av store fisker, og evnen til å uttrykke meg muntlig dovner bare bort på vei innom nye og utrolige fiskeplasser – den ene råere og vakrere enn den andre. At vi skal være her i mange, mange dager kjennes helt fantastisk. Vi skal fiske Bijagos for alt det er verdt! Kim sjekker knarren og setter seg etterhvert til rette i akterenden. Kveldens og turens første barracuda-dorgetur er et faktum. Dagen etter starter jeg med en flott barracuda, fisket har begynt! Den vakre fisken veier i overkant av 10 kilo. Armando vet hva han driver med, de snevre tidevannsrennene mellom de store sanddynene holder barracuda, men bare på bestemte plasser. Noen ”flekker” er hotere enn andre. Barracuda-godis! Store Rapala magnum i synkende utgave fisker godt utenfor Quere. Byttefiskefarger og ikke minst signalfarger var overlegne under hele oppholdet. Kvelden er her, og wobblerne får dirre en siste gang langs den skarpe bergveggen på 10 meters dyp. Det kan hugge når som helst... Persfisken på rundt 13 kilo fightet vanvittig bra, og hugget kan vanskelig beskrives. Den flekket raskt noen gode timetere av snella og hadde et dypdykk inne ved båten det står respekt av. Barracuda – a fish with the right attitude... EN VIKTIG OPPGAVE Det er noe viktig og flott jeg må nevne før fortellingen om jack-fisket utenfor Orango – Laurent fortjener litt omtale. Vi fant raskt tonen og pratet mye sammen, særlig om kveldene etter avsluttet fiskedag. Livet hans står det respekt av! Laurent ble født langt nord i Frankrike. Foreldrene hans tjenestegjorde som leger i Afrika da han var liten, spesielt langs vestkysten, og Laurent hang med så godt han kunne hver gang foreldrene dro på jobbreiser. Etter noen år i tjeneste vendte de hjem igjen. Etter å ha fullført førstegangstjenesten i det franske forsvaret, valgte han å utdanne seg i uniform, og jobbet lenge som betjent og troppsjef. Under disse årene ble frihetsfølelsen satt på prøve. Samtidig begynte Laurent å tenke grundig over hva en soldats grunnholdninger skal bestå av og hva en krigssituasjon virkelig innebærer, og i ”et øyeblikk av sunn fornuft”, som han sier det, valgte han å avslutte militærkarrieren. Den afrikanske barndommen hans, og det han opplevde sammen med foreldrene sine, la grunnlaget for en omstillingsprosess og et veivalg han ikke angrer på at han tok. Det måtte bli Afrika! Laurent bar på en drøm om å starte et prosjekt med urbefolkning og økoturisme i sentrum, og etter mange år med prøving og feiling, faktisk midt i den verste borgerkrigstida i Guinea-Bissau, fikk han endelig kjøpt et stykke land under en seilas i Bijagos. Øya Quere var det første han fant, og Laurent forteller at det ikke var nødvendig å lete mer. ”Nothing could be prettier than Quere, it`s impossible!” Han slo seg derfor til ro på øya, og startet byggeprosjektet som i dag teller totalt tre camper: En på fastlandet utenfor Bissau, en hotellcamp på hovedøya Orango og den lille campen på Quere. I dag kan han være stolt av å drifte et økoturismeprosjekt med rundt 20 ansatte som ser på ham som ”redningen”. Laurent skjønte tidlig at han måtte lære alt om de lokales historie og språk for å få drømmen til å gå i oppfyllelse, og dette har hatt alt å si for samarbeidet med urbefolkningen. De viser hverandre gjensidig repsekt og nyter godt av hverandres kompetanse og livserfaring. ”I am nothing out here without these people,” forteller han meg. Laurents prosjekt går med et solid overskudd. Folket på øyene har fått det betydelig bedre på grunn av campene, det har gitt mange av de unge gode jobber som skaper positive ringvirkninger for slektningene på øyene og det beste av alt: Det økonomiske overskuddet fra økoturismen overføres til et nytt prosjekt startet av Laurents kone og svigermor. Det nye sykehuset står snart ferdig på fastlandet, og jobben med vaksinasjonsprogrammer, HIV/Aids-problematikk og et utbedret helsetilbud kan snart starte for alvor. Laurents fiskecamper gir livet ytterligere mening for folk i Bijagos! OVER TIL ORANGO Jeg kunne ha fortsatt i det uendelige med denne rapporten, opplevelsene har stått i kø, men en spesiell del av fisket er jeg nødt til å trekke fram. Etter to fiskedager møter jeg veggen! Alle de andre deltagerne på gruppa lander den ene flotte fisken etter den andre, men for min del går det trått – faktisk så trått at jeg blir overfrustrert. Ingenting fungerer! I løpet av et kveldspass ytterst mot den lille koralløya vest for Quere, topper det seg. Jeg mister en enorm red snapper som kliner til popperen like bak en stor stein. Fighten er ubeskrivelig, og fisken søker innover mot klippene på steinhard brems – ingen i hele verden kunne ha stoppet den fisken. Kvelden avsluttes med at makkeren min, Claus, kniper dagens største jack crevalle, en nydelig og ursterk fisk på drøye 10 kilo. Like etterpå mister jeg en jack, garantert over 10 kilo... Utsikt mot klippeveggen i nærheten av plassen der red snapperen takket for seg. Bijagos er av vulkansk opprinnelse, og de karakteristiske sandklippene er viktige landemerker for båtførerne. Sagnet forteller at Afrikas grunn er av rødfarget sand – en rødfarge som har blitt til etter århundrer med blodige kriger og en kamp om naturressursene... På lavvann blottlegges de gamle korallsteinene – forøvrig det som skar fluorkarbonfortommen tvers av i det snapperen dro hjemover til hula... Under kveldsmaten er jeg bare nødt til å spørre Laurent om råd. Med det samme kommer han med beskjeden om at dårlig vær med mye vind og muligheter for spredt regn er ventet inn i løpet av natta og morgentimene. Jeg fortviler! Før turen fortalte Kim om testturen han og Mikael gjennomførte forrige sesong, og vind målt som ”flau bris” var vel det verste de opplevde. Nå besøker jeg Bijagos for første gang i livet, kanskje den eneste gangen i livet, og timer oppholdet perfekt med ”godværet” – slikt skal ikke være mulig! Mikael og Lars rett etter husketuren på åpent hav. Vi er på vei til Orango og hotellcampen. Jeg tenker kun på storfisk og at det omsider må løsne for meg... Laurent anbefaler at vi flytter til Orango for et par dagers fiske på den andre siden av atollen. Slike plassbytter kan lønne seg, men halvveis på turen begynner jeg å tvile. Armando styrer båten så godt han kan over de skumhvite bølgetoppene, og da vi ankommer lesiden midt i arkipelaget er vi gjennomvåte av sjøvann. Det spraker i radioen, de andre båtførerne har problemer med å komme over på grunn av vinden, og båten som forlot Quere til slutt har fått motortrøbbel. Vi velger å kaste dreggen og vente til de andre nærmer seg, bare for sikkerhets skyld, og i det tredje kastet sliter jeg go`popperen – det er i slike øyeblikk det gjelder å se det positive i vakker natur og godt kameratskap... Vi avsøker revkantene og kastene går ustanselig mot korallsteiner og undervannsrev. En av de råeste plassene jeg har fisket på som popper- og stickbaitfisker. Rundt sjøvendinga så dette området ut som Saltstrømmen, et sammensurium av drivtang, sjøvannsskum og byttefiskstimer som ble presset til overflaten av jagende rovfisk. Før jeg legger meg i bungalow 1 på Orango om kvelden ber jeg samtlige fiskebønner og håper på det beste for den kommende fiskedagen. Armando nevnte noe om mangrovefisket i utkanten av tidevannskanalen som deler Orango i to. Uflaks er til for å bli snudd til det bedre... JACK THE RIPPER Morgenen starter som vanlig med god frokost og videre planlegging av fiskedagen. Laurent sjekker fluorkarbonfortommene, krokene og knutene mine, og blunker lurt. ”Today things will happen, I promise you!” Morgenen starter med kastefisking på en enorm sandbanke nord for Orango. Selvfølgelig misser jeg et nytt jack-hugg på popperen, men finner trøst i en forbipasserende flamingoflokk. Kim og Armando kommer tilbake etter flere vellykkede popperkast helt ytterst på sandbanken. Og tro det eller ei! Formiddagsfisket mitt løsner omsider da Armando legger båten i posisjon i utkanten av en liten koralløy midt i hovedbassenget mellom Orango og den store naboøya. Dette er visstnok en plass han jevnlig oppsøker på grunn av stabilt godt fiske uansett vær. Plassen er klassisk med tanke på store jacks: Overflatestrømmen bærer preg av at store korallsteiner stykker opp sandbunnen og skaper gode jakt- og skjulmuligheter for rovfiskene. I tillegg må mye av sjøvannet presses gjennom et trangt sund før det siger videre ut mot mer åpne områder med mindre variert bunntopografi – byttefisken konsentreres og setter fart i rovfisken! Ternene dukker plutselig opp, ansjosen og brislingen tvinges til overflaten i store flak og plutselig koker det i hele området. ”Stickbait, stickbait,” sier Armando hissig. En flott skipper jack og en alle tiders fight på lett utstyr. Spansk makrell, en typisk rovfisk i ansjosstimene rundt sjøvendinga. En hissig revfisk og kamuflasjespesialist. Det ble rundt 10 totalt. Mini-grouper og nok en kjærkommen fisk til artslista. Turens flotteste red snapper, dessverre betydelig mindre enn den store jeg mista utenfor de røde sandsteinsklippene, men du verden så befriende. Dette er sterke fisker! Båtførerne er nøye med å se over kroker og fortommer. Fisket i Bijagos setter utstyret på harde prøver! Jeg setter meg i akterenden og puster lettet ut... Det er godt å endelig få litt sving på fisket, og Armando er tydelig fornøyd. Vi bestemmer oss for å bytte plass, høydepunktet alle har ventet på er farlig nærme, tidevannet er i ferd med å roe seg og timer vi det hele riktig nå, vil kvelden høyst sannsynlig by på et fiske Bijagos er aller mest kjent for. Som Kim sa det da fortvilelsen herjet som verst, ”Slapp av, det kommer! Det er bare helt ufattelig at vi ikke har opplevd et stabilt godt popperfiske ennå. Det er jo spinnville jacks dette området er kjent for, og det er mange av dem!” Vi raster på en liten øy, viktig å få opp blodsukkeret før den etterlengtede kveldsøkta, men ber båtførerne hive dreggen i båten tidligere enn avtalt – vi er fiskesugne og kvelden er her! Mangrovene og den dypgrønne palmeskogen i nærheten av tidevannskanalen som deler Orango i to. Byttefisken søker inn i vegetasjonen i høyvannsperioden, og straks vannet synker igjen og tørrlegger mangrovene, er fiskene nødt til å søke dypere igjen. Det er kun et problem forbundet med dette: På halvveien møter de skrubbsultne jacks som har full kontroll over situasjonen... Jeg rigger en ny popper og jobber heftig med GT-stang og Stella 6000. Hvert kast gir fiskefeber, og i mangrovene hører vi vanvittige jag og ”smattende” jacks... Slik ser en treblekrok ut etter et møte med en jack crevalle – ingenting å utsette på kjevemuskulatur og kampvilje! Og endelig smeller det! Kastet går så langt jeg klarer inn mot mangrovene, og den påfølgende fighten tvinger meg nesten ned i knestående. Min første jack crevalle noensinne, og tidlig fortvilelse over dårlig flyt forvandles til pur fiskeglede. Det er ikke mulig å beskrive hvordan disse fiskene fighter, det må simpethen oppleves. Kvelden avsluttes med en nydelig jack på rundt 12 kilo, jeg bobler over! Laurent og Kim fikk rett. Veien til fiskeopplevelser som Bijagos er kjent for var vanskeligere å stake ut denne gangen. Det blir litt ekstra stas når det endelig klaffer etter mye trøbbel... Gode poppere og stickbaits som leverte i Bijagos. Legg merke til de påmonterte fluorkarbonfortommene. Ved å rigge spinnagnene på denne måten, med en svivel i den andre fortomsenden som hovedlina festes i, oppnår du perfekt gange og den riktige poppereffekten. Glem ikke poppere i byttefiskfarger, overlegne i klart vær og når jacken jager selektivt i store byttefiskstimer. Den siste kvelden utenfor Orango ble magisk på alle mulige måter. MANGE ARTER Bijagos er et ekstremt artsrikt område, og alt i alt fanget vi mange flotte fisker. Laurent mener det ville tatt ham et helt liv for å lære området å kjenne – kanskje flere liv... En evig svømmer som holder seg i bevegelse hele livet. Nært beslektet med jack crevalle, men legg merke til de svakt hvite tverrstripene langs fiskens kroppsside. Dette er en jack som IGFA nylig har lagt til rekordlistene. Vi landet flere rekordfisker i løpet av oppholdet. Kims queenfish fanget ytterst på den store sandbanken nord for Orango. Lars fanget en av turens største pompano jacks. En merkelig og spesialtilpasset skapning som blandet seg inn i jack crevalle-stimene. En drummer fanget på en frilinefisket multe utenfor Quere. Takk for nok et fiskeminne for livet, Bijagos! Thomas fikk forøvrig rett... Endret March 10, 2008 av Audun Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Oz Skrevet March 7, 2008 Rapporter Share Skrevet March 7, 2008 Du er veldig treg.... Men jeg kan godta det når du serverer rapporter som denne. FY FA**!!! Bilder, tekst... bra, bra, bra. Steike altså... Dypt imponert, rett og slett. BRA! Audun. Mvh Oz Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
ArildH Skrevet March 7, 2008 Rapporter Share Skrevet March 7, 2008 (endret) Jeg synes at det er greit at dette med beste rapport er avgjordt så tidlig som mulig Mvh Arild Endret March 7, 2008 av ArildH Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Oz Skrevet March 7, 2008 Rapporter Share Skrevet March 7, 2008 Jeg synes at det er greit at dette med beste rapport er avgjordt så tidlig som mulig Mvh Arild Da antar jeg du tenker på "Beste rapport noensinne i FS sin historie"? Joda, enig. Mvh Oz Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
tryta Skrevet March 7, 2008 Rapporter Share Skrevet March 7, 2008 Denne sparer jeg til en dag med innevær. Gleder meg til å finlese denne lekkerbisken av en rapport. Tusen takk Audun. Herlig bilde-Pur fiskeglede. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
stein Skrevet March 7, 2008 Rapporter Share Skrevet March 7, 2008 Sånne rapporter er det verdt å vente på. En fantastisk rapport Audun. Som et lite eventyr. Takk for den da kommer jeg til å drømme godt i natt ihvertfall Stein Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
permagnar Skrevet March 7, 2008 Rapporter Share Skrevet March 7, 2008 HEFTIG!!! Ufattelig spennende rapport, velformulert og underholdende as always. Flott at det endelig løsnet, Rå jack! Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
alek Skrevet March 7, 2008 Rapporter Share Skrevet March 7, 2008 Bøyer meg langt ned i støvet for en UTROLIG bra rapport! Alek (som sjønner han har en del å lære om rapportskriving, selv om det var et fag på skolen ifjor..) Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Vilhelm Skrevet March 7, 2008 Rapporter Share Skrevet March 7, 2008 Herlig, heftig, rått. Mange superlativer på en gang her. Popperfiske etter jacks og trevallys må være noe av det heftigste man kan oppleve Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Karl Inge S Skrevet March 7, 2008 Rapporter Share Skrevet March 7, 2008 Fantastisk.... Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Hoika Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 Kjenner tropefiskefeberen tar skikkelig tak nå!!! Utrolig bra rapport Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
truttakiller Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 Etter å ha lest denne rapporten, sitter jeg igjen med tre tanker....... 1: Steike for en utrolig opplevelse dette må være!!!!! 2: Håper virkelig jeg får oppleve en slik tur en dag!!!! 3: Må huske å tippe lotto i dag Takk for en fantastisk rapport Audun, du er rå Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Hunter Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 Dette var godsaker en tidlig lørdag morgen. Dette kan du Audun. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
ThorEH Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 Vi har jo ventet på denne rapporten en liten stund nå... men det var verdt det Så da har vi jo fått bekreftet at det gamle ordtaket, "den som venter på noe godt, osv..." stemmer !! Veldig, veldig fin rapport Audun !! Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
mao Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 flott flott. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Chironomus Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 Ja, dette er noko av det beste og mest spennande eg har lese på fiskersiden. Kjempebra! Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Rasmus Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 Wow. Det negative med rapporten er at ein blir klar over alt det vanvittige ein går glipp av her i livet.. Men likevel - fantastisk Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
asmund aa Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 kanonbra skrevet, igjenn! og toppet med knallgode bilder så blir det en sekser herfra Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Daggers Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 Hiver på retsen av koret her. En utrolig flott rapport med mye flotte bilder. Satt også pris på dine betrakninger rundt de store forskjellene. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Matz Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 Bare ett ord: FANTASTISK Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest gjørs Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 Hehe. Jeg kom akkurat inn fra en ur i regn og kuling med en fisk på under kiloen og en over. Kald og frossen og lei. Jeg tror vi snakker om tidenes kontrast til denne rapporten. Har du mange arter totalt i verden nå? Bra rapport of særdeles flotte bilder. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
loite Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 utrolig rapport, fantastiske bilder... og helt rått fiske............ Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
cb Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 Ble ikke noe mindre gira på fiske utenlands igjen. Får se om vi får samme trøkk neste gang. Popperfiske etter jacks er ganske langt fra kjedelig ja. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest StadJon Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 En helt fantastisk rapport, man sitter igjen med en følelse som er vanskelig å beskrive. Du er utrolig flink til å lage rapporter med en suveren miks av bilder, beskrivelser, fakta, forklaringer og samtidig alt dette på en fortellermåte som gjør at vedkommende som leser det både føler og skulle ønske at man var der. Det må være spesielt å gå fra Hilton til det afrikanske liv langs kysten, skjønner godt at livet med et blir satt i perspektiv. Ser forøvrig at du/dere har fisket mye med storebrødrene til endel av popperene jeg selv har. Igjen: Suveren rapport, mest sannsynlig den beste jeg har lest her på FS noen gang. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
torrybra Skrevet March 8, 2008 Rapporter Share Skrevet March 8, 2008 Må si meg enig med Gjørs her.... enorme kontraster etter og ha kommet hjem fra en formiddagstur i vind og regn. Denne rapporten varmet... fantastisk Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.