Sølvreven jakter på Gigalaksen

[sølvreven]

Det perfekte kast ! Rett i treet på andre siden av elva. Jaja, begynte nok å bli sånn passe lei her. På tampen av sesongen.

Men jeg så en laks på 7-8 kilo rett nedenfor akkurat det treet som hadde veltet. Tett inntil muren på andre siden, så det så. Laksen fulgte "småsilda" (sluken) min ett par ganger mot min side, så ble det slutt. Den sprutet illsint i overflata og spurtet litt lenger opp i svingen og stilte seg der til revefjotten hadde dratt hjem !

[rogna]

Amatør!

God jul Tor

[sølvreven]

Haha, ja du må itj snakk :-)

God jul ja Rogna !

[sølvreven]

Er visst bare 91 dager igjen nå. For den som måtte glemme det. Det blir dunder og brak, som vanlig :-)

[sølvreven]

Heisan alle likesinnede toillinga !

Fant ut at det jaggu begynner å nærme seg laksestart her i Trøndelagen, du verden hvor kjapt våren blir kastet på oss. Diverse fibrer begynner å våkne til liv igjen, for min del venstre underhånd (jeg er keivhendt) :-)

Så for å forsikre meg om at de andre har våknet av den altfor lange vinterdvalen kjøyrar Silvefox`n på med en story igjen. For å være på den sikre siden. Kan jo hende noen glemmer laksefisket, og det er ikkje bra !

Har fortalt denne hendelsen tidligere, men jeg blir liksom aldri ferdig med denne laksen. Den går som en mare hvert år, men det var jaggu artig så lenge det varte. Så jeg forteller den gjerne på nytt, i kanskje i en litt mere petrimetrisk utgave. Har tatt et aldri så "lite" glass rødvin, så nå går jeg på speed igjen :-) Får bare håpe at denne laksen blir død og begravet nåda, så jeg slipper å våkne i strie svettetokter hver natt. Og kauke til kjerringa "-Æ har`n". Så kanskje hun får fred også. Skru klokka tilbake til 1997 kjære venner og vær med i mitt livs laksefight.

En magisk aften:

Det var ved månedsskiftet juni/juli i 1997. Gaula lå på middels vannføring, kanskje rundt 150 kubikk målt i Gaulfossen som kun var 1,5 km lenger opp i elva. Jeg hadde booket meg inn for et halvdøgn på Evjenvaldet side vest like ved Lundamo. Jeg hadde tilholdssted egentlig på valdet nedenfor, men der skjedde det ikke noe særlig spennende de siste dagene. Så jeg tenkte at jeg skulle prøve meg i den forjettede hølen oppe på Evjen. Det var vanlig at den lange og dype hølen rommet en god del laks, som ventet på enda større elv. Så de kunne dra opp «stryket» ovenfor og videre i en jafs opp til Gaulfossen. Storlaks likte å gå på litt større vannføring, det var faktisk svakere strøm når elva kom opp på 3-400 kubikk f.eks. Da kunne laksen følge kanten opp. Og stor og grå elv, er ensbetydende med at de største lurer seg i skjul videre til de neste valdene. Hølen på Evjen var bare en foreløpig stopp, etter at elva sank etter snøsmeltinga tidligere i juni. Halvdøgnet startet i 12-tiden på dagen og varte til midnatt. Men jeg hadde kun noen få kveldstimer på meg da jeg ikke giddet å sitte i sola og steike i hjel på valdet. Og det var først når sola gikk mot åskammen på side vest at det var noe tæl i laksebettet. Man fikk jo kjøpt seg et halvdøgnkort for en billig penge den gang så noe hardfiske var altså ikke aktuelt. For å få igjen mest valuta for pengene. Siste dager hadde altså vært tørre, og varmt som fy ! Og elva var blank og fin, og heldigvis var tempen knallbra enda. Kanskje rundt 12 grader. Var ikke mange dager siden isvannet fløt nedover dalen, men det meste hadde passert uka før. Gaula ville synke drastisk de neste par dagene, såpass hadde jeg lært om denne uforutsigbare elva. Og ble det ikke regn fremover, ja da ble det temmelig lite fres i laksefisket. Så nå eller aldri, hølene måtte sjekkes før toget gikk. Jeg fikk vite av karen som solgte kort nede på campingen at det kun var en mann til på valdet som fisket. Og han hadde blitt spinnvill og hadde fått en mellomlaks som han hadde kjørt ned til Lundamo Camping og fått fryst ned. Og som nå igjen var på plass på valdet. Lovet jo bra egentlig, da er det nå i alle fall fisk i hølen.

Klokka var allerede blitt 8 på kvelden og jeg hadde ikke så mye tid på meg før jeg måtte stoppe fisket. Det ville bli en alldeles herlig sommerkveld nede ved den fine elva, idet solen gjemte seg bak fjellkammen bak. Og en mere behagelig temperatur. Jeg fikk rasket med meg komplett markutstyr og slukutstyr fra bilen og gikk ned stien til elva. Ett par tre sluker fikk være nok. Vel nede ved Evjenvaldet så jeg karen som hadde kjøpt kort sitte på en sluktstol og fiske med mark helt øverst i den beryktede hølen. Det så litt nonsjalant ut, men fyren hadde det sikkert veldig godt med seg sjøl. Jeg vekslet ett par ord med ham og gratulerte med en fin mellomlaks og dro rett opp til stryket. Var egentlig der jeg ville fiske med mark, men det så ut som han hadde tenkt å sitte der utover kvelden så han fikk nå bare sitte og kose seg oppunder trærne i skyggen. Plan B ble sluk. Jeg satt fra med markutstyret oppunder skyggen ved trærne som hang utover elva og hadde stø kurs mot øvre grense på valdet. Å fiske med mark oppi stryket var ingen god idè, altfor grunt og hard strøm. Og store rullesteiner som gjorde det problematisk med bunnfiske. Hadde egentlig liten tro på noe særlig bra fiske her oppe, på denne vannstand. Strømmen var som sagt for stri og dette valdet skulle helst ha mange hundre kubikk, da kom de såkalte «kummene» i stryket mere til sin rett. Der storlaksen gikk fra kum til kum og hvilte litt. Ja sågar skulle elva gå innmed trærne oppover fra hølen nedenfor. Hvem husker ikke disse kummene fra 1996. Det var ett kapittel for seg ! Men ingen ting varer evig, kummene ble gradvis visket ut hvert år. Ikke rart når bunnen kun bestod av klinkekuler (rullestein) som lett flyttet på seg for hver flom. Men de var der, i mindre format dette året. Og var knapt synlig på denne vannstand, men jeg fant ett punkt like nedenfor øvre grense. Der skulle det sjekkes ut litt nærmere. Jeg kunne alltids ta en snartur nedi hølen før midnatt og blaute feitmarken sammen med han andre kisen, hvis han satt der enda da. Vel fremme ved hot spot nr. 1 fisket jeg fram en 30 grams blank Pirat-sluk, som vanlig modifisert med 2 splittringer på enden og en sylkvass krok. Men lat som jeg er giddet jeg ikke ha med 2 stenger. 1 for markfiske og 1 for slukfiske. Jeg hektet av markfortommen og bandt sluken på den tykke 0.60 lina. Maxima. Ikke det beste valget akkurat, å bruke 7000 Amb. Multiplikator, 0.60 line og 30 grams sluk. Og Gaula Super Strong stang som veide 2,5 kilo ! Overdimensjonert med andre ord ! Men akkurat det skulle jeg være takknemlig for bare noen få minutter senere. Haspelsnelle og fireline i slik sterk strøm og farlig bunn er ikke særlig bra hvis det skulle bite på en djævel som gikk på høyoktan. Og lange kast var ikke påkrevd. Den kummen jeg siktet på var bare ca. 20 meter ut, litt skrått nedstrøms. Jeg så det på bølgene, her var det en liten fordypning. Kanskje toppen en halv meter dypere. Og en nesten ikke merkbar strømkant og roligere strøm. Evt. laks i siget ville garantert hvile litt her, fanget rett i fella. Og enda bedre, fikk den noe redskap i fleisen måtte den bare ta i skikkelig. Laks føler seg ikke trygg på slike plasser, det er liksom ingen veier å gå, og den blir presset til de grader.

Endret May 2, 2014 av sølvreven

[sølvreven]

Jeg sjekket knuten, dobbel slukknute as usual. Og stilte meg slik til at sluken ville gå ca. 10 meter ovenfor den knapt merkbare strømkanten der ute. Som vanlig. Jeg likte å fiske meg inn for å sjekke at sluken gikk riktig før jeg kom på godplassen. Sluken landet noen meter lenger ut enn kummen og dundret faretruende kjapt innenfor strømkanten. Som jeg trodde. Det gikk ørlite for kjapt. Jeg hadde kun vadere på meg, av den gamle sorten. Men å gå mange meter ut til skrittet her var ensbetydende med at man endte sine dager i dypet av hølen nedenfor. Og ble der noen dager før evt. noen fant meg på bunnen !

Men jeg ville så gjerne gå ett par meter lenger ut i den harde strømmen. Det var ikke dypt innmed land, bare 30-40 cm. Men jo lenger ut, jo bedre kontroll på slukens ferd inn mot land. Den ville gå litt saktere. Problematisk, men utfordrende . Og vadere og hard strøm går ikke i lag, det fosset lett over kanten i stri strøm. Men jeg unngikk dette på håret og strammet leggmusklene for å holde imot. Nytt kast, tja det gikk tålelig bra. Godkjent får man si. Ville nok bli litt bedre når sluken kom på ørlite roligere strøm over kummen. Det var faktisk bare en kum her akkurat nå, i stryket. Egentlig perfekt, da ville jo så å si enhver laks stoppe opp der. Jeg trippet et par meter lenger ned, det skummet bak vaderne og bølgen som dannet seg bak kneet ville inn i vaderne. Mistet jeg fotfestet her ville jeg garantert seile nedover 10-20 meter på grunna. Men ingen fare, det var en liten odde rett nedenfor. Sluken gikk fremdeles for kjapt over elva. Nye metre med nervøs tripping, det var jaggu like før jeg lettet. Men hva gjør man ikke for laksen. Jeg ville nå punktet på neste kast. Sluken landet akkurat der den skulle, en del meter utenfor godplassen og noen få meter ovenfor, den ville seile rett mot strømkanten og på ørlite smulere vann. Sluken gikk småkjapt uti stryket og bremset opp litt når den gikk over den grunne gropa. Følelsen, ja den uforklarlige følelsen når en jernplate kalt Pirat seiler i perfekt gange over rennende vann, ja den er helt ubeskrivelig. Og før laksen biter på, så er det nærmest at man venter det. Det er det som er det pussige. Og intet unntak denne gangen heller. Sluken stoppet rolig opp midt i gryta og sugde seg noe fandenivolsk fast ! Ikke brått, det ble bare seigt og tungt. BINGO !

[Rigor Mortis]

Ojojoj.... Mon tro om ikke dette er den berømte historien din som du alltid snakker om når vi diskuterer "de store" vi fikk gleden av å ha på.

Jeg fornemmer flerrende 0.60mm og tog på vei oppstrøms i fortsettelsen....(Grøss!)

[KjellArne]

Denna har ikke jeg hørt før(trur eg), venter i spenning på fortsettelsen.....

[sølvreven]

Hahaha, du har så rett Rigor. Dette er bættre disellokomotivet som ville opp til Gaulfossen. Grøss og gru for et beist !

Fortsettelse følgjer:

Jeg kjente at det ble svinaktig tung i andre enden på lina. Tenkte først at sluken hadde festet seg i en stor rullestein der ute. Men det strammet opp litt for mye til at det kunne være en stein. Store steiner flytter heller ikke på seg og vipper ned stanga i slik bue. Det var et dyr som hadde gått opp like under overflata og slurpet i seg sluken. Steiner på bunnen er heller ikke seige. Det var svære greier, såpass merket jeg med en gang. Store bamser har ikke så myk muskulator som disse 5-10 kilosene. De er trege i bevegelsen, men de har mye mere kraft når de først begynner å tøffe av gårde. Så jeg stod 2 meter fra land med spent stang langt ned i korkhåndtaket og holdt igjen. Heisekrana mi (ja den ble kalt for det) hadde kun 1 gang senere vært så til de grader bøyd. Det var 8-9 år senere da den knakk rett av når jeg skulle slite av markopphenget på Smutthullet på Borten. Jeg fikk omsider lirket meg inn til torvkanten. Med stor fare for å miste fotfestet, men det gikk smertefritt. Det var ikke en eneste fisker langs elva så langt øyet rakk. Hverken på side vest eller side øst nede på Horgøienvaldet og oppover. Jeg kunne se helt opp til Gaulfossen. Pussig, hadde de gitt opp ? Han fyren nede i hølen satt nedenfor en rygg på elveøra nedenfor meg og godt innunder trærne, så han så jeg heller ikke. Så jeg stod der mutters alene og hadde på livets laks. Det første som slo meg når jeg kom meg ut av sjokket var at jeg heldigvis hadde såpass tykk line og kraftig utstyr. Dæven, nå er alt opp til meg, den sitter bom fast. Ikke gjør noe spræll nå reven. At den satt godt i klypa kjente jeg på hvordan den tok. Seigt og godt, helt kontrollert. Tipper sluken satt langt inne i gapet på bamsen.

Endret May 2, 2014 av sølvreven

[sølvreven]

Jeg ble litt paralysert for å si det mildt. Hadde ikke særlig tro på at det skulle bite på noe egentlig på denne forholdsvis lave vannstand, her oppe i stryket. Men i ettertid skjønner jeg det godt, har erfart det flere ganger under slike spesielle forhold som jeg skal forklare senere. Kanskje hadde jeg noen få prosent sjanse for at det skulle bite på, ellers hadde jeg ikke prøvd. Det var jo som sagt hølen nedenfor som var mest interessant akkurat denne kvelden. Og jeg hadde jo den i reserve ett par timer kanskje. Så jeg ble nok tatt på senga, og gjorde en stor feil underveis. Som jeg aldri vil gjøre om igjen, hvis anledningen skulle by seg. Det kunne godt ha blitt vulkanutbrudd i fjellknausen bak, jeg hadde stått pal. Jeg var i komatisk tilstand. Full kons på laksen som stod pal uti den lille kummen ! Det gikk bare noen få sekunder med megahardt press. Trodde jaggu jeg skulle klare å holde beistet med heisekrana mi ute i den harde strømmen, og temme den der. Så begynte lokomotivet røre på seg ! Bamsen gikk sakte og i en rett strek midt uti elva og la seg på strømmen, så tøffet den i like klar linje rett oppstrøms. Den hadde stø kurs opp mot Grindevaldet ovenfor. Jeg hadde vel ca. 50-60 meter line ut nå, ny Maxima 0.60 var på ambissen. Snella var strammet til bristepunktet med det knarret fandenivoldsk uansett, og flere titalls meter gikk rett ut av snella. Belastningen var selvsagt enorm. Det meste av lina lå jo ute i hardstrømmen og den tok tak i lina og pekte skrått nedstrøms mens laksen satte på køl og dro oppover. Bamselaksen kjente nok det harde trykket og ble enda mere provosert. Her hjalp ingen ting, trykket ble voldsomt uansett. Men jeg stod uavbrutt med spent stang, høyt hevet for å få løftet mest mulig line ut av vannet. For å lette litt på presset og få bedre kontroll med laksen. Jeg fikk omsider bedre kontakt direkte til bamsen og begynte først å trippe oppover landet. Så sprang jeg det jeg klarte, steike den var ustoppelig. Det svære beistet kom så opp helt i overflata og det fosset rundt den svære kroppen. Jeg så ryggen og noe av spolen når den dundret motstrøms. Gud hjelpe meg for en rygg, og spole ! Det største jeg har sett, både ut i elva og på land. Laksen var sjefen, det var jeg som var David denne gang gitt. Jeg hang på slep, oppstrøms. Jeg sprang sikkert bortimot 150-200 meter oppover mot nabovaldet og hjerteinfarktet var nær !

[sølvreven]

Laksen var kommet helt opp i strupen/brekkanten på Grindevaldet. Det var en høl der oppe, kanskje det skulle bli redningen. For meg vel og merke. For 100-200 meters jogging langs elva, det holder lenge for min kondis. Og bredden på elva var kanskje ca. 40 % smalere der oppe, i og med ei elveør på den andre siden. Grindevaldet på min side, og Horgøien på østsiden. Har tatt mang en laks på den andre siden (Horgøien) øverst på valdet og hadde gode minner derfra. Pluss på et privatvald ovenfor der igjen som het Røskaft et eller annet. Fluerekorden på 2-håndsen ble tatt der på privatvaldet året før. Jeg visste eksakt hvor hard strømmen var oppe på Grindevaldet på min side på denne vannstand. Atskillig bedre enn dette stryket i alle fall, og muligheter for å roe ned bamsen og få den inn. Jeg hadde masse line ut akkurat nå da jeg ikke klarte å springe like kjapt som bamsen duret imot strømmen. Jeg rakk ikke å få igjen pusten før lokomotivet tverrsnudde og satte kursen nedstrøms igjen. Og jeg snellet inn line som en gal for å få kontakt med laksen igjen. Den kom kjapt rett ut for meg igjen og var på vei ned til hølen der fiskeren satt. Men den stoppet jaggu på nøyaktig samme plass som der den tok sluken !

[sølvreven]

Helt utrolig, så ut som den virkelig trivdes der, i den forholdsvis grunne gropen. Jeg var skråsikker på at den vill dundre helt ned til djuphølen nedenfor. Jeg fikk igjen pusten så smått og hadde nå laksen litt skrått nedstrøms for meg, og igjen 20 meter ut i elva. Skjelven begynte å ta meg, det skal jeg ærlig innrømme. Leggene begynte å bli numme og riste voldsomt. Og det forplantet seg oppover, nervøse skjelvinger i hånda som tviholdt på stanga. Hele fighten kom så brått på og overraskende så jeg var nok ikke helt klar i toppen. Å tenke taktikk og prøve å løse denne oppgaven på en best mulig måte. Ut ifra hva som ville skje. Det kunne være seg riktig brems på ambissen, hvor jeg beveget meg, hvor hardt press jeg skulle ha på laksen etc. etc. Jeg var vel i en helt annen verden og jeg bråvåknet da laksen jaggu la på et nytt run rett mot hardstrømmen. For en styrke, den kom opp så vidt i overflata igjen og styrte ufortrødent opp mot Grindevaldet igjen. Jeg så ryggen på den nok en gang, og lina var på vei ut av snella igjen. Jeg klarte rett og slett ikke å holde igjen en meter ! Og på nytt ble det en lang bue på lina ut i elva, som etter hvert flerret overflata. Litt av et syn ! Dette var ikke en laks, det var et diesel-lok, eller kall det gjerne for en u-båt (ref. Veg). Et beist for kærer med hår på brøstet hehe. Ny springmarsj opp mot Grindevaldet, og på tross av oksygenmangel, jeg fikk faderlig lyst på en rullings i kaoset ! Bamselaksen fulgte samme linja motstrøms og den stod til slutt like nedenfor brekkanten der oppe og lurte i noen få sekunder. Jeg hadde på langt nær kommet på siden av den, rakk det bare ikke. Så lina pekte 45 grader oppstrøms, men jeg hadde fått det meste av lina klar fra vannet. Jeg så for meg laksen på land, og jeg hadde allerede planlagt å sjokke han fluktstolfiskeren nede i hølen på Evjen. Ja jeg hadde planlagt å vise fram beistet til kompisene nede på Horgøien side vest (Trøndervaldet som vi kalte det) hehe.

Endret May 3, 2014 av sølvreven

[sølvreven]

Og før jeg rakk å summe meg igjen så tverrvendte bamsen og la seg på strømmen for andre gang. Ville den stoppe opp igjen i kummen ? Den sakket farten litt når den nærmet seg kummen, men så skjøt den skikkelig fart og drog i expressofart videre nedover elva. Jeg stod nå på eksakt samme plass som når den bet over sluken. Og tittet ned på ambissen som knarret noe voldsomt. Laksen gikk i en rett strek nedstrøms og jeg spente opp stanga og holdte det jeg klarte til jeg hadde krampe i underarmen. Og bremset ytterligere på clutchen og i tillegg tommelen hardt på spolen. Gjett om skinnet på tommelen ble rødsvidd ?! Men ingen vits å holde igjen, umulig å holde igjen en tømmerstokk i stri strøm. For en fart, tror jaggu 150 meter line gikk ut av ambissen i rekordfart. Jeg ble redd for at den skulle tømme lina på snella og begynte først å småjogge nedover landet på kuppelsteiner. Skjønte at det gikk altfor sakte og begynte å springe etter. Jeg var nesten glad for at den satte kursen for hølen nedenfor. Der ville jeg få kontroll på den. Og fortsatte den videre nedover den lange hølen på flere hundre meter så skulle jeg laggu følge etter helt ned til nabovaldet ! Jeg løftet stanga høyt i været for at lina skulle gå klar av grunna nedenfor. For der var det skummelt, råskummelt for å si det mildt. For mellom meg og hølen var det ei grunne (elveør) som stakk en god del ut fra min side. Og der var det knapt en meter dypt nå, med store rullesteiner som strømmen ikke klarte å flytte. Og over der hadde bamsen satt kursen. Den hadde ingen annen vei å gå, ja da måtte det være i hovedåra på motsatt side. Som var litt dypere. Jeg var skråsikker på at det ville gå bra, så lenge sluken satt godt forankret i kjeften på villdyret. Lina var også fersk og fin, uten skader. 0.60 skulle holde. Men herligheten varte ikke evig dessverre, det ble noen titalls meter som skurret borti elveøra nedenfor. Og mulig den kilte seg fast. Og tabben min var kanskje at jeg på liv og død skulle holde så hardt igjen når det harde utraset kom. Hadde jeg sluppet opp clutchen helt, hadde jeg berget den da ? Lett å være etterpåklok, men denne tabben har jeg lært av og i ettertid fikk de svære laksene få fritt spillerom når de satte fart. Det sa ikke PANG eller noe i den duren, stangspissen bare spratt rett opp og det ble slakke. Jeg kunne liksom ikke innse at den hadde løsnet, kanskje den stoppet. Vel, innerst inne på brøkdelen av ett sekund registrerte man jo at noe var fullstendig gæli. Jeg sveivet rolig inn line og tittet tomt ned mot ryggen på elveøra langt nedenfor meg. Ikke noe banning eller utrop hørtes nedover landet denne kvelden. Bare en mutt fisker som hadde gått inn i en transelignende tilstand. Som flere enn meg hadde opplevd nede ved elva hehe. Hva skjedde liksom. Nå kom skjelven for alvor, hjernen hadde begynt å forstå hva jeg hadde på kroken. Det visste seg at lina var slitt rett av, ingen skade inn mot snella. Jaja, sluken satt nok som støpt i kjeften på laksen. Det var som utgjort. Hva nå, skal jeg pakke sammen og dra ? For noe som dette ville jeg ikke oppleve på mange år (kanskje). Jeg hadde egentlig lyst til å grine, men mannet meg opp mikroskopisk. Det var vel bare overlevelsesinstinktet som sa at jeg skulle holde ut til døgnkortet gikk ut ved midnatt. Etter at jeg stod i koma i sikkert 10 minutter klarte jeg på mirakuløs måte å fiske fram en ny Pirat 30 grams fra fluevesten. Laksefisker bli ved din lest. Men før jeg klarte å binde på en ny sluk, måtte jeg stikke tommelen ned i Gaula flere ganger for å få vekk den infernalske svien. Overdrevet ? Nei ikke denne gangen, skinnet løsnet faktisk like etterpå så det var ikke snakk om å bremse med tommelen mere for i dag, såpass skjønte jeg.

Endret May 3, 2014 av sølvreven

[sølvreven]

Jeg begynte å kaste på akkurat samme plass som mitt livs laks bet på. At det skulle bite på flere laks akkurat nå var heller ganske så usannsynlig. Kunne vel ikke stå flere laks i den lille kummen ? Og å tro på oppgang akkurat når jeg stod her var også usannsynlig. Men skinnet bedrar, noe jeg skal komme tilbake til. Jeg hadde vel kastet 3-4 sleng og tenkte å begi meg ned til den lange hølen ned i muren på Evjen-valdet. Så strammet jaggu lina opp igjen. Helt utrolig ! Jaja, kanskje jeg skal få trøstepremien da tenkte jeg. Og dette var nok som å kjøre på ei dau sild i forhold til den forrige. Kjentes ut som en mellomlaks eller liten smålaks så jeg strammet clutchen og hardkjørte den uti stryket. Jeg så lina virre ut og inn og pumpet hardt hver gang den snudde. Var ikke i humør til å springe noe mere, og laksen skulle inn. Vel kjapt vil noen si, men ingen vits å seigpine laksen heller. Etter noen få minutter så jeg laksen komme inn mot grunna like nedenfor der jeg stod. Blank og fin mellomlaks på ca. 6 kg. Jeg styrte den inn på fin sandbunn i en «vik» på bredden og skulle bare gå og få tatt den i spolen. Og akkurat idet jeg bøyde meg ned så glapp festet. Den hadde så vidt hektet seg fast i den ene kroken på sluken så den satt nok så vidt i saksa ja. Og dett var dett sann. Dette var ikke dagen for revefanter oppi elva tydeligvis. Hadde jo egentlig vært greit å fått inn en fin mellomlaks da, man skal ikke være mere karavoli enn det. Men jeg hadde i alle fall fått NOK. Jeg tittet på klokka, dæven hvor fort tida går når det er noe interessant som foregår ved elva. Bare en halvtime igjen til midnatt, jeg trengte noen minutter nå til å avreagere nede hos Hr. fluktstolfisker. Så ble det ikke tid til noe markfiske likevel da i den beryktede hølen, ei heller resten av sesongen. Jeg ruslet nedover til fiskeren og la ut i det brede om den enorme laksen jeg hadde mistet. Vet ikke om han trodde på det, kanskje jeg var enda en tulling ( er mange tullinger i elva) som skrøt på meg en altfor stor laks. Jeg fikk ikke noe klapp på kinnet eller noen trøstende ord fra ham så jeg ruslet opp til stien over jordet. Med halen mellom beina, som en stukket gris eller rettere sagt rev. Ikke var det noe action nede i hølen heller, han hadde i alle fall ikke kjent noe. Oppe på stien møtte jeg på en kompis fra valdet jeg hadde sesongkort på. Han skulle være guide, eller vise fram valdet og plassene for en gjeng fra Sør-Norge. Fluefiskere alle sammen. Og ble overrasket over å se meg rusle fra Evjen-valdet. De skulle ta over ved midnatt. For å gjøre en historie kort, jeg ble med dem oppover til stryket igjen og viste dem hvor bamsen tok. Og de ble kanskje aldri så lite gira når de hørte hva jeg hadde opplevd.

Prøv å kaste uti kummen der, det kan være noe på gang i natt. Og ganske så riktig. Jeg fikk tilbakemelding dagen etterpå, de hadde fått en helsikkes natt der oppe. Det bet på laks etter laks på flua gjennom hele natta, og flere var i stort format ! Men de klarte til sammen å få inn kun 1 mellomlaks utpå morraskvisten. Resten hadde tømt fisker for flueline og den ene etter andre fluelina smalt rett av hehe. Og gjett om det hadde vært mye banning på Evjenvaldet akkurat den natta. Og jeg lærte noe nytt, eller fikk forsterket hvordan laksen oppførte seg i forhold til historikk på elva. For dette året (1997) var ganske så likt fjoråret. Normal vannføring de første ukene og bra med oppgang av laks. Så ble det slutt på snøsmeltinga og tørt vær de siste dagene. Og det viktigste av alt, det skulle bli en tørr juli og august. Så elva dette døgnet begynte å falle og skulle til slutt bli meget liten. Resten av sesongen (som i 1996) ble heller skral i nedre deler i alle fall. Og det hadde samlet seg masse laks i de største og dypeste hølene som stod og sturet og som det var mindre bett i. Sammenlignet med når de gikk på elva. Bamsene særlig likte å stå i dyphølene og gjemme seg. Og laks har en egen evne til å forutsi når det er på tide å forlate hølen. Helst like i forkant av tørkeperioden eller mens elva synker kraftig etter hvert. Og jeg var på rett plass, til riktig tid. Det lureste av alt er faktisk å fiske i lommer i stryk eller hard strøm. Når de kommer og må puste på litt før de fortsetter videre. Da blir de mye mere provosert, fremfor å ha full kontroll i en lang og dyp høl.

Grunnen til disse enormt fine kummene på Evjen-valdet i 1996 var at det var storflom i over 14 dager i 1995 der masse rullesteiner hadde dannet den ene strømkanten finere enn den andre hele veien nedover stryket. Småhøl etter småhøl, pusterom for storlaks som kom opp fra hølen. De som stod der de første ukene i juni i 1996 med sluk eller flue hadde alle tiders mulighet for napp. I 1997 var det meste av kummene visket ut, det var bare restene igjen.

Så her er det forandringer hvert år, akkurat pga. at det er et forholdsvis langt stryk og bunn som beveger seg ganske lett på flom. Kan nevne at i 2011 var det i alle fall minst et slikt punkt på motsatt side (gammelvaldet mitt). Og der holder det til en ringrev og kompis som heter Kjell Nilsen. De fleste i området kjenner nok ham hehe, nå som fisker og guide på Horgøien. Tror ikke noen i Gaula har dratt på så mye laks som ham, og han er en utrolig erfaren fisker. Men noe markfisker skal han ikke lyge seg på å være hehe. Så ingen overraskelse at han klarte å få inn denne på 19,5 kilo på sluk. Tror det ikke var så gæli langt ovenfor eller nedenfor der mitt beist bet på.

Kjell Nilsen 19,5kg. (bare flaks)

Kommer noen videosnutter fra Evjen 1996 etter hvert. Bare for å understreke hvor vilt det var :-)

Endret May 6, 2014 av sølvreven

[veg]

Knall historie som vanlig, Silver! Denne tror jeg jaggu jeg har hørt før

[sølvreven]

Og med det samme vi er inne på skrytebilder av "flakskaill nr. 1" (han sjøl sier det ikke er flaks). Han tok for seg nede på Valdum også i storlaksåret 1996:

Knall historie som vanlig, Silver! Denne tror jeg jaggu jeg har hørt før

Du har nok det ja Veg. Og nå er den endelig ut av verden hehe.

[sølvreven]

Jeg lovte å legge ut en videosnutt fra det harde 90-tallet der noen kjenninger hadde noen "brukbare" døgn. Evjenvaldet anno 1996. Pluss et klipp på slutten tatt på Horgøien.

Dårlig kvalitet, men det er konvertert fra VHS. Er første gangen disse fisker storlaks og de startet med fantastiske perser får man si :-) Først en på 14,0 kg. Så smeller broren til med en på 14,6 kg. Følgende kommentar fra ham: "Vepp ut derre småtteriet i fryser`n og gjør klar til større laks". Så får kvinnfolket en "liten" en på 10,0 kg. Og samboer smeller jaggu til med en på 17.0 kg. !!! Første laks og pers selvsagt hehe. Legg merke til ryggen/elveøra nedenfor der den første laksen blir tatt inn. Der smalt lina mi av året etter da jeg mistet storbamsen. Jeg fisket dette året på øvre del av elveøra på andre siden noen hundre meter ovenfor der de drar inn laksene. Og hadde panserfiske på sluk og fluestang ! Ja dette var tider gitt. Kommer aldri tilbake. Har fjernet lyden for det er som vanlig mange snodige kommentarer. Siste klippet viser Kjell Nilsen som kom opp på gamlevaldet og skulle hovere litt med de største laksene han tok nede på Valdum (Måsøra). Vi foreslo å lage hull i plakaten ved trynet og kaste baller midt i gapet på ham. A la tivoli :-) Jaja, det skal være litt humor opp i all galskapen også :-)

Endret May 9, 2014 av sølvreven

[NoBody]

Det hadde vært artig å sett denne videosnutten men nei "Denne videoen er privat" er meldingen jeg får. Uansett så er historien god.

Endret May 9, 2014 av NoBody

[sølvreven]

Tror det skal være fikset nå Mr. Nobody.

Endret May 9, 2014 av sølvreven

[Noodles]

Good old days

[NoBody]

Tror det skal være fikset nå Mr. Nobody.

Artig filmsnutt Disse situasjonene er fortsatt mulig å oppleve men kanskje ikke like ofte. Tiden for "Helly-lekk" er heldigvis definitivt over.

[sølvreven]

Fullt mulig ja Nobody. Men ikke i år nei. Må klaffe med et meget godt storlaksår, pluss at man har tilgang til et lignende vald og meget stor og iskald elv i juni. Og fin vannføring 14 dager siste halvdel mai på rundt 150-300 kbm. That`s Perfect :-) På nittitallet var jo som kjent 1991 og 1996 eksepsjonelt bra storlaksår. Og man glemmer vel heller ikke 2012, særlig fra Ler og nedover. Mulig det blir best forhold i flomålet første ukene i år, i og med forventet meget lav vannføring hvis det tørre været fortsetter. Kan risikere at en god del storlaks vil stå og vente nede ved Melhus i år, på bedre tider. Hadde jeg satset på døgnkort, ville jeg nok ha gjort det meget langt nede i elva i år ja :-) Har liten tro på noe god oppgang ovenfor fossen i år også, på tross av lav vannføring. Vannføringa er rett og slett for liten !

Endret May 10, 2014 av sølvreven

[NoBody]

Fullt mulig ja Nobody. Men ikke i år nei. Må klaffe med et meget godt storlaksår, pluss at man har tilgang til et lignende vald og meget stor og iskald elv i juni. Og fin vannføring 14 dager siste halvdel mai på rundt 150-300 kbm. That`s Perfect :-) På nittitallet var jo som kjent 1991 og 1996 eksepsjonelt bra storlaksår. Og man glemmer vel heller ikke 2012, særlig fra Ler og nedover. Mulig det blir best forhold i flomålet første ukene i år, i og med forventet meget lav vannføring hvis det tørre været fortsetter. Kan risikere at en god del storlaks vil stå og vente nede ved Melhus i år, på bedre tider. Hadde jeg satset på døgnkort, ville jeg nok ha gjort det meget langt nede i elva i år ja :-) Har liten tro på noe god oppgang ovenfor fossen i år også, på tross av lav vannføring. Vannføringa er rett og slett for liten !

Nei det blir nok ikke i år da vi etter en del år med uteblivelse av smålaks plutselig fikk sekken full av ”skiftenøkler” sist sommer. Dette etter all skremselspropaganda om at villlaksen var utslått fikk vi et durabelig storlaksår 2012. Naturen består av variasjoner og håper at den fortsatt også vil opptre og framstå slik selv om mange syntes å ønske en forutsigbar natur uten variasjoner. Laksen velger selv når den vil stige i elvene, for hvem vil gå ifra matbordet om dette bugner? Det å spå skal visstnok være vanskelig og spesielt vanskelig å si noe sikkert om framtiden. Likevel tror jeg alt ligger til rette for et godt mellomlaksår, om fisken uteblir ved å velge havet kommer det godt med storlaks i et par påfølgende år.

[sølvreven]

Kloke ord Nobody. Har opplevd smalahoved mange år jeg, i Gaula. Faktisk verre enn det var i fjor, flere år på rad. Og det "pussige" (mot alle spådommer og dommedag) så eksploderte det plutselig ved et nytt år. Naturens skiftinger fra år til år er en underlig ting. Det eneste som ikke er så bra kanskje er det enorme fisketrykket opp i elva de siste årene. Skal innrømme at det tas ut for mye laks sett i forhold til oppgang. Så at det må begrenses mtp. kvoter er på sin plass. Flere fiskere som får ta mindre antall laks. Bare så synd at ikke grunneiere følger opp og setter begrensninger på antall kort pr. km elvestrekning. For min del så er jeg ikke i utg.punktet så opptatt egentlig med å ta inn så mye laks som mulig (lenger). Utgangspunktet er å få lov til å fiske utover sommeren og få mange forhåpentligvis gode opplevelser. Og hadde elva blitt fredet i 3 år f.eks. så hadde faktisk det vært greit også. Ørretfiske på fjellet er faktisk mere moro enn å fiske laks. Det er bare så forbaska lettvint å bruke ett kvarter på å dra opp i elva og fiske laks, når den er tilgjengelig :-) Dårlig karakter, ja ! Man lærer seg etter hvert til å tilpasse seg elva, og tilstrebe å fiske slik at man ikke blir satt sjakkmatt allerede før den første uka er gått. Utstyrt med tang, og rykke til umiddelbart når laksen tar marken. Jeg vil farsken ikke risikere å måtte ta inn 2 "pingler" på 8-9 kilo for å ta i litt. For så ikke få lov til å få Gigalaksen utpå sommeren. Eventuelt :-)

Endret May 11, 2014 av sølvreven

[Nikolassisen]

God søndagsunderholdning denne historien om storlaksen som gikk tapt. Du får ikke nok kred for disse epistlene Silver.

Hadde forresten en artig opplevelse på yttersia på torsdag. Når en storlaks gikk på sporden forbi båten. Var 4 ganger i luften. Over 10kg. Og det er ikke den første laksen jeg har sett i år. Tar det som et godt tegn for sesongen.