Rapport fra Hunters artsturne

[Hunter]

Fredag 25. juni og endelig er dagen jeg har sett fram til i lang tid her. Reiseruten var klar og det er bare å sette seg i bilen for 6 dager med fiske i store deler av Sør-Norge. Jeg kjørte fra Bergen i et sinnsykt regnvær og håpet at jeg ikke skulle ha slikt vær på hele turen. Første mål var Løten og et hyggelig gjensyn med mao. Etter å ha kjørt det meste av dagen var jeg endelig fremme. Mao tok godt i mot meg og vi ble sittende på kjøkkenet hjemme hos ham med en kopp kaffe og en kopp te.

Klokken var nærmere ti om kvelden da vi kjørte i retning Åsta og plassen vi skulle prøve å lure harr. Mao var optimistisk på mine vegne og mente arten skulle være i boks før midnatt. Slik gikk det ikke. Da vi kom fram viste Glomma seg å være en tanke for stor og driften litt for kraftig for flue og duppfiske, men vi kunne jo ikke gi opp av den grunn. Og som man noen ganger opplever blir det guiden som drar arten. Når klokken nærmer seg 3 om natten må mao si takk for seg fordi han skal opp neste morgen og jobbe dugnad.

Vel tenkte jeg, skal turneen åpne med blanking på første etterlengtede art. Men natten var fin og jeg bestemte meg fort for å fortsette noen timer til om nødvendig. Da klokken var rundt 5 på morgenkvisten satt endelig harren der. Jeg var selvsagt mer enn fornøyd med å ha prikket turneens første art og jeg kunne puste lettet ut. Klokken 6 var jeg begynt å bli skikkelig trett og fant ut at det var på tide med litt søvn. Solen var stått opp og jeg fant frem meitestolen min og prøvde å få meg litt søvn. Det ble med en times søvn, da var jeg lys våken og bestemte meg raskt for å forflytte meg til neste sted på turneen og satt dermed kursen mot den berømte Dynovika.

Jeg ankom Dynovika rundt kl 9 om morgenen etter å ha hatt et særdeles hyggelig gjensyn med Trym. Vel fremme i det som må betraktes som Norges styggeste fiskeplass, men også en av de mer spennende pga områdets artsmangfold. Stor var forbauselsen da jeg kom på plass og oppdaget at jeg hadde hele Dyno for meg selv. Ikke en polakk, ikke en eneste sportsfisker var å se. Og jeg hadde faktisk hele viken for meg selv store deler av dagen. Jeg rigget til 3 stenger, men fant fort ut at det ble for mye å holde styr på. Dynovika formelig kokte av fisk og forhåpningene om å få krysset av flere arter steg betraktelig. Nå hadde jeg kun 2 stenger å forholde meg til og det viste seg å være mer enn nok. Jeg dro fisk jevnt og trutt. Selvsagt ble det mye flire og brasme til og begynne med og jeg perset flere ganger på begge arter. Brasmepersen stoppet på 2100 gram og flirepersen på 450 gram.

Men det var ikke disse artene jeg var kommet for å få. Håpet var jo gjørs og asp som jeg ikke hadde fra før. Jeg fisket med et enkelt pater noster agnet med en liten flirefileet og håpet gjørsen ville sette pris på det. Mens jeg ventet på aktivitet på den stangen fisket jeg litt på måfå inne i lensen med den andre, og stor ble forbauselsen da jeg fikk en fin asp på duppmeite med mark. Aspen viste seg å veie 1600 gram. Ny art og jeg bare smilte der jeg sto alene i dyno i et nydelig sommervær. Like etter tok jeg asp nr 2 like til høyre for lensen. Den tok akkurat i det jeg skulle løfte duppen med mark opp fra overflaten. Denne veide 1100 gram. Da jeg gikk bort til stangen med bunnmeitet agn så jeg at senen pekte midt inn i lensen, altså langt fra der jeg hadde kastet ut. Jeg tok inn litt slakk sene og kjente at det var motstand i andre enden. Da jeg første gang så fisken så jeg klart at det var gjørsen jeg hadde håpet på. Jeg fikk den trygt i håven og kunne veie den til 1500 gram. Art nr 2 og 3 var sikret i Dyno. Da klokken nærmet seg 16 ble det plutselig litt mer folksomt rundt meg. Kl 17 bestemte jeg meg for å pakke sammen og kjøre til Fjellhamar og besøke min svigerinne, mannen hennes og deres barn. Da jeg kom fram merket jeg for første gang at mer enn et og et halvt døgn og kun en times søvn setter sine spor. Etter litt grillmat og et par pils på terrassen kjempet jeg mot søvnen og måtte til slutt gi tapt og gikk og la meg. Etter 12 timers søvn var det en uthvilt og fornøyd kar som spiste en god frokost før jeg satt turen mot Østfold. Søndagen var blitt noen timer gammel da jeg endelig var fremme hos Ole Håkon Heier. Jeg hadde aldri møtt ham før, men som alle andre jeg hadde møtt så langt var også han veldig hyggelig å prate med. Leif, enda en hyggelig fyr, ankom også og vi spiste litt før vi satt av gårde etter nye opplevelser. Første art vi skulle prøve oss på var steinsmett og den satt rimelig fort selv om vannstanden var en tanke høyere enn Ole Håkon hadde håpet på. Det tok vel mindre enn 5 minutter før den satt. Glad og fornøyd satt jeg og Leif turen mot Fredrikstad for å gjøre et forsøk etter sik. Den ville ikke, men vi fikk da litt annet, bla abbor og vederbuk. Tilbake hos Ole Håkon var det tid for litt søvn.

Neste morgen var det klart for et forsøk etter hvitfinnet steinulke, en art som burde være bankers om vi hadde den rette vannstanden. Det hadde vi dessverre ikke. Vannstanden var litt for høy, noe som gjorde det vanskelig å finne steinene som skjulte arten. Men vi gjorde da i alle fall et hederlig forsøk. Jeg følte jeg hadde bra flyt nå og vi kjørte til en plass hvor horken ventet på oss. Den lot seg ikke vente så alt for lenge. Første nedslipp og der satt den.

Nå var det Halden og bryggefiske etter gullbust som var målet. Det startet med abbor og vederbuk igjen før Leif mente det var tid for bunnmeite. Det tok ikke lange tiden før Leif hadde tatt 3 stk av arten og jeg ikke hadde fått annet enn vederbuk i kjedelige mengder samt en og annen abbor. Men den som prøver og ikke gir opp blir ofte belønnet. Endelig satt gullbusten der og jeg smilte som en liten guttunge på julaften. Da kunne jeg oppsummere og notere art nr 4, 5 og 6 på turen. Det var på tide å si farvel til Ole Håkon og Leif og sette kursen mot etter sigende lette arter som solabbor og dvergmalle. Men før jeg kom så langt ringte mobilen og det var en god gammel fiskekompis som ringte og lurte på når jeg ville være nede hos ham. Oz mente jeg burde hoppe over disse småartene og heller være med på fiske etter større fisk., Da ble kursen endret og jeg kjørte mot Moss for å ta fergen over til Horten og så kjøre lengre sør mot Langesund. Det var med stor glede jeg kunne hilse på en god kompis fra da han studerte i Bergen. Vi dro direkte til et lite vann like i nærheten av der han bor og gjorde oss klar til å sikre et par arter. Selvsagt begynte Åsmund som de andre guidene og dro både suter og karpe før jeg hadde hatt et eneste napp. Til slutt fikk jeg suteren og var fornøyd med art nr 7 så langt. Åsmund bare gliste og sa selvsikkert som bare det at nå skulle vi gå for svær fisk.

Vi stakk av gårde til et vann han kjenner som sin egen bukselomme, men først måtte vi dra og hente Edvard som også ville være med. Da vi kom til godplassen viste den seg å være okkupert av badende og campende folk. Men Åsmund hadde en plan B så vi flyttet oss litt lenger bort. Her Svein, får du garantert ikke fisk under 2 kg sa han og jeg lurte på om tiden i Bergen hadde gjort ham litt selvgod. Men Åsmund er mann for sine ord og da klokken ble ca 01 om natten så jeg duppen min først gå litt under, før den hevet seg i vannet et øyeblikk. Så forsvant duppen under igjen og jeg gjorde tilslag og kjente med en gang at her var det krefter i sving. Fisken satt ut og fighten begynte, eller det vil si det som kunne bli en skikkelig fight. Fisken snagget i sivet og satt fast etter en liten stund. Men jeg hadde fått kjenne litt på suterkreftene. Åsmund håvet fisken fint og denne var stor. Da vekten stoppet på 2530 gram og fisken ble høytidelig avfotografert før gjenutsetting, kom guttesmilet hos meg fram igjen. Det var på tide å få seg litt søvn. Åsmund hadde gjort gjesterommet klart og det var bare å få dynen over hodet og noen timers søvn igjen.

Neste morgen var det på an igjen og vi dro for å sikre karpe, en art jeg ikke hadde fått i Norge før. For 2 år siden fikk jeg 2 fine i Frankrike på henholdsvis 10125 og 13125 gram, så jeg visste hvilke krefter disse var i besittelse av. Men akkurat nå var ikke det så viktig, nå var det avkryssing som betydde noe. Nede ved vannet traff vi på Ole Petter Henriksen som dette året lever som fiskeboms. OP og Åsmund hadde litt andre planer enn meg så etter litt prating stakk de avgårde mens jeg skulle ta karpen. Og karpe ble det selv om det var en usedvanlig liten sak. Men art er art. Art nr 8 var i boks.

Jeg hadde blitt bestefar 2 uker før turneen startet og det skulle tatt seg ut om jeg ikke stakk innom og besøkte min datter og hennes 2 døtre. Så da gikk turen nordover til Larvik og noen timer sammen med dem. Etter mye prat, mange bilder og mye kos med barnebarna var det dags for å fortsette.

Jeg skulle i retning Arendal og fiske regnlaue, noe som i følge Perca skulle være unnagjort på første forsøk. Perca var forhindret fra å være med, men han fjernguidet meg til arten. Og ja, det var nok med et forsøk så satt den. Art nr 9 var greit i boks.

Nå følte jeg behov for å slappe litt av, det hadde blitt mye fisking, mye kjøring og veldig lite søvn. Så jeg kjørte nordover mot Evje, målet var Byremo hvor en bekjent av meg har en gård. Dagfinn som kompisen heter var på laksefiske og jeg ble spurt om jeg ville være med, men jeg følte heller for å få meg noe søvn. For første gang siden den timen jeg sov i Åsta ble det en natt i guds frie natur. Jeg fant fram vindunken, tok meg et par glass med rødvin ispedd store mengder mygg og knott før jeg la meg i shelteret og sov. Neste morgen var det å kjøre de siste kilometerne opp til Dagfinn. Etter å ha ladet mobilen, pratet om ”gamle dager”, rev fiskrusen i meg igjen. Sammen med ham har jeg jaktet og fisket mye i dette området, så var vel mer naturlig at vi tok oss en kanotur på heiene mellom Hægebostad og Åseral. Og for en natur og for et vakkert skue da vi kom fram til et vann han hadde fiskerett i. Fisk ble det ikke, men det brydde vi oss ikke om. Vi pratet om jakt og fiske og alle de fine turene vi har hatt i området opp gjennom årene.

Nå var turen kommet til kosefiske sammen med Øystein Davidsen så jeg kjørte mot Egersund. Jeg kom akkurat fram da Øystein hadde middagen ferdig. Han har smakt på de fleste artene han har fisket, for ikke å si alle. Ovnsbakt blålange stod på menyen sammen med poteter og grønnsaker. Ja, Øystein kan sin kunst, maten smakte fortreffelig. Etter litt en time på puten var det av gårde for å fiske etter Sørv, en art jeg hadde fra før om enn i beskjedent format. Her skulle det være mulig å komme over 500 gram i følge guiden. Slik ble det ikke, men jeg perset med en på 345 gram om jeg ikke husker feil. Klokken var fem på morgenkvisten da vi var tilbake i huset hans og det var bare å sove litt igjen.

Kl 12 siste dagen var tanken å dra innom Karleif og prøve etter tangkvabben og så fortsette til Karmøy og ta piggvar sammen med Ola Gismervik. Men det ble rett og slett ikke tid. Jeg kjente at jeg var begynt å bli mettet på fiske for en stund samt at Taxisvein gjerne ville ha bilen jeg fikk låne av ham tilbake torsdag kveld.

Ut på kvelden var jeg endelig hjemme hos Merete og guttene igjen.

Etter 225 mil, mye fisking, 1500 SMSer og 500 MMSer, lite søvn og en masse hyggelige opplevelser med noen fantastisk hyggelige mennesker som alle på sin måte bidro til at dette ble en for meg vellykket artsturne var det godt å være hjemme.

Jeg måtte forsake noen arter og treff med andre som hadde sagt seg villig til å bidra. Dessverre måtte jeg stå over forsøk etter dvergmalle, solabbor, tunge, småflekket rødhai, tangkvabbe og piggvar og treff med KJS, Jørgen, Karleif, Døsen og Ola samt flere andre FSere.

En kjapp oppsummering viser 9 nye arter, 6 perser og 16 arter på turen, noe som tilsier at jeg har fått 81 arter på stang i Norge.

Hadde jeg hatt bedre tid ville jeg sannsynligivs kunnet krysset av 4-5 nye arter til, men hva gjorde vel det. Turen ble en suksess fra begynnelse til slutt.

Jeg er dere alle sammen evig takknemlig for guiding, gjestfrihet, tak over hodet og ikke minst mange hyggelige samtaler. Og til dere jeg ikke fikk tid å besøke, det kommer en sommer til neste år også. Og det kommer sikkert ikke som noen stor overraskelse om jeg drar på turne igjen.

Jeg gir meg på 90, tror jeg. Det sa jeg etter 60, og etter 70 og nevnte det vel også etter 80. Men er man først havnet på artskjøret er det ikke så lett å slippe unna.

[Millionas]

[nanablag]

Veldig bra, hunter!

Brasme på 2100 i Dynovika er vel å regne for skikkelig bra?

Gratulerer med veldig god uttelling

[øysteiin]

Ikke verst dette Svein. Grattis me nye arter og perser i fleng.

[PRH]

Flott rapport Hunter.

Og ja, 2.100 grams brasme fra Nitelva er bra.

Jeg har aldri fått så "stor" der.....

[Martin S]

Høres ut som en kjempetur, både artsmessig og sosialt. Gratulerer med nye arter og perser - og takk for rapport!

[Gabrielsen]

Høres ut som en flott tur! Gratulerer med nye arter og nye perser!

[Trond]

Kongerapport Svein, gleder meg til bilder.

[Hunter]

Da ble det endelig tid til å legge ut noen bilder. Kommer muligens flere om jeg får tid de nærmeste dagene.

[mao]

Flott Hunter,

og skulle det friste med større Harr så får du ta deg en tur

[torrybra]

Pent

Gratulerer så mye igjen!

[OLHEI]

Ja dette var utvilsomt vellykket. Du får komme igjen neste år så spikrer vi steinulka og så kan vi jo dra etter noen litt større fisk her i Østfold også Lekestua er til og med nymalt