glade lakser

[piscator]

interessant reportasje av Marte Solbakken i dagens A-magasin om laksefisket i Alaska, og hvordan de har lykkes med forvaltningen av laksebestanden, og der bestandene i dag er større og mer solide enn noen gang. Norsk lakseforvaltning fremstår som amatørmessig i sammenlikning. Synes det var spesielt interessant at de hadde totalforbud mot oppdrett, og at de var svært kritiske til historisk bruk av klekkerier, som de mente bidro til å degenerere lokale stammer. Dette er jo helt diametralt motsatt av den norske tilnærmingen.

Ellers er det vel både positive, men også noen litt betenkelige sider ved å bestemme kvoter etter at man ser utviklingen hvert år. ("Fisk og viltnemdas oppgave er å sørge for bærekraftige bestander, fiske er sekundært"). Dette er jo vel og bra, men selv om dette har fungert over enhver forventning, og man på kort varsel kan stenge fisket dersom man observerer en negativ utvikling, er det også en viss risiko for at bestandene er i fare selv om innsiget et år ser voldsomt bra ut. Det kan jo være en midlertidig topp som man gjerne observerer når dynamikken begynner å bli ustabil. Derfor mener jeg det optimale er å kombinere amerkanernes strategi med teoretiske modellfremskrivninger. det ene bør ikke utelukke det andre. For en år-til-år forvaltning fanger ikke nødvendigvis opp langsiktige utviklingsmønstre like godt som modellene kan klare. men at vi her på berget har MYE å lære av amerikanerne når det gjelder fiskeforvaltning er hevet over enhver tvil!

Endret October 1, 2010 av piscator

[Olav Moberg]

Jeg fisket en sommer i Alaska, og var svært imponert. Ikke av holdningen til fiskerne, for den var vanvittig, men myndighetene var proffe. Stort sett hadde alle elver tellere. Selv småelver på Kodiak med få fiskere og dårlig tilgjengelig hadde en mann som bodde i leir hele sommeren og telte laks. Elva var sperret, og hver fisk telt når den gikk gjennom to ganger pr døgn. Elvene hadde sine kurver som beskrev hvor mye fisk som skulle være kommet på en gitt dag, og man beregnet fisket deretter. Man hadde rett og slett beregnet et gytebestandsmål, og krvde at det var fylt før man fisket, istedetfor en evaluering etter sesongen.

To ganger pr dag hadde telleren kontakt med myndighetene, og hvis man lå foran skjema åpnet man fisket i sjøen i området. Gjerne bare med timer. Store floder som Kenai hadde akustiske teller, og rimelig god kontroll.

Da vi kom til Kenai, lå man bak King innsiget, og det var bare C&R. To uker senere hadde siget kommet opp, og man kunne ta en i året. Eller muligens to, husker ikke helt.

Poenget var at man FØRST talte hvor mye som var kommet i elva, og deretter regulerte man fisket. Både i elv og sjø. Dette er kostbart, men på den annen side hadde de et levende sjølaksefiske, og elver fulle av laks.

Den amerikanske fiske kulturen, derimot, var grotesk. Turister kom fra hele USA for å fylle frysehengere som de slepte bak bobilene sine. Hermetikkfabrikkene som solgte tjenester til turister lå tett. Rykkefisket var name of the game, og faktisk tillatt. Det var IKKE lov å TA en rykket fisk, men selve rykkingen var fult ut akseptert, både bandt fiskere og oppsyn. Jeg sto på brua i Ship Creek i Anchorage og så folk nirykke, og faktisk sparke fisk på elva igjen med et skuldertrekk. Kongelaks og Coho og en og annen rødlaks og chum

Forvaltningen i Alaska er altså misunnelsesverdig, men den generelle holdningen til fisket vi opplevde fikk norske, blodtørstige laksefiskere til å fremstå som Sea Sheperd

De som reiser på organiserte turer ut i villmarken opplever ikke dette, men fisker man elver tilgjengelig for folk flest er dette virkeligheten.

Dvs, det var det på '90 tallet, og vi kan jo håpe det har endret seg. Når det er sagt, vi hadde ikke noe problem med å finne os fredelige småelver, stappfulle i fisk hvor vi kunne kose oss uten amerikanere med camo-vadere og matchende Magnum"44 med kikkertsiket

Endret October 1, 2010 av Olav Moberg

[palkr]

Amerikanerne har mye for seg på denne fronten. Leste en editorial for et par år siden hvor de summerte opp total verdiskapning fra sportsfiske kontra yrkesfiske for det amerikanske samfunnet. Forholdet var vel i størrelsesorden 6:1 eller noe sånt (skal se om jeg klarer å spore opp referansen). Så det er temmelig dårlig butikk å la yrkesfiskerne sope reint.

De stenger jo også med jevne mellomrom for fiske i sjøen, både geografisk og for spesifikke arter. Opplevde selv at dette blir håndhevet, på en kveitetur i Alaska. Vi hadde akkurat ankret opp da coast guard kommer fossende og forteller at området er stengt for alt fiske.

[piscator]

Den amerikanske fiske kulturen, derimot, var grotesk. Turister kom fra hele USA for å fylle frysehengere som de slepte bak bobilene sine. Hermetikkfabrikkene som solgte tjenester til turister lå tett. Rykkefisket var name of the game, og faktisk tillatt. Det var IKKE lov å TA en rykket fisk, men selve rykkingen var fult ut akseptert, både bandt fiskere og oppsyn. Jeg sto på brua i Ship Creek i Anchorage og så folk nirykke, og faktisk sparke fisk på elva igjen med et skuldertrekk. Kongelaks og Coho og en og annen rødlaks og chum

nå kjenner ikke jeg ståa i alaska i dag, ut over det jeg har lest meg til, og det kan godt hende man fortsatt har rester av denne virksomheten, men jeg har da inntrykk av at man har stramet inn betydelig de senere årene. Det har jo vært mye fokus på laks og C&R i USA, og det er jo i nettopp de elvene hvor man har praktisert fisket slik du beskriver at man har observert høy dødelighet ved C&R, opp mot 50%, mot kun 0-10% i elver der C&R praktiseres slik det skal gjøre. Med andre ord, som vi alle vet er det liten vits å praktisere C&R hvis man ikke gjør det ordentlig. Skriver ikke dette for å starte en ny C&R debatt, men for å antyde at man de senere årene har satt fokus også på den groteske praksisen du skisserer.

[Olav Moberg]

nå kjenner ikke jeg ståa i alaska i dag, ut over det jeg har lest meg til, og det kan godt hende man fortsatt har rester av denne virksomheten, men jeg har da inntrykk av at man har stramet inn betydelig de senere årene. Det har jo vært mye fokus på laks og C&R i USA, og det er jo i nettopp de elvene hvor man har praktisert fisket slik du beskriver at man har observert høy dødelighet ved C&R, opp mot 50%, mot kun 0-10% i elver der C&R praktiseres slik det skal gjøre. Med andre ord, som vi alle vet er det liten vits å praktisere C&R hvis man ikke gjør det ordentlig. Skriver ikke dette for å starte en ny C&R debatt, men for å antyde at man de senere årene har satt fokus også på den groteske praksisen du skisserer.

Dette er ikke hverken et angrep eller forsvar på C&R

I USA er C&R utbredt, og en god kultur har nok utviklet seg rundt dette. Mitt inntrykk av Alaska tror jeg ikke er så representativt for amerikansk sporstfiske, men snarere en voldsom matauk kultur der oppe, samt amerikanere fra "the lesser 48" som reiser opp for å fylle frysen med mat, enten til eget forbruk eller salg (som selvfølgelig formellt er forbudt).

Som sagt, bobiler med frysehengere sto på campingplassene, og folk hermetiserte laks i store mengder. Dette til tross for at fangstbegrensingen sa max 5 rødlaks pr dag, og 7 i eie. Men hvem kan kontrollere hva du har hjemme i frysen?

Folk reiste rett og slett til Alaska for å fylle frysen med fisk og skjell. Man hadde dagkvoter på hvor mange bøtter med hjerteskjell og knivskjell man kunne plukke, og disse fant så veien til hermetikkfabrikkene.

Og fisken kom på land, på ene eller andre måten. Man hadde et eget begrep på dette tette rykkefisket.

Alaskan Combat fishing (se bildet)

Og jeg tuller ikke, sånn var det de stedene man kunne komme til uten å måtte gå så langt. Store parkeringsplasser, fileteringsbord satt opp langs elvebredden og mye hjalla.

Nå skal det sies at dette ikke egentlig sier så mye om hvordan sportsfiskerkulturen er i Alaska, men vanvittig mye om fryseboksferier for amerikanere er. Laksen var en ressurs man reiste langt for å pumpe på land, og det var ikke så veldig mye sportsfiske, strengt tatt.

Men, igjen, om det fremdeles er slik vet jeg ikke, men så inngrodd som den kulturen var, tviler jeg på ast det er lettere å snu amerikanere enn nordmenn

Ps, jeg, Oteren og Gamme-erik fisket der bildet var tatt. Vi fikk stedet anbefalt av en stor sporstfiskebutikk i Anchorage som kjempeplass for laksefiske. Det var nok mitt livs kultursjokk, og vi ble ikke lenge

Endret October 2, 2010 av Olav Moberg

[piscator]

Dette er ikke hverken et angrep eller forsvar på C&R

oppfattet det heller ikke slik. Derfor skrev jeg det jeg gjorde.

om det fremdeles er slik vet jeg ikke, men så inngrodd som den kulturen var, tviler jeg på ast det er lettere å snu amerikanere enn nordmenn

Tja, her vet jeg ikke om jeg er enig. Når amerikanerne først bestemmer seg for noe gjør de det ordentlig som det sto i artikkelen i A-magasinet. Og erfaringer viser jo at amerikanerne er mye flinkere til å ta til seg nye nødvendige moderne forvaltningsregimer enn nordmann, enten det er C&R eller andre ting. Både i USA og Canada er det for eksempel et utstrakt samarbeid mellom sportfiskere og myndighetene (forskere) når det gjelder forvaltningen av hvit stør, med obligatorisk merking og C&R. Dette har jo folk umiddelbart tatt til seg. Og den gangen man innførte C&R i bassfiskekonkurransene ble også det raskt akseptert. Og den gangen de store sjøene var på randen av katastrofe var jo sportsfiskerne med og tok tak i situasjonen, gjennom desinfeksjonsregler, bag limits, C&R og fiskeutsettinger, et opplegg i fullt samarbeid med myndighetene. Og listen kan gjøres mye lenger, dette var kun tre eksempler. Men det er mulig folk i Alaska er litt vanskeligere å vende enn folk fra andre steder i Nord-Amerika?

[Olav Moberg]

Men her snakker du jo "sportsfiskere" som i utgangspunktet gjerne ikke hadde størfisket som fryseboksaktivet

De som reiser til Alaska som sportsfiskere er nok som du føler. Den store majoriteten som sto i de veinære elvene var kommet langt for å høste. Litt som når gode nordmenn bruker ferien til å reise på landet for å hamstre torsk til frysen. Og det skal sies at man fulgte reglene, og satte ut rykket fisk, men den ble rykket med vilje. Alle vil således skrive under på at C&R ble praktisert.

Den viktige greien i denne tråden er strengt tatt den prisen amerikanske myndigheter er villig til å betale for å overvåke og regulere et fiske. Spesielt med tanke på hvor umulig det er å følge opp med lignende i Norge.

Vi kan redde laksen i Norge også hvis det politisk vilje til å gjøre grepene, men det vil koste.

Og her vil kampen om hvem som må betale bli lang og blodig.

Desverre

Endret October 2, 2010 av Olav Moberg

[piscator]

Men her snakker du jo "sportsfiskere" som i utgangspunktet gjerne ikke hadde størfisket som fryseboksaktivet

men de som fisket bass, regnbueørret, eller de som dorget canadarøye eller laks i de store sjøene bedrev jo et uststrakt mataukfiske før endringer ble gjennomført. Men disse ble likevel gjennomført uten særlig motstand, ja sportsfiskerne var med på laget fra dag en.

Den viktige greien i denne tråden er strengt tatt den prisen amerikanske myndigheter er villig til å betale for å overvåke og regulere et fiske. Spesielt med tanke på hvor umulig det er å følge opp med lignende i Norge.

Vi kan redde laksen i Norge også hvis det politisk vilje til å gjøre grepene, men det vil koste.

Og her vil kampen om hvem som må betale bli lang og blodig.

her er jeg helt enig. Det handler først og fremst om politisk vilje. Men saken blir ikke lettere når det er så stor indre motvilje mot å ta selvkritikk og gå nye veier innad i sportsfiskemiljøet. Hvorfor skal storsamfunnet iverksette kostbare tiltak når sportsfiskerne ikke er villige til å feie for sin egen dør først?