Mus på aller første kystmeitetur

[Fisk og rask]

I løpet av gymnastiden, som trist nok begynner å nærme seg ti år siden, la jeg ned en del hundre fisketimer. Med på de aller fleste av disse turene var Øyvind, Magne og Ronny. Sistnevnte var klart mest giret. Nesten like hektet som meg selv, faktisk. Men etter at skolegang og militærtjeneste var unnagjort flyttet Ronny sørover, og slo seg til ro med kone og barn i Stavanger. Fiske har vi ikke gjort sammen på sikkert syv-åtte år, men fredag ettermiddag tikket inn en melding fra min gamle fiskekompanjong der han kunne fortelle at han var på vei hjem til Nordhordland for å besøke foreldrene sine, og at han var mer enn klar for å være med på ett av påfunnene han hadde lest om på bloggen min.

Det passet selvfølgelig midt i ryggen i forhold til mitt vaktsystem. Jobbehelger kommer sjelden beleilig, og denne var ikke noe unntak. Men noe måtte vi jo få til, og etter litt triksing og miksing var plutselig lørdagskvelden åpen, med vakttelefon, i tilfelle Tellus. Jon hadde lagt besatt av den onde demonen omgangssyke i to dager, og var mer enn giret på en tur ut i frisk luft, og dermed var vi en trio som var klare for nye erobringer på fiskefronten.

Før fisket kunne begynne måtte jeg kjøre fruen i 30-årslag i Gimlehallen, noe som viste seg å være en større utfordring enn først antatt. Gimlehallen er ikke den plassen i verden jeg oppholder meg mest, og siden sist jeg var der har kloke hjerner bestemt at Bergen by skal graves opp og bygges om etter alle kunstens regler. Og midt oppi det hele har de bygd Bybanen, og alt det denne fører med seg. Den nye infrastrukturen gjorde at både mitt første- og andrevalg på veifronten måtte vrakes etter tur, og en sinnssyk omvei gjennom en rekke byggefelt måtte til før jeg endelig kom ut igjen på Europaveien. Etter å ha svidd av 20 minutter med verdifull fisketid måtte jeg kjøre helt tilbake til utgangspunktet, og velge den lengste veien til hallen. Hurra for byrådet, og velsigne samferdselsministeren…

Allerede altfor sent ute ringte jeg Ronny for å melde om forsinkelsen. Han hadde ingen problemer med dette. Han var nemlig allerede på plass, hadde truffet Jon og kunne melde om flere store havål på land. Dette trodde han selvsagt ikke på selv engang, men motet fra gamle dager var i alle fall på topp fremdeles.

Bergen by skulle forresten by på enda mer av sin sjarm før jeg kom meg nordover igjen. Karene på kaien hadde nemlig ett ønske om kullsyreholdig leskedrikk, og derfor måtte jeg innom en bensinstasjon. Her var en gjeng prepubertale gangstergrabbar ute etter å lage kvalm, og etter å ha forsynt seg med alt som på papiret er gratis inne på stasjonen, det være seg servietter, sugerør, drikkebeger og lignende, prøvde de å komme seg inn i bilen min. Med fiske- og kamerautstyr til ganske mange tusen liggende var dette en svært lite ønskelig situasjon for min del. To-tre av guttene hadde tydeligvis hørt at blikk kunne drepe, og forsvant da jeg satte øynene i dem. De andre måtte få beskjed om å komme seg til h****** derifra på en litt mindre diplomatisk måte. Men de tok da til slutt hintet, og omsider var også jeg på vei på fisketur. Se i nåde…

Vel fremme ved godplassen fikk jeg meg en liten overraskelse. Kaien hadde nemlig blitt forlenget 15 meter siden mandag. Jon og Ronny kystmeitet nå fra en diger betonglekter som lå fortøyd til kai, med 400 tonn betongelementer som dagen etter skulle fraktes til Lonevåg og brukes til nedlodding av sjøkabel. Jon hadde stått med musikk på ørene når lekteren kom sigende til kai, og så for seg at fisketuren var over før den hadde begynt. Men karene på betongflåten var av den likandes sorten, og hadde ingen problemer med at dekket ble brukt til fiske denne kvelden. Dermed var problemet løst, og kveldens kast kom i tillegg 15 meter lengre enn vanlig.

Jeg hadde med meg både min egen og Jon sin surfstang, som jeg lånte på min formiddagsekspedisjon onsdag. Dermed var det bare ett snøre i sjøen da jeg ankom. Ronny skulle nemlig låne utstyr av Jon til denne turen, og når han var på plass på kaien ble nevnte utstyr altså forsøkt plyndret av The Dirty Dozen på en bensinstasjon på Sletten. Men nå var vi altså på plass, både han som inviterte på fisketur og redskapen det skulle fiskes med.

Før riggingen av de to stengene var unnagjort hadde Jon aktivitet på det ene snøret som var i sjøen. Tilslaget satt som det skulle, og karpestangen knelte. Etter en kort pumpeøkt brøt en brosme overflaten. Slett ingen kjempe, men en godkjent førstefisk på vel kiloen. Vi var i gang.

Jon med dagens første fisk, en liten brosme.

Ronny konstaterte raskt at stengene vi bruker til dette fisket er noe drøyere enn ørretstengene vi slet ut under gymnastiden, og i frykt for å ødelegge noe ba han om kasteassistanse. Siden han ikke hadde vært med på dette tidligere fikk han det som han ville, og noen minutter senere hadde tre søkker feste i bunn, og silden fra GoneFishing sitt rikholdige overskuddslager spredde eder og galle ut til dypets skapninger.

Ronny hadde fått beskjed om å ta med seg fluktstol, og det hadde han husket. Jon glemte sin for trettende gang på rad, og dermed var det bare to fiskere som fikk sitte og nyte lørdagskvelden. I huset på kaien bak oss var det full fest, og to bambinos, som jeg bare kan innbille meg hadde platinalokker, diskuterte høylytt verdensproblemer som inkluderte både Rhianna-billetter, håndveskehunder og rifter i strømpebukser.

En fin kveld ved sjøen.

Slik ble vi sittende å mimre om tiden som var. Røverhistoriene florerte, og stemningen var god både hos oss og hos naboene på kaien, tiltross for at det bare var de som konsumerte fra brune flasker. I det natteluften ble fylt med en rævkjørt tranceversjon av Country Roads begynte det å tikke hos meg, og snart gikk tikkingen over i et godkjent run. Snøret ble strammet opp, men ingen motstand. Slik holdt det på en stund. Mye tikking, avbrutt av litt mer taktfaste drag, og så stopp. Også hos Jon og Ronny var det tendenser til aktivitet, men de skikkelige runnene glimret med sitt fravær.

Etter en halvtimes tid kom også Jak kjørende, uten fiskeutstyr, men kledd for polferd. Han hadde ikke noe bedre å ta seg til denne kvelden, og gjorde derfor det eneste fornuftige… ble med på fisketur. Mens vi satt der og ventet på at den største månen sett fra jorden siden nittenhundreogpilogbue skulle bryte skydekket, frisket Ronny og jeg opp i et gammel gymprosjekt fra tredjeklasse på gymnaset. Med list og gode plansjer fikk vi nemlig overbevist gymlæreren om at fiske var en stor sport på kontinentet og i USA, og at det derfor var legitimt å ha fiske som utgangspunkt når vi skulle sette opp en halvårsplan for vårt personlige treningsprogram. Etter å ha fått godkjent fiskeideen gikk de to siste timene hver fredag med ved sjøen eller ett vann med fiskestang i hånden. All fisk gikk rett til læreren som smøring, og den dagen halvårsrapporten skulle leveres ble det skrevet over evne. Prosjektet ble belønnet med 5+, den høyeste karakteren en kunne få dette halvåret, og læreren ville endatil bruke vår kreativitet og ståpåvilje som ett eksempel til etterfølge. Leve galskapen!

Fisken er kroket og kampen i gang.

Latteren satt løst denne kvelden, men fisken var treg. Etter mye drittprat runnet det endelig hos meg, og motstanden fra dypet var godkjent. Mye av praten på betonglekteren handlet om havmus, og da jeg hevdet at det nå var ny norgesrekord av arten som var på vei til overflaten fikk jeg godkjent gehør for denne tanken. Men det var ikke noen mus som hadde tatt agnet mitt. Opp kom en lang, men nokså slank lange, som Jon raskt fikk spadd opp på dekk med håven. Vekten stoppet på 3200 gram, en meget fin matfisk som gav grei kamp fra seg.

Det var bare så vidt den satt, men så vidt er godt nok det.

Godkjent lange på 3200 gram.

Nå hadde begge medlemmene av Team Timevis fått fisk på land, men kystmeitedebutanten Ronny satt fiskeløs. Men ikke motløs. Hardnakket hevdet han at han var med for turen sin del, og at det bare var kjekt å være ute i godt selskap. Men er en sportsfisker så er en sportsfisker, og alle sportsfiskere vet at det har litt å si om en får fisk eller ikke. Det var derfor litt moro at det neste runnet kom på Ronny sin lånte stang. Tilslaget satt som det skulle, og Ronny konstaterte fast fisk. Ganske kjapt konkluderte han med at dette ikke var noen kjempe, men liv var det i alle fall i andre enden.

Debutanten har fast fisk.

Nå kommer denne historien inn i den delen som viser hvor uberegnelig, merkelig og kanskje til og med litt urettferdig kystmeiting kan være. En leser om folk som har fisket i årevis, og lagt ned hundrevis av timer på jakt etter spesifikke arter. En av gjengangerne er havmusa. Så kommer en kar fra bibelbeltet i Meland, som er vokst opp med håndsnørefiske med svenskepilk og fem makker, og kaster seg på en kystmeitetur, utstyrt med ikke noe annet enn godt humør. Etter fattige tre og en halv time med fiske drar han sin første, kystmeitede fisk. Og hva er det som bryter overflaten? Du gjettet riktig… En havmus!

Og visst var det en havmus som hadde tatt agnet, Ronny sin aller første fisk på kystmeiteutstyr.

Nå var det riktig nok ikke noen kjempefisk Jon fikk fanget i håven, men det var absolutt arten. Og musen, den er like fascinerende hver gang. Etter noen foto fikk den svømme videre for å fighte en annen gang. Ronny på sin side tok det hele med fatning, med den halvkaksige kommentaren: ”Altså, kan du fiske, så kan du fiske…”. Han om det…

Ikke så stor, men stilig.

Når klokken passerte midnatt hadde vinden øket bra på, og smådryppene fra himmelen var i ferd med å gå over til slikt en faktisk blir våt av. Inne på kaien hentet en maxitaxi noen stivpyntede karer. Trolig skulle de på musejakt ved ett eller annet vannhull de også.

Nede på betonglekteren bestemte vi oss for å kalle det kvelden, og når Jak, som en halvtimes tid tidligere sporty stilte opp som sjåfør sånn at jeg fikk fiske mer, returnerte fra Gimlehallen med min bedre halvdel, da var fisken gjort opp og utstyret pakket.

Godt selskap og mye gammel mimring er en standard oppskrift for en vellykket lørdagskveld. Legg til noen arter, litt matfisk og mus, og kvelden er tilnærmet komplett. Vi våknet nok med bedre hoder enn gjengen på kaien alle mann, og vi kan med fotografisk bevis dokumentere at vi faktisk fikk mus også. Spørs om de kan skryte av det samme…

Endret March 20, 2011 av Fisk og rask

[Millionas]

Fantastisk lesing!

Og fisk blei det også..Grattis!

[GStrike]

Fantastisk!

[Mr Big fish :)]

"Team Timevis" kult navn i kystmeitesammenheng .

Debutere med mus er jo noe vi alle vet en fantastisk opplevese

Grattis til fangstmann, fin rapport .

[Daniel Andre Bjørndalen]

Ha ha, artig lesing!

[Martins]

Kult! Gratulerer!

[Rexreitan]

Hvis du noen gang gir ut bok skal jeg kjøpe den:-) rapportene dine er en fornøyelse og lese. Grattis med mus!

[Snorre]

Flott rapport! En av de beste jeg har lest på en stund..

[Carla]

Herlig rapport

[Espen Ørud]

Flott rapport! Ronny, jeg vet hvordan det føles. Når jeg etter nesten hele 20 minutter innsats etter småflekket rødhai, krysset av arten akkkurat i det Jørgen kom kjørende (og han hadde et par hundre timer småflekksatsing i bagasajen) så ble jeg bittelitt forlegen og følte det kanskje noe urettferdig. Ronny, jeg kan berolige deg med at følelsen gåpr over veldig fort.... ;-) Om ikke lenge kommer du daglig til å spørre hvor mange havmus de har fått ;-)

[MrVolcom]

Du kan skriva mann!

Så ut som ein knall tur

[Ølgylt]

En kystmeiter er født.

Og har man først sett en havmus svømme avgårde etter en kort utavvannet-opplevelse så er man hektet.

[Sigve A]

Flott rapport!

[jonbaron]

Som vanlig en kanonrapport!! Karpestangen kan nå slå seg på brystet med 2 mus på under en uke vi må komme oss ut igjen snarest!

[Fisk og rask]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger, folkens. Det kommer plutselig mer...

[Trond]

Nydelig rapport!