Glalaksen Posted May 9, 2014 Report Share Posted May 9, 2014 (edited) Miljødirektoratet Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Utsetting av fisk kan ha forskjellige formål: Øke det høstbare overskuddet, kompensere for tapt fiskeproduksjon på grunn av negative menneskeskapte påvirkninger, opprettholde bestander som ellers ville ha gått tapt og reetablering av tapte eller nær tapte bestander. Link: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m186/m186.pdf Utsettinger av fisk gjøres i mange vann og vassdrag i Norge. Motivasjonen for å bedrive utsetting av fisk har forandret seg fra å ha vært rettet mot å øke mengden fisk utover naturlig produksjon til et økt fokus på å kompensere for skadelig menneskeskapt påvirkning og ivareta det biologiske mangfoldet. Utsetting av fisk kan potensielt gi mange positive effekter, og samtidig være med på å ta vare på det biologiske mangfoldet, men kan ved feil praksis også kunne føre til tap av genetisk variasjon og egenart av bestanden. For å unngå negative effekter bør kultiveringspraksisen så langt det er mulig ta hensyn til artens biologi. Denne veilederen består av to deler: 1. En innføring i de prinsipper som ligger til grunn for en kultivering som ivaretar bestanders genetiske variasjon og egenart. 2. Konkrete råd ved praktisk kultivering. Veilederen omtaler hvordan og hvorfor det er viktig å velge riktig stamfisk; hvorfor forholdet mellom antall stamfisk, antall utsatt fisk og naturlig bestandsstørrelse er viktig for å ivareta genetisk variasjon, og hvordan man kan finne denne balansen; hvordan og hvorfor krysning av stamfisk kan gi maksimal positiv effekt; hvorfor valg av utsettingsstadier er viktig for å unngå negative effekter og hvilke forhold som bør ligge til grunn ved slike valg, og til slutt, betydningen av å dokumentere og evaluere kultivering for å finne den optimale strategien i hvert enkelt tilfelle. Ved å forholde seg til generelle råd er det mulig å unngå noen negative effekter av kultivering. I andre tilfeller er det nødvendig med god bakgrunnskunnskap om den spesifikke bestanden for å kunne gjøre justeringer av etablert kultiveringspraksis. Norsk institutt for naturforskning (NINA): Veileder for utsetting av fisk for å ivareta genetisk variasjon og integritet Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2390662 "Veileder for utsetting av fisk for å ivareta genetisk variasjon og integritet" kan du laste ned på siden det linkes til. Med molekylærgenetikk kan forskerne avsløre opphavet til laksen. Det sikrer riktig valg av stamfisk for fiskeutsetting. Norsk institutt for naturforskning (NINA): Gentester laksen for å avsløre oppdrettslaks i slekta Link: https://www.nina.no/english/News/article/gentester-laksen-for-a-avslore-oppdrettslaks-i-slekta Edited June 3, 2024 by Glalaksen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glalaksen Posted March 17, 2015 Author Report Share Posted March 17, 2015 (edited) Formålet med denne normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av atlantisk laks. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Link: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20-1109 Les også: Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Link: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/76877-kvalitetsnorm-for-ville-bestander-av-atlantisk-laks-salmo-salar/ Les også: Nasjonale Laksevassdrag og Nasjonale Laksefjorder Link: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/79338-nasjonale-laksevassdrag-og-nasjonale-laksefjorder/ Edited June 3, 2024 by Glalaksen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glalaksen Posted June 7, 2016 Author Report Share Posted June 7, 2016 (edited) Av Ann Kristin Jøranlid - Seniorrådgiver hos Miljødirektoratet. Norske Lakseelver: Kultivere eller ikke kultivere Undersøkelser av overlevelse, tilbakevandring og feilvandring viser at kultivert fisk vanligvis gjør det dårligere enn naturlig produsert fisk. Storstilt utsetting av laksesmolt som fiskeforsterkende tiltak er derfor ikke forenelig med god miljøpraksis, eller lovverket. Link (artikkelen er fra mars 2017): https://lakseelver.no/news-2017/kultivere-eller-ikke-kultivere På Villakskonferansen 2023 fortalte Ingerid Julie Hagen om hva vi har lært av å evaluere kultiveringen av laks i 15 elver. Fiskeutsettinger har potensial for stor påvirkning! Norsk institutt for naturforskning (NINA): Kultivering kan være både til hjelp og ulempe for villaksen Link (artikkelen er fra april 2023): https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/kultivering-kan-vaere-bade-til-hjelp-og-ulempe-for-villaksen Edited June 10, 2023 by Glalaksen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glalaksen Posted March 7, 2017 Author Report Share Posted March 7, 2017 (edited) I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for 2014 for utsetting av anadrom fisk, ble skjell fra all stamlaks sendt inn til registrering, arkivering og skjellanalyse hos Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak. Skjell fra villfisk, samt laks klassifisert som usikker, ble fortløpende transportert videre til NINA for obligatorisk genanalyse. Samlet resultat fra skjellanalyse og genetisk testing bestemte om en stamlaks var godkjent for videre bruk i kultivering i hvert enkelt vassdrag. I alt ble 2171 stamfisk fra 51 forskjellige vassdrag analysert for opphav utfra vekstmønster i skjell. Av disse ble 1686 identifisert som villaks, 114 som rømt oppdrettslaks, 209 som kultivert laks og 116 som usikre. I alt ble 1608 stamfisk sendt videre for genetiske analyser for å teste mulig oppdrettsgenetisk opphav. Av disse ble 251 stamlaks beregnet å ikke ha rent villaksopphav og derfor underkjent som stamfisk. Resultatene fra stamfiskkontroll 2014 viser at analyser for å ekskludere stamfisk med oppdrettsgenetisk opphav er nødvendig. Norsk institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2014 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2395860 Rapporten "Stamlakskontroll 2014" kan du laste ned på siden det linkes til. Edited April 27, 2023 by Glalaksen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glalaksen Posted March 23, 2017 Author Report Share Posted March 23, 2017 (edited) I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk utarbeidet i 2014 ble skjell fra all stamlaks sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Utfra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kulti-vert) eller usikker. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2625 laks fra 61 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 2085 klassifisert som villaks, 101 som rømt oppdrettslaks, 328 som utsatt laks og 110 som usikre. Skjellprøver fra 2030 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 397 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Norsk institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2015 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2389810 Rapporten "Stamlakskontroll 2015" kan du laste ned på siden det linkes til. Edited April 27, 2023 by Glalaksen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glalaksen Posted March 19, 2018 Author Report Share Posted March 19, 2018 (edited) I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2016 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Utfra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert) eller usikker. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2301 laks fra 60 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 1839 klassifisert som villaks, 90 som rømt oppdrettslaks, 283 som utsatt laks og 79 som usikre. Skjellprøver fra 1940 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 329 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de videresendt til genetisk analyse var 1877 identifisert som vill eller utsatt, og 307 av disse (16,4%) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Andel forkastet stamlaks varierte mye mellom bestander; fra ingen til 57%. Norsk institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2016 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2433303 Rapporten "Stamlakskontroll 2016" kan du laste ned på siden det linkes til. Edited April 27, 2023 by Glalaksen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Hottentott Posted March 19, 2018 Report Share Posted March 19, 2018 (edited) Hvordan kan jeg blokkere det maset fra han der ? Edit: fant det ut, null mer mas nå Edited March 19, 2018 by Hottentott 1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glalaksen Posted December 12, 2019 Author Report Share Posted December 12, 2019 (edited) I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2017 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2280 laks fra 55 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 1715 klassifisert som villaks, 55 som rømt oppdrettslaks, 459 som utsatt laks og 51 som usikre. Skjellprøver fra 1865 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 273 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1825 identifisert som vill eller utsatt, og 255 av disse (14,0 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks og varierte fra ingen forkastet stamlaks (ni bestander med tre til 92 stamlaks analysert) til syv forkastet av åtte testet i Granvinselva. Norsk institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2017 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2488310 Rapporten "Stamlakskontroll 2017" kan du laste ned på siden det linkes til. Edited April 27, 2023 by Glalaksen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glalaksen Posted May 30, 2020 Author Report Share Posted May 30, 2020 (edited) I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2018 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2392 laks fra 53 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 1831 klassifisert som villaks, 66 som rømt oppdrettslaks, 427 som utsatt laks og 68 som usikre. Skjellprøver fra 1946 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 295 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1884 identifisert som vill eller utsatt, og 276 av disse (14,6 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks og varierte fra ingen forkastet stamlaks (syv bestander med én til 59 stamlaks analysert) til åtte forkastet av elleve testet i Bævra. Norsk institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2018 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2630927 Rapporten "Stamlakskontroll 2018" kan du laste med på siden det linkes til. Edited April 27, 2023 by Glalaksen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glalaksen Posted March 26, 2021 Author Report Share Posted March 26, 2021 (edited) I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2019 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2463 laks fra 56 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 1985 klassifisert som villaks, 45 som rømt oppdrettslaks, 305 som utsatt laks og 128 som usikre. Skjellprøver fra 1860 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 279 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1776 identifisert som vill eller utsatt, og 267 av disse (15,0 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (10 bestander med fire til 52 stamlaks analysert) til 50 % forkastet (fem av ti i Kinso og tre av seks i Granvinselva). Norske institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2019 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2654450 Rapporten "Stamlakskontroll 2019" kan du laste ned på siden det linkes til. Edited April 27, 2023 by Glalaksen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glalaksen Posted April 22, 2022 Author Report Share Posted April 22, 2022 (edited) I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2020 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2478 laks fra 54 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 2162 klassifisert som villaks, 24 som rømt oppdrettslaks, 260 som utsatt laks og 32 som usikre. Skjellprøver fra 1780 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 252 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1747 identifisert som vill eller utsatt, og 241 av disse (13,8 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (fem bestander med åtte til 77 stamlaks analysert) til 50 % forkastet (to av fire i Kinso). Norsk institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2020 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2732731 Rapporten "Stamlakskontroll 2020" kan du laste ned på siden det linkes til. Edited April 27, 2023 by Glalaksen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glalaksen Posted April 27, 2023 Author Report Share Posted April 27, 2023 (edited) I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2021 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 1967 laks fra 50 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 1721 klassifisert som villaks, 19 som rømt oppdrettslaks, 201 som utsatt laks og 26 som usikre. Skjellprøver fra 1550 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 228 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1532 identifisert som vill eller utsatt, og 223 av disse (14,6 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (åtte bestander med fem til 46 stamlaks analysert) til 56 % forkastet (fem av ni i Steinsdalselva). Norsk institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2021 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2990145 Rapporten "Stamlakskontroll 2021" kan du laste ned på siden det linkes til. Edited April 27, 2023 by Glalaksen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glalaksen Posted April 27, 2023 Author Report Share Posted April 27, 2023 I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2022 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laksen klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2011 laks fra 50 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 1713 klassifisert som villaks, 14 som rømt oppdrettslaks, 255 som utsatt laks og 29 som usikre. Skjellprøver fra 1507 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 250 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1470 identifisert som vill eller utsatt, og 240 av disse (16,3 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (fem bestander med én til 21 stamlaks analysert) til 58 % forkastet (11 av 19 i Toåa i Møre og Romsdal). Norsk institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2022 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3062457 Rapporten "Stamlakskontroll 2022" kan du laste ned på siden det linkes til. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glalaksen Posted June 3, 2024 Author Report Share Posted June 3, 2024 I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2023 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laksen klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 1070 laks fra 46 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 908 klassifisert som villaks, 12 som rømt oppdrettslaks, 144 som utsatt laks og 7 som usikre. Skjellprøver fra 1051 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 139 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1034 identifisert som vill eller utsatt, og 138 av disse (13,3 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (10 bestander med én til 38 stamlaks analysert) til 50 % forkastet (to av fire i Opo og én av to i Usma). Norsk institutt for naturforskning (NINA): Stamlakskontroll 2023 Link: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3130387 Rapporten "Stamlakskontroll 2023" kan du laste ned på siden det linkes til. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.